CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker i langdrag Halvannet år med trendvekst avløses av markert konjunkturoppgang i Norge Vekst i de fleste innenlandske etterspørselskomponenter 1
Internasjonal økonomi store forskjeller Verdenshandel, import 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 Moderat vekst i OECD BRICS motor i verdensøkonomien Framover Lavkonjunkturen trekker i langdrag i OECD Råvareprisene flater ut 2 2000M1 2000M8 2001M3 2001M10 2002M5 2002M12 2003M7 2004M2 2004M9 2005M4 2005M11 2006M6 2007M1 2007M8 2008M3 2008M10 2009M5 2009M12 2010M7 2011M2 240,0 220,0 200,0 USA Euroområdet Framvoksende økonomier Industriproduksjon 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 2000M1 2000M8 2001M3 2001M10 2002M5 2002M12 2003M7 2004M2 2004M9 2005M4 2005M11 2006M6 2007M1 2007M8 2008M3 2008M10 2009M5 2009M12 2010m07 2011M2 USA Euroområdet Framvoksende økonomier
Vanskelige tider for amerikanske husholdninger 0,75 11 0,50 0,25 Arbeidsledighetsraten 10 9 0,00 8-0,25 Sysselsettingsvekst 7-0,50 6-0,75 5-1,00 4-1,25 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 3 Source: Reuters EcoWin Svak sysselsettingsvekst Arbeidsledigheten øker Høy gjeld og store formuestap i boligmarkedet Vanskelig å få boliglån Rekordlav omsetning Boligprisene faller 3
Langsom gjeninnhenting i amerikansk økonomi 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 Q1 07 USA, Bidrag til BNP-vekst Sesongjustert, årlig rate Q2 Q3 Q4 Q1 08 Kilde: BEA Kilde: Reuters EcoWin Q2 Q3 Q4 Q1 09 Q2 Q3 Q4 Q1 10 Q2 Q3 Q4 Q1 11 Hush. konsum Investeringer Off. konsum og inv. Nettoeksport BNP-vekst Lagerendring 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 Veksten hittil drevet av lageroppbygging og husholdningenes konsum Avmatning på gang Høy oljepris gir mindre å rutte med Vareflyten forstyrret av tsunami Svak konsumvekst framover høy gjeld og svakt arbeids- og boligmarked Finanspolitikken strammes inn Renteoppgangen er utsatt Lyspunkter? Næringslivets investeringer, men fortsatt lav kapasitetsutnyttelse Eksporten støttes av svekket dollar 4
5 Store forskjeller i Europa Vekst i nord Tyskland, Frankrike, Norden, Baltikum Unntak: UK, Irland, Danmark Svak utvikling i gjeldstyngede land i sør Nær nullvekst i Spania og Italia BNP faller i Portugal og Hellas Euroområdet fortsatt under gammelt toppnivå 3 år etter
Statsgjeldskrisen tiltar Hjelpepakker har ikke beroliget finansmarkedet Hellas: Restrukturering eller drakmer? Sentralisering av gjeld: først fra privat til offentlig sektor, så til EU,ESB og IMF Svak økonomisk utvikling gir ytterligere problemer med å håndtere gjelda Mens det letes etter en langsiktig løsning øker gjelda Våre prognoser betinget på at dette går bra 6
Svak utvikling i euroområdet 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -12 Q1 06 Euroområdet, Bidrag til BNP-vekst Sesongjustert, årlig rate Q2 Q3 Q4 Q1 07 Kilde: Reuters EcoWin Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 08 09 10 11 Hush. konsum Investeringer Off. konsum og inv. Nettoeksport BNP-vekst 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -12 Svak vekst i husholdningenes konsum Høy arbeidsledighet Høy gjeld Økte skatter og lønnskutt i enkelte land Finanspolitikken strammes inn I skjør konjunkturfase Også i land med rimelig orden i statsfinansene Rentene på vei opp - men forsiktig Svak realøkonomi Sterk euro må unngås =>Eksporten blir viktig 7
Internasjonal økonomi Lavkonjunkturen trekker i langdrag 3 2 1 0-1 BNP Norges handelspartnere Avvik fra beregnet trend i prosent 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Moderat vekst i OECD-området Høy gjeldsbyrde demper etterspørselen Statsgjeldskrisen eskalerer Strammere finanspolitikk, men lave renter ennå en stund i OECD Høy vekst i BRICS holder hjulene i gang Men høy inflasjon og renteoppgang Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2013-2 -3 Kilde: Reuters EcoWin og Statistisk sentralbyrå Risiko Finanspolitikk Pengepolitikk Statsgjeld Oljepris 8
Beskjeden vekst i eksporten Lav markedsvekst gir svak vekst i tradisjonell eksport Økende lønnsvekst og sterk krone bidrar til svekket konkurranseevne og tap av markedsandeler Fall i petroleumseksporten, gir svakere utvikling i samlet eksport 9
Ekspansiv finanspolitikk Kraftig vekst i statens pensjonsfond utland Avveining: 4-prosenbanen gir rom for svært ekspansiv finanspolitikk Det er mange behov (høy befolkningsvekst) og ønsker Konjunktursituasjonen tilsier etter hvert en stram finanspolitikk Moderat ekspansiv finanspolitikk Konsumet i offentlig forvaltning antas å vokse nær trendveksten i fastlandsøkonomien Bruttoinvesteringene antas å vokse klart mer Overføringene til husholdningene vokser reelt med om lag 5 prosent årlig Inflasjonsjusterte skatte- og avgiftssatser Til tross for ekspansiv finanspolitikk: Bruken av oljepenger om lag 3 prosent av pensjonsfondet i 2014 10
Klare vekstimpulser fra investeringer Kraftig fall i næringsinvesteringen avløst av oppgang i 2010 Vekst i de fleste næringer framover God vekst i petroleumsinvesteringene Sterk økning innen kraftforsyning i 2011 og 2012 Industriinvesteringene ventes å øke Høye igangsettingstall for driftsbygg 11
Konsum: Ikke mer kluss fra strømprisene framover.. Fortsatt høy inntektsvekst Lønnsinntektene tar seg videre opp Økte alderspensjoner Men: høyere renter og etter hvert stigende konsumprisvekst Konsumvekst 3,4 pst. i 2011 og rundt 5 pst. i 2012-2014 På linje med vekstratene under forrige konjunkturoppgang Men lavere konsumvekst per innbygger Litt lavere sparerate framover Boligprisvekst og bedrede konjunkturer reduserer behovet for sparing i husholdningene Høyere realrentenivå trekker sparingen opp 12
Stor fart i boligmarkedet Boligprisene 8,4 prosent høyere i 1. kvartal 2011 enn i 1. kvartal 2010 Rundt 7 pst. vekst i boligprisene framover Høy inntektsvekst Høy befolkningsvekst Økte renter demper Boliginvesteringene drives av boligpriser Klar vekst framover Sterk vekst i 1. kvartal 2011 Nivået på boliginvesteringene passerer toppen fra 2007 i 2014 13
Taktskifte i fastlandsøkonomien BNP F-N: Vekst nær trend i 6 kvartaler 2011 1. kvartal 3,6 pst årlig rate BNP F-N u/kraft Industri og bygg og anlegg fortsatt lavere enn før finanskrisen Klar vekst i de fleste næringer framover Enkelte eksportorienterte næringer vil ligge litt etter Offentlig forvaltning likeså 14
Vekst i sysselsetting og litt lavere ledighet Økt sysselsetting i de fire siste kvartaler siden bunnen i 1. kvartal 2010 Fremdeles under toppen fra 3. kvartal 2008 Høy befolkningsvekst (1,3 pst. årlig) Årlig nettoinnvandring på 45 000 personer fram mot 2014 Konjunkturoppgangen gir markert økning i sysselsettingen framover Arbeidsstyrken Høy arbeidsinnvandring Fallet i yrkesdeltakelsen etter finanskrisen reverseres AKU-ledighet ned 0,3 pst.poeng fra toppen i 2010 på 3,6 pst. Økt arbeidsstyrke bremser nedgangen i ledighet AKU-ledigheten 2,8 pst. i 2014 15
Lønnsveksten på vei opp Bedret lønnsomhet og mer press i arbeidsmarkedet Lav, men økende underliggende prisvekst Styrket krone, men Økt kostnadsvekst Økt reallønnsvekst 16
Kvartalsvise renteøkninger Lav inflasjon, lave internasjonale renter og sterk krone Konjunkturoppgang med lav og fallende ledighet, økt lønnsvekst, frykt for overdrevne gjeldsopptak og boligprisboble Styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal 17
Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? Impulsene fra utlandet ikke noe å skryte av, men likevel for optimistisk anslått? Verden på halv fart - Norge på full? Hva hvis det skulle gå vesentlig dårligere i verdensøkonomien? 18
Hva hvis det går skikkelig dårlig ute? Tørt krutt Renter som kan settes ned Penger på bok: Vilje og evne(?) til å stimulere økonomien i en nedgang Oljesektoren et stabiliserende element på kort sikt Lang tid fra endringer i oljepris til at dette slår ut i redusert aktivitet av betydning Oljeprisendringer Handlingsregelen fikser endringer i inntektene Relativ stor offentlig sektor Men: Følsom overfor verdens finansmarkeder Avkastning av fondet Finansiell uro smitter Eksportorientert virksomhet: Ikke så lette å kompensere for trøbbel ute Eventuell langsiktig lav oljepris får etterhvert konsekvenser for investeringene (og pensjonsfondet) 19