ØKONOMIPLAN 2014-20172017 SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2014. Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2014-20172017 SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2014 Rådmannens forslag

Dokumentet inneholder følgende deler: Del 1: Økonomiplan 2014-2017 Satsingsområder og årlige mål 2014 Del 2: Gebyrer og betalingssatser for Øvre Eiker kommune 2014 Del 3: Faktaark Øvre Eiker kommune side 2 av 56

INNHOLD 1. INNLEDNING...4 2. SATSINGSOMRÅDER 2014-2017...6 2.1 Regional drivkraft... 6 2.2 By- og stedsutvikling... 7 2.4 Levekår og livskraft... 11 2.5 Miljø, klima og energi... 12 2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling... 13 2.7 Omdømme og attraktivitet... 13 3. ØKONOMI SAMLET... 15 3.1 Innledning... 15 3.2 Driftsbudsjettet 2014... 15 3.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2014-2017... 28 3.4 Investeringsbudsjettet 2014-2017... 31 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2014... 36 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet... 36 4.2 Service og fellestjenester... 37 4.3 Plan, ressurs og næring... 38 4.4 Bygning... 40 4.5 Vei og park... 41 4.6 Vann og avløp... 43 4.7 Skole... 44 4.8 Barnehage... 47 4.9 Kultur... 48 4.10 Helse og omsorg... 51 side 3 av 56

1. INNLEDNING Rådmannen legger frem et saldert forslag til budsjett for 2014 og har som utgangspunkt vedtatt budsjett 2013 med endringer vedtatt i 2 tertial 2013. Det ligger klare forutsetninger om gjennomføring av vesentlige tiltak for kostnadsreduksjoner, til grunn for det salderte budsjettforslaget. Det store økonomiske merforbruket som den nye Helse- og omsorgsseksjonen har tatt tak i og arbeidet med i 2013, gjenspeiles også i rådmannens forslag til tiltak i 2014. Det tar noe tid fra tiltak blir utarbeidet og vedtatt frem til full effekt og budsjettbalanse er oppnådd. Effektene av utfordringer knyttet til reduksjon av MVA- kompensasjon i driftsbudsjettet, økte renter og avdrag som følge av tunge investeringer og økte pensjonskostnader reduserer fortsatt handlingsrommet. Det er de sju satsingsområdene i vedtatt kommuneplan 2010-2022 som er utgangspunktet for fokus og prioriteringer av innsats i budsjett for 2014. Under disse er det utarbeidet mål for 2014 som beskrives i kapittel 2 og tiltakene for å nå målene er konkretisert hos hver enkelt seksjon i kapittel 4. Regional planstrategi som er vedtatt legger premissene for arbeidet med rullering av kommuneplan i 2014. Det vil være høyt fokus på arbeid med byplan for Hokksund og sentrumsplan for Vestfossen. Det er høy aktivitet i næringsplanarbeidet og det arbeides målrettet innenfor de prioriterte innsatsområdene. Store deler av organisasjonen er involvert på et eller flere innsatsområder. Arbeidet genererer mye ny kunnskap og mange spennende prosesser pågår. Innsatsen vil opprettholdes i 2014. I det regionale perspektivet er det samarbeidet i Buskerudbyen som krever mest engasjement og innsats. Arbeidet med å utforme et felles grunnlag for forhandlinger med Staten om en helhetlig transportpakke for kommunene i Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2) er en viktig og kompleks oppgave. Dette er et trinn i en bred og omfattende prosess hvor hovedmålet er å utvikle en bære- og konkurransedyktig byregion av betydelig nasjonal interesse. Samhandlingsreformen krever endringer for å kunne tilfredsstille kravene til morgendagens helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen skal få de ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Dette krever at kommunen først og fremst sørger for god samhandling internt. Sammenslåing av helse- og omsorg til en seksjon har satt fart på dette arbeidet og muliggjør en effektiv og strukturert gjennomføringsprosess. Prosjektering og utbygging av sykehjemmet på Eikertun vil kreve stort engasjement og innsats i deler av organisasjonen. Innenfor skole og barnehageområde er det besluttet en ny visjon «Kunnskap gir muligheter!» og det legges frem forslag til nye hovedmål for grunnskolen. side 4 av 56

Ny strategi for økt læringsutbytte vil bli implementert. Denne strategien som angir innsatsområder og retning stiller forventninger til skoleeier, skoleledelse og lærere. Det vil være høyt fokus på gjennomføring og måloppnåelse. Arbeidet med skolebehovsplanen har gitt et godt grunnlag for langsiktig og helhetlig tenking rundt skolebehov fremover. Arbeidet vil avsluttes tidlig i 2014 og være retningsgivende for investeringsplanlegging av skolebygg i årene som kommer. Øvre Eiker ønsker å fremstå som en attraktiv og moderne kommune. Det er viktig med et aktivt informasjonsarbeid som synliggjør våre tjenester og tilrettelegger for en effektiv og god samhandling med våre innbyggere. Utvikling av ny hjemmeside for Øvre Eiker kommune i 2014 er et viktig element i dette, for å møte innbyggernes forventninger til en serviceorientert og effektiv kommune. Et utviklet og tilrettelagt intranett bidrar også til at våre medarbeidere er bedre rustet til denne samhandlingen. Kommunen som arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Det er fortsatt et høyt nærværsfokus i Øvre Eiker kommune. Den ambisiøse målsettingen om 94% nærvær arbeides det aktiv mot å nå. Innenfor folkehelsearbeidet skal folkehelseplanen fullføres og vedtatt handlingsprogram iverksettes. Videreutvikling av samarbeidet med lag, foreninger og ildsjeler om frivillig innsats i kommunen vil bli prioritert gjennom arbeid i prosjektet «Sammen mot 2022» Investeringsaktiviteten i 2014-2017 er høy og skyldes i hovedsak utbygging av Eikertun og infrastruktur innenfor vann- og avløp. Investeringsaktiviteten medfører en raskt økende rente- og avdragskostnad som belaster driftsbudsjettet fremover betydelig. Rådmannen ser det derfor nødvendig å legge frem forslag til en metode for å sette et øvre tak på investeringsnivå fremover, som kan balansere bedre forholdet mellom driftsmidler til tjenester for innbyggerne og midler til å dekke renter og avdrag. Befolkningsvekst i Øvre Eiker er et positivt element som bidrar til samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Dette medfører imidlertid et vedvarende investeringsbehov i ny infrastruktur, som må planlegges og styres i et overordnet langsiktig perspektiv. Hokksund, 1. november 2013 Øyvind Hvidsten Rådmann side 5 av 56

2. SATSINGSOMRÅDER 2014-2017 Kommuneplan for Øvre Eiker 2010 2022 ble egengodkjent i kommunestyret i februar 2011. Plan- og bygningsloven angir at kommuneplanen skal omfatte en langsiktig del med mål for utviklingen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. I tillegg skal den inneholde en kortsiktig del som omfatter samordnet handlingsprogram for tjenestene de nærmeste årene. Dette dokumentet, som utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen, består av handlingsprogram med satsingsområder 2014 2017, årlige mål for 2014 og økonomiplan for 4-årsperioden. Under hvert av de sju satsingsområdene foreslås årlige mål som skal vedtas av kommunestyret. På denne måten tydeliggjøres det hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp i den årlige budsjettbehandlingen. Kommuneorganisasjonen skal ha felles fokus på kommuneplanens satsingsområder. Tiltak og prosjekter som skal bidra til at de politisk vedtatte målene blir nådd, er konkretisert i kapittel 4. Det er stort behov for omstilling i tjenestene for å holde balanse i budsjettet. Forslagene til mål for de enkelte satsingsområdene er tilpasset den krevende økonomiske situasjonen. Kommunestyret vedtok høsten 2012 Planstrategi for Øvre Eiker kommune 2012 2015. Her har kommunestyret angitt behovene for planlegging og dermed hvilke områder av kommuneplanen som skal gjennomgås på nytt når kommuneplanens skal rulleres i 2014. Planstrategien er søkt ivaretatt i rådmannens forslag til handlingsprogram. Kommunestyret har vedtatt næringsplan og handlingsprogram for næringsutvikling med tydelige og ambisiøse mål. Oppfølging av planen krever betydelig innsats. Vedtak om mål i dette dokumentet overstyrer fremdrift i tidligere vedtatte planer. 2.1 Regional drivkraft Øvre Eiker kommune framstår som en pådriver for regionalt samarbeid. Kravene til kompetanse, kvalitet i tjenester og store omstillingsbehov i forhold til økonomi og teknologisk utvikling, gjør at interkommunalt og regionalt samarbeid får stadig økende betydning. Øvre Eiker kommune deltar i mange viktige regionale utviklingsprosesser, samarbeidsprosjekter og konkret tjenestesamarbeid. Rådmannen ser det regionale samarbeidet som en høyt prioritert oppgave for Øvre Eiker kommunes arbeid med samfunnsutvikling og tjenester, ikke minst i lys av de økonomiske utsiktene. Dette arbeidet krever utvikling av kompetanse og arbeidsformer i organisasjonen. Det ligger an til at regjeringen vil varsle en forvaltningsreform med endringer av side 6 av 56

kommunestrukturen. Det blir utfordrende å holde trykket oppe på å utvikle ønsket regionalt og interkommunalt samarbeid, samtidig som kommunestrukturen er til vurdering. Det formaliserte regionale samarbeidet i Samarbeidsrådet for Osloregionen og Vestregionen vektlegger langsiktig areal- og transportplanlegging, og bygger på den måten opp under det konkrete samarbeidet om areal, transport og miljø i Buskerudbysamarbeidet. I Vestregionen legges det viktige rammer for kommunenes arbeid med regional utvikling. Dette samarbeidet gir også rammer for kommunesamarbeidet om samhandlingsreformen, folkehelsearbeid, miljø og kultur. Regionalt og internasjonalt samarbeid er satsingsområdet også innenfor kultursektor. Øvre Eiker er den eneste kommune i Norge som er medlem av det europeiske nettverket Ring of European Cities of Iron Works. Nettverket består av 20 europeiske kommuner, og for Øvre Eiker er smijernkunst, Hassel jernverks historie og kulturpolitikk sentrale elementer i samarbeidet. Generalforsamlingen for nettverket i 2014 arrangeres i Øvre Eiker, og i september forventes det besøk fra over 50 representanter fra medlemskommunene i Europa. Dette vil gi muligheter for utveksling av erfaringer mellom medlemskommunene og positive ringvirkninger for både Øvre Eiker og regionen. Samarbeidet i Buskerudbyen gis høyeste prioritet også i 2014. Arbeidet med Buskerudbypakke 2 og forberedelse til andre generasjons areal- og transportplan vil kreve betydelige ressurser og innsats i årene framover. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune bidrar til en framtidsretta og helhetlig transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: PRN, STI 2. Strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid er vedtatt og iverksettes. Ansvar: Rådmannen/PRN 3. Generalforsamlingen i Ring og European CITES og Iron Works gjennomføres slik at det gir et løft for Skotselv, Øvre Eiker kommune og regionen. Ansvar: Kultur, PRN 2.2 By- og stedsutvikling Øvre Eiker kommune utnytter vekstpotensialet i knutepunktene gjennom aktiv planlegging for bolig, næring, tjenester og gode møteplasser. Øvre Eiker kommune har i de siste årene hatt en vekst i befolkningen på ca. 2 %, noe som er høyere enn kommuneplanens anslag. Flere innbyggere gir nye muligheter i samfunnsutviklingen, men gir samtidig nye utfordringer for tjenestene. Veksten vil bli lavere i 2013, trolig fordi det er forsinkelser i flere større prosjekter. I 2014 vil det være aktivitet på langt flere utbyggingsområder side 7 av 56

Samarbeidet i Buskerudbyen skal følge opp felles areal- og transportplan og legge grunnlaget for framtidige transportløsninger. Potensialet for utvikling i knutepunktene langs jernbanen vil ha høyeste prioritet i planarbeidet. Det er en stor utfordring at areal- og sporbehov ikke er avklart. Kommuneplanen skal rulleres i 2014 i henhold til vedtatt planstrategi. Revidert ROS analyse og registrering av automatisk fredede kulturminner vil være viktige grunnlag for rulleringen. Arbeidet i byen og tettstedene: Hokksund Byplanarbeidet skal konkluderes i 2014. Det blir prioritert å legge til rette for å kunne realisere gode prosjekter for bolig og næring i sentrum, parallelt med arbeidet med byplanen. Tilrettelegging for handel og arbeidsplasser i Hokksund er sentral del av arbeidet med oppfølging av Næringsplanen. Det skal gjennomføres prosjekter med gang- og sykkelveier og trafikksikkerhet i samarbeid med Buskerudbyen. I plansammenheng er Røren en del av Hokksund. Hovedsaken for Røren blir også i 2014 forberedelser til bygging av fortau langs fv 62, der fylkeskommunen planlegger bygging i 2015-16. Reguleringsplanen omfatter også butikken og skoleområdet, med sikte på å gi rom for utvikling av butikken, trafikksikkerhet og kvalitet i uteområdene ved skolen. Det kan på nytt bli aktuelt å vurdere et samarbeidsprosjekt for området ved Hoenselva når Øvre Eiker Energi skal vurdere tiltak med demningen. Vestfossen Arbeidet med sentrumsplan for Vestfossen skal prioriteres i 2014. Gjennomføringen av veiprosjektet i Jutebrua og bygging av gang- og sykkelvei mot Torespæren vil bidra vesentlig til framtidig utvikling. Oppgradering av Parken vil være det prioriterte kommunale prosjektet i 2014. Det arbeides for avklaring av mulighetene for konsesjon for bakkekabel over Loejordet. Skotselv Bygging av ny SFO og Kultursal skal gjennomføres i 2014. Med disse prosjektene er det formelle stedsutviklingsprosjektet i Skotselv fullført. Forberedelse og gjennomføring av Generalforsamlingen i Ring of Iron Cities blir hovedtiltaket i 2014. Det legges opp til en videreføring av samarbeidet med Grendeutvalget om tiltak for å hente ut effekter av de store investeringene som er gjort i Skotselv de siste årene. Fiskum Fiskum har nå hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet i kommunen. Det er et stort lokalt engasjement i arbeidet. Bygging av nedføringsvei og gjennomføring av etterbrukstiltak langs avlastet vei skal etter planen gjennomføres i 2016 17. Rådmannen ser det som den høyest prioriterte oppgaven å arbeide for å sluttføre prosjektet med Knutepunkt Darbu. Det er gjennomført viktige prosjekter med opprusting av stasjonen, bygging av pendlerparkering og bussoppstilling m.v. Kommunestyret har gitt utredningsoppdrag om å utrede bygging av undergang for bedre å knytte vestsiden av jernbanen til stasjonen og skolen. Rådmannen ønsker å utrede mulighetene for å bygge undergangen som et trepartssamarbeid mellom Jernbaneverket, Buskerudbyen og kommunen. Mulig samkjøring med bygging av undergang for nedføringsveien gjør det ønskelig å bygge undergangen i 2017. Grendeutvalget har gjort side 8 av 56

en stor jobb med å planlegge for en mulig ny flerbrukshall ved skolen. Rådmannen vurderer det slik at det ikke er rom for å bygge en slik hall på Darbu de nærmeste årene. Det er likevel viktig at det er planlagt og hensyntatt med arealer at en slik hall kan prioriteres på et seinere tidspunkt etter 2020, når andre prioriterte prosjekter på Fiskum er gjennomført og vi har nærmere kunnskap om utsiktene til boligbygging i denne delen av kommunen. Bruk av bevilgningen til stedsutvikling vil bli prioritert etter forslag fra og dialog med Grendeutvalget. Ormåsen Det er stort behov for å klargjøre nytt boligområde i Ormåsen. Det vil derfor bli gitt aller høyeste prioritet til planlegging og regulering av feltet B 6 og aktivitetsområdet på myra ved skolen. Nødvendig drenering av myra søkes løst i sammenheng med utbyggingen. Utbygging av SFO og skolen er prioritert i skolebehovsplanen. Rådmannen mener at øvrige ønsker og planer i Ormåsen vil måtte tilpasses disse hovedprioriteringene. Rådmannen viser videre til rulleringen av trafikksikkerhetsplanen som skal behandles i kommunestyret våren 2014. Planlagt bygging av fortau langs Ormåsen, vurderes i lys av prioriteringer i denne planen. Grendeutvalget har et stort engasjement i nærmiljøsaker. Prosjektet som planlegges om Oppvekstsenterets rolle i stedsutvikling vil bli en viktig arena for dette nærmiljøarbeidet. Mål for 2014: 1. Kommuneplanen, med en oppdatert ROS analyse, er rullert i 2014. Ansvar: PRN, alle seksjoner 2. Det foreligger sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. Ansvar: PRN, STI, Kultur 3. Det er utarbeidet en strategi som gir bærekraftige rammer for investeringer i bygninger og infrastruktur. Ansvar: Økonomi, Bygning, STI 4. Strategi for bygningsforvaltningen gjennomføres. Ansvar: Bygning, alle seksjoner. 2.3 Barn og unge Barn og unge har gode og trygge nærmiljøer med arenaer for gode opplevelser, læring, mestring, kulturelt mangfold og meningsfull aktivitet. Øvre Eiker har høye ambisjoner for elevene sine. Grunnskolen er nå samlet under den ferske visjonen Kunnskap gir muligheter!. Denne peker på betydningen av at god skolegang for alle elever som er nødvendig for at de skal ha reelle valg senere i livet. Elevenes faglige læring og personlige vekst, herunder det å anvende ervervet kunnskap, er utgangspunktet for skoletenkningen. Innsatsområdene i skolen er kunnskapsbaserte og langsiktige, og stiller krav til skolesystemet både på skoleeier-, skole- og lærernivå. Skolene i Øvre Eiker er lærende organisasjoner og skal bestå av profesjonelle praksisfellesskap der elevens læring og mestring har den sentrale plassen i alle diskusjoner. For å nå måla innenfor skole er det avgjørende at alle elever blir møtt og verdsatt som den de faktisk er, og stimuleres til å side 9 av 56

tilegne seg kunnskap ut i fra sitt nivå. Forelde/foresatte anses som en stor ressurs, og samarbeidet baseres på viktigheten av en gjensidig positiv samhandling ut i fra en forståelse om at skole og utdanning er avgjørende for å leve gode liv som borgere. Målingene viser at skolene samlet sett scorer noe under nasjonalt snitt, men det forventes at det grundige og målrettede arbeidet som gjøres, gir resultater på litt sikt. Øvre Eiker kommune er opptatt av god sammenheng gjennom opplæringsløpet fra 0-16 år. Dette innebærer blant annet gode rutiner for overganger mellom barnehage-barneskole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole-videregående skole. Innholdsmessig betyr det at barnehagenes hovedoppgaver er å ta ansvaret for at hvert enkelt barn blir behandlet som et unikt individ, samt legge til rette for opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Barnehagene i Øvre Eiker arbeider også kunnskapsbasert der hovedgrepet nå er deltakelse i et prosjekt i regi av Læringsmiljøsenteret (statlig), som setter refleksjon over pedagogisk praksis og barnas hverdag i system. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en viktig ressurs i arbeidet med organisasjons-, system- og kompetanseutvikling innenfor skole- og barnehage, i tillegg til arbeidet med enkeltbarn. Oppveksttiden skal være preget av et kulturelt overskudd hvor barn og unge kan finne sin plass og sine uttrykk blant de ulike kulturaktiviteter. I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det er viktig å markere denne storbegivenheten gjennom ulike kulturelle aktiviteter der barn og unge står i fokus. I vår kommune, på lik linje med resten av landet, er det mange barn og unge med minoritetsbakgrunn. Disse bærer med seg kunnskap og verdier som er viktig for det norske samfunnet. Sammen med kunnskapen og verdiene til etnisk norske barn og unge, utgjør dette en ny kompetanse som er viktig for morgendagens samfunn. Kunst, kultur og idrett er virkemidler for inkludering, toleranse, mestring og kunnskapsdeling. Derfor må alle barn og unge, uansett etnisk bakgrunn, ivaretas i kulturtilbudene. For å sikre dette må det satses på en helhetlig profilering av kulturtilbudet, åpne og inkluderende møteplasser der alle gis mulighet til deltakelse. Mål for 2014: 1. Alle barn og unge har opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Ansvar: Helse og omsorg, Kultur, Skole og barnehage, PRN/Aktiv Eiker 2. Elevenes faglige og sosiale læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage 3. Barn og unge, uavhengig av etnisk bakgrunn, opplever at de bor i en åpen kommune som ivaretar lokale og nasjonale kulturtradisjoner samtidig som den er en viktig del av verdenssamfunnet. Ansvar: Kultur, Skole og barnehage, Helse og omsorg side 10 av 56

2.4 Levekår og livskraft Øvre Eiker kommune har gode nærmiljøer, gode levekår og innbyggere med ressurser og livskraft. Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Det er viktig å fokusere på de positive faktorer som har innvirkning på helse og drive helsefremmende arbeid gjennom bevisstgjøring og kunnskap. Dette ligger til grunn for kommunens tilnærming til folkehelsearbeidet. At vi trives og opplever at vi har god livskvalitet er viktig for opplevelsen av egen helse. Utjevning av sosiale ulikheter er et av de viktigste bidrag til å bedre folkehelsen også i vår kommune. Det er et aktivt lag- og foreningsliv i kommunen og mange ildsjeler gjør en stor frivillig innsats. Dette bør utvikles videre, da det høyst sannsynlig er mulig å aktivisere enda større ressurser fra disse miljøene, så sant det legges til rette for det. En stor utfordring er den store veksten av eldre fra 2025, økning av antall personer med demens og nye oppgaver og ansvar kommunen har fått med ny kommunerolle (Samhandlingsreformen). Som følge av Samhandlingsreformen forventes det at kommunen i større grad kan hjelpe barn, unge og foreldre med oppfølging knyttet til psykisk helse og utfordringer knyttet til foreldrerollen. Gjennom flere år er det satset på kompetanseheving for å møte nye og større utfordringer knyttet til psykisk helse og foreldreveiledning. Prosjektet Tidlig innsats for å forebygge atferdsvansker i førskolealder skal bidra til at kommunen kan identifisere barn i risiko så tidlig som mulig, og gi familien et oppfølgingstilbud for å forebygge atferdsvansker og fremme helse. Satsing på kultur-, idrett- og fysisk aktiviteter er av stor betydning for befolkningen generelt og barn og unge spesielt. Deltakelse i fritidsaktiviteter hvor trivsel, helse, mestring og sosialt samvær er i fokus, gir en indikator på livskraft i samfunnet. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike typer aktiviteter er en forutsetning for lek, fysisk utfoldelse og sosiale arenaer. Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøengasjement, bedre helse og en bærekraftig utvikling. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune skal være i forkant med tjenester, kompetanse og bygningsmasse for å utvikle ny kommunerolle. Ansvar: Omsorg, Helse- og sosial, Bygning 2. Forsterke samhandlingen med frivillig sektor for å utvikle gode, kvalitative tilbud til kommunens innbyggere. Ansvar: Kultur, Omsorg, PRN side 11 av 56

3. Arbeidet med folkehelse gjennomføres i henhold til vedtatt plan. Ansvar: PRN, alle 2.5 Miljø, klima og energi Veksten i utslipp av klimagasser i Øvre Eiker reduseres, og kravene i Eu s vanndirektiv og Vannforskriften skal gjennomføres i henhold til nasjonale frister. Samarbeidet i Buskerudbyen, har som overordnet mål å stanse veksten i biltrafikken og øke bruk av kollektivtilbudene, sykkel og gange. Dette er et langsiktig arbeid. Øvre Eiker kommune deltar aktivt i arbeidet med oppfølgingen av Felles areal- og transportplan Buskerudbyen 2013-2023 og det oppfølgende handlingsprogrammet (Buskerudbypakke II). Klimaplanen for Øvre Eiker setter krevende mål for kommunens egen drift. Arbeidet med fornybar energi og reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg vil derfor ha høy prioritet også i 2014. Kommunens energi- og klimaplan skal hensynstas i alle beslutninger i planlegging og drift. Kravene i EUs vanndirektiv skal gjennomføres innen 2021. Arbeidet er organisert som et regionalt samarbeid der Øvre Eiker kommune deltar aktivt. Etter at det i 2012 ble utviklet kunnskapsgrunnlag for vassdragene, (fullkarakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål), utarbeides det i 2014 forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for å følge fremdriftsplan for gjennomføring av vanndirektivet. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune gjennomfører utbygging av gang-sykkelveier og legger til rette for kollektiv transport i samsvar med areal og transportplanen og forberedelser for Buskerudbypakke II. Ansvar: PRN, STI, Bygning, Skole- og barnehage. 2. Fortsette arbeidet med omlegging av energibruk i kommunale bygg for å redusere utslipp av klimagasser og energiforbruk. Ansvar: Bygning 3. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene skal i det vesentligste være gjennomført og klargjort for høring i 2014. Ansvar: PRN, STI side 12 av 56

2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Øvre Eiker kommune har en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og sysselsetting. Kommunestyret vedtok i 2011 en fireårig strategisk næringsplan, for å styrke kommunens omdømme som en næringsvennlig kommune. Gjennomføringen av næringsplanen krever betydelig oppmerksomhet og oppfølging i alle seksjoner, dersom ambisjonene i planen skal innfris. Kulturnæringene, landbruksnæringene og handels- og sentrumsnæringene er angitt som prioriterte innsatsområder i den nåværende fasen av arbeidet. Rådmannen vil i tillegg foreslå å gi arbeidet med å utvikle eksisterende og nye næringsarealer høy prioritet i 2014. Mål for 2014: 1. Som et resultat av samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere i prosjekt Forbilde 2015 skal rundkjøringene i Hokksund fremstå som kunstneriske signaturverk som vekker oppmerksomhet langt ut over Øvre Eikers grenser. Ansvar: Kultur, PRN 2. Gjennom prosjekt Landbruk 2015 er flere nye landbruksbaserte virksomheter knyttet til mat- og opplevelser i etableringsfasen. Ansvar: PRN, Kultur, Bygning 3. Som et resultat av aktivitetene i prosjekt Handel i Hokksund er det inngått og iverksatt en samarbeidsavtale mellom gårdeierne, handelsstanden og Øvre Eiker kommune, som skal fremme felles interesser i byutviklingsspørsmål, øke etterspørselen etter næringslokaler i Hokksund sentrum og tilrettelegge forholdene for handels- og sentrumsnæringene. Ansvar: PRN, Bygning 4. Det er vedtatt og iverksatt strategi for økt aktivitet på eksisterende næringsarealer utenfor Hokksund sentrum, som er forankret i et samarbeid med grunneierne. Ansvar: PRN, Bygning, STI 2.7 Omdømme og attraktivitet Øvre Eiker framstår som en attraktiv og moderne kommune Målene formulert under de øvrige satsingsområdene vil påvirke Øvre Eiker kommunes omdømme og attraktivitet. Innenfor dette satsingsområdet er det derfor trukket fram mål som er gjennomgående for hele organisasjonen. side 13 av 56

Innad i kommuneorganisasjonen er det fokus på arbeidsgiverpolitisk plattform og Øvre Eiker kompetansen. Disse verktøyene vil bli gjennomgått og tilpasset den nye organisasjonen slik at vi framstår som en god kommune i møte med innbyggeren. Partsamarbeidet fungerer som en arbeidsform i organisasjonen. Den har som hovedmål å omsette visjonen til praktisk handling i kommunen. Kommunen, som arbeidsgiver, ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Vi er en del av konseptet Aktiv bedrift og tilbyr de ansatte mange typer tiltak for å stimulere til ivaretagelse av egen helse. Kommunen vil alltid være en viktig medspiller når bedrifter skal etablere seg, eller utvikle sin eksisterende bedrift. Samspillet med kommunen vil påvirke for bedriftens valg, og en positiv holdning fra kommunens side i alt samarbeid vil kunne være tungen på vektskålen. Visjonen vår forplikter oss til å ha en god dialog med våre innbyggere. Det er etablert ny hjemmeside med den hensikt å styrke kommunens omdømme gjennom oppdatert, aktuell informasjon og aktiv kommunikasjon. Det etableres brukervennlige verktøy som inviterer til dialog og digitale løsninger som er effektive og hensiktsmessige for innbyggerne og administrasjonen. Et tydelig og enhetlig design implementeres i hele organisasjonen, slik at det tydelig framgår hvilke tilbud kommunen har. Mål for 2014: 1. I Øvre Eiker kommuneorganisasjon er nærværet høyere enn 94 %. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 2. Flere innbyggerne føler seg ivaretatt og inspirert til å delta i videreutviklingen av Øvre Eiker kommune. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 3. Ny hjemmeside og digitale tjenester formidler at Øvre Eiker kommune er en attraktiv kommune med gode tjenester, aktive lokalsamfunn og framtidsretta arbeidsplasser. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. side 14 av 56

3. ØKONOMI SAMLET 3.1 Innledning Dette kapittelet omhandler den samlede økonomien for 2014 og viser utviklingen i perioden 2014-2017. Både drifts- og investeringsbudsjettene blir omtalt. I tillegg presenteres de investeringsprosjektene rådmann foreslår bevilgning til i 2014 i en egen oversikt. Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4. Kommuneorganisasjon ble vedtatt endret i PS 140/12 Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Fra 1.1.2013 ble Helse og sosialseksjonen og omsorgsseksjonen slått sammen til Helse og omsorg. Fra 1.1.2014 slås økonomiseksjonen og støttefunksjoner sammen til den nye seksjonen for Service og fellestjenester. Budsjettdokumentene avspeiler ny struktur. Det er benyttet noen kostra-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. De aktuelle valgene som er lagt til grunn er: - Sammenligne Øvre Eiker kommune med seg selv over tid - Gruppe 7* (de kommuner som er mest lik Øvre Eiker, gruppen består av 31 kommuner) - Buskerud - Landet ekskl. Oslo * Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer kommunene. Øvre Eiker er plassert i gruppe 7 for mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. 3.2 Driftsbudsjettet 2014 3.2.1 Statsbudsjettet Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien: - Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år. De siste årene med flertallsregjering, har vedtatt statsbudsjett vært tilnærmet eller likt med forslaget til statsbudsjett. I år er situasjonen en helt annen og det er grunn til å anta at vedtatt statsbudsjett får justeringer i forhold til forslaget. Hvorvidt det blir endringer som påvirker kommunesektoren eller ikke vil bare være spekulasjoner. Statsbudsjettet blir vedtatt senest 15. desember og rådmann må derfor legge forslaget til grunn i sine beregninger. - Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetninger fra statsbudsjettet for inneværende år - Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år side 15 av 56

Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2014 Alle tall i milliarder kroner Kommune prp 2014 Statsbudsjett 2014 Anslag skatteinntekter kommunesektoren skatt formue og inntekt Deflator 2014 Beregnet kostnadsvekst demografisk utvikling Realvekst i kommunenes samlede inntekter Vekst i frie inntekter Vekst frie inntekter i % - - 3,3 mrd.kr* 6-6,5 mrd.kr 4-4,5 1,6 1,8 % 131,2 mrd.kr 3 % 2,8 mrd.kr 7,7 mrd.kr** 5,2** 1,7 % ** *) Beregnet av det tekniske beregningsutvalg i februar 2013 **) Målt fra nivåene i RNB 2013 Deflator for kommunesektoren for 2013 ble i RNB redusert fra 3,25 % til 3 %. Deflator er prisvekst som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvor lønn teller ca. 2/3 i indeksen. Anslått lønnsvekst er 3,5 %. Ny beregning av skatteinntektene for 2013 er forskjellen på beregnet nivå i RNB og anslag på regnskap ved fremleggelse av statsbudsjettet i oktober. I tråd med vanlig praksis måles økningen i frie inntekter fra 2013 nivået for RNB 2013. Alle tall i millioner kroner Kommunene Fylkeskommunene Vekst i frie inntekter Økte utgifter på grunn av demografi 4300 2500 900 300 Økte pensjonskostnader Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Reduksjon ressurskrevende tjenester Reduksjon refusjonsordning asylsøkere Utdanning av deltidsbrannpersonell Fylkesveier Rest frie inntekter 1400 180 215 120 27-142 350-500 -250 Kommunesektoren samlet 5200 2800 1750 180 215 120 27 500-392 side 16 av 56

Teknisk beregningsutvalg beregnet i februar 2013 at befolkningsveksten i 2014 vil medføre 3,3 mrd.kr i økte utgifter for kommunesektoren. Samtidig er det angitt i statsbudsjettet at kun 2,8 mrd.kr dekkes av økning i frie inntekter. I tillegg viser tabellen ovenfor at veksten i frie inntekter likevel ikke dekker beregnet utgiftsbehov. Spesielt i forhold til økningen i pensjonskostnadene presiseres det at anslaget er grovt. Skattøre Den kommunale skattøren er endret fra 11,6 % i 2012 og 2013 til 11,4 % i 2014. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 45 % til 40 %. 3.2.2 Hovedprioriteringene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 Fylkesmannens informasjonsbrev til kommunene om regjeringens forslag til statsbudsjett ligger vedlagt den politiske saken. Brevet er mer utfyllende og detaljert enn det som er trukket frem og kommentert nedenfor. Følgende tiltak gjennomføres med endringer i rammetilskuddet: Barnehageområdet er kompensert med: - 244,5 mill.kr for nominell videreføring av maksimalpris på foreldrebetalingen - 241 mill.kr opptrapping mot to barnehageopptak - 169,5 mill.kr for økning av kommunenes minimumsforpliktelse fra 92 til 96 % for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 1.8.2013 Skole: - 95,7 mill.kr helårsvirkning for innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. - 68,3 mill.kr til innføring av 1,5 timer valgfag for 10. trinn fra høsten 2014-106,2 mill.kr til helårsvirkning av innføring av 1 times kulturskoletilbud i SFO, 1.-4. trinn fra høsten 2013 - -80,2 mill.kr flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet Helse og omsorg - 160,2 mill.kr til økt kommunal egenandel ved plassering i statlig barnevernsinstitusjon. Egenandelen øker til om lag 50.000 kr fra per barn per måned fra 1.1.2014. - 15 mill.kr til sterkere krav med tilsyn av barn i fosterhjem. Lovendring trer i kraft fra 15.7.2014-2,3 mill.kr Kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær foreldre-barn inntil 16 timer per år - -86 mill.kr uttrekk av rammetilskuddet i forbindelse med frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp - -66,4 mill.kr helårsvirkning av endring i vergemålsloven. Overformynderiets oppgaver er overført til staten v/fylkesmennene per 1.7.2013 Skjønnstilskudd - Skjønnstilskudd er en pott som fylkesmannen disponerer og som tildeles kommunene etter spesielle vilkår. Av skjønnstilskudd for 2014 har Øvre Eiker kommune fått tildelt 1,5 side 17 av 56

mill.kr. Dette er likt med 2013. I tillegg får Øvre Eiker kommune et tilskudd på 1,4 mill.kr av Buskeruds 8 mill.kr til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet er 140 000 kr mer enn i 2013. Samlet skjønnstilskudd på 2,9 mill.kr ligger som en del av rammetilskuddet i budsjettet. Følgende tiltak gjennomføres uten endring i rammetilskuddet: Ressurskrevende tjenester: Ordningen gjelder for personer under 67 år med stort hjelpebehov: - Til og med 2012 ble 80 % av tjenestenes kostnader (netto lønnsutgifter) ut over innslagspunktet kompensert. Forslag til statsbudsjett innebærer at satsen for refusjon reduseres til 77,5 %. - Innslagspunktet økes fra 975 000 kr til 1 010 000 kr - Eventuelle andre tilskudd fratrekkes før kompensasjonen beregnes Refusjonen for 2013 utbetales fra staten i 2014 og er således en del av statsbudsjettet for 2014. Kommunene er imidlertid pålagt å inntektsføre refusjonen for utgifter påløpt i 2013 i 2013. Det medfører en endring i forventet inntekt i 2013 med kort varsel. Endringen vil kunne medføre redusert inntekt i 2013 på 5-600 000 kr. Enslige mindreårige asylsøkere 120 mill.kr Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere foreslås endret. Det foreslås en kommunal medfinansiering på 10 % av kostnadene, beregnet oppad til 16.050 kr per måned. Rentekompensasjonsordninger: - 1 mrd.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg legges inn i 2014-500 mill.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for kirkebygg legges inn i 2014 Øremerkede tilskudd - 85 mill.kr tilskudd til kommunalt barnevern. Skal benyttes til nye stillinger og til kompetanse og samhandlingstiltak. Midler tildeles etter en søknadsprosess. - 96 mill.kr tilskuddsordning mot barnefattigdom med mål om å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen blir regulert i eget rundskriv i løpet av 2014 Investeringstilskudd: - 2 020 mill.kr i tilsagnsramme til ca. 2000 heldøgns plasser. Maksimal anleggskostnad for beregning av tilskuddet økes fra 2,8 mill.kr til 2,885 mill.kr. side 18 av 56

Endringer omtalt ovenfor har følgende virkning for Øvre Eiker i 2014: Tiltak i forslag til statsbudsjett i 1000 kr: Øvre Eiker Landet Valgfag 9. og 10. trinn 552 164 000 Kulturskoletilbud i skole/sfo 357 106 200 Endring elevtall Statlige og private skoler -270-80 200 Barnehagene, videreføring makspris 822 244 500 Barnehagene, opptrapping 2 opptak 811 241 000 Likeverdig behandling private barnehage 570 169 500 Reduksjon vergemålsloven -223-66 400 Økt kommunal egenandel barnevernsinst 539 160 200 Tilsyn fosterhjem lovendring 15.5.2014 50 15 000 Samvær under tilsyn 8 2 300 Trekk for øyeblikkelig hjelp -289-86 000 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 605 180 000 Endringene i statsbudsjettet er lagt inn i den aktuelle seksjons ramme Samhandlingsreformen er en stor og omfattende reform og det er også for 2014 knyttet usikkerhet til hvordan reformen kommer til å påvirke kommunens økonomi. Etter hvert som øyeblikkelighjelp-plassene blir etablert i kommunene forventes det at antall sykehusinnleggelser blir redusert. Kommunenes medfinansiering ved sykehusinnleggelser forventes derfor også å bli redusert og kommunene trekkes derfor i rammetilskuddet. I statsbudsjettet er ingen kompensasjon for den økning i hjemmetjenesten som samhandlingsreformen har medført. Øvre Eiker fikk øremerket tilskudd i 2012 og etablerte øyeblikkelighjelp-plasser samme år. De øremerkede tilskuddene til formålet videreføres i 2013 og i 2014. 3.2.3 Forutsetninger i budsjettet 2014 Mva-kompensasjon Mva-kompensasjon fra investeringsprosjekter blir inntektsført automatisk i driftsregnskapet. Til og med regnskapsåret 2009 kunne kompensasjonen i sin helhet også benyttes i driftsregnskapet. Etter en overgangsperiode på 4 år skal denne mva-kompensasjon i sin helhet automatisk føres i investeringsregnskapet fra og med 2014. Endringen i regelverket betyr at driftsregnskapet svekkes med denne inntektsposten. I budsjettet for 2013 utgjør dette 2,55 mill.kr. Driftsregnskapene for 2010, 2011 og 2012 viser henholdsvis 13,1, 25,7 og 7,9 mill.kr i inntekt fra mva-kompensasjon fra investeringer. Rammetilskudd og skatteinntekter I rådmannens budsjettforslag er regjeringens anslag på rammetilskudd og skatteinntekter for 2014 lagt til grunn. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Pensjonskostnader Pensjonskassenes prognoser for 2014 er lagt til grunn for beregning av pensjonspremie, pensjonskostnad, premieavvik og amortisering av premieavvik. De siste årene har premieavvikene medført store inntektsføringer på slutten av året. side 19 av 56

Både pensjonspremien og pensjonskostnaden forventes å øke også i 2014. Følgende forhold medvirker til økningen: - Lønnsoppgjøret i 2013 hadde en ramme på ca. 3,5 % årslønnsvekst (veksten i gjennomsnittlig utbetalt månedslønn fra 2012 til 2013). For 1. halvår 2013 utgjør veksten fra 2012 for kommuneansatte er økning på 6,5 % (SSB). Pensjonspremiene avhenger av datolønnsveksten (veksten fra 1.1.13 til 31.12.13). - Lave renter medfører lavere avkastning på pensjonsmidlene og mer må dekkes via premien - Finanstilsynets krav om oppkapitalisering av pensjonsfondene på grunn av økt levealder For Øvre Eiker viser prognosen for 2014 en netto økning på pensjonskostnadene inkl. arbeidsgiveravgift på 15 mill.kr eller ca. 18 % i forhold til prognose 2013. I tillegg til de generelle utfordringene og usikkerheten knyttet til pensjon nevnt ovenfor, skal Øvre Eiker kommune bytte pensjonsleverandør i 2014. Prognosen som er lagt til grunn i budsjettet er beregnet av dagens leverandør. Med de opplysninger som foreligger per d.d. kan det tyde på at premienivået blir noe lavere hos ny leverandør, men kostnaden (belastningen i driftsregnskapet) vil ligge på samme nivå. Lik kostnad og lavere premie vil gi lavere premieavvik enn det som ligger i prognosen. I tillegg skal kommunen betale et egenkapitaltilskudd på ca. 16 mill.kr. Tilskuddet kan ikke lånefinansieres, men må dekkes fra disposisjonsfond eller investeringsfond fritt. Tidspunktet for overgang er ikke bestemt og rådmann må komme tilbake til kommunestyret i løpet av året. Kommunestyret har behandlet bytte av pensjonsleverandør flere ganger i løpet av 2013. Dekning av forventet merforbruk i 2013 Årsprognosen 2. tertial 2013 viser et forventet merforbruk på ca. 9 mill. kr. Kommuneloven sier at kommunestyret skal vedta hvordan det regnskapsmessige underskuddet skal inndekkes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Rådmannen har ikke lagt inndekning av forventet merforbruk 2013 i driftsbudsjettet for 2014. Gebyrer og betalingssatser i 2014 Gebyrer og betalingssatser er i utgangspunktet lagt inn med en generell økning på 3 % i samsvar med deflator for 2014. Gebyrer innenfor selvkost og enkelte andre gebyrer reguleres i henhold til kostnadsbilde for tjenesten som faktureres. Gjennomsnittlig økning oppgitt nedenfor er ikke et vektet gjennomsnitt, verken ut fra pris eller omfang av de ulike tjenestene. For områdene skole/sfo, utleie av lokaler, omsorg og oppmålingsavdelingen øker gebyrene med ca. 3 %. Barnehageprisene er endret i henhold til forslag i statsbudsjettet. Sosialhjelpssatsene følger statens veiledende satser. Satsene justeres av departementet i desember måned. Reguleringen av gebyrene knyttet til vann og avløp utgjør 12,5 % for fastgebyret og ca. 5 % pr m3. Økning utover deflator skyldes i hovedsak kostnader på grunn av store investeringer. Prisene for adgang til svømmehallene i Hokksund og Vestfossen økes ikke på enkel side 20 av 56

barn/honnørbillett eller på sesongkort i 2014. Voksenbillett og klippekort økes i snitt med 20 %. De samme prisene ble ikke regulert i 2013. Barn under 10 år i følge med foresatte har gratis adgang innenfor badenes åpningstid. Barn og unge i aldersgruppa 10-16 år har gratis adgang i svømmehallen i Hokksund tirsdager og onsdager i tidsrommet kl. 15 00 18 30. Barn og unge i aldersgruppa 10 16 år har gratis adgang i svømmehallen i Vestfossen mandager og fredager i tidsrommet kl. 17 30 19 30. Standardgebyret for renovasjon er av styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) foreslått uendret fra 2013. Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), foreslår at man øker gebyrene for feiing og tilsyn med ca. 2,5 %. De foreslåtte prisene er lagt inn i heftet Gebyrer og betalingssatser 2014. Nettorammer Seksjonenes budsjetter blir vedtatt på nettoramme (utgifter - inntekter = netto). For seksjonene medfører dette at de i større grad blir ansvarliggjort i forhold til den totale disponering av sine ressurser. Man oppnår ved dette en stimulering til å bruke handlingsrommet mer kreativt. Økte inntekter kan finansiere økt ressursbruk og tilsvarende kan sparte kostnader omprioriteres til andre innsatsområder innenfor samme ansvar. Det gjøres oppmerksom på at effektene av nettobudsjettering betyr at ansvar som har deler av sin nettoramme finansiert gjennom inntekter, i utgangspunktet ikke har fått kompensasjon for lønns- og prisstigning på denne. Hvis øremerkede tilskudd eller refusjoner ikke blir justert, eller hvis gebyrsatsene ikke blir oppjustert i samsvar med lønns og prisutvikling, fører dette til en svekkelse av ansvarets disponible ressurser. Lønns- og priskompensasjon Deflator er et teknisk begrep som skal uttrykke summen av lønns- og prisvekst. For 2014 er lønnsveksten anslått til 3,5 %, øvrig prisvekst er anslått til 1,85 % og til sammen gir det en på deflator på 3 % De enkelte seksjonene har fått kompensasjon for lønns- og prisvekst på sine nettorammer i henhold til deflator. I tillegg er økning i pensjonskostnader utover deflator kompensert. Driftsvolum 2014 Budsjettrammene for seksjonene i 2014 tar utgangspunkt i budsjettrammene 2013 inkludert budsjettendringer i 2. tertial, PS 123/13. Følgende endringer er foretatt i seksjonenes rammer: spesielle innlemminger og korreksjoner i rammetilskudd (se 3.2.2) enkelte justeringer på grunn av at oppgaver er flyttet mellom seksjonene forventet lønns- og prisvekst og økning i pensjonskostnadene utover deflator beregnet økning som følge av politiske vedtak og/eller aktivitetsvekst endringer i omfang og innsparingstiltak i rådmannens budsjettforslag har en netto innsparing på 20,8 mill.kr Tidligere år har mva-kompensasjon fra investeringer og forventet inntektsføring på grunn av premieavvik bevisst hatt lave anslag i budsjettet. Det har hele tiden vært klart at dette er side 21 av 56

inntekter som dels har vært usikre og variable og dels har det vært klart at de ville reduseres og falle helt bort i løpet av noen år. Det er grunnen til at disse inntektene ikke ble lagt inn i driftsrammene til seksjonene i tidligere års budsjetter. Fra og med budsjettet for 2012 har inntektene blitt mer presist beregnet og er benyttet i driftsbudsjettet. Det var den stramme økonomiske situasjonen fra 2012 som førte til endringen. Også i budsjettet for 2014 er inntektsføring av premieavvik med på å finansiere driften. For 2014 utgjør disse inntektene til sammen ca. 17 mill.kr. Med fradrag av amortiseringen av tidligere års premieavvik blir netto tilskudd til driften fra premieavvik på ca. 6,5 mill.kr. Økning i frie inntekter utgjør 43 mill.kr. Når prisstigning, pensjon utover deflator, innlemminger/korreksjoner i statsbudsjettet og økte finansutgifter er medregnet gjenstår det 1 mill.kr til økning av øvrige kostnader knyttet til blant annet økt befolkning. Helse- og omsorg har mange prosjekter for endret drift under arbeid og rådmannen ser at arbeidet med å tilpasse aktiviteten til vedtatte rammer tar noe tid, og seksjonen vil derfor ha krevende utfordringer også i 2014. Det er ikke kompensert for økt etterspørsel etter tjenestene og en fortsatt vekst vil gi ytterligere behov for innsparingstiltak. Tertialrapportene i 2014 vil analysere utviklingen. Endringene er mer detaljert beskrevet under hver seksjon i kapittel 4. side 22 av 56

3.2.4 Driftsbudsjett og noter (1a og 1b) Driftsbudsjett - skjema 1A Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt 1 370 425 395 725 406 560 418 757 431 320 444 259 Rammetilskudd fra staten 1 378 751 395 364 427 791 440 625 453 843 467 459 Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 1 19 193 19 350 19 211 19 787 19 787 19 787 Sum frie disponible inntekter 768 369 810 439 853 562 879 169 904 950 931 505 Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte 2 12 121 13 622 10 690 10 690 10 690 10 688 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 5 586 3 000 2 200 1 500 1 500 1 500 Renteutgifter 28 754 30 445 33 975 38 273 41 743 43 538 Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på investeringslån 36 396 41 075 44 075 47 947 53 671 57 343 Netto finansutgifter -47 443-54 898-65 160-74 030-83 224-88 693 Avsetninger og bruk av avsetninger 3 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 22 874 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 1 613 570 0 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 28 972 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 6 431 2 220 75 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 1 248 0 420 0 0 0 Netto avsetninger 12 164 1 650 495 0 0 0 Til finansiering av investeringer 11 746 10 200 0 0 0 0 Til fordeling drift 721 344 746 991 788 897 805 139 821 726 842 812 Fordelt til drift 721 344 746 991 788 897 805 139 821 727 842 812 Merforbruk/ mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Driftsbudsjett - skjema 1B Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fordelt til drift pr seksjon: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet -4 685-3 399 16 125 16 571 16 602 17 563 11 Service og fellestjenester 35 864 38 463 39 444 40 272 41 118 42 146 12 Plan, ressurs og næring 25 279 25 889 26 760 27 322 27 896 28 593 20 Bygninger 45 299 44 144 45 248 46 198 47 168 48 348 22 Vei og park 11 817 11 187 12 623 12 888 13 159 13 488 23 Vann og avløp -215-520 570 150 150 150 30 Grunnskole 164 741 177 577 185 030 188 916 192 883 197 705 30 Barnehage 101 711 111 675 117 634 120 104 122 626 125 692 35 Kultur 16 036 18 706 17 772 18 146 18 527 18 990 50 Helse og omsorg 325 497 323 269 327 690 334 571 341 597 350 137 Sum drift på ansvar 721 344 746 991 788 897 805 139 821 727 842 812 Kolonnen Justert budsjett 2013 inneholder budsjettendringer til og med PS 132/12 rapport 2. tertial 2013. side 23 av 56

Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Skatteinntekter 370 425 382 039 406 560 418 757 431 320 444 259 Rammetilskudd 353 957 373 381 384 582 406 180 418 364 430 916 Inntektsutjevning 24 794 32 468 33 442 34 445 35 479 36 543 Sum skatt og rammetilskudd 749 176 787 888 824 584 859 382 885 163 911 718 Andre generelle statstilskudd: Kompensasjon reform 97 727 700 600 600 600 600 Kompensasjon omsorgsboliger 3 825 3 690 3 603 3 603 3 603 3 603 Rentekompensasjon skolebygg 733 1 361 1 290 1 290 1 290 1 290 Flyktningetilskudd 13 908 13 599 13 718 13 718 13 718 13 718 Sum generelle statstilskudd 19 193 19 350 19 211 19 211 19 211 19 211 Sum frie disponible inntekter 768 369 807 238 843 795 878 593 904 374 930 929 Note 2 - Renteinntekter og utbytte Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Ordinære renteinntekter 3 935 3 457 3 290 3 290 3 290 3 290 Aktiv forvaltning renter/verdiøkning 5 586 2 000 2 200 2 200 2 200 2 200 Utbytte 6 000 6 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Renteinntekter Startlån 2 186 2 665 2 200 2 200 2 200 2 200 Sum renteinntekter og utbytte 17 707 14 122 12 690 12 690 12 690 12 690 Note 3 - Bundne avsetninger Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Til bundne avsetninger: Renteinntekter driftsfond VA 65 70 0 0 0 0 VA fond 1 486 500 0 0 0 0 Avsetning div. mindre fond 62 0 0 0 0 0 Sum til bundne avsetninger 1 613 570 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger: Renteutgifter driftsfond VA 0 0 0 0 0 0 VA fond 1 248 0 420 0 0 0 Bruk av div. mindre fond 0 0 0 0 0 0 Sum bruk av bundne avsetninger 1 248 0 420 0 0 0 side 24 av 56