Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Marit Owren Nygaard, Bente Johanna Widenoja Sudbø og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 30/2015 1

Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester TF-notat nr: 30/2015 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Bente Widenoja Sudbø, Marit Owren Nygaard og Per Kristian Roko Kallager Dato: 08.06.2015 ISBN: 978-82-7401-815-0 ISSN: 1891-053X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Istock.com og Telemarksforsking Utredning kommunestruktur Vestnes kommune Prosjektnummer.: 20150640 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Kommunene Vestnes, Stordal, Haram, Ørskog, Skodje, Sandøy og Norddal Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no 2

Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur på indre Sunnmøre. Alternativet har fått navnet «Landkommune Sunnmøre» og består av Sandøy, Haram, Skodje, Vestnes, Ørskog, Stordal og Norddal kommuner. Utredningen består av vurderinger knyttet til følgende deltemaer: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer Denne delrapporten omhandler tjenester, og gir en vurdering av dette området. Utredningsarbeidet av denne delrapporten er gjennomført i perioden april juni 2015. 3

Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Dagens situasjon i kommunene side 18 Kompetanse og kapasitet side 20 Interkommunalt samarbeid side 27 Framtidig tjenesteproduksjon side 32 Resultater fra spørreundersøkelsen side 37 Utfordringer i tjenesteproduksjonen side 48 Valgfrihet side 57 Tilstrekkelig distanse side 63 Modeller for tjenesteyting side 65 Effektiv tjenesteproduksjon side 71 Økonomisk soliditet side 75 Samlet vurdering av «Landkommune Sunnmøre» side 78 Avslutning side 89 Referanser side 93 Vedlegg side 96 4

Innledning 5 5

Bakgrunn for utredningen De sju kommunene som inngår i utredningen av landkommune Sunnmøre har vedtatt at de ønsker en slik utredning. I tillegg inngår kommunene i andre utredninger i regionen. Vestnes kommune har vært involvert i utredning av kommunestruktur i Molde-regionen, hvor kommunene inngikk i tre alternativer: Hele ROR som består av alle kommunene i Romsdal regionråd. Disse er Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Vestnes og Rauma Vestnes, Aukra og Midsund Samtidig foregår det en utredning av en Regionkommune Sunnmøre i regi av Sunnmøre regionråd. Vestnes inngår ikke i denne utredningen, men de øvrige seks kommunene gjør det. 6

Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 7

Gode og likeverdige tjenester Problemstillinger som ligger til grunn for arbeidet med denne delrapporten: Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon sett i forhold til tjenesteproduksjonen etter en eventuell kommunesammenslåing? Hvilke utfordringer står kommunene overfor når det gjelder framtidig tjenesteproduksjon? I hvor stor grad er det i dag produktivitets- og prioriteringsforskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene i Molderegionen? Hva slags betydning kan en kommunesammenslåing ha med tanke på å møte både dagens og framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon? Hvilke utfordringer har man i dag i forhold til kompetanse, spesialisering og rekruttering, og vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dette positivt eller negativt? Vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet, og eventuelt på hvilken måte? I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke kompetanse og kvalitet i saksbehandlingen? I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke eventuelle habilitetsutfordringer? Hva vil etablering av en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tjenestene? 8

Metode I denne delrapporten om tjenester har vi brukt flere ulike metoder. Vi har benyttet eksisterende statistikk bl.a. fra SSB, GSI og utredningsverktøyet til KMD www.nykommune.no. I tillegg har vi sett på fylkesstatistikken for Møre og Romsdal, utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi har gjort dokumentstudier, blant annet har vi sett på årsmeldingene til hver av kommunene som inngår i utredningen. Det er gjennomført intervjuer med rådmann, administrative ledere og politisk ledelse i de ti kommunene i starten av utredningsarbeidet. Svar fra disse er benyttet i arbeidet med denne rapporten. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunestyrene, administrative ledere, tillitsvalgte, eldre og ungdomsråd i hver av kommunene. Svar knyttet til tjenesteproduksjon og interkommunalt samarbeid er benyttet i denne rapporten. Se mer informasjon om spørreundersøkelsen under «dagens situasjon i kommunene» senere i rapporten. 9

Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar 2014. De leverte sin første delrapport 31. mars 2014. Rapporten inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. I denne delrapporten har utvalget vurdert, med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1, om diverse regionale og statlige oppgaver kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 10

Nærmere om ekspertutvalgets kriterier Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Ekspertutvalget har i sin rapport pekt på flere kommunale tjenesteområder der de mener kommunene bør ha en viss størrelse. Spesielt er dette: PPT og barnevern minst 10 000 innbyggere Spesialiserte helsetjenester. Kombinerte legevakter og kommunale akutte døgnenheter (krav om øyeblikkelig hjelp-funksjoner gjelder fra 01.01.2016) mellom 15 000 og 30 000 innbyggere Ekspertutvalget foreslår en minstestørrelse på kommunene på mellom 15 000 til 20 00 innbyggere. I tillegg til de ovennevnte oppgavene, mener utvalget en slik størrelse vil ha positiv effekt på: Kvalitetsutvikling i grunnskole og pleie og omsorg Areal- og samfunnsutvikling Næringsutvikling Miljø- og ressursforvaltning Folkehelse Ekspertutvalget peker på at mange mindre kommuner mangler fagekspertise og tilgang på forvaltningskompetanse og juridisk kompetanse. Utvalget mener en minstestørrelse på 15 000 til 20 000 innbyggere bedre vil ivareta myndighetsutøverrollen. Ekspertutvalget sier ikke noe om øvre størrelse på en kommunen, utenom at de vurderer det som lite hensiktsmessig at Oslo kommune vokser ytterligere. 11

Nærmere om ekspertutvalgets kriterier Effektiv tjenesteproduksjon Det er smådriftsulemper knyttet til administrasjon i mindre kommuner, og det vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler i en større kommuner. Undersøkelser viser at det er sammenheng mellom kommunestørrelse og effektivitet i tjenesteproduksjonen. I kommuner med mellom 5 000 og 20 000 innbyggere blir effektiviteten høyere jo høyere innbyggertallet er. Økonomisk soliditet Her peker ekspertutvalget på at det er viktig for kommunene å ha god kontroll på økonomien, slik at de kan håndtere uforutsette hendelser. Større kommuner er mindre sårbare for uforutsette hendelser, f.eks. kan tunge brukere og omsorgsovertakelser være lettere å håndtere i en større kommune. Valgfrihet Innbyggerne stiller høye krav til kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet og ønsker gjerne å påvirke omfanget og innretningen på tilbudet. Innbyggerne i større kommuner opplever at muligheten til å velge er større enn innbyggerne i små kommuner. Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalget viser til at inhabilitet er en større utfordring i små enn i større kommuner. Samtidig kan saksbehandleres kunnskap i små kommuner legge til rette for tilpasset skjønn. Ekspertutvalget peker likevel på at kommunene må ha en størrelse som sikrer tilstrekkelige distanse mellom innbyggere og medarbeidere. 12

Kriterier for vurdering Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse. Dette kriteriet vurderer vi ut fra: Befolkningsgrunnlag. Ekspertutvalget anbefaler en kommunestørrelse på mellom 15 000 og 20 000 innbyggere. Vi har sett på om de ulike strukturalternativene når denne størrelsen. En kommune av denne størrelsen mener også ekspertutvalget kan påta seg utvalgte nye oppgaver. Vurdering av behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid i hver av sammenslåingsalternativene. Kompetanse og kapasitet. Vi har med bakgrunn i utvalgte nøkkeltall som beskriver kompetanse og kapasitet i kommunene, samt tilbakemeldinger fra kommunene på hvilke tjenesteområder de mener er utfordrende, gitt en vurdering av om kommunesammenslåing vil føre til bedring. Vi har sett på tre ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester. Vi har med bakgrunn i blant annet avstand vurdert hvilke valgmuligheter en ny kommune har rundt valg av slik lokalisering. Samlet poengscore: 60 poeng Kriterier for vurdering av valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon Framtidig tjenesteproduksjon. Vi har sett på framtidig behov for årsverk i barnehage, skole og pleie og omsorg i en sammenslått kommune. I tillegg har vi vurdert om en ny kommune vil være bedre rustet til å ta på seg nye oppgaver og framtidige utfordringer. Valgfrihet. Vi har gitt en vurdering av om sammenslåingsalternativet vil gi innbyggerne økt valgfrihet fra et bredere spekter av tjenester innenfor de store velferdsområdene i den nye kommunene. Tilstrekkelig distanse. Vi har med bakgrunn i intervjuene i hver kommune gitt en vurdering av om en ny kommune vil tilfredsstille kriteriet fra ekspertutvalget om tilstrekkelig distanse. Samlet poengscore: 20 poeng Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet I forrige delrapport om økonomi ble det gjort utredninger av potensial for effektivisering av administrasjon og tjenestene i hvert av sammenslåingsalternativene. I denne rapporten er vurderingene knyttet til dette slått sammen i en felles vurdering av effektiviseringsgevinster i prosent av brutto driftsinntekter. Økonomisk soliditet. Dette handler blant annet om å ha en «buffer» slik at man kan håndtere utforutsette hendelser i tjenesteproduksjonen. Vi har derfor i denne rapporten valgt å vurdere økonomisk soliditet ut fra disponibelt disposisjonsfond. Samlet poengscore: 20 poeng 13

Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. I motsetning til de foregående rapportene om samfunnsutvikling og økonomi er det ikke enkelt å sette absolutte grenser for hvilke poeng hvert alternativ skal få. Det er beskrevet nedenfor hva vi har tatt utgangspunkt i. Vi vil i vurderingen av hvert strukturalternativ gå mer inn på de ulike kriteriene. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under 10 000 innbyggere 0 10 000 14 999 innbyggere 10 Over 15 000 innbyggere 20 Interkommunalt samarbeid Sammenslåing vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid 0 Sammenslåing vil bety reduksjon i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid 10 Sammenslåing vil føre til tilnærmet ingen behov for interkommunalt tjenestesamarbeidet 20 14

Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester Samlet vurdering av framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Sammenslåing vil i liten grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene. Sammenslåing vil i noe grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene Sammenslåing vil i stor grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene Avstandene innad i en ny kommune vil være såpass store at de vil legge føringer for hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man kan velge. Avstandene innad i en ny kommune vil være av en slik størrelse at det kan legge føringer for hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man kan velge. Avstandene innad i en ny kommune vil ikke være større enn at en ny, sammenslått kommune kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke. En kommunesammenslåing vil i liten grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. En kommunesammenslåing vil i noe grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. En kommunesammenslåing vil i stor grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. 0 5 10 0 5 10 0 10/15 20 15

Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Fondsbeholdning tilsvarende 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fondsbeholdning tilsvarende 2 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Fondsbeholdning over 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 16

Samlet vurdering og vekting Hver smiley har en poengsum knyttet til seg. Dette er vist i tabellen under for områdene for vurdering. Hvert strukturalternativ kan maksimalt få 100 poeng. Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom 34 66 får en middels blid/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum Befolkningsgrunnlag 20 10 0 20 Interkommunalt samarbeid 20 10 0 20 Kapasitet og kompetanse 10 5 0 10 Modeller for tjenesteyting 10 5 0 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 10/15 0 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 5 0 10 Økonomisk soliditet 10 5 0 10 Sum 100 17

Dagens situasjon i kommunene 18

Befolkningsgrunnlag Tabellen til høyre viser innbyggertall per 1. januar 2015 i hver av kommunene. Haram er den største kommunen med 9 120 innbyggere, mens Stordal er den minst med 1 043 innbyggere. Stordal er også den minste kommunen i Møre og Romsdal. Fire av kommunene er definert som småkommuner (under 3 200 innbyggere), og mottar småkommunetilskudd over inntektssystemet. Disse er Ørskog, Norddal, Stordal og Sandøy. I vurderingene av strukturalternativene er det tatt utgangspunkt i figurene fra nykommune.no, disse figurene har tall fra 01.01.2014. Vi har vist disse i den andre kolonnen i tabellen, og den prosentvise endringen helt til høyre. Som vi ser hadde Ørskog, Norddal og Sandøy en nedgang i folketallet fra 2014 til 2015, mens de øvrige kommunene hadde vekst. Komm une Antall innbyggere (pr. 01.01.2015) Antall innbyggere (pr. 01.01.2014) Endring fra 2014 til 2015 (prosent) Ørskog 2 294 2 301-0,3 % Norddal 1 676 1 685-0,5 % Stordal 1 043 1 035 0,8 % Skodje 4 465 4 387 1,8 % Haram 9 120 9 084 0,4 % Vestnes 6 708 6 615 1,4 % Sandøy 1 262 1 285-1,8 % Innbyggertall i kommunene i utredningen. Kilde: SSB. 19

Kompetanse og kapasitet 20

Kvalitet i tjenesteproduksjonen Tjenestekvalitet kan vurderes på flere ulike måter, for eksempel om tjenestene er godt strukturert, om de ytes på en effektiv måte eller om brukerne opplever tjenesten som god og nyttig. I tillegg vil økonomiske rammebetingelser legge premisser for hvor mye tid og ressurser som kan legges i en tjeneste. Men det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom hvor mye penger som brukes og hvor god tjenesten er. God kompetanse blant de ansatte vil også være avgjørende for kvaliteten på tjenesten. Vi har i det videre sett på noen indikatorer for kompetanse og kapasitet innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg, samt barnevern. Kompetanseindikatorene er knyttet til andelen ansatte som har fagutdanning. Kapasitetsindikatorene er knyttet til kvalitet, kapasitet innenfor ulike tjenester og andel av innbyggerne som mottar tilbud innenfor ulike tjenesteområder. På neste side har vi tatt med en oversikt over ressursbruken på en rekke tjenesteområder i de ulike kommunene. Denne oversikten er hentet fra forrige delrapport om økonomi. 21

Ressursbruk på tjenesteområdene Tabellen viser ressursbruk på ulike tjenesteområder i kroner per innbygger. Ser vi på de store tjenesteområdene, finner vi at det er Ørskog som bruker mest per barn i barnehage, Sandøy per barn i grunnskolen og Sandøy per bruker over 67 år i pleie og omsorg. Ørskog, Skodje og Vestnes mottar som tre av 33 tidligere vertskommuner for HVPU-institusjoner et eget øremerket tilskudd (= vertskommunetilskuddet). I 2013 utgjorde dette tilskuddet hhv. 13,5 mill. kr, 10,5 mill. kr og 99,5 mill. kr for de tre kommunene. I kommunens regnskap er disse tilskuddsmidlene inntektsført sentralt i henhold til Kostra-rapporteringen, slik at en reelt sett kan si at pleie og omsorg per innbygger er noe lavere i disse kommunene enn det tabellen under viser. Ørskog Norddal Stordal Skodje Haram Vestnes Sandøy Hele landet Barnehage (1-5 år) 136 765 104 652 124 089 115 339 109 998 113 449 137 859 119 752 Grunnskole (6-15 år) 108 039 138 766 98 166 98 924 93 571 102 235 151 943 98 465 Barnevern (0-17 år) 4 727 2 436 3 364 5 522 6 410 10 110 4 655 7 297 Sosialtjeneste (20-66 år) 1 215 1 546 1 424 1 384 1 464 1 902 894 3 320 Pleie og omsorg (67 år +) 133 853 134 066 119 569 146 571 98 724 202 806 140 184 111 467 Kommunehelse 2 845 4 875 4 103 2 275 2 778 2 386 3 998 2 133 Brann/ulykkesvern 984 2 462 1 318 602 486 766 1 377 683 Fysisk planlegging 902 2 302 1 162 173 259 448 1 175 556 Samferdsel 1 466 4 868 192 714 1 032 677 1 291 746 Kirke 765 1 179 1 000 389 603 564 1 310 522 Kultur 2 084 3 051 1 856 1 491 1 644 1 390 2 247 1 921 Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder 2013. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 22

Kompetanse Tabellen under viser andelen av de ansatte innenfor ulike sektorer i kommunen som har fagutdanning. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning varierer. Vestnes er den kommunen som har lavest andel, mens i Ørskog og Stordal har alle styrere og pedagogiske ledere relevant utdannelse. I grunnskolen er det Stordal, Skodje, Vestnes og Haram som har høyest andel undervisningspersonale med godkjent utdanning. Stordal kommuner har høy kompetanse på lederne i barnehage og ansatte skole, mens andel ansatte med barnehagelærerutdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. Ca. 1 av 10 lærere i Sandøy har ikke rett kompetanse for det faget eller trinnet de underviser på. I pleie og omsorg er det Vestnes som kommuner best ut, mens Haram også ligger på landsgjennomsnittet. Den siste kolonnen viser stillinger i barnevernet med fagutdanning per 1000 barn i alderen 0-17 år. Her ligger Skodje lavest, mens Vestnes har høyest andel. Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel årsverk av undervisningspersonale med godkjent utdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (pleie og omsorg) Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år (barnevern) Vestnes 68,4 26,8 97,3 79,0 4,2 Haram 86,8 32,3 96,4 75,0 3,3* Sandøy 85,7 28,6 89,2 73,0 4,0 Skodje 91,2 33,0 97,8 65,0 2,6 Ørskog 100 35,6 93,4 74,0 3,4 Stordal 100 26,3 100,0 74,0 3,5* Norddal 77,8 25,9 92,0 74,0 4,0 Landsgjennomsnittet 90,0 34,6-75,0 4,1 Indikatorer som viser kompetansenivå innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. 2014. Kilde: SSB (Kostra) og GSI *Tall for Haram og Stordal er fra 2013, det var ikke rapport for 2014 i Kostra enda. 23

Kapasitet - kvalitetsindikatorer Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Vi har også inkludert landsgjennomsnittet. Kommunene med høyest gjennomsnittlig grunnskolepoeng er Ørskog, Stordal og Nordal, men også Sandøy ligger over landsgjennomsnittet. De øvrige kommuner har grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet. Sandøy er den eneste kommunen som ligger over landsgjennomsnittet for legetimer per uke per beboer i sykehjem og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem. Kommunen som kommer dårligst ut på begge indikatorene er Stordal. Også Norddal har legetimer på landsgjennomsnittet, men disse tallene er fra 2013. Ingen av kommunene, uten om Sandøy har fysioterapi på landsgjennomsnittet eller over. Kommune Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Vestnes 38,9 0,32 0,1 Haram 40,0 0,45 0,25 Sandøy 40,8 0,53 0,88 Skodje 38,9 0,38 0,26 Ørskog 42,2 0,43 0,19 Stordal 43,0 0,31 0,06 Norddal 42,6 0,5* 0,25* Landsgjennomsnittet 40,4 0,5 0,39 Indikatorer som viser gjennomsnittlige grunnskolepoeng, legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem og andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i barnevernet. 2014. Kilde: SSB (Kostra) *Tall fra Norddal er fra 2013, det var ikke rapportert for 2014 i Kostra enda. 24

Kapasitet Det er anbefalt norm at barn over 3 år skal ha leke- og oppholdsareal tilsvarende 4 kvadratmeter. For barn under 3 år skal denne ganges med 1,3. Tabellen under viser at alle kommunene oppfyller dette, flere med god margin. Stordal er den eneste kommunen som har leke- og oppholdsareal i barnehage under landsgjennomsnittet, men kommunen oppfyller normen med god margin. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen varierer mellom kommunene. Skodje har de største gruppene med et snitt på 13,5 elever per gruppe. Dette er fortsatt under landsgjennomsnittet. Kommunen med færrest elever per gruppe er Norddal med 9,1. Ofte kan en se et mønster at mindre kommuner har færre elever per gruppe siden en ikke har nok elever til å «fylle» klassene på hvert trinn. Et slikt mønster er derimot ikke tydelig blant kommunene i utredningen. I alle kommunene i utredningen har alle beboere enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Det er høyere enn landsgjennomsnittet som er på 95 prosent. Siste kolonne viser andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder innenfor barnevernet. Kompleksiteten i sakene vil være avgjørende for behandlingstiden, men indikatoren kan si noe om kapasitet også. På landsbasis er gjennomsnittet på 21, Stordal og Norddal har et høyere antall undersøkelser enn dette. Sandøy har ingen, mens Vestnes, Skodje og Ørskog også har et antall som er godt under landsgjennomsnittet. Kommune Leke- og oppholdsareal i barnehage Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (barnevern) Vestnes 6,9 12,7 100 13 Haram 4,8 11,8 100 20 Sandøy 11,6 11,4 100 0 Skodje 6,4 13,5 100 15 Ørskog 6,9 12,8 100 13 Stordal 5,3 13,1 100 22 Norddal 9,3 9,1 100 24 Landsgjennomsnittet 5,6 13,8 95 21 Indikatorer som viser leke- og oppholdsareal i barnehage per barn i m2, gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. 10. trinn, andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner og andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (barnevern). 2014. Kilde: SSB (Kostra) og nykommune.no 25

Kapasitet andel av innbyggere som får tilbud Tabellen under viser hvor stor andel av barn i barnehagealder som har barnehageplass, andel av innbyggere fra 6 til 9 år som går i kommunal SFO og andel innbyggere over 80 år som enten bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester. Det er Vestnes, Sandøy og Ørskog som har den høyeste andelen barn i alderen 1-5 år i barnehagen, og som har en andel høyere enn landsgjennomsnittet. Ørskog har også en høy andel i SFO, det samme har Stordal. Sandøy skiller seg ut med en lav andel barn i SFO. Andelen som bor på institusjon vil gjerne henge sammen med andelen som mottar hjemmetjenester. Vi ser at Haram og Skodje har en laveste andelen som bor på institusjon (under landsgjennomsnittet), men disse kommunene har også sammen med Stordal og Vestnes lavest antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 80 år og over. Kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Vestnes 91,2 50,5 20,0 278 Haram 88,3 56,9 12,8 342 Sandøy 91,5 28,3 14,0 390 Skodje 82,9 51,7 12,4 329 Ørskog 94,9 79,1 17,6 417 Stordal 88,2 62,5 22,0 288 Norddal 85,4 43,9 16,3 447 Landsgjennomsnittet 90,2 60,2 13,6 331 Indikatorer som viser andelen barn med barnehageplass, gjennomsnittlige gruppestørrelse i grunnskolen og andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon eller mottar hjemmetjenester. 2014. Kilde: SSB (Kostra) og nykommune.no 26

Interkommunalt samarbeid 27

Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at kommunene i Møre og Romsdal deltar i til sammen 255 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 157 Ordninger på regionnivå: 62 Ordninger på høyere geografisk nivå: 36 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 28

Interkommunalt samarbeid - omfang Kommunene i utredningen inngår i til sammen 2 ulike regionråd. Disse er (kommuner med dobbelt medlemskap er understreket): Sunnmøre regionråd: Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Vestnes og Ørskog. Romsdal regionråd (ROR): Vestnes Tabellen under viser omfanget av interkommunalt samarbeid i de 7 kommunene, fordelt på lokalt nivå, regionrådnivå og høyere nivå. Sandøy har flest samarbeid, etterfulgt av Haram. Skodje, Stordal og Vestnes har færrest, men fortsatt ganske mange samarbeid. I vedlegg 1 til rapporten har vi listet opp de interkommunale samarbeidene vi kjenner til at kommunene inngår i, ut fra NIVI-rapporten fra 2013 og tilbakemeldinger fra hver enkelt kommune om samarbeid. Kommune Høyere nivå Regionrådnivå Lokalt nivå Sum Sandøy 10 19 16 45 Haram 6 20 15 41 Norddal 7 22 9 38 Ørskog 5 23 19 37 Skodje 5 22 9 36 Stordal 5 21 10 36 Vestnes 9 20 7 36 Omfang av interkommunalt samarbeid i de 7 kommunene, fordelt på lokalt nivå, regionrådnivå og høyere nivå. Kilde: NIVI 2013. 29

Samarbeid om tjenesteområder Tabellen under viser ulike kommunale tjenesteområder, og hvilke kommuner som har samarbeid på hver av dem (markert med kryss). Det er et utbredt samarbeid om legevakt, sosiale tjenester, PPT, barnevern, brannog eksplosjonsvern, renovasjon og krisesenter. Storfjorden (Norddal, Stordal, Ørskog og Skodje) har felles samarbeid om NAV, barnevern og PPT. I tillegg til disse tjenestene deltar nesten alle kommunene i samarbeid om arkiv, revisjon, kontrollutvalgssekretariat og friluftsråd. Haram og Sandøy har felles landbrukskontor og vannverk. Alle kommunene inngår også i IKT-samarbeid. Av kommunene i utredningen inngår Vestnes i ROR-IKT, mens Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Norddal samarbeider gjennom ekommune Sunnmøre. Dersom vi legger disse tjenesteområdene til grunn, er det Ørskog, Stordal, Skodje og Norddal som har flest samarbeid. Vestnes har færrest. Kommunale tjenester Vestnes Skodje Ørskog Stordal Norddal Haram Sandøy Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp X X X X - X X Sykehjem og hjemmetjenester - - - - - - - Helsestasjon inkl. jordmor - - - - - - - Grunnskole - - - - - - - Skolefritidsordninger - - - - - - - Barnehage (Tilsyn) - - - - - X X Sosiale tjenester - X X X X - - Spesialundervisning - - - - - - - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) - X X X X - - Barnevern - X X X X - - Brann- og eksplosjonsvern - X X X X - - Renovasjon X X X X X X X Rusarbeid og psykisk helsearbeid - - - - - - - Kulturskole - - - - - - - Krisesenter X X X X X X X Sivilt beredskap - - X X X - - Bibliotek - - - - - - - Vei, vann og avløp - - - - - - - Oversikt over hvilke kommuner som inngår i interkommunalt tjenestesamarbeid på ulike områder. Kilde: NIVI 2013 og kommunene selv 30

Nærmere om Norddal, Stordal, Ørskog og Skodje Som vi så på forrige side, så er det Norddal, Stordal, Ørskog og Skodje som har flest interkommunale tjenestesamarbeid. Dette skyldes at disse fire kommunene har mange samarbeid sammen. Dette er: NAV Storfjorden. Kontoret er lokalisert i Skodje, men har bemannede kontorer i alle kommunene. Storfjorden barnevern. Lokalisert til Skodje kommune som vertskommune. Storfjorden PPT. Lokalisert på Sjøholt med Ørskog kommune som vertskommune. I tillegg har de fire kommunene samarbeid med Ålesund og Giske om felles kemnerkontor. 31

Framtidig tjenesteproduksjon 32

Framtidig tjenesteproduksjon Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene og teknologiutvikling. I mars 2015 la regjeringen fram sitt forslag til stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Vi har skrevet mer om denne stortingsmeldingen i delrapport 4 om styrket lokaldemokrati. Stortinget skal gjøre vedtak i saken i juni. Et eksempel øyeblikkelig hjelp Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått tilført flere nye oppgaver, blant annet skal kommunene sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Denne plikten skal tre i kraft fra 01.01.2016. Tabellen under viser hvordan kommunene har tenkt å løse denne nye oppgaven. I det interkommunalt samarbeidet om legevakt i Ålesundregionen, blir det etablert ø-hjelpsplasser fra 1. august 2015. Vestnes, Haram, Skodje, Ørskog, Norddal og Stordal inngår i dette samarbeidet. Sandøy kommune fikk tilskudd til å etablere egen plass i 2014. Kommune Vestnes Haram Øyeblikkelig hjelp - organisering Interkommunal mot Ålesund Interkommunal mot Ålesund Vi har på neste side kort redegjort for ekspertutvalgets sluttrapport, som omhandlet aktuelle oppgaver det kunne være aktuelt å overføre ansvar for til kommunene. Sandøy Skodje Ørskog Stordal I egen regi Interkommunal mot Ålesund Interkommunal mot Ålesund Interkommunal mot Ålesund Norddal Interkommunal mot Ålesund Organisering av øyeblikkelig hjelp i kommunene. Kilde: Kommunens årsmeldinger og Vestnes kommune 33

Regjeringens ekspertutvalg - oppgaver Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen la fram sin første delrapport i desember 2014, hvor de vurderte 10 eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Oppgavene som ble vurdert var: Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Tabellen under viser hvilke oppgaver ekspertutvalget mente kommuner av ulik størrelse kunne overta: Kommunestørrelse Oppgaver 15 000 20 000 - Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene - Statlige oppgaver knyttet til fosterhjem og barneverninstitusjoner - Hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne - Arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Kan vurdere varig tilrettelagt arbeid. - Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Minst 100 000 - Videregående opplæring - Kollektivtransport Bør ikke overføres - Psykisk helsevern - Tverrfaglig og spesialisert rusbehandling - Fylkesveger Ekspertutvalgets vurdering av oppgaver som kan overføres til kommuner av ulike størrelse. Kilde: Delrapport 2 fra ekspertutvalget. 34

Framtidig behov for kommunale årsverk Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i 2013. På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og 2040. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2013. Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no (SSB). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage og grunnskole samlet sett vil endres lite fram til 2040. Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet generelt endres lite fram til 2020, mens det vil øke kraftig i perioden fra 2020 til 2040. Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020 som vil gjelde alle landets kommuner. For kommunene i utredningen er det anslått at behovet for pleie- og omsorgs-årsverk vil øke med ca. 32 per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder i perioden fra 2020 til 2040. 35

Framtidig behov for kommunale årsverk Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere barnehage. Kilde: nykommune.no 2013 2020 2040 Sandøy 27,1 23,5 27,4 Haram 23,2 23,6 25,4 Skodje 28,5 24,4 23 Vestnes 19 20,1 20,6 Ørskog 27,1 29 25,4 Stordal 27 20,8 27,1 Norddal 19,6 18,1 23,8 Samlet 23,4 22,9 23,8 Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere grunnskole. Kilde: nykommune.no 2013 2020 2040 Sandøy 35,3 35,2 34,7 Haram 22,1 22,1 22,8 Skodje 24,2 27,2 25,5 Vestnes 21 20,3 21,9 Ørskog 25,6 26,8 26 Stordal 30,4 24 25,5 Norddal 32 31,3 30,6 Samlet 24 24,1 24,3 Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere pleie og omsorg. Kilde: nykommune.no 2013 2020 2040 Sandøy 71,9 76,4 124,1 Haram 47,2 47,1 66 Skodje* 49,2 47,1 69,3 Vestnes* 96,9 102 159,9 Ørskog* 62,3 61,4 90,4 Stordal 67,5 67,1 94,1 Norddal 99,1 109,5 200,3 Samlet 66,8 67,6 99,4 *Siden Vestnes, Ørskog og Skodje tidligere har vært sentralinstitusjon for PU, har kommunen en del PU-brukere i dag. Det kan overvurdere fremtidig behov for årsverk knyttet til pleie og omsorg. 36

Resultater fra spørreundersøkelsen 37

Kort om spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble sendt til: Kommunestyrene Administrative ledere ned til enhetsledernivå Tillitsvalgte Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28.04.15 til 11.05.15. Det ble sendt to purringer (05.05 og 08.05). Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. Spørreskjemaet ble sendt til 341 respondenter via e-post. Av disse var det 9 respondenter som ikke fikk spørreskjemaet grunnet feil e-post, e- postfilter eller lignende. Det reelle utvalget utgjør dermed 332 respondenter. Blant disse er det 196 som (helt eller delvis) har gjennomført undersøkelsen, og 136 som ikke har gjennomført. 186 respondenter har status som gjennomført, dvs. en svarprosent på 55 prosent. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 38

Kvalitet i tjenestetilbud 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra 4,52 4,08 4,62 4,25 4,78 4,58 4,95 4,56 0,00 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. Figuren til venstre viser vurderingen fra respondentene på kvaliteten i tjenestetilbudet. Samlet gir respondentene en støtte til påstanden om at kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra med et gjennomsnitt på 4,52. Resultatene viser at i alle kommunene er respondentene positive. Det er respondentene i Stordal og Ørskog som er «mest» enige i påstanden, mens respondentene i Skodje og Sandøy er «minst» enige. 39

Kvalitet og økonomi 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Flertallet av kommunene mener den økonomiske situasjonen 3,96 5,00 3,79 4,50 3,61 3,79 2,67 4,35 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene i dette. Kommunens om gir tydeligst uttrykk for dette er Skodje, Sandøy og Vestnes. Skodje og Vestnes har inntekter under landsgjennomsnittet, mens Sandøy har inntekter over. Stordal er den eneste kommunene som er uenig i påstanden, og dermed mener at den økonomiske situasjonen ikke er til hinder for å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. 40

Rekruttering 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 3,10 Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft 3,57 3,26 2,43 3,83 2,37 3,06 3,19 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. Tilgangen på kompetent arbeidskraft vil også påvirke kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunen. I gjennomsnitt svarer respondentene at de er uenige i at det ikke er noen utfordring knyttet til å rekruttere kompetent arbeidskraft (gjennomsnitt på 3,10). Men det er stor variasjon blant kommunene. Norddal og Sandøy er de to kommunen som har størst utfordringer knyttet til rekruttering, mens også Haram, Stordal og Vestnes er enig i at det er en utfordring. Skodje og Ørskog er svakt positive til at de ikke er noen utfordringer med rekruttering. 41

Fagmiljø Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 4,80 4,70 4,60 4,50 4,43 4,52 4,70 4,61 4,43 Det er støtte i alle kommunene om at små og sårbare fagmiljøer er en utfordring. Spesielt trekkes dette fram i Skodje, Ørskog og Norddal. 4,40 4,30 4,20 4,25 4,29 4,35 Gjennomsnittet for alle respondentene er 4,43, det gir en forholdsvis sterk støtte til påstanden. 4,10 4,00 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 42

Økende krav til tjenester 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene 2,85 2,75 3,15 2,37 2,82 3,37 2,67 3,08 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstanden «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. Kommunenes oppgaveportefølje er stadig i endring, og kommunene får stadig nye oppgaver som skal håndteres. Den siste store reformen er samhandlingsreformen, hvor kommunene blant annet har fått et større ansvar for forebygging, folkehelse og pasienter som er skrevet ut av sykehus. I tillegg kommer det stadig økte krav fra innbyggerne, og innstramming av lover og regelverk knyttet til eksisterende tjenester. Vi har kartlagt om kommunene har utfordringer ved å møte disse endringene. Påstanden om at kommunene ikke har utfordringer knyttet til dette får ikke støtte blant respondentene (gjennomsnitt på 2,98). Det er ingen av kommunene som mener at de ikke har utfordringer, men Norddal mener de i minst grad har det og Sandøy og Stordal i mest grad. 43

Nye oppgaver 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer I gjennomsnitt mener kommunene at de ikke er godt 3,55 nok rustet til å ta på seg nye oppgaver (2.66). 2,66 2,70 2,70 2,58 Her skiller Haram seg ut og 2,27 2,33 2,21 som eneste kommune som er svakt positive til at kommunen er rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. 0,00 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. Kommunene som er mest negative på egne vegne er Skodje, Sandøy og Stordal. 44

Interkommunalt samarbeid - omfang 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 4,24 4,24 4,34 4,65 4,41 3,68 3,83 4,44 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å gi tilbakemelding på om det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig. Figuren under viser resultatet, og vi ser at påstanden får støtte i alle kommunene. De to kommunene som gir lavest støtte til påstanden er Stordal og Norddal. Det kan blant annet være knyttet til geografi og kommunestørrelse, ved en sammenslåing kan en oppleve at tjenester blir flyttet lenger bort fra innbyggerne blant annet for å skape større fagmiljø. Sandøy er den kommunen som tydeligst gir tilbakemelding om at det finnes en grense, Sandøy er også kommunen i utredningen som i dag inngår i flest interkommunale samarbeid. 45

Interkommunalt samarbeid - fordeler versus ulemper 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene På spørsmål om det interkommunale samarbeidet er 3,63 3,54 3,32 3,34 så omfattende at 3,14 3,05 samarbeidsulempene begynner 2,89 å bli større enn fordelene, er 2,39 Vestnes og Sandøy litt enige i denne påstanden. For de resterende kommunene og gjennomsnittet gir svaret en indikasjon på at det interkommunale samarbeidet har fordeler, og at en mener at disse fordelene er større enn Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes eventuelle samarbeidsulemper. Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 46

Interkommunalt samarbeid versus kommunesammenslåing 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing I gjennomsnitt er respondentene 3,37 3,22 2,94 3,22 2,91 4,20 4,22 3,59 Alle Skodje Haram Sandøy Ørskog Norddal Stordal Vestnes Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. svakt negative til at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor en kommunesammenslåing. De to kommunen som er mest negative er Haram og Ørskog. Norddal og Stordal gir tydelig tilbakemelding på at de ønsker å økt interkommunalt samarbeid framfor sammenslåing. Det samsvarer med tilbakemeldingen fra disse to kommunene på spørsmålet om omfang for to sider siden. Vestnes er også svakt positive til at samarbeid er å foretrekke framfor sammenslåing. 47

Utfordringer i tjenesteproduksjonen 48

Åpent spørsmål I spørreundersøkelsen har vi stilt et åpent spørsmål til respondentene om hvilke tjenesteområder som er mest krevende for kommunene, og hva som er de største utfordringene. Bakgrunnen for spørsmålet er å kartlegge litt nærmere hva hver enkelt kommune selv opplever som utfordrende og krevende. De neste sidene viser resultatene for hver av kommunene. Tabellen under oppsummerer noen av de områdene som blir nevnt, og hvilke områder hver enkelt kommune trekker mest fram. Mange kommuner opplever helse og omsorg som en stor sektor med stadig økte forventninger og nye oppgaver, og flere brukere med sammensatte behov. Det gir utfordringer både knyttet til ressursbruk og å finne rett nivå på tjenestene innenfor de økonomiske rammene. Flere av kommunene peker også på at rekruttering av fagpersonell er vanskelig. Flere av kommunene sier også at grunnskole er en utfordring. Det varierer i tilbakemeldingene om dette er knyttet til økonomiske rammer, kompetanse eller struktur. Flere av kommunene peker på at enkelte tjenesteområder er små og spesialiserte. Det gir små fagmiljøer og en sårbar tjeneste. Som vi så tidligere i rapporten, har en del kommuner inngått interkommunalt samarbeid om denne typen tjenester. Kommune Helse og omsorg Grunnskole Økonomi Teknisk Barnevern Vestnes X X - - X Skodje X X X - - Ørskog X X X X - Haram X X X X X Stordal X - - - - Norddal X - - - - Sandøy X X X - - Tabellen oppsummerer sektorene i kommunene som er mest utfordrende basert på de åpne svarene i spørreundersøkelsen. 49

Vestnes I Vestnes trekkes tre områder fram som spesielt krevende for kommunen: Barnevern Helse/pleie/omsorg Oppvekst Innenfor barnevern pekes det blant annet på at det er et lite fagmiljø, og at tjenesten kommer for nært på eget nærmiljø. Ekspertutvalget for kommunereformen pekte på at utredninger og evalueringer av barnevern anbefaler minst et befolkningsgrunnlag på 10 000 for en barneverntjeneste. Vestnes har egen barneverntjeneste. I delrapport 2 om økonomi så vi at Vestnes bruker mer midler på barneverntjenesten enn landsgjennomsnittet. Helse/pleie/omsorg er den tjenesten som flest nevner, og spesielt pekes det på utfordringer med antall sykehjemsplasser og tilpasset bo- og omsorgstilbud til ulike grupper. Under oppvekst blir det nevnt at det er utfordrende å opprettholde kvaliteten i skoler og barnehager. En respondent peker spesielt på at det er utfordrende å utvikle robuste fagmiljø ved de små skolene. I tillegg blir områder som krevende økonomi, pensjon, PPT, psykiatri, ressurskrevende brukere og overordnet planlegging nevnt, men kun av enkeltpersoner og dermed i mye mindre grad enn områdene nevnt ovenfor. 50

Haram Respondentene i Haram peker først og fremst på helse og omsorg, samt grunnskole når de svarer på hvilke tjenesteområder som er mest krevende for kommunene. Siden dette også er det største tjenesteområdene er ikke det unaturlig. Det nevnes blant annet: For begge fagområdene pekes det på at geografi og struktur kan være en utfordring. Innenfor omsorg pekes det på mer krevende brukere, både innenfor somatikk, demens og psykiatri. Krevede er også spesialoppgaver som spesialundervisning (nok ressurser), legevakt og øyeblikkelig hjelp. Det er flere respondenter som peker på at vedlikehold av bygninger, og at dette ikke er prioritert høyt nok, er en utfordring. Små fagmiljøer og rekruttering av (spiss)kompetanse er to utfordringer som nevnes, i tillegg til økonomi. Ellers nevner enkeltpersoner IKT, innovasjon, helhetlig planlegging for regionen, gamle planer og integrering som utfordringer. Det er også flere som peker på barnevern som et krevende område. 51