Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.



Like dokumenter
Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Hjemmeside til Veitvet skole er:

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er:

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Oslo kommune Utdanningsetaten

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Levanger kommune Den Kulturelle Skolesekken LEVANGER PLAN Den Kulturelle Skolesekken - Driftskomiteen , Tone V Rostad

VEIVISER TIL DKS. For skoleledere, kulturkontakter og lærere. Skoleåret 2015/16

VEIVISER TIL DKS. Skoleåret 2016/17

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f

DEN KULTURELLE SKOLESEKK I SIGDAL HANDLINGSPLAN

Oppsal og Vetland skoler Prosjekt: Kommunikasjon og samhandling på tvers av ulike språkkoder i tvillingskolen.

Østfold kulturproduksjon

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

KOMMUNALPLAN. Den kulturelle skolesekken i Meløy

Lokal plan for Fet kommune. Den kulturelle skolesekken sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL

gode grunner til å velge Steinerskolen

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo

Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2014/15, videregående skole.

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

Oslo kommune Utdanningsetaten

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november Torgeir Nyen

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

gode grunner til å velge Steinerskolen

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

Den kulturelle skolesekken i Sørfold. Handlingsplan

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Tilbudskatalog DKS Røyken

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

Musikk på serbisk. Konsert for årstrinn

Deltagere i prosjektet: Alle elevene på 5. trinn 38 stk.

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

Fagfeltet Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole har siden 2007 hatt gatekunst

Ugress. Konsert for årstrinn

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY

Lokal plan for Fet kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Nærhet, autonomi og demokratisering - Evaluering av direktekommuneordningen i Den kulturelle skolesekken

Antall av Hvilket trinn går du på?

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen ( )

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

OBLIGATORISKE OPPLEGG

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2015/16, videregående skole.

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Programlegging og kvalitetskriterier

2015/2016. Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Bølgen for april måned. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk.

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Elevundersøkelsen ( )

SEND INN PÅMELDINGSSKJEMA FØR 3. JUNI 2011

1/7. Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2015/16, grunnskole. 1. Tittel på produksjonen (evt. arbeidstittel)

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Forslag til DKS Nord-Trøndelag For veiledning og nettskjema for innmelding, se «For utøvere og produsenter» på

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

Rapport fra prosjektet: På dypet Tøyen skole Rapport fra prosjektet. På dypet. Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

Ellingsrudåsen skole

KJERKÅ Ein musikalsk arkitek-tur

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt

- Dans! Ropte fela. - Spill for livet, ropte Romeo.. - Bord, dekk deg! formante skoledirektøren..? ren..? Men sås

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Elevundersøkelsen ( )

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Informasjonshefte for utøvere 2012/13

Utøverhefte inneholder informasjon om: Side 3 Slik tildeles de forskjellige kategoriene til skolene Side 4 Turnéplaner/tidsoppsett på nett

Transkript:

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga skole. www.valerenga.gs.oslo.no 2. Deltakere i prosjektet Hele skolen, 455 elever og 45 ansatte deltok. Elevene deltok i perioder, de ansatte gjennom hele året. Alle elever på 5. og 6. trinn, 130 elever fikk møte en utøvende kunstner. Hovedmål: Alle på Vålerenga skole får økt kunnskap om kunst og kultur, både den etablerte kunst og den lokale kultur. Elever får ta del i en kunstners tanker og arbeider. Elevenes formingsarbeider og kunstnerisk uttrykk blir mer synlig i skolens bygninger.

3. Prosjektorganisering En prosjektgruppe på seks lærere ledet prosjektet. Alle har arbeidet ved Vålerenga skole i mange år og har erfaring med å arrangere fellessamlinger. Tre underviser i kunst og håndverk, en er musikklærer, en er morsmålslærer og en er undervisningsinspektør med interesse for og erfaring med kunst og kultur. I mai dro 6. trinn på besøk til en kunstners arbeidsplass. Besøket der bygget på det elevene hadde sett og lært våren 2007. I juni dro 5. trinn på besøk til en kunstners arbeidsplass. Årets 5. trinn fikk det programmet som fjorårets 5. trinn fikk. Inspirasjon og opplæring av lærerne forgikk i fellestiden på skolen. En samling hadde alle ansatte på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Der vi fikk vi omvisning på utstillingen med arbeider av Grethe Prytz Kittelsen. Som en oppstart på våre ukentlige samrådingsmøter har vi hatt og har et kunst eller kulturinnslag. Vi har lagt vekt på at det skal være variasjon i innholdet og at flest mulig av skolens lærere skal bidra. Vi har i tillegg fått gjennomført en rekke småprosjekt. a. Vi har hatt en Moshaira, en diktopplesning hvor elever leste på de språkene de kan i tillegg til norsk. b. Det ble laget et musikkhefte til alle lærerne, til både inspirasjon og til bruk i undervisningen; et hefte med musikkens epoker og to CD-er som inneholder lytteeksempler fra epokene. c. Vi skal i november ha en konsert hvor utøverne er elever som kan spille et instrument. d. I høstsemesteret skal elevene på 7. trinn undervise elever på 3. trinn i malekunst med utgangspunkt i det de selv har lært av maleren Kari Grasmo. e. Et av skolens fellesrom er tatt i bruk som utstillingslokale. f. I skolebygningene er elevarbeidene mer synlige. Prosjektgruppen har hatt korte møter i friminuttene. Lengre møter har vi hatt i skolens fellestid. Alle seks lærere i prosjektgruppen var med i prosessen. To hadde hovedansvar for samarbeidet med maleren Kari Grasmo, en hadde hovedansvar for det som gjaldt designutstillingen, to hadde hovedansvaret for diktopplesningssamlingen og elevkonserten og vi alle hadde ansvar for små og store hendelser innen kunst og kultur. Prosjektlederen har koordinert det hele. 4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform Christine Melbye. Christine.melbye@valerenga.gs.oslo.no Vi har fotografier fra møte mellom kunstneren Kari Grasmo og elevene. Vi har korte skriftlige beskrivelser og vurderinger av hver enkelt aktivitet.

5. Deltakende kunstnere Maleren Kari Grasmo Danseren Wenche Halvorsen 6. Kort omtale av prosjektets innhold Vi ønsket at elever skulle få møte en utøvende kunstner, se kunstneren i arbeid og få inspirasjon til egen utfoldelse i tegning/maling. 5. trinns elever dro til til Frysja og var sammen med maleren Kari Grasmo og danseren Wenche Lorentzen. 6. trinns elever dro til Frysja til maleren Kari Grasmo. Elevene var der med på en forlesning om det å male, som bygget på det de hadde lært av Kari Grasmo året før. Utstillingen Grete Prytz Kittelsen Emalje og Design ble valgt fordi den inneholdt fagkunnskap som griper inn i mange fag, kulturhistorie, håndverk og design, materiallære og kjemi, kunst kontra masseproduksjon. Det var til vårt møte med kunstnere og deres arbeider som vi brukte de fleste pengene. Men dette gav oss inspirasjon til å sette i gang flere små prosjekt som ikke kostet så mye. Diktopplesing, konsert, store barn er lærere for små barn, utstillinger av elevarbeider, kunst og kulturinnslag i lærernes fellestid. Vi ønsket at alle, med vekt på alle, skulle få økt kompetanse i kunst og kultur. Derfor ble alle ansatte og elever tatt aktivt med både som tilhørere og aktører. Dette for at lærerne lettere skal kunne innlemme kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Og for at elevene skal ta i bruk sin kunnskap om kunst og kultur i innlæring av nytt stoff i andre fag. 7. Pedagogiske suksesskriterier Vi bygde på erfaringer fra 2007. Vi satte oss realistiske mål. Vi tok små, men mange skritt. Lærerne fikk sin kompetanseøking i fellestiden. Samarbeid og deltagelse i prosjektet har ikke vært basert på team, men den enkelte lærers engasjement og kompetanse. Lærerne i prosjektet underviste på 5. og 6. trinn i kunst og håndverk. Da var det lite arbeid med organiseringen av timeplanen. Valg av samme kunstner som i 2007 skapte kontinuitet i elevenes læringsarbeidet og lettet arbeidet til prosjektgruppen. Maleren Kari Grasmo arbeider på Frysja der hun har eget verksted og undervisningsrom. Hun var et godt valg, både hennes måte å snakke på og hennes bakgrunn med oppvekst i Japan passet godt for elevene på Vålerenga skole.

8. Vanskeligheter og utfordringer i prosjektet Vi hadde ingen vanskeligheter under prosjektet, men erfarte at å la elever møte en utøvende kunstner i juni er litt sent i skoleåret. 9. En hyggelig historie Prosjektet har medført at det er blitt en mer helhetlig linje over den kulturelle opplevelse og hevingen av den kulturelle kompetanse hos alle på Vålerenga. De samme tema går igjen i ulike samlinger, undervisningssituasjoner og småprosjekt. Det meste av dette er kostnadsfritt. Prosjektets høydepunkt var den lille seksåringen som med stoisk ro og mikrofonen i hånden leste et dikt om foreldre, på arabisk for en fullsatt gymsal.

Foto : Morten Thorkilsen