Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder
Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og språklige minoriteter (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver
OM MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGEN Barnehagen er den viktigste inkluderings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn med ulike kulturelle, språklige og sosiale forutsetninger og erfaringer skal gis like muligheter til læring og utvikling, samt Utvikling sosial og kulturell tilhørighet Meral Øzerk Seniorrådgiver 3
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) OM SAMISKE BARN I BARNEHAGEN Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur (Barnehagelovens 8: Kommunens ansvar) 4
BARN FRA ASYLSØKER FAMILER Fra 1. januar 2011 mottar kommunene barnehagetilskudd for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som tilbys barnehageplass. Alle asylsøkerbarn i alderen 4-5 år i asylmottak skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Asylmottakene må i søknad om barnehageplass spesifisere at søknaden gjelder et asylsøkerbarn. Meral Øzerk Seniorrådgiver 5
Topografisk bildet av situasjonen i igrunnopplæringen i dag Informasjonen er hentet fra Statistisk sentralbyrå 2014 6
SSB 2014 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Elever i alt Morsmålsopplæring Tospråklig og morsmålsopplæring Tospråklig opplæring Tilrettelagd opplæring Særskilt norsk Fylker 615327 2065 3336 9621 2143 44829 Østfold 34428 9 133 1029 287 2554 Akershus 77649 84 65 1226 72 4336 Oslo 60774 : 272 2256 : 14345 Hedmark 22172 21 203 197 56 1006 Oppland 21717 13 27 397 38 976 Buskerud 32905 3 28 421 32 2659 Vestfold 29016 33 159 722 96 1561 Telemark 20025 6 170 566 105 1364 Aust-Agder 14432 22 6 85 96 712 Vest-Agder 22983 9 99 320 66 1264 Rogaland 60050 365 627 911 209 3831 Hordaland 61993 853 1098 516 188 3919 Sogn og Fjordane 14101 21 31 5 190 552 Møre og Romsdal 32713 102 140 88 176 1430 Sør-Trøndelag 35905 356 67 495 200 1493 Nord-Trøndelag 17214 3 80 77 104 594 Nordland 28582 28 46 268 137 1172 Troms Romsa 19289 124 60 40 17 682 Finnmark Finnmárku 9142 13 25 : 74 366 Svalbard 237 0 0 0 0 13 Meral Øzerk Seniorrådgiver 7
SSB 2014 8
Språklige minoriteter Opplæringslovens Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har etter opplæringslovens 2-8 for grunnskolen og 3-12 for videregående opplæring (og i privatskoleloven 3-5), rett til særskilt språkopplæring. Adoptivbarn som kommer til Norge i femårsalderen skal også tas med dersom de er elever på barnetrinnet Flere betegnelser Flerspråklige, tospråklige, fremmedspråklige, flerkulturelle, tospråklige minoritetselever 9
Fortsetter Nykomne elevar Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Meral Øzerk Seniorrådgiver 10
Rektor, på veiene av kommunen /fylkeskommunen, fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det betyr at elevens foresatte eller eleven selv (alt etter elevens alder) kan klage på vedtaket til Fylkesmannen 11
Kartlegging & enkeltvedtak -Enkeltvedtak: Kartlegging FØR særskilt norskopplæring -Ingen GIS morsmålsopplæring eller tospråklige fagopplæring DERSOM de IKKE er svak i norsk (med statlig støtte) Meral Øzerk Seniorrådgiver 12
Alternative læreplaner for minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige elever som følger Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan fritas for skriftlig sidemålsopplæring etter søknad (se Opplæringsloven) Opplæringslovens 1-11Opplæring i skriftleg sidemål og 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål). Alle elever som får spesialundervisning som inkluderer norskfaget har også samme retten til fritak 13
Læreplan i grunnleggende norsk og læreplan i morsmål for språklige minoriteter Planene er nivåbasert og aldersuavhengige Det skal ikke gis vurdering med karakter Kan brukes både i grunnskole og videregående Morsmålsopplæring må ses i sammenheng med den særskilte norskopplæringen Eget kartleggingsverktøy Veileder 14
Fritak fra nynorsk Alle elever som får spesialundervisning som inkluderer norskfaget har også samme retten til fritak. Opplæring i nynorsk for elever som går over til vanlig læreplan i norsk i løpet av ungdomsskolen eller videregående opplæring, må vurderes og tilpasses individuelt. Dersom eleven ikke har gått over til ordinær læreplan i norsk ved avsluttet grunnskoleopplæring, skal elevens vitnemål innholdet informasjon om etter hvilken læreplan den særskilte språkopplæringen er gitt og på hvilket språknivå i læreplanen eleven avsluttet opplæring (Udir 2012) 15
Minoritetsspråklige elever på ungdomsskole kan velge sitt morsmål som fremmedspråk og videregående opplæring som B- eller C-språk. Elevene må ta eksamen som privatister, dersom skolens undervisningstilbud ikke dekker det aktuelle morsmålet som B-eller C-språk. Noen kommuner velger å gi sentralisert tilbudt i opplæring i B- eller C-språk. Opplæringen legges på en skole i kommunen etter skoletid i bestemt antall timer (NOU 2010). 16
2-6.Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som første språk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering 17
2-7.Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn Når minst tre elevar med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv om dei vil ha opplæring i finsk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for opplæring etter første leddet når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale på skolen. 18
Rundskriv, 06.11.2014 Nr.: H-9/14 B Tilskudd til nasjonale minoriteter og til kvensk språk og kultur Bakgrunn og formål Bakgrunnen for ordningen er artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter Formålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner med basis i en nasjonal minoritet. Driftsstøtte kan gis til organisasjoner som har som formål å: fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge bevare og utvikle minoritetens kultur og identitet, språk, tradisjon og kulturarv fremme samarbeid mellom organisasjoner som representerer nasjonale minoriteter, nasjonalt og internasjonalt være en brobygger mellom minoritetsgruppen og majoritetssamfunnet bidra til å dokumentere og motvirke rasisme og diskriminering fungere som diskusjonspartner overfor myndighetene 19
Voksenopplæring Opplæringslovens kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for vaksne har ingen særskilte bestemmelser for språklige minoriteter. 1-3 gjelder tilsvarende for opplæring etter kapittel 4A. 20
SITUASJONSBESKRIVELSE på VGS Høsten 2008 utgjorde minoritetsspråklige elever 10% av alle elever i videregående opplæring 12 000 av disse hadde selv innvandret (med eller uten familie) til Norge 6000 av disse var norskfødte elever med innvandrerforeldre Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det flest som har foreldre med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Tyrkia Blant elever som selv har innvandret, er det flest elever med bakgrunn fra Irak, Somalia, Russland og Afghanistan (NOU 2010:7) Meral Øzerk Seniorrådgiver 21
Majoritetselever Figur 9.5 Status fem og seks år etter skolestart for elever på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger for årskullet 2002/2001, etter innvandringsbakgrunn. Kilde: Utdanningsdirektoratet 2009. 22
Figur 9.7 Andel av majoritets- og minoritetselever med læreplass etter karakterer fra siste skoleår. Prosent. 23
1-3. TILPASSA OPPLÆRING OG TIDLEG INNSATS All opplæring skal tilpasses de evner og forutsetninger den enkelte elev, lærling og lærekandidat har, og skolene og lærebedriftene skal benytte varierte arbeidsformer. Noen har imidlertid større behov for tilrettelegging av opplæringen enn andre. 24
Utdanningssystemet søker å oppnå større resultatlikhet gjennom ulike a) ORGANISERINGSFORMER B) Særskilte tilpassningsordninger c) Ulike former for forsterket opplæring (ekstra hjelp og støtte, og spesialundervisning
A) ORGANISERINGSFORMER 1) Kurs for elever fra språklige minoriteter som er mellom 16 og 19 år og har kort botid (mindre enn 4 år) i Norge Grunnskoleopplæring 16-19: Målgruppe: Søkere med mangelfull skolebakgrunn som trenger mer styrking i norsk og i fellesfag Eleven får opplæring i norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag etter læreplaner for grunnskolen. Etter fullført grunnskoleopplæring må eleven konkurrere seg inn i videregående skole på grunnlag av karakterer 26
A) ORGANISERINGSFORMER 2) 1-årig forberedende Vg1: Målgruppe: Søkere med fullført grunnskole (9 år eller mer) som trenger mer styrking i norsk Eleven får opplæring i norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og kroppsøving (etter læreplaner for videregående skole utvalgte mål). Etter fullført forberedende Vg1 får eleven plass på et tilbud på Vg1 i videregående skole. 27
A) ORGANISERINGSFORMER 3) Studiespesialisering, Vg1, Vg2 og Vg3 i eget 3-årig løp for elever fra språklige minoriteter: Målgruppe: Søkere med fullført grunnskole (9 år eller mer) som kan fullføre videregående skole på 3 år og som trenger styrking i norsk og engelsk Etter fullført studiespesialisering får eleven studiekompetanse. 4) 1-årig komprimert studiespesialisering for elever fra språklige minoriteter: Målgruppe: Søkere med fullført videregående skole fra utlandet som ikke har godkjent studiekompetanse Eleven får opplæring i norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og historie. Etter fullført 1-årig komprimert studiespesialisering får eleven studiekompetanse 28
A) ORGANISERINGSFORMER 3) Studiespesialisering, Vg1, Vg2 og Vg3 i eget 3-årig løp for elever fra språklige minoriteter: Målgruppe: Søkere med fullført grunnskole (9 år eller mer) som kan fullføre videregående skole på 3 år og som trenger styrking i norsk og engelsk Etter fullført studiespesialisering får eleven studiekompetanse. 4) 1-årig komprimert studiespesialisering for elever fra språklige minoriteter: Målgruppe: Søkere med fullført videregående skole fra utlandet som ikke har godkjent studiekompetanse Eleven får opplæring i norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og historie. Etter fullført 1-årig komprimert studiespesialisering får eleven studiekompetanse 29
B) SÆRSKILTE TILPASSNINGSORDNINGER (1) Når eleven følger den ordinære læreplanen i norsk, kan de bli fritatt for vurdering i norsk sidemål. Dette gjelder dersom eleven Etter sakkyndig vurdering har problemer med å greie begge målformene ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole fylte reglene for fritak i grunnskolen, men ikke fikk det på grunn av saksbehandlingsfeil har eller har hatt rett til særskilt språkopplæring i norsk Meral Øzerk Seniorrådgiver 30
b) Særskilte tilpassningsordninger (2) 3-12 ( 2-8)Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i Vgo med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. 31
b) Særskilte tilpassningsordninger (3) Søknad om opplæring ut over tre år opplæringsloven 3-1, 5. ledd Søknad om opplæring utover 3 år fremmes først ved innsøkning til 4./5. skoleår, det vil si når eleven går i sitt 3./4. opplæringsår. Opplæringsloven 3-1, 5. ledd angir vilkårene for å få innvilget et 4. eller 5. skoleår: Elev som etter reglene i kapittel 5 (har rett til spesialundervisning) har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte Det framgår av lovens forarbeider at det er en forutsetning at eleven både trenger og har utbytte av mer opplæring for å kunne oppnå kompetanse på et høyere nivå enn det som er mulig innenfor treårsretten. Det er også en forutsetning at pedagogisk-psykologisk tjeneste anbefaler opplæring utover 3 år gjennom sakkyndig vurdering, ved innsøkning til 4./5. skoleår. 32
b) Særskilte tilpassningsordninger (4) B- OG C- språk Tospråklige minoritetselever i videregående skoler kan i dag velge sitt morsmål som B- eller C-språk istedenfor de språkfag som skolen ordinært tilbyr. Elevene må ta eksamen som privatister, fordi undervisningstilbudet i fremmedspråk normalt ikke dekker de aktuelle språkene 33
ULIKE FORMER FOR FORSTERKET OPPLÆRING: Elever med ekstra hjelp og støtte i ordinære klasser (uten enkelt vedtak om spesialundervisning) Elever i ordinære klasser med enkeltvedtak om spesialundervisning Elever med spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall (med enkelt vedtak om spesialundervisning) Meral Øzerk Seniorrådgiver 34
SPESIALUNDERVISNING i grunnopplæringen 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på a) utviklingsutsiktene til eleven. b) Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar. 35
Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet 36
6-20. Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 Vilkår for inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 er at søkjaren har rett til vidaregåande opplæring etter Opplæringslova 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter Opplæringslova 5-1. Søkjaren må dessutan ha behov for spesialundervisning på grunn av ein eller fleire av desse vanskane: a)sansedefektar og motoriske defektar eller b)store lærevanskar c)emosjonelle eller sosiale problem d)store samansette funksjonshemmingar e) andre funksjonshemmingar Søkjaren har rett til inntak til det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 dersom han eller ho har valt på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga. 37
INDIVIDUELL VURDERING Vg2 Vg3 forskrift til opplæringsloven 6-24 (individuell vurdering) 6-24. Inntak av søkjarar med behov for spesialundervisning Søkjarar som har behov for spesialundervisning, og som ikkje har vurdering med karakter frå vidaregåande trinn 1, skal takast inn på grunnlag av individuell vurdering. Det skal gjerast ei heilskapsvurdering som også legg vekt på ei sakkunnig vurdering og søkjaren si prioritering. Søkjaren skal takast innpå eit programområde på vidaregåande trinn 2 eller 3 som byggjer på det vidaregåande trinn 1 eller 2 søkjaren har gjennomgått. Meral Øzerk Seniorrådgiver 38
Vilkår for inntak for innvandrere 6-9. Generelle vilkår for inntak til vidaregåande opplæring Det er eit vilkår for inntak til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Søkjarar som oppheld seg i landet i påvente av vedtak om opphaldsløyve, har ikkje rett til inntak til vidaregåande opplæring. Mindreårige asylsøkjarar kan likevel takast inn til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skoleåret dersom dei får avslag på søknaden om opphaldsløyve. 39
Spesialundervisning i egne klasser Spesialpedagogisk hjelp med tilhørighet til ordinære klasser (Kvalsund og Myklebust 1998, Kvalsund m.fl. 1998, Kvalsund 1999, Myklebust 1999, Markussen 2000, 2001,2004). 40
FAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR ELEVENES SUKSESS Skoler som bygger sin spesialundervisning på en pedagogisk grunntanke Et høyt pedagogisk og didaktisk refleksjonsnivå i forhold til sin spesialundervisning Eleven får tett oppfølging (Markussen m.fl. 2003) Meral Øzerk Seniorrådgiver 41
Hvilken grupper utgjør flertallet blant de som får støtteundervisning og spesialundervisning? Flere gutter enn jenter Flere ikke-vestlige innvandrere og etterkommere Elever med foreldre med lav sosioøkonomisk bakgrunn Elever som ikke bodde sammen med mor og far Elever med dårlige karakterer fra grunnskolen 42