Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan 12b Hudkreft Non-melanom hudkreft (NMSC) Sist oppdatert 08.09.14

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 12 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Forekomst... 3 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud på Agder... 4 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet)... 7 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser... 7 1.5 Beskrivelse av effektivitet... 8 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet... 9 2.1 Kompetanse... 9 2.2 Ressurstilgang... 10 2.3 Samhandling/Organisering... 10 3. Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner... 11 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging... 11

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 3 av 12 1. Bakgrunn 1.1 Forekomst Hudkreft blir vanligere både i Norge og på verdensbasis. Økningen i insidens gjelder alle de tre viktigste formene for hudkreft: Basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og malignt melanom. Antallet registrerte tilfeller av kutant plateepitelkarsinom (PECA) i Norge har steget jevnt og trutt de siste tiår (1). Nesten 1 000 nordmenn pr år får nå diagnostisert denne kreftformen. For basalcellekarsinom (BCC), som er den aller vanligste form for hudkreft, mangler sikre insidenstall. Klinisk erfaring tyder likevel på at også denne formen for hudkreft har en økende insidens i vårt land. Det foreligger god dokumentasjon på økende insidens av alle tre former for hudkreft i både Australia, Storbritannia, USA og en rekke andre land (2, 3). (4) Andre type NMSC som Merkelcelle-cancer, kutane sarkomer, lymfomer og maligne adnekstumorer sees sjeldent. Det foreligger ingen lokale data angående incidens av non-melanoma hudkreft på Sørlandet. Både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og sykehusavdelingene har registrert en sterk økning i henvendelser og henvisninger med denne problemstilling i løpet av det siste 10 år. Hos dermatologene utgjør solskader og non-melanom hudkreft opp mot 70% av alle konsultasjoner. Sykehusavdelinger bruker i økende omfang ressurser til behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. I 2012 ble 240 pasienter med NMSC behandlet ved SFK mens ØNH avdelingen behandlet over 350 personer. I 2013 hadde én av de 5 hudlegene på Sørlandet 889 NMSC-relaterte konsultasjoner og 1234 AK (aktinisk/solar keratose)-relaterte konsultasjoner (solare keratoser betraktes som forstadier til plateepitelkarsinom / field cancerisation). Behandlingen er hovedsakelig kirurgisk for alle NMSC men BCC kan også behandles med ikke-invasive, topikale teknikker som Photodynamisk Terapi (PDT), kryoterapi og lokal immunstimulerende behandling. Perkutan stråleterapi er forbeholdt tumores som er ikke-operable pga. størrelse, lokalisasjon eller pasientens allmenntilstand. Prognosen er avhengig av cancertype og stadium den oppdages i. Mens BCC vokser svært sent og nesten aldri metastaserer har PECA en rask veksttendens og kan metastasere, først til de regionale lymfeknuter, senere til interne organer (5). Andelen pasienter som utvikler metastaser anføres noe forskjellig, opptil 5 % innen fem år i visse studier, men andelen kan være høyere i visse grupper (6). Samlet dør om lag 1 % av pasienter med plateepitelkarsinom som følge av hudkreften. Av de tre omtalte hudsvulsttypene har plateepitelkarsinom høyeste median pasientalder ved diagnosetidspunktet, 60 65 år. Det foreligger ingen tall for Norge eller Sørlandet for dødelighet. I tall fra Australia (2005) ble NMSC nevnt ansvarlig for 1 % av all cancerrelatert død,

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 4 av 12 og 0.3 % av alle dødsfall. Man fant en lett nedgang i mortalitetsraten fra 60- tallet til 2005 (7). Sykdommene kan forebygges ved å unngå langvarig eksponering for ultraviolett stråling fra solen. Solingsvaner bør endres og bruk av solarium bør unngås. Dette gjelder særlig personer med lys hudtype, med fregner og rødt hår. Det ser ut til at forholdet til UV-eksponering er noe forskjellig for basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom (3, 8). Akkumulert UVeksponering, inkludert soleksponering senere i livet, ser ut til å spille en større rolle ved PECA enn ved BCC (8).(4) (1) Kreft i Norge 1996. Oslo: Kreftregisteret, 2000 (2) Strom SS, Yamamura Y. Epidemiology of nonmelanoma skin cancer. Clin Plast Surg 1997; 24: 627 36. (3) Staples M, Marks R, Giles G. Trends in the incidence of non-melanocytic skin cancer (NMSC) treated in Australia 1985 95: are primary prevention programs starting to have an effect? Int J Cancer 1998; 78: 144 8. (4) Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:2052 6 (5) Alam M, Ratner D. Cutaneous squmaous-cell carcinoma. N Engl J Med 2001; 344: 975 83. (6) Rowe DE, Carroll RJ, Day CL jr. Prognostic factors, metastasis, and survival rates in squamous cell carcinoma of the skin, ear and lip: implications for treatment modality selection. J Am Acad Dermatol 1992; 26: 976 90. (7)CANCER SERIES, nr. 43, Australian Institute of Health and Welfare,Cat. no. CAN 39 :Nonmelanoma skin cancer - General practice consultations, hospitalisation and mortality,australian Institute of Health and Welfare and Cancer Australia,2008. (8) Rosso S, Zanetti R, Martinez C, Tormo MJ, Schraub S, Sancho-Garnier H et al. The multicentre south European study Helios. II: Different sun exposure patterns in the aetiology of basal cell and squamous cell CA of the skin. Br J Cancer 1996; 73: 1447 54 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud på Agder Vurdering De fleste pasienter kontakter sin fastlege for vurdering og/eller behandling. Der blir lesjonene primært fjernet eller biopsert. Henvisning Ved behov for ytterligere terapi eller hvis primærlege ikke fjerner lesjonen selv, bør pasienten henvises for: konservativ / ikke kirurgisk behandling - av lesjoner på hode og hals: privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer sykehusavdeling for Hode-Hals Kirurgi /ØNH (BCC og solare keratoser med grov atypi) Senter for kreftbehandling (perkutan stråleterapi) lesjoner på øvre thorax/rygg og nedover: privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer Senter for kreftbehandling (til PDT og/eller perkutan stråleterapi) kirurgisk behandling av mindre lesjoner på hode og hals: privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer eller kirurgi

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 5 av 12 i Kristiansand: Sykehusavdeling for Hode-Hals Kirurgi /ØNH i Arendal: Sykehusavdeling for generell kirurgi i Flekkefjord: Sykehusavdeling for generell kirurgi på øvre thorax/rygg og nedover: privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer eller kirurgi sykehusavdelinger for generell kirurgi kirurgisk behandling av store lesjoner på hode og hals: privatpraktiserende spesialist i kirurgi sykehusavdeling for Hode-Hals Kirurgi /ØNH på øvre thorax/rygg og nedover: sykehusavdelinger for generell kirurgi privatpraktiserende spesialist i kirurgi Henvisninger uten histologisk verifisert diagnose sendt til sykehusavdeling returneres med ønske om biopsi og ny henvisning. Henvisningen bør dessuten inneholde annen nødvendig informasjon (lesjonens lokalisasjon / størrelse/ utseende, anamnese, daglige medisiner, kognitiv status, etc.). Henvisninger vurderes fortløpende av overleger/legespesialist, senest innen 7 dager. Prioritering Start for helsehjelp SCC: 4 uker med rett til helsehjelp BCC: 3 mnd med rett til helsehjelp AK: 6 mnd uten rett til helsehjelp AK hos immunsupprimerte: 3 mnd med rett til helsehjelp ( se også: Prioriteringsveileder for Hud- og veneriske sykdommer, Helsedirektoratet, 2008) Utredning: Bortsett fra biopsi og rutinemessig palpasjon av lymfeknuteregioner gjennomføres ingen ytterligere preterapeutisk staging m.h.t. mulig metastasering. Ved ØNH-avdelingen dokumenteres alle lesjoner med foto. Vurdering og behandling utføres av to øremerkede ØNH spesialister med særkompetanse i hudkreft, en med grenspesialisering i plastisk-rekonstruktiv kirurgi. Behandling: Kirurgisk behandling tilbys i første rekke pasienter med SCC, Merkelcelle-cancer, kutane sarkomer og maligne adnekstumorer samt BCC med infiltrativt og morfeavekstmønster.behandlingen gjennomføres av spesialister (dermatologi, ØNH/hode-hals kirurgi, generell kirurgi), i enkelte tilfeller av leger i spesialisering (LIS) under nær supervisjon. For tiden finnes det ingen spesialist for plastisk kirurgi ved SSHF, men en av hode-hals kirurgene har grenspesialisering i plastisk-rekonstruktiv kirurgi.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 6 av 12 Ved behov kan pasientene henvises til avdeling for plastikkirurgi i Skien / SH Telemark eller OUS. Pasienter kan også henvises hudavd. RH for kirurgi med Moh`s teknikk. Det utføres av hudlege og plastikk kirurg i samarbeid. Kirurgisk behandlingstilbud omfatter et bredt spektrum av onko-kirurgiske prosedyrer inkl. modifisert Moh`s teknikk, LK biopsi etc. og diverse plastisk-rekonstruktive teknikker som brukes ved defektrekonstruksjon (delhud/fullhud transplantater, lokale hudlapper, regionære vaskulariserte lapper, composit graft, arrkorrektur, augmentasjon etc). Fremgangsmåten ved ikke radikalt fjernet tumor eller metastasert sykdom, er avhengig av tumorstørrelse og lokalisasjon. Ved behov henvises pasienten videre til avdeling for plastikkirurgi (Skien /SH Telemark eller OUS) eller onkologene ved SFK eller DNR. Photodynamisk behandling (PDT) Tilbys pasienter med multiple aktinske/solare keratoser, multifokale superficielle BCC, nodulære BCC og Mb.Bowen (PECA in situ). Behandlingen varierer mellom 1 og 2 seanser vanligvis med 7-14 dagers mellomrom. AK og etter hvert multifokale superficielle bcc kan evt. behandles med dagslys-pdt. AK uten atypi eller med lett til moderat atypi avvises både ved SFK og ØNH p.g.a. manglende kapasitet (unntak: Immunsupprimerte pasienter). Annen behandling Gjennomføres hos privatpraktiserende hudleger i form av lokal terapi med Aldara (multifokale superfisielle BCC, AK), Picato (AK), Solaraze (AK), kryobehandling (AK, evt multifokale superficielle BCC) og curettage/elektrodessikasjon (AK, multifokale superficielle bcc). Fordelen med krembehandling er at et større område kan behandles. Histopatologisk vurdering Excisions preparatet orienteres med markeringssutur og evt. suppleres med forklarende foto/tegning. Det finnes for tiden ingen øremerket patolog med hovedansvar for hudpatologi. NMSC håndteres i avdeling for patologi ifølge vanlige rutiner, med vekt på korte svartider. For denne typen hudkreft har avdelingen intet særskilt prioriteringssystem utenom det etablerte «prio» og «cito» prøvetyper (når dette er presisert av rekvirent i remissen). I histologisvar tar man stilling til alle kliniske relevante punkter som gjelder denne typen hudkreft, og som vanlig forsøker man å ta stilling til de spesielle ønskene som står nevnt av rekvirent i remissen. Oppfølging Kontrollene gjennomføres avhengig av histologisk diagnose, operasjonsmetode og pasientens immunstatus. I spesialistpraksis og sykehuspoliklinikk innkalles pasienten til én poliklinisk kontroll etter avsluttet primærbehandling.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 7 av 12 Tidspunkt for og avstanden mellom kontrollene er avhengig av diagnose og stadium: PECA pasienter bør kontrolleres ca. 2 ganger per år i de første par årene og første gang senest 3-4 mnd. etter primærbehandling BCC pasienter bør kontrolleres ca. 1 gang per år i de første årene og første gang senest 9 mnd. etter primærbehandling Pasienter med residivert sykdom og immunsupprimerte pasienter sees oftere og tidligere. Samtidig oppfordres alle pasienter å ta kontakt tidligere ved behov. Oppfølging omfatter klinisk undersøkelse av behandlet område, inspeksjon av generell hudstatus, palpasjon av lymfeknuter (ved PECA). Bildediagnostikk er vanligvis ikke indisert. 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) Overlevelse Det finnes ingen spesifiserte data for Agder fylkene ang. overlevelse i NMSCdiagnosegruppen. Det foreligger spesifiserte data ang. risiko for residiv etter kirurgisk terapi vs. PDT i BCC behandlet ved ØNH avd. SSK 2004 2008. Studien viser mindre enn gjennomsnittlig residivrisiko etter kirurgisk behandling og like god respons etter PDT sammenlignet med tall i litteraturen. Komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet Det finnes ingen spesifiserte data ang. dette i sammenheng med NMSC behandling ved SSHF. Komplikasjoner registreres i felles registre ved de respektive avdelinger, også på dagkirurgiske pasienter. I tillegg brukes sykehusets interne TQM-register ved ev. avvik. Vi har ikke egne tall på pasienttilfredshet for denne pasientgruppen. 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Det foreligger i dag ingen systematisk registrering av ventetider for utredning eller behandling av NMSC ved SSHF. Se ellers pkt 1.2. Ved ØNH avdelingen har det vært en utfordring å tilpasse behandlingskapasiteten til et stadig økende behov, særlig pga. begrenset kapasitet m.h.t. stuetid og personal med særkompetanse i plastisk-rekonstruktiv ansiktskirurgi. Med hjelp av kveldspoliklinkk blir behandlingsgarantiene likevel innfridd. Spesialisthelsetjenestens behandlingskapasitet for NMSC i Vest-Agder ble merkbart redusert etter at en privat plastikk kirurg med halvt driftstilskudd sluttet. Hjemmelen ble ikke videreført av Helse Sør-Øst, det ble heller ikke tilført

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 8 av 12 ekstra ressurser til SSHF sine generell kirurgiske/ønh avdelinger for å håndtere disse pasientene. 1.5 Beskrivelse av effektivitet Primærhelsetjenesten: Når pasienten kommer til fastlegen med en hudlesjon som kan være NMSC, vil biopsi, evnt. Kirurgisk fjerning kunne utføres ved samme konsultasjon eller ved en oppfølgende time dersom det pga tidsmangel er nødvendig. En videre henvisning til hudlege eller kirurg kan skje straks histologisvaret foreligger. Suspekte lesjoner på vanskelig tilgjengelige steder som øre, nær øyne og munn, kan henvises uten nærmere biopsi. Det finnes for tiden ingen tilfredstellende tekniske løsninger for å inkludere fotodokumentasjon i elektroniske henvisninger. Små overfladiske lesjoner vil allmennlegen også kunne behandle med dermatologiske kjemoterapeutika som f.eks Aldara. Hudlegene: De fleste pasienter som henvises til hudlege er ikke biopsert på forhånd. Første konsultasjon blir derfor utredning/biopsering. Kryobehandling curettage/elektrodessikasjon, kirurgi av små lesjoner samt utskrivning av topikal terapi for AK, kan gjøres ved første konsultasjon. PDT-behandling må avtales i nye konsultasjoner. ØNH avdeling SSHF: Hvis henvisningen inneholder all nødvendig informasjon (biopsisvar, foto eller tilsvarende beskrivelse, daglig medikasjon, etc) kan behandlingen ofte gjennomføres og avsluttes etter bare èn kontakt av 60 til 120 min varighet. Operativ behandling gjennomføres vanligvis poliklinisk. Behandlingsteam settes sammen av èn operatør (spesialist), evt. èn assistent (LIS ØNH) og èn opr.sykepleier. Kirurgisk avdeling SSA: Pasienten får én poliklinisk time, og det er satt av tid for å gjennomføre en excisjon av lesjonen (med primært lukking i samme seanse). En 2. time gis til kontroll og informasjon om histologisvaret samt evt. ytterligere behandling. Kun ved store lesjoner som ikke kan lukkes primært blir pasienten henvist videre til snarlig dagkirurgisk behandling. Her blir lesjonen excidert og man gjennomfører ingen hudtransplantasjon eller lappeplastikk før histologisvaret med bekreftelse av frie reseksjonsrender foreligger. Kirurgisk avdeling SSF: Pasienten får prioritert poliklinisk time ved mistanke om malignitet med tid til primær fjerning. Ved større lesjoner kalles de inn til poliklinisk dagkirurgi med eller uten hudplastikk. Dårlig avgrensede lesjoner eksideres uten primær lukking. Videre behandling settes opp når det er bekreftet at reseksjonskantene er frie. Kirurgisk avdeling SSK: Det foreligger ingen informasjon angående effektivitet m.h.t. håndtering av NMSC ved denne avdelingen.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 9 av 12 Senter for Kreftbehandling, SSK: Pasienter med histologisk verifisert lesjon som er kandidat for PDT behandling, settes direkte opp til behandlingstime. Ved tvil om hvorvidt PDT eller perkutan stråleterapi er riktig modalitet, får pasienten først en vurderingstime i poliklinikk, og deretter avtales videre behandling. 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet SSHF tar mål av seg til å bli det beste områdesykehuset innen kreftbehandling utenfor OUS. Incidensen av cancer generelt og av NMSC spesielt er økende. Diagnostikk og primærbehandling blir stadig mer omfattende samtidig med at forventet standard m.h.t. funksjonalitet og kosmetisk resultat øker. Det vil ikke være mulig å møte denne utviklingen uten nye ressurser i form av bedre plassforhold/stuekapasitet og økt tilgang på spesialister innen alle fagfelt. 2.1 Kompetanse Det er god kompetanse ved SSHF for kirurgisk primærbehandling av NMSC ved alle 3 sykehus. Det er plastikk-kirurgisk kompetanse ved ØNH-avdelingen. Det arrangeres jevnlig undervisning i alle enheter, og spesielle kasus diskuteres internt eller på tvers av avdelinger. Det er korte linjer og forholdsvis enkelt å få tak i kollega pr telefon. Det er faglig god kompetanse hos radiologer, patologer og onkologer. Ved ØNH-avd. samles kompetanse i et team med 2 til 3 behandlere (2-3 overleger og 1 LIS lege) som jobber både i Aust og Vest-Agder. Ved SFK er det god kompetanse i avdelingen både på strålebehandling og PDT-behandling. LIS læres opp til PDT under supervisjon av overlege. LIS læres også opp i å vurdere pasienter for stråleterapi, og alle strålefelt/behandlingsregimer blir endelig godkjent av overlege før behandling igangsettes. På Kirurgisk avd. SSA (generell kirurgi) gjennomføres excisjonene av leger i spesialisering eller overleger som er spesialist i generell kirurgi. Ved spørsmål eller usikkerhet henvender LIS seg til overleger. Kirurgisk avdeling SSF: Det er god kompetanse innen dette feltet. Det er kun overleger som behandler pasientene. Kompetanse til hudtransplantasjoner og hudplastikker er til stede. Kirurgisk avd. SSK (generell kirurgi) Grunnet manglende samarbeid (avdelingen har vært fullstendig fraværende under utvalgets arbeidet) foreligger det ingen intern informasjon angående avdelingens ressurstilgang og kompetanse m.h.t. håndtering av NMSC pasienter. Så vidt det er kjent for utvalget finnes det ingen utpekt kirurgisk spesialist som står ansvarlig for mer avansert plastiskrekonstruktiv kirurgi. Det er svært ønskelig med en synliggjøring av både personellmessig og faglig kompetanse. En formal økning av plastikkirurgisk kompetanse bør vurderes.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 10 av 12 2.2 Ressurstilgang Privatpraktiserende hudleger: Det er stor pågang på pasienter. Spesialistgruppen har ikke kapasitet til å ta seg av oppfølgingen av alle pasienter med påvist NMSC. Kirurgisk avd. SSA og SSF (genrell kirurgi) avdelingene har tilstrekkelige ressurser. ØNH-avdelingen: Behov for økt operasjonsstue-tilgang, oppgradering av arealet og økt antall kirurger. En kan pga den store pågangen til avdelingen ofte ikke ta seg tid til å gjennomføre postoperativ kontroll hos denne pasientgruppen. Dette er uheldig både for pasient og operatør- med tanke på oppfølging og informasjon for pasientens del, og for vurdering av det kirurgiske resultat som bakgrunn for kompetanseheving for behandlende lege. Avdelingen har tett samarbeid med Plastisk kirurgisk avdeling Skien og OUS samt onkologene ved SFK og OUS. Radiologisk avdeling: Radiologisk diagnostikk er kun marginalt involvert i primær behandling og utredning av NMSC, men innehar en viktig rolle ved behandling av avansert sykdom i denne pasientgruppen. Ved hode/hals manifestasjon er det særlig nevroradiologiske vikarer som tilbyr eksellent faglig kompetanse. SFK: Tilbyr god og enkel tilgang til onkologer med spisskompetanse, noe som fører til hyppig, uformelt samarbeid ang. 2nd opinion eller behandlingsalternativer. Det er ikke formaliserte onkologimøter m.h.t. NMSC pasienter. Patologisk avdeling: Avdelingen tilstreber raske prøvesvar, innen en uke for preparater merket CITO. Ellers er svartid 3-4 uker for vanlige hudtumores. 2.3 Samhandling/Organisering Samhandling mellom fastleger, private spesialister (hudleger og kirurger) og SSHF oppfattes generelt som god. Det er noe varierende kvalitet på henvisninger fra fastleger, og gruppen anbefaler at det utarbeides en henvisningsmal som er søkbar i Praksisnytt og som informerer om ønsket innhold i henvisninger ang. pasienter med NMSC. Etterspurte opplysninger er viktige for vurdering av videre behandling og kan dermed forbedre effektiviteten rundt behandlingstiltak - dette gjelder særlig behov for biopsitaking hos fastleger. Sammen med henvisningsmalen bør det også foreligge en oversikt over hvor de ulike pasienter skal henvises, avhengig av lesjonens art og lokalisasjon. Epikrisen til fastlege bør inneholde klar informasjon om hvordan pasienten skal kontrolleres, og hvem som skal initiere kontrollene, fastlegen eller pasienten selv.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 11 av 12 Det holdes ingen organiserte multidisiplinære møter vedr. pasientgruppen. Det er imidlertid godt uformelt samarbeid mellom de ulike spesialister. Godt samarbeid med OUS og avdeling for plastikkirurgi i Skien ved behov. Det finnes godt samarbeid om kompetanseløft via kurs og foredrag mellom sykehusspesialister, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Man ønsker å framheve at Kirurgisk avd. SSK, til tross for gjentatte forespørsler, har vært fullstendig fraværende under utvalgets arbeid. 3. Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner De viktigste mål på resultat er helbredelse og funksjonelt-kosmetisk resultat m.h.t. tumorens omfang og stadium, men også komplikasjoner, tilbakefall og metastaser. Det foreligger ingen kjente tall på dette ved SSHF. Se ellers pkt 1.3. Det er gode interne rutiner med klinisk kontroll hos behandler og diskusjon av kasus i team. TQM-register og kirurgisk komplikasjonsregister brukes også regelmessig. 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging (legges i EK-Web og ut på sykehusets nettside i riktig format) FOREBYGGING. Undervisning i solvettregler, dvs.unngå å bli solbrent, redusere total UV eksponering, bruke beskyttelse (klær/krem med solfaktor), unngå intermitterende sterk soleksponering og bruk av solarier, opplæring i å se på huden selv. VURDERING/HENVISNING. Pasienten kontakter normalt fastlege for vurdering av hudlesjon. Egen lege vurderer lesjonen og fjerner denne selv eller tar biopsi. Ved behov henvises pas. (med histologisvar!) videre til privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer/kirurgi, til generell kirurgisk/ønh avdeling ved SSHF eller til Senter for kreftbehandling. Henvisningen bør kvalitetssikres ved hjelp av en henvisningsmal som gjøres tilgjengelig i Praksisnytt slik at all relevant informasjon inkl. histologisvar blir med. Den bør sendes elektronisk. Det bør i henvisningsmalen også opplyses om hvor pasientene skal henvises i forhold til hvilken lesjon det gjelder og hvor

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 12 av 12 den er lokalisert. Henvisningen registreres i sykehusets datasystem samme dag ved elektronisk henvisning, senest etter 48 timer ved brevpost. Henvisninger vurderes fortløpende av overlege/legespesialister. UTREDNING. Biopsi hos fastlege, evt. excisionsbiopsi med knappe marginer. Ikke nødvendig med preterapeutisk bildediagnostikk. Etter excision/primærbehandling sendes preparatet (sidemarkert med sutur) til histologisk undersøkelse som gir den endelige diagnosen. Evt. er det indisert å avvente mer avansert defektrekonstruksjon til endelig histologi foreligger (flere behandlingsseanser). Vanligvis gjennomføres det ingen pre-terapeutisk bildediagnostikk. BEHANDLING. Behandling for NMSC og AK er variert og kan omfatte både kirurgi, strålebehandling og konservative metoder (PDT, kjemisk-fysikalsk behandling - se 1.2. i Handlingsplan NMSC ). Behandling gjennomføres både hos privatpraktiserenede spesialister og ved diverse poliklinikker ved SSHF. Alle de 3 sykehusene på Agder har god kompetanse på behandling av NMSC. KONTROLL/OPPFØLGING. (Se 1.3. i handlingsplanen NMSC). Immunsuprimerte pasienter og personer med hyppige NMSC (residiverende BCC, Mb.Bowen, residiverende grove AK og SCC) kontrolleres jevnlig, enten hos hudlege eller poliklinikk (opp til 2-3 ganger per år). Øvrige pasienter vil etter behandling få én kontroll hos spesialist/poliklinikk, deretter anbefales oppfølging ved fastlegen. Det bør fremgå tydelig av epikrise hvem som skal følge opp pasienten, hvor ofte kontrollene skal gjøres og hvem som skal initiere dem, pasienten selv eller fastlegen. Informasjon til pasienten om solvett og egenundersøkelse. Link til www.kreftforeningen/forebygging/solvettregler