IS Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1

Transkript

1 IS-2324 Pakkeforløp for føflekkreft Pakkeforløp for føflekkreft 1

2 Heftets tittel: Pakkeforløp for føflekkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2324 ISBN-nr Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Divisjon spesialisthelsetjenester Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Versjon: 1 2 Pakkeforløp for føflekkreft

3 FORORD I Nasjonal kreftstrategi er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, Pakkeforløp for kreft, skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er målet å bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikkemedisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere har utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft. Disse er bearbeidet og gitt en enhetlig form i Helsedirektoratet hvor arbeidet er ledet av strategidirektør Kjell Magne Tveit og prosjektdirektør Anne Hafstad. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og skal være normgivende. Pakkeforløpene er basert på nasjonale faglige retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene på kreftområdet. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten. Pakkeforløp for føflekkreft vil implementeres 1. september Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Pakkeforløp for føflekkreft 3

4 INNHOLD FORORD INTRODUKSJON TIL PAKKEFORLØP FOR FØFLEKKREFT Generelt om føflekkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer Forløpskoordinering Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) Informasjon og dialog med pasienten Flytskjema INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR FØFLEKKREFT Risikogrupper Mistanke Filterfunksjon Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Henvisning til pakkeforløp Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Informasjon og dialog med pasienten Ansvarlig for henvisning Registrering Forløpstid UTREDNING Utredning Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Støttebehandling og sykepleie Informasjon og dialog med pasienten Beslutning om behandling Ansvarlig Registrering Forløpstid Pakkeforløp for føflekkreft

5 4 BEHANDLING AV FØFLEKKREFT Hovedgrupper av behandlingsforløp Primærbehandling Sekundær/adjuvant behandling De hyppigst forekommende komplikasjoner Støttebehandling og sykepleie Rehabilitering Informasjon og dialog med pasienten Beslutning Ansvarlig Registrering Forløpstid OPPFØLGING OG KONTROLL Kontroll Informasjon og dialog med pasienten Ansvarlig Håndtering av tilbakefall Informasjon og dialog med pasienten Beslutning Ansvarlig Støttebehandling og sykepleie FORLØPSTIDER REGISTRERING Pakkeforløp start Utredning start Biopsi Overføring til annet helseforetak/sykehus Beslutning ved initial behandling Behandling start Pakkeforløp slutt ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING Pakkeforløp for føflekkreft 5

6 1 INTRODUKSJON TIL PAKKEFORLØP FOR FØFLEKKREFT 1.1 Generelt om føflekkreft Malignt melanom er blant kreftformene som har økt mest i den vestlige verden over flere tiår. Mer enn ni av ti dødsfall av hudkreft i Europa tilskrives malignt melanom. I dette pakkeforløpet brukes betegnelsen føflekkreft for maligne melanomer. Det diagnostiseres årlig rundt 1750 nye tilfeller av føflekkreft og rundt 300 dør hvert år i Norge. Kreftformen rammer relativt mange unge. Mer enn personer lever med diagnosen føflekkreft. 1.2 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer utgis av Helsedirektoratet. Oppdatert versjon finnes på Helsedirektorates nettsider. 1.3 Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser. 1.4 Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) Regelmessige beslutningsmøter i tverrfaglig team (MDT-møter) er aktuelt hos pasienter som skal ha behandling utover utvidet eksisjon. MDT- møte bør inkluderer forløpskoordinator, kirurg, radiolog/nukleærmedisiner, patolog og onkolog. Dermatolog innkalles til MDT-møte ved behov. 1.5 Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, innflytelse og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Er ikke pasienten i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det, skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. 6 Pakkeforløp for føflekkreft

7 1.6 Flytskjema Inngang til pakkeforløp Fastlege/annen lege Filterfunksjon Dermatolog/ Kirurg Dermatoskopi/ primæreksisjon Pakkeforløp starter Utdredning Poliklinisk utredning ved plastikkirurgisk avdeling/kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft Klinisk undersøkelse Primær eksisjon Radiologiske undersøkelser, blodprøver, eventuelt FNAC MDT møte Individuell behandlingsplan Utvidet eksisjon uten vaktpostprosedyre Lavrisikopasienter Onkologisk behandling Inoperabel stadium 4 Behandling Vaktpostprosedyre Høyrisikopasienter MDT møte Lymfeknutedisseksjon Metastasektomi Oppfølging og kontroll Reoperasjon (fjerning av lymfeknute) Oppfølging på relevant avdeling eller hos fastlege Eventuelt mistanke om tilbakefall Pakkeforløp for føflekkreft 7

8 2 INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR FØFLEKKREFT 2.1 Risikogrupper Risikoen for føflekkreft er særlig høy hos personer med følgende risikofaktorer: Familiær opphopning av føflekkreft. Et mindre antall familier har kjent familiær opphopning av føflekkreft, med en livstidsrisiko nær 100 prosent. Disse pasienter henvises til genetisk veiledning Store medfødte føflekker Særlig mange eller abnorme føflekker, dysplastisk nævus syndrom/atypiske føflekker Hudtype 1 Tidligere behandlet for føflekkreft Eksponert for store mengder sol- eller solarielys, spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet 2.2 Mistanke Mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med ett av følgende symptomer: Nyoppstått pigmentert lesjon med avvikende morfologi, ellers endring, farge, vekst, avgrensning i allerede eksisterende pigmentert lesjon. Spesielle faretegn er kløe og blødning Knuter eller andre avgrensede lesjoner i huden med og uten pigmentering som ikke lar seg klassifisere som benign ut fra det kliniske bildet Lege som mistenker føflekkreft, tar beslutning om henvisning til filterfunksjon. 2.3 Filterfunksjon Filterfunksjon ivaretas av: Fastlege, hudlege, plastikkirurg, kirurg Ved mistanke om føflekkreft foretas eksisjon i tråd med retningslinjene fra NMG. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av plastikkirurg. Der dette ikke er tilfelle foretas eksisjonsbiopsien av andre leger. Dermatoskopi er standardmetode til undersøkelse av suspekte pigmenterte hudforandringer. Metoden kan med stor sikkerhet skille føflekkreft fra hudforandringer som ikke har sitt opphav i pigmentceller, som for eksempel seborrhoiske (gammelmanns-)vorter, karsvulster og basalcellekreft. 2.4 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Begrunnet mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med: Opplagt føflekkreft i henhold til ABCDE-regelen, klinisk og/eller dermatoskopisk. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning A: Assymetri B: Begrensning, uregelmessig C: Color, fargevariasjon, sorte partier D: Diameter, som regel større enn 6 mm E: Endring, pasienten merker vekst, kløe, blødning ol Histologisk undersøkelse som viser føflekkreft eller mistanke om dette 8 Pakkeforløp for føflekkreft

9 2.5 Henvisning til pakkeforløp Ved begrunnet mistanke om kreft henvises pasienten til Pakkeforløp for føflekkreft ved plastikkirurgisk avdeling eller kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft. Henvisningen bør inneholde opplysninger om: Symptomer og funn som gir begrunnet mistanke om føflekkreft Dato for eventuell eksisjonsbiopsi og kopi av operasjonsbeskrivelse Histologisk beskrivelse dersom eksisjonsbiopsi er foretatt Informasjon om komorbiditet Aktuell medisinering, spesielt antikoagulasjonsbehandling 2.6 Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Legen som finner begrunnet mistanke om føflekkreft, tar i samråd med pasienten beslutning om å henvise til pakkeforløp ved plastikkirurgisk avdeling eller kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft. 2.9 Registrering Kode for start av Pakkeforløp for føflekkreft skal registreres når: a) henvisning til Pakkeforløp for føflekkreft mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b) når det vurderes at en henvisnings innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet Registreringen skal skje i offentlig sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for føflekkreft. Det skal registreres: A38A Start pakkeforløp - henvisning mottatt 2.10 Forløpstid Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling 7 kalenderdager 2.7 Informasjon og dialog med pasienten Fastlege eller annen lege har ved henvisning til pakkeforløp ansvar for at pasienten informeres om: Den begrunnede mistanke om føflekkreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.8 Ansvarlig for henvisning Fastlege eller annen lege som påviser begrunnet mistanke om kreft er ansvarlig for henvisning til Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 9

10 3 UTREDNING 3.1 Utredning Målet med utredningen er å fastsette sikker diagnose og stadium for å kunne planlegge videre behandling. Når behandlingsmuligheter vurderes skal det tas hensyn til alder, komorbiditet, forventet levetid, samt komplikasjonsrisiko. 3.2 Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Diagnosen fastsettes ved anamnese, klinisk undersøkelse, korrekt utført biopsi og histopatologisk- eller cytologisk diagnostikk. Radiologisk-/nukleærmedisinsk utredning og/eller vaktpostlymfeknutediagnostikk kan være påkrevd. 3.3 Støttebehandling og sykepleie Sykepleie ved alle typer operasjoner omfatter observasjon og pleie av pasienten og eksisjonsområdet. Ved lymfeknutetoalett omfatter sykepleien observasjon av pasienten, operasjonssår og vakumdren. Pasienten får veiledning i fysisk aktivitet. Regime for mobilisering avhenger av type inngrep. Kartlegging av smerter og smertelindring. Sykepleien omfatter tiltak for å forebygge lymfeødem, som for eksempel kompresjonsbehandling. I sykepleien inngår informasjon om gode solevaner. Opplæring i selvundersøkelse av huden for å oppdage nye tilfeller tidlig, eller tilbakefall av føflekkreft. 3.4 Informasjon og dialog med pasienten Pasienten skal ha samtale om planlagt behandling med lege etter at utredning er ferdig og klinisk beslutning om behandling tatt, eventuelt i tverrfaglig møte (MDT). Endelig avgjørelse om behandling tas i samråd med pasienten. 3.5 Beslutning om behandling Etter gjennomført utredning skal det foreligge tilstrekkelig grunnlag for å gi en behandlingsanbefaling. Det skal skrives individuell kreftbehandlingsplan. Spesialist i plastikkirurgi/ generell kirurgi skal lede dette arbeidet. Arbeidet bør støttes av evaluering i MDT-møte. 3.6 Ansvarlig Plastikkirurgisk avdeling/kirurgisk avdeling er ansvarlig for utredning og behandling. Blir tilstanden klassifisert som Stadium IV sykdom og det er tverrfaglig enighet i MDT-møte om at det ikke er indikasjon for kurativ kirurgisk behandling, og pasienten er informert om dette, overføres behandlingsansvaret til nærmeste kreftavdeling med spesialistkompetanse på behandling av føflekkreft. Pasienter i ikke kurativ fase skal behandles ved nærmeste avdeling/kreftavdeling med spesialkompetanse på palliasjon. Pasienten bør få tilbud om oppfølgende samtale eller mulighet for telefonisk kontakt med sykepleier for å håndtere mulige komplikasjoner som lymfeødem eller psykososiale problemer med kreftsykdommen. 10 Pakkeforløp for føflekkreft

11 3.7 Registrering Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for føflekkreft skal registreres i pasient administrativt system. Første fremmøte kan være a) oppmøte i klinisk sykehusavdeling, eller b) oppmøte hos avtalespesialist. Er avtalespesialister gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A38S Utredning start første fremmøte Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A38CK Klinisk beslutning Påvist føflekkreft A38CM Klinisk beslutning Mistanke om annen kreftsykdom A38CA Klinisk beslutning Påvist annen sykdom enn kreft A38CI Klinisk beslutning Ikke påvist sykdom 3.8 Forløpstid Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) 14 kalenderdager Når biopsi tas, skal følgende registreres: A38B Biopsi prøvetakning utført Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A38O Overført til annet helseforetak/sykehus Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/ sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Pakkeforløp for føflekkreft 11

12 4 BEHANDLING AV FØFLEKKREFT 4.1 Hovedgrupper av behandlingsforløp Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer: helsedirektoratet.no Primærbehandling Primær eksisjon/utvidet eksisjon Vaktpostlymfeknuteprosedyre Radikalt lymfeknutetoilette/blokkdisseksjon av lymfeknuter Kirurgisk fjerning av metastase, metastasektomi Onkologisk behandling Sekundær/adjuvant behandling Det gis ikke adjuvant systemisk behandling i Norge utenom kliniske studier. 4.2 De hyppigst forekommende komplikasjoner Lymfeødem etter fjerning av lymfeknuter og/eller strålebehandling. 4.3 Støttebehandling og sykepleie Viser til avsnitt om støttebehandling og sykepleie i kapittel Rehabilitering Rehabilitering bør vurderes tidlig i behandlingsløpet slik at nødvendige tiltak kan iverksettes ved behov for å opprettholde funksjon og begrense tap av funksjon. Hva pasienten selv kan gjøre bør belyses. Sykehuset skal informere om ulike rehabiliteringstilbud, og hvis mulig gi pasienten skriftlig informasjon om dette. Rehabiliteringstiltak som ivaretar pasientens fysiske og psykososiale behov bør være en planlagt og mest mulig integrert del av behandlingsløpet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. 4.5 Informasjon og dialog med pasienten Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. 4.6 Beslutning Ved negativ vaktpostlymfeknute går pasienten over i et kontrollopplegg. Ved positiv vaktpostlymfeknute besluttes lymfeknutetoilette. Ved påvist ikke-resektabel stadium III eller stadium IV sykdom, vurderes pasienten for systemisk onkologisk behandling i MDT-møte. Metastasektomi vurderes ved resektable metastaser. 4.7 Ansvarlig Plastikkirurgisk avdeling eller Kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft er ansvarlig for pasienten i utredningsfasen og under kirurgisk behandling frem til MDT-møte beslutter endring av ansvarsforhold. 12 Pakkeforløp for føflekkreft

13 4.8 Registrering Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A38FK Behandling start Kirurgisk behandling A38FM Behandling start Medikamentell behandling A38FS Behandling start Strålebehandling A38FL Behandling start Symptomlindrende behandling A38FO Behandling start Overvåking uten behandling A38FI Behandling start Ingen behandling 4.9 Forløpstid Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling 14 kalenderdager 14 kalenderdager 14 kalenderdager Ved klinisk eller radiologisk påvist lymfeknutemetastase bør det gå kortere tid til kirurgisk behandling. Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A38X Avslutning av pakkeforløp Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for føflekkreft avsluttes. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. Pakkeforløp for føflekkreft 13

14 5 OPPFØLGING OG KONTROLL 5.1 Kontroll Formålet med kontrollene etter primærbehandling for føflekkreft er å: Gi trygghet til pasienten Gi opplæring i egenundersøkelse av hud (ABCDEregelen) og lymfeknutestasjoner Gi informasjon om solevett Diagnostisere eventuelt ny føflekkreft, lokalt tilbakefall og metastaser Avdekke familiær forekomst/behov for oppfølging av slektninger Kontrollene skal inneholde grundig anamnese, full hudundersøkelse, palpasjon av lymfeknutestasjoner og grundig undersøkelse av arrområdet. Oppfølgingshyppighet/innhold er beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for maligne melanomer. Den første kontrollen etter føflekkreft bør foregå hos hudlege som kan skissere videre kontrollopplegg ut fra gjeldende retningslinjer, og gi en samlet vurdering. Hvem som tar videre kontroller varierer. Det er avgjørende om huden er lett å kontrollere med homogene nevi eller om det er stor variasjon som krever dermatoskopi for kontroll. Mange pasienter kan fortsette kontrollene hos fastlege, mens noen kontrolleres helt eller delvis hos hudlege. Er fastlege involvert i kontrollene må spesialisthelsetjenesten gi informasjon om oppfølgingsprogram. Pasienter med kjent genmutasjon knyttet til økt risiko for føflekkreft bør følges helt eller delvis av hudlege. Det kan også være aktuelt ved familiær opphopning uten kjent mutasjon. Ved føflekkreft i slimhinne bør pasienten kontrolleres av spesialisthelsetjenesten. Ved uvealt melanom er det et eget kontrollopplegg i regi av øyeavdelingen Informasjon og dialog med pasienten Pasienten må få grundig informasjon om diagnosen, selvundersøkelse og forhåndsregler, samt videre plan for oppfølging. Det skal gis informasjon om hvor pasienten kan henvende seg ved mistanke om ny føflekkreft, tilbakefall eller metastaser utenom faste kontroller Ansvarlig Ved kutane melanomer er hudlege ansvarlig for å skissere videre kontrollopplegg. Deretter er kontrollerende lege ansvarlig for oppfølging og eventuelt henvisning tilbake til spesialisthelsetjenesten. Etter blokkdisseksjon ved metastaser til lymfeknuter, bør pasienten delvis følges opp i spesialisthelsetjenesten, hos kirurg eller onkolog, alternerende med kontroller hos fastlege. Ved mange/inhomogene pigmenterte lesjoner i hud, kan hudlege ta noen av kontrollene. 14 Pakkeforløp for føflekkreft

15 5.2 Håndtering av tilbakefall Oppstår mistanke om tilbakefall, må diagnosen sikres ved histologisk undersøkelse, og utbredelsen avdekkes med radiologisk utredning. Den lege som mistenker tilbakefall er enten selv ansvarlig for å utrede dette eller henvise pasienten til kompetent instans for slik utredning. 5.3 Støttebehandling og sykepleie Viser til avsnitt om støttebehandling og sykepleie i kapittel 3. Ved konstatert tilbakefall, må pasienten ivaretas i spesialisthelsetjenesten. Det vil ofte være et samarbeid mellom plastikkirurg, eventuelt ØNH/øye/ gyn/gastrokirurg, radiolog og onkolog. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta kontakt med Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus Informasjon og dialog med pasienten Pasienten må informeres fortløpende om resultatet av undersøkelser og videre plan, samt eksisterende behandlingsalternativer Beslutning Ved tilbakefall vurderes videre tumorrettet behandling i form av kirurgi, stråling, kjemoterapi, immunterapi, ILP/ILI i MDT-møte, eller eventuelt henvisning til Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus Ansvarlig Ved tilbakefall har kirurg og/eller onkolog overordnet ansvar for utredning og behandling. Pakkeforløp for føflekkreft 15

16 6 FORLØPSTIDER Tabellen viser de samlede forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling 7 kalenderdager 14 kalenderdager 14 kalenderdager Fra avsluttet utredning til start behandling Medikamentell behandling 14 kalenderdager Fra avsluttet utredning til start behandling Strålebehandling 14 kalenderdager Fra henvisning mottatt til start behandling Kirurgisk behandling 35 kalenderdager Fra henvisning mottatt til start behandling Medikamentell behandling 35 kalenderdager Fra henvisning mottatt til start behandling Strålebehandling 35 kalenderdager Ved klinisk eller radiologisk påvist lymfeknutemetastase bør det gå kortere tid til kirurgisk behandling. 16 Pakkeforløp for føflekkreft

17 7 REGISTRERING 7.1 Pakkeforløp start Kode for start av Pakkeforløp for føflekkreft skal registreres: a) når henvisning til Pakkeforløp for føflekkreft mottas i spesialisthelsetjeneste, eller b) når det vurderes at henvisningens innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet. Registeringen skal skje i offentlig sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for føflekkreft. Det skal registreres: A38A Start pakkeforløp henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for føflekkreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i klinisk sykehusavdeling, eller b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A38S Utredning start første fremmøte 7.3 Biopsi Når biopsi tas, skal følgende registreres: A38B Biopsi prøvetaking utført 7.4 Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A38O Overført til annet helseforetak/sykehus Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/ sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. 7.5 Beslutning ved initial behandling Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A38CK Klinisk beslutning Påvist føflekkreft A38CM Klinisk beslutning Mistanke om annen kreft A38CA Klinisk beslutning Påvist annen sykdom enn kreft A38CI Klinisk beslutning Ikke påvist sykdom Pakkeforløp for føflekkreft 17

18 7.6 Behandling start Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling eller neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A38FK Behandling start Kirurgisk behandling A38FM Behandling start Medikamentell behandling A38FS Behandling start Strålebehandling A38FL Behandling start Symptomlindrende behandling A38FO Behandling start Overvåking uten behandling A38FI Behandling start Ingen behandling 7.7 Pakkeforløp slutt Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A38X Føflekkreft Avslutning av pakkeforløp Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for føflekkreft avsluttes. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. 18 Pakkeforløp for føflekkreft

19 8 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING Oddbjørn Straume (leder) Onkolog Haukeland Universitetsjukehus Hans Petter Gullestad Plastikkirurg Oslo Universistetssykehus Lars Akslen Patolog Haukeland Universitetssjukehus Malmfrid Bakk Sveine Sykepleier St.Olavs Hospital Ragnhild Telnes Hudlege St. Olavs Hospital Svein-Arthur Jensen Plastikkirurg Ibsensykehuset Olav-Inge Håskjold Radiolog Oslo Universistetssykehus Torgeir Hoff Skavøy Allmennpraktiker Fastlege Roald Nystad Brukerrepresentant Føflekkreftforeningen Pakkeforløp for føflekkreft 19

20 NOTATER 20 Pakkeforløp for føflekkreft

21 NOTATER Pakkeforløp for føflekkreft 21

22 NOTATER 22 Pakkeforløp for føflekkreft

23 Pakkeforløp for føflekkreft 23

24 Pb 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Tel.: Telefontid: mandag til fredag Faks: postmottak@helsedir.no webredaksjonen@helsedir.no 24 Pakkeforløp for føflekkreft