HOVEDPLAN FOR VANNMILJØ

HOVEDPLAN FOR VANNMILJØ Kommunedelplan, Hobøl kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2009 2010 2018

Hobølelva en grønn og frodig maimorgen. Sporene etter vårflommen er fortsatt tydelige. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...3 SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING...5 1.1 Generelt...5 1.2 Rammebetingelser...5 1.2.1 Lover og forskrifter...5 1.2.2 Utslippstillatelser...6 1.2.3 Vernede områder...6 1.2.4 Samarbeid med andre parter...6 1.3 Vassdragene i Hobøl kommune...6 1.3.1 Oversikt...6 1.3.2 Omtale av vassdragene...8 1.4 Bruk av kommunens vassdrag og kvalitet på vassdragene...9 1.4.1 Drikkevann...9 1.4.2 Rekreasjon og friluftsliv...9 1.4.3 Dyr og insekter...11 1.4.4 Vannkvalitet...11 2 DAGENS TILSTAND I VANN OG VASSDRAG...12 2.1 Tilstand og egnethet...12 2.1.1 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann...12 2.1.2 Naturtilstand...12 2.1.3 Beskrivelse av dagens tilstand...15 2.1.4 Beskrivelse av egnethet for alle kommunens vassdrag...18 2.1.5 Risiko...19 2.2 Forurensningstilførsel...19 2.2.1 Tilførselskilder...19 2.3 Mangler i grunnlagsmateriale...20 2.4 Vannkvalitetsovervåkning...21 2.5 Vannmiljømål...22 2.5.1 Bakgrunn...22 2.5.2 Vannforskriften...22 2.5.3 Kommunale mål for Hobøl...23 3 KOMMUNALE TILTAK OG MÅL I FORHOLD TIL VANNMILJØARBEIDET...25 3.1 Avløpsanlegg...25 3.1.1 Beskrivelse av anlegg og igangsatte tiltak...25 3.1.2 Mål...25 3.2 Landbruk...27 3.2.1 Beskrivelse av drift...28 3.2.2 Mål og tiltak for reduksjon av vannforurensning fra jordbruket...29 3.2.3 Mål og tiltak for reduksjon av vannforurensning fra skogbruket...34 3.3 Øvrige mål...36 3.3.1 Beskrivelse av drift og igangsatte tiltak...36 3.3.2 Mål...37 4 TILTAK...38 4.1 Tiltak for å redusere tap av næringsstoffer til vassdrag...38 4.2 Prioritering...39 4.3 Effekt av tiltak...39 4.4 Kostnader...39 VIKTIGE KILDER...42 3

SAMMENDRAG Hovedplan for vannmiljø skal være kommunens styrende dokument i forbindelse med forvaltningen av vannforekomster innenfor kommunens grenser. Hobøl kommune er inndelt i tre nedbørfelt. Vansjø Hobølvassdraget og Hølenelva utgjør nesten hele kommunens areal, mens en liten del av arealet øst i kommunen drenerer til Glommavassdraget. I løpet av siste planperiode har tiltaksinnsatsen hovedsakelig vært rettet mot Vansjø Hobølvassdraget. Det er nå ønskelig å rette like stort fokus mot hele kommunens areal. Det er relativt sterke brukerinteresser tilknyttet kommunens vassdrag. Jordvanning, friluftsliv, fiske og krepsing er de største menneskelige interessene i vassdraget. I tillegg ender Hobølelva i regionens største drikkevannskilde, Vansjø. Flere dyr, fugler, insekter og amfibier, enkelte av disse registrert på norsk rødliste, er avhengig av kommunens vannforekomster. Kommunens vannforekomster innenfor Vansjø Hobølvassdraget er godt overvåket og klassifisert etter de nye metodene fastsatt etter Vannforskriften. Det foreligger mindre og dårligere data for kommunens øvrige areal. Totalt sett er det allikevel god oversikt over dagens tilstand i kommunens vannforekomster, og det er ønskelig at denne bedres ytterligere i kommende planperiode. Det har blitt gjort mange tiltak innen avløps- og jordbrukssektoren i Hobøl kommune i forbindelse med Morsa-samarbeidet. Tilførselen av fosfor til Hobølelva har som følge av dette blitt tydelig redusert. Det er allikevel ingen registrerte vannforekomster i kommunen som tilfredsstiller alle kravene som stilles gjennom Vannforskriften og de mer spesifikke kravene som stilles internt i kommunen. Alle prøvestasjoner viser moderat eller dårlig økologisk tilstand, mens målet er god økologisk tilstand. Samtidig er nivået av tarmbakterier tidvis så høyt at vannets egnethet for jordvanning og friluftsliv er dårlig. Hobøl kommune ønsker å videreføre sine ambisiøse mål for forbedring av vannmiljø og bruk av vannforekomster. Det er kommunens ønske at friluftsliv og utnyttelse av vannressursene kan gjennomføres på en måte som er sikker for både brukere og vannforekomster. Hobøl kommunes mål for vannforekomstene kan summeres slik: 1. God økologisk tilstand skal oppnås innen de frister fastsatt i Vannforskriften, og deretter ivaretas. 2. Det skal arbeides for å oppnå vannkvalitet egnet til jordvanning, bading, fiske og tradisjonelt friluftsliv og rekreasjon av andre typer, samtidig som landskapet i og omkring vannforekomstene skal innby til et opplevelsesrikt friluftsliv. 3. Biologisk mangfold tilknyttet vannforekomstene skal ivaretas og styrkes. 4. Det ønskes en bærekraftig næringsutnyttelse basert på ressursene i og omkring vassdraget. For å oppnå dette fastsettes det i denne plan en del konkrete mål i forbindelse med tiltak og gjennomføringen av tiltak. Dersom planen skal kunne gjennomføres kreves det at det avsettes midler til de nødvendige og skisserte tiltak. Nødvendige kostnader og investeringer, uavhengig av hvem som skal betale, er estimert i hovedplanens avsluttende kostnadsdel. 4

1 INNLEDNING 1.1 Generelt Hovedplan vannmiljø for Hobøl kommune vil ha status som kommunedelplan. Som grunnlag for denne revisjon ligger Hovedplan vannmiljø 2001. Det er gjort en fullstendig revisjon av tidligere plan. Vansjø Hobølvassdraget er kommunens klart største nedbørfelt, men det er i større grad enn tidligere lagt vekt på å inkludere hele kommunens areal i denne planen. Hovedplan vannmiljø skal være kommunens politisk styrende dokument for å motvirke vannforurensning. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, handlingsprogram og økonomiplan. I tillegg vil den være et grunnlagsdokument for Fylkesmannen ved fastsettelse av utslippstillatelse for kommunen. Planen gir først en innføring i de forholdene som er gjeldende i kommunen, både angående de overordnede myndigheter, naturgitte forhold, bruk og forurensningsituasjon. Videre gås det inn på vannkvalitetsovervåkning, fastsatte mål og aktuelle tiltak for å oppnå disse målene. Avslutningsvis omtales effekten og prioriteringen av de nødvendige tiltak. Det skal foretas en vurdering av Hovedplan vannmiljø hvert 4. år. Denne vurderingen vil bli tilpasset kommuneplanens rullering og gi grunnlagsdata for denne. 1.2 Rammebetingelser 1.2.1 Lover og forskrifter De lover og sentrale forskrifter som har størst betydning på dette feltet er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av 13.03.1981 nr.6). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av 24.11.2000 nr.82) Plan- og bygningsloven. (Lov av 14.06.1985 nr.77). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). (Lov av 19.06.2009) Lov om kulturminner (kulturminneloven). (Lov av 09.06.1978) Lov om skogbruk (skogbruksloven) nr. 31 av 27.05.2005 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). (MD, 15.12.2006) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). (MD, 01.06.2004) Forskrift om bærekraftig skogbruk nr. 593 (LMD, 07.06.2006) Forskrift om plantevernmidler (LMD 26.07.2004) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (LMD 04.07.2003) Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. (LMD 22.03.2002) Forskrift om gjødselplanlegging. (LMD 01.07.1999) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). (AID 06.12.1996) Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). (Lov av 19.11.1982 nr.66). Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). (Lov av 19.12.2003 nr. 124) 5

De lokale forskriftene som har størst betydning på dette feltet er: Forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak i nedbørfelt til sårbare vassdrag, Oslo, Akershus og Østfold. (FMOS og FMOA, 09.06.2009) Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Hobøl kommune. (Hobøl kommune, 20.01.2009) Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann i Hobøl kommune. (Hobøl kommune, 20.01.2009) 1.2.2 Utslippstillatelser I henhold til forurensningsforskriften (2004) er Fylkesmannen i Østfold forurensningsmyndighet for utslipp > 2000 PE av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse, mens kommunen selv er forurensningsmyndighet for utslipp < 2000 PE. Dette innebærer at kommunen har ansvar for å påse at gitte utslippstillatelser < 2000 PE holdes. Det vil si kontroll av rensekrav, drift- og serviceavtaler og liknende. 1.2.3 Vernede områder Kommunen har et område som er vernet etter naturvernloven og som omfatter vann og vassdrag. Dette er Stenerudmyra naturreservat. Hele Hobølelva er vernet i Verneplan I for vassdrag. Det innebærer blant annet restriksjoner for påvirkninger og endringer i elveløpet. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gjelder i vassdraget. 1.2.4 Samarbeid med andre parter Hobøl kommune har gjennom Morsa-prosjektet etablert et godt samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og andre kommuner i samme vassdrag. Dette samarbeidet henger sammen med innføringen av EUs Vannrammedirektiv i Norge. Hobøls rolle i dette pilotprosjektet gir kommunen forutsetning for å etablere og inneha god kompetanse omkring vannforvaltning samt en grundig og fremtidsrettet overvåkning av vannforekomstene. Dette medfører at kommunen bør ligge langt fremme i arbeidet med å oppfylle de kravene Forskrift om rammer for vannforvaltningen (2006) stiller. 1.3 Vassdragene i Hobøl kommune 1.3.1 Oversikt Nord i Hobøl kommune demmer israndavsetninger opp innsjøen Mjær. Dette er starten på Hobølelva som hovedsakelig meandrerer i marine avsetninger gjennom hele kommunens lengde fra nord til sør. Størstedelen av kommunens areal, samt store arealer i andre kommuner, drenerer til dette vassdraget (Fig. 1). Sørvest i kommunen drenerer et område til Hølenvassdraget, mens det i øst er et lite område som drenerer til Glomma. Dette området er så lite at det i liten grad blir omtalt spesifikt i denne plan. 6

1.3.2 Omtale av vassdragene Vansjø Hobølvassdraget Vansjø Hobølvassdraget er kommunens største vassdrag og renner hovedsakelig gjennom jordbruksdistriktene i kommunen. I tiltaksanalysen for Morsa ble nedbørfeltet delt inn i 10 delnedbørfelt. Tiltaksarbeidet i forrige planperiode ble i stor grad organisert etter denne inndelingen. 5 av disse delnedbørfeltene omfatter områder i Hobøl kommune (Fig. 1, Tab. 1). Tabell 1. Vansjø Hobølvassdraget. Oversikt over delnedbørfelt som omfatter områder i Hobøl kommune. Nr. Delnedbørfelt Kommuner 2 Våg og Mjær. Enebakk og Hobøl 3 Hobølelva, øvre. (Fra Mjær til Kråkstadelva (Huulsbekken)) Hobøl og Ski 4 Kråkstadelva (Huulsbekken) Ski og Hobøl 5 Hobølelva, nedre. (Fra Kråkstadelva (Huulsbk.) til Vansjø) Hobøl og Våler 6 Mørkelva og Veidalselva Våler og Hobøl I skjemaet utgjør førstnevnte kommune størstedelen av delnedbørfeltet. Hobølelva renner inn i Våler og Moss kommune, og er hovedelva inn i mosseregionens drikkevannskilde, Vansjø. Denne munner ut i Mossesundet gjennom Mosseelva. Fordi store deler av nedbørfeltet består av skogmark med liten bufferkapasitet eller dyrket mark med leirholdige masser under marin grense, er Vansjø Hobølvassdraget relativt flom- og erosjonsutsatt. Hølenvassdraget Deler av kommunens areal i sørvest drenerer til Hølenvassdraget. Den nordre delen av dette området drenerer til Loska, som på en strekning følger kommunegrensen mellom Hobøl og Vestby. Den søndre delen av området drenerer til to bekker som lenger ned går over i Sånerbekken. Både Loska og Sånerbekken renner lenger ned inn i Vestby og går sammen til Hølenelva, som igjen munner ut i sjøen i Sonsbukta. Med bakgrunn i områdets størrelse innenfor kommunegrensen er det pr. i dag ikke hensiktsmessig å dele dette inn i flere delnedbørfelt. Dette vil imidlertid kunne være aktuelt dersom det senere skulle bli iverksatt et interkommunalt samarbeide i hele vassdraget. Relativt store områder i Ås og Vestby kommune tilhører dette nedbørsfeltet. Området er som Vansjø Hobølvassdraget preget av marine avsetninger og grunn skogsmark, og det er derfor risiko for relativt kraftig erosjon i perioder med stor vannføring. Glomma sør for Øyeren En liten del av kommunens areal i øst drenerer til Glomma. Dette arealet består hovedsakelig av skogsområder i tillegg til et lite område med dyrket mark og gårdstun. På grunn av områdets størrelse og karakter er det av liten viktighet i forbindelse med tilførsler av forurensningsstoffer til Glommavassdraget. Med bakgrunn i en tanke om kostnadseffektivitet for overvåkning og tiltak vil det ikke rettes spesielt fokus mot dette avgrensede området. Det vil gjelde samme krav som til liknende områder i andre nedbørsfelt.

1.4 Bruk av kommunens vassdrag og kvalitet på vassdragene 1.4.1 Drikkevann Hobøl Vannverk BA leverer drikkevann til størstedelen av kommunen fra grunnvannsbrønner i morenemassene ved utløpet av Mjær. Beboere nordøst i kommunen får drikkevann fra Spydebergs drikkevannskilde, innsjøen Lyseren. For øvrig er det mange husstander i kommunen som får sin vannforsyning fra private grunnvannsbrønner. Uavhengig av egne drikkevannskilder er det viktig å fastslå at Hobøl kommune har et ansvar for å ivareta den nedstrøms vannkvaliteten i Vansjø, mosseregionens drikkevannskilde. 1.4.2 Rekreasjon og friluftsliv I dette punktet beskrives de bruker- og verneinteressene som er knyttet til kommunens vassdrag. I første rekke oppsummeres det som er vedtatt politisk vedrørende bruker- / verneinteresser. Vansjø Hobølvassdraget er vernet mot kraftutbygging. For dette vassdraget gjelder derfor rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene har til hensikt å verne vassdraget mot inngrep og forringelse. Langs kommunens vassdrag finnes flere verdifulle kulturmiljøer og minner. Eventuelle tiltak som kan føre til konsekvenser for disse må behandles ut i fra Kulturminnelovens bestemmelser. Kommuneplanens bestemmelser sier at Langs Hobølelva og Mjær er utbygging og fradeling til utbyggingsformål ikke tillatt nærmere enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Reguleringsplan for Svigebøl Jaren sikrer drikkevannsforekomstene i grunnvannskildene ved Mjær. For øvrig er det ikke gjort vedtak i kommunen som sier noe om vassdragenes bruker- eller verneinteresser. Generelt kan vi si at jordvanning, fritidsfiske, krepsing, friluftsliv og rekreasjon har vært eller er viktige brukerinteresser i vassdragene (fig. 2). Ved Mjær er det en badeplass med tilrettelagt parkering. Hobølelva var tidligere kjent som en svært god ørretelv, med en egen buttneset bestand med hvitt kjøtt. I strykområder i elva og tilhørende bekker gyter og lever det fortsatt ørret. Det finnes tilrettelagte fiskeplasser langs elva. Krepsing er en brukerinteresse som er viktig lokalt og som har lange tradisjoner i Hobøl. Selv om bruken av og ressursene i vassdragene har blitt mindre som følge av økt tilførsel av uønskede stoffer og derav følgende forringet kvalitet, er det ønskelig at brukerinteressene skal bevares og/eller restaureres i fremtiden. 9

1.4.3 Dyr og insekter I tillegg til de tidligere nevnte fiske- og krepsestammene huser vassdragene i kommunen blant annet individer av vade- og andefugl, skarv, hegre og bever, samt amfibiene stor og liten salamander og et bredt spekter av insekter med egg og/eller larve/nymfestadiet i vannmiljø. Det er også av stor viktighet at ett av Østfold to vassdrag med elveperlemusling er nettopp Vansjø Hobølvassdraget. Elveperlemusling ble i 2009 påvist av fylkesmannen i de øvre delene av Hobølelva. Hobøl kommune fikk gjennom Miljøverndepartementets kampanje for bevaring av biologisk mangfold i 2008, spesielt ansvar for å ta vare på den truede rødlistearten klubbe-elveøyenstikker. Denne er funnet i de sakteflytende delene av Hobølelva, men er truet på grunn av forurensning og eutrofiering. Det er i 2009, i tråd med nasjonalt mål om stans av tap av biologisk mangfold, bevilget kommunale midler til en ny kartlegging av bestanden. Første rapport fra prosjektet viser funn som indikerer at arten fortsatt lever langs elva. Antallet åpne bekker og elver gjennom dyrket mark i Norge har minket kraftig fra en såkalt naturlig tilstand. Det gjør at de åpne bekker og elver med tilhørende kantsoner som eksisterer i dag er spesielt viktige områder, blant annet for mange insekt- og fuglearter. 1.4.4 Vannkvalitet Avrenning fra landbruk, private avløpsanlegg med egne utslipp og tilførsler fra kommunalt ledningsnett og renseanlegg har ført til unaturlige konsentrasjoner av næringsalter og organisk stoff. Dette påvirker vassdragenes økologiske og kjemiske tilstand på en måte som ikke er ønskelig.

2 DAGENS TILSTAND I VANN OG VASSDRAG 2.1 Tilstand og egnethet 2.1.1 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Det vannfaglige forskningsmiljøet i Norge lagde i 1997 på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT), et system for klassifisering av miljøkvalitet i vannforekomster. Systemet klassifiserer vannforekomster hovedsakelig i forhold til næringssalter, organisk stoff, partikler og tarmbakterier. Parametrene som benyttes i klassifiseringssystemet er hovedsakelig kjemiske eller fysiske. Ut i fra klassifiseringen kan vannforekomstens egnethet for forskjellige brukerinteresser fastsettes. Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften) ble vedtatt i Norge i 2006. Denne forskriften gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Vannrammedirektivet (VRD) forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag, og tilstanden fastsettes ut i fra både økologiske og kjemiske parametre. I forhold til SFTs system tar VRD-systemet et steg videre i utvalget av påvirkningstyper. Det er i stor grad den biologiske og økologiske responsen på de tradisjonelle SFT-parametrene som måles og verdsettes. I tillegg til den tradisjonelle overvåkningen av vannkjemi, måles de biologiske vannkvalitetsparametrene påvekstalger, bunndyr og fisk. Dette er sammen med behovet for en mer kunnskapsbasert forvaltning, den viktigste forskjellen på SFT- og VRDsystemet. VRD-systemet er ennå ikke ferdig utviklet for bruk i Norge. Vansjø Hobølvassdraget har imidlertid som følge av sin rolle som pilotprosjekt, blitt klassifisert av NIVA i henhold til de metodene som finnes i dag (fig. 3). Generelt vil SFTs system være gjeldende i Norge inntil VRD-systemet er ferdig utviklet. For Vansjø Hobølvassdraget vil den endelige overgangen med ferdig utviklede klassifiseringssystemer for samtlige vannforekomster sannsynligvis skje i løpet av kort tid. Det er viktig å være klar over at man uavhengig av klassifiseringssystem må gjennomføre et forholdsvis omfattende prøvetakingsprogram, med representative prøvetakingssteder og over en lang tidshorisont for å kunne bestemme tilstandsklasser og egnethet for vannforekomster. Kommunen er i en noe spesiell situasjon med tanke på at VRD er implementert i et vassdrag (Vansjø Hobøl), men ikke i det andre av noe størrelse (Hølen). På tross av at VRD-systemet fortsatt er noe foreløpig, er det i vurderingen av tilstand i Vansjø Hobølvassdraget benyttet VRD-baserte data fremskaffet gjennom Morsa-prosjektets arbeid. 2.1.2 Naturtilstand Vansjø Hobølvassdraget (VRD-system) Elver og bekker er delt inn i ulike typer basert på deres kalsiuminnhold, humusinnhold, størrelse og høyde over havet. Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva er plassert i elvetype 4 (E-4), mens Mørkelva er plassert i elvetype 2 (E-2). Forskjellen på de to typene er at E-4 er mer kalsiumrik enn E-2. For øvrig er begge elvetypene humusrike, små-mellomstore og i lavlandet. 12

Tabell 2. Vanndirektivets mål er at vannforekomster oppnår en tilstand i klasse svært god eller god, der svært god økologisk tilstand tilsvarer naturtilstand. Det er ikke ønskelig med en prosess som går andre veien. I henhold til VRD-systemet blir naturtilstanden i et vassdrag beskrevet som svært god økologisk tilstand. NIVA har som grunnlag for økologisk klassifisering forsøkt å fastsette grenser for hva som vil være god økologisk tilstand i vannforekomstene. God økologisk tilstand vil variere mellom forskjellige vannforekomster, og vannforskriften setter som mål at alle vannforekomster skal ivareta eller oppnå god økologisk tilstand. Ut i fra datasett, teoretiske beregninger og sammenligning med andre vannforekomster er naturtilstand anslått ut i fra økologiske, biologiske, fysisk-kjemiske og hydrologiske parametre. Hølenvassdraget (SFT-system) Naturtilstanden i sakteflytende elver under marin grense angis i SFT-veiledning 95:04 til å være opp mot klasse II eller III for næringssalter og organisk stoff, og klasse III eller IV for partikler (i henhold til SFTs system). Naturtilstanden for tarmbakterier er klasse I, da dette indikerer fersk avføring fra varmblodige dyr og dermed kun vil forekomme sporadisk i naturlig tilstand. Med tanke på vassdragets nedbørfelt og elve- og bekkeleier er det naturlig å anta at naturtilstanden i liten grad vil avvike fra SFT-veiledning 95:04, som for øvrig korrelerer bra med den anslåtte naturtilstanden i Hobølelva. Dette innebærer at naturtilstanden i Hølenvassdraget sannsynligvis er relativt lik den i Vansjø Hobølvassdraget, noe som vil si P-verdier på ca 15-18 µg/l. Det er ikke gjort noen prøvebasert detaljert vurdering av tilstand i Hølenvassdraget, verken med tanke på klassifisering etter SFT- eller VRD-systemet. 13

2.1.3 Beskrivelse av dagens tilstand 2.1.3.1 Vansjø Hobølvassdraget (VRD-system) Datagrunnlaget for å vurdere tilstand i Vansjø Hobølvassdraget er relativt godt som en følge av Morsa-prosjektet. Prosjektet har de siste årene hatt flere prøvestasjoner i forbindelse med kommunens vannforekomster. Dette medfører at enkelte lokaliteter har oppnådd lange og detaljerte tidsserier. Det opereres til en viss grad med noe forskjellig navngiving og lokalisering av prøvetakingsstasjoner mellom noen av prosjektets rapporter, men det er i det nedenstående gjort et forsøk på å sammenstille de viktigste dataene, samt eventuelle trender, fra de siste årenes overvåkning basert på forskjellige parametre og påvirkningstyper (fig 3). Målestasjonen Hobølelva Årås, med stilleflytende vann og finsubstrat bunn, er en elvetype hvor det i skrivende stund ikke er fastsatt klassifiseringsgrenser. I de tilfellene hvor denne stasjonen nevnes er det derfor gjort kvalifisert estimering av resultater. I tillegg til de målestasjonene som er lokalisert innenfor kommunens grenser, er det i denne planen tatt med målestasjoner nederst i delnedbørfelt Mørk- og Veidalselva i nabokommunen Våler. Ved vurdering av økologisk tilstand i en vannforekomst er det den dårligste delvurderingen som bestemmer totalklassifiseringen. Påvekstalger Forsuring På alle prøvesteder ble forsuring beregnet ut i fra den nyutviklede AIP-indeksen. Normal AIPverdi for en elv avhenger av kalsiumkonsentrasjon. Vannforekomstene i Vansjø Hobølvassdraget er målt til Ca-klasse 3 (>4mg/l) og Ca-klasse 2 (1-4mg/l) (tab. 3). Tabell 3. Alle vannforekomstene er omkring 7 i AIP-verdi. Dette indikerer nøytral ph, og medfører at vannforekomstene kan plasseres i tilstandsklasse god eller svært god. For å beregne AIP må minst 3 indikatortaxa være til stede. * indikerer at det på den aktuelle forekomsten var færre enn 3 indikatortaxa. Ca-klasse AIP Tilstandsklasse Hobølelva utløp Mjær 3 6,92 Hobølelva øvre 3 7,13* Kråkstadelva 3 7,16 Hobølelva Kure 3 6,94 Veidalselva 3 6,82* Mørkelva 2 6,93 Basert på minst 3 indikatortaxa ble forsuringsindeks beregnet for alle vannforekomstene. Resultatet viste at alle forekomstene har relativt nøytral ph, og tilhører tilstandsklasse god eller svært god. For stasjonene Hobølelva øvre og Veidalselva ble det funnet færre enn 3 indikatortaxa. AIP ble allikevel estimert ut i fra det eksisterende grunnlaget. Eutrofiering Det er ut i fra et nylig utviklet norsk vurderingssystem, vurdert tilstand med tanke på eutrofi basert på alger (tab. 4). Alle stasjonene ligger innenfor grensene for moderat tilstand, med unntak av Veidalselva der tilstanden er klassifisert som dårlig.

Tabell 4. Tilstanden til vannforekomstene i Hobøl beskrevet ut i fra parameteren alger og påvirkningsfaktor eutrofi. Alle forekomstene med unntak av Veidalselva (dårlig) er klassifisert til moderat tilstand. Alger (eutrofi) Hobølelva utløp Mjær 2,84 Hobølelva Årås 3,08 Kråkstadelva 3,52 Hobølelva Kure 3,23 Veidalselva 3,89 Mørkelva 3,00 Dette medfører at ingen av stasjonene oppfyller målet om god økologisk tilstand. Tidligere klassifiseringsmetode for vannforekomstene i Vansjø Hobølvassdraget viser en forbedringstendens i vassdraget fra første måling i 2001 til siste måling i 2007. Denne metoden er ikke direkte overførbar til dagens VRD-metoder, men det er en generell sammenheng mellom stasjonenes verdier i forhold til hverandre. Stasjonene i vassdragets nordlige del viser en tydelig forbedring, mens de andre viser liten forandring. Bunndyr Økologisk tilstand For de fleste elvestasjonene som ble prøvetatt i 2001 og 2007, ble det påvist en tendens til bedret økologisk tilstand basert på bunndyr gjennom tidsperioden (fig. 4) Figur 4. EQR-verdien betegner hvor langt en målt verdi er fra den naturgitte tilstanden. For alle prøvestasjoner er det påvist en svak bedring i EQR-verdi for bunndyr, og for flere av forekomstene innebærer dette også en forbedring i tilstandsklasser. Grenseverdiene for målestasjonen på Årås ble i denne undersøkelsen anslått, da det for denne elvetypen ikke var fastsatte grenseverdier i henhold til VRD-systemet på dette tidspunkt. EQR (Ecological Quality Ratio) indikerer hvor langt fra en naturgitt referansetilstand en målt verdi befinner seg. Verdier fra 0-1 er dårligere enn naturtilstanden, mens verdier >1 er bedre enn naturtilstand. Alle vannforekomstene befinner seg i god økologisk tilstand basert på denne parameteren i 2007. Det vil si at Kråkstadelva, Hobølelva Kure og Veidalselva har forbedret seg fra moderat til god tilstand i løpet av perioden. På målestasjonen Hobølelva Årås ble det bare tatt prøver i 2007. Elva er her sakteflytende, noe som innebærer at bunndyrsamfunnet har en annen sammensetning enn på de andre stasjonene. Det er i 16

skrivende stund ennå ikke definert referanseverdier på denne type vannforekomster, noe som medfører at økologisk tilstand bare kan anslås skjønnsmessig. Biologisk mangfold Biologisk mangfold ble målt som antall EPT-arter på de forskjellige vannforekomstene. Dette angir antall arter innen insektordenene ephemeroptera (døgnfluer), plecoptera (steinfluer) og trichoptera (vårfluer) På alle stasjoner med unntak av Mørk- og Veidalselva, ble det registrert en økning i mangfoldet (fig. 5). Hobølelva Årås har et relativt lavt antall EPT-arter, noe som sannsynligvis er naturlig i vannforekomster med sakteflytende vann og finkornet substrat. Det ble i 2007 registrert en vårflueart i Mørkelva som angis som kritisk truet i Norsk Rødliste fra 2006. Dette er det andre funnet av arten i nyere tid, og også det tidligere funnet ble gjort i Mørkelva. Feltundersøkelser i 2009 har vist at den rødlistende arten klubbe-elveøyenstikker lever langs Hobølelva. Arten er også tidligere registrert i området, og det er grunn til å tro at Hobølelva er en av artens viktigste lokaliteter i Norge. I henhold til DN-håndbok 13 om naturtyper og biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007), skal naturtyper av viktig funksjon for truede arter kategoriseres som svært viktige. I den sammenheng bør det også nevnes at Fylkesmannen i 2009 har påvist de rødlistede artene elveperlemusling og edelkreps i Hobølelvas øvre del. Figur 5. Antall EPT-arter (døgn-, stein- og vårfluer) har økt for de fleste målestasjoner i vassdraget. Mørkelva er eneste stasjon som viser markant nedgang i antall arter. Det lave antall EPT-arter i Hobølelva Årås skyldes sannsynligvis at det i denne type vannforekomst naturlig forekommer færre arter. Oppsummering Totalt sett viser utviklingen gjennom siste planperiode en positiv trend. For enkelte parametre og påvirkningstyper er imidlertid fremgangen liten. Det må derfor også fremover gjennomføres vesentlige tiltak for å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk tilstand innen 2015, samt Morsa-prosjektets mer konkrete og underordede mål. 2.1.3.2 Hølenvassdraget (SFT-system) Det har ikke blitt tatt prøver av vannkvaliteten i dette vassdraget i Hobøl kommune. I Vestby kommune har det blitt tatt stikkprøver av vannkvaliteten både i Loska, Sånerbekken og Hølenelva fra 1996. Det har blitt analysert på parametrene total fosfor, totalt reaktivt fosfor og begroingsalger. Overvåkningen av Loska og Sånerbekken viser dårlig eller meget dårlig vannkvalitet (kl. IV eller V). I hovedvassdraget (Hølenelva) har overvåkningen de siste 15 årene vist meget dårlig 17

vannkvalitet (kl. V). Vestby kommune har iverksatt tiltak for bedring av vannkvaliteten, og det er naturlig at Hobøl nå også retter fokus mot dette vassdraget. 2.1.4 Beskrivelse av egnethet for alle kommunens vassdrag I kommunens vannforekomster er det i første rekke muligheten til å bruke vannet til bading og jordvanning som er interessant i forhold til egnethet. SFTs klassifiseringssystem for egnethet nevner også egnethet for bruk til drikkevann og fritidsfiske. Overflatevannforekomstene i kommunen er imidlertid ikke aktuelle å benytte direkte som drikkevann, og egnethet til fritidsfiske styres i stor grad av den økologiske tilstanden i fiskebestandene. På grunn av usikkerhet i forhold til klassifiseringssystemet er det ikke gjort nye egnethetsberegninger i kommunen siden Morsas tiltaks- og handlingsplaner i 2001. Mengden næringssalter i vannet avgjør i hvilken grad eutrofiering inntreffer, men for både jordvanning og bading er det mengden termotolerante koliforme bakterier (TKB) i vannet som er avgjørende. Tabell 5 viser overvåkningsresultater fra enkelte stasjoner i kommunen i 2008. Tabell 5. Gjennomsnittskonsentrasjoner for TKB-nivå i prøvelokaliteter innenfor Hobøl kommune eller i store elver som i stor grad påvirker kommunens vannmiljø. TKB-koli (ant/100ml) Egnethet i forhold til bading Egnethet i forhold til jordvanning (gammel/ny) Hobølelva ved Mjær 4,7 godt egnet egnet godt egnet Kråkstadelva 516,3 mindre egnet ikke egnet mindre egnet Hobølelva ved Kure 221,3 mindre egnet ikke egnet mindre egnet I henhold til SFTs veileder for beregning av egnethet er vannkvaliteten i Kråkstadelva og Hobølelva ved Kure ikke egnet for jordvanning. I henhold til et nytt foreslått system fra NIVA ville vannet imidlertid havnet i kategorien mindre egnet. Vannkvaliteten i Hobølelva ved Mjær er henholdsvis egnet og godt egnet i følge de to metodene. Kråkstadelva og Hobølelva ved Kure er mindre egnet til bading ut i fra TKB-nivå, mens Hobølelva ved Mjær er godt egnet basert på samme parameter. Det er imidlertid viktig å være klar over at beregningene er utført basert på et noe lavt prøveantall, samtidig som prøveresultatene varierer voldsomt avhengig av vannføring og eventuelle andre forhold i vassdraget. Det bør derfor ikke trekkes endelige konklusjoner basert på det ovenstående, men det indikerer at TKB-nivået i kommunens vassdrag er et problem i forhold til bading og jordvanning. Det foreligger ingen målinger på TKB-nivå i Hølenvassdraget, men det er vanskelig å se noen grunn til at forholdene i dette vassdraget skal være vesentlig bedre enn i Vansjø Hobølvassdraget. Krepsing er en brukerinteresse som ikke er omtalt i SFTs klassifiseringssystem, men som er viktig lokalt og har lange tradisjoner i Hobøl. Krepsen bør helst ha en ph på minst 6,5, og den finnes ikke i vann med ph under 6,0. Helst bør også kalsiuminnholdet være minst 2-3mg Ca/l. ph-målinger som nevnt tidligere tyder at hovedvassdraget gjennom Hobøl, basert på denne parameteren, er egnet for kreps / krepsing. 18

2.1.5 Risiko Det er i forbindelse med Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma gjennomført en risikovurdering for hvorvidt de forskjellige vannforekomstene vil kunne oppnå god økologisk tilstand innen 2015 (tab. 6). Tabell 6. Oversikten viser risiko for å ikke nå god økologisk tilstand (GØT) innen 2015 i vannforekomster i vannregion Glomma basert på påvirkningstype eutrofi. Kråkstadelva og Veidalselva er forekomster hvor det ikke forventes å nå målet selv om man iversetter planlagte tiltak. Dette skyldes at effekten av tiltakene er forsinket, samt at det per i dag ikke finnes tilstrekkelig virkemidler. Risiko for ikke å nå GØT i 2015 Tilstand i 2008 Påvirkning Bekker til Hobølelva Dårlig Eutrofi JA JA Hobølelva øvre Moderat Eutrofi JA JA Hobølelva nedre Moderat Eutrofi JA JA Kråkstadelva Moderat Dårlig Eutrofi JA NEI Mørkelva Moderat Eutrofi JA JA Veidalselva Dårlig Eutrofi JA NEI Vil nå GØT med tiltak Det viser seg at risikoen for at god økologisk tilstand ikke vil oppnås innen 2015 er tilstede for alle kommunens vurderte forekomster (vannområde Morsa) innen vannregion Glomma. Omfattende jordbrukstiltak og tiltak mot erosjon og ras i elvestrengen nevnes som viktige faktorer for å oppnå målet. 2.2 Forurensningstilførsel 2.2.1 Tilførselskilder En samlet oversikt over beregnet fosfortilførsel fra fire ulike kilder, henholdsvis bakgrunnsavrenning, jordbruksavrenning, separate avløpsanlegg og kommunalt avløp er gitt i fig. 6. Mørk - Veidalselva 2006 Mørk - Veidalselva 2000 Hobølelva - nedre 2006 Hobølelva - nedre 2000 Kråkstadelva 2006 Kråkstadelva 2000 Hobølelva - øvre 2006 Hobølelva - øvre 2000 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 kg P/år Bakgrunnsavrenning Jordbruksavrenning Separate avløpsanlegg Kommunalt avløp Figur 6. Oversikt over endring i forurensningstilførsel innenfor Morsa-prosjektets forskjellige delnedbørfelt i perioden 2000-2006. Det understrekes at grensene for delnedbørfeltene ikke henger sammen med kommunegrenser, og at de ovennevnte tall derfor ikke direkte kan overføres til kommuneverdier. 19

Figuren baserer seg på tilførselstall for hele delnedbørfelt og kan således ikke overføres direkte til kommunens grenser. Tallene dokumenterer imidlertid en markant bedring i de fleste delnedbørfelt og tilførselstyper. Nedgangen i tilførsel av fosfor er tydelig innenfor alle kilder (med unntak av bakgrunnsavrenning), men særlig avrenning fra landbruk og utslipp fra spredt avløp viser en klar nedgang i løpet av seksårsperioden. Det er også estimert tilførselstall fra kommunens egne areal og anlegg (tab 7). Tabell 7. Fosfortilførsel fra jordbruksareal og avløpsanlegg innen kommunens grenser. Jordbruk Spredt avløp Kommunalt avløp P-tap 2006 etter endret jordarbeiding P-tilførsel 2009 P-tilførsel 2009 2665 kg/år 249 kg/år 328 kg/ år Forurensningstilførsler fra private avløpsanlegg med egne utslipp er beregnet ved hjelp av programmet "GIS i avløp". Dette forutsetter god og riktig registrering av avløpsløsningene til hver enkelt husstand. For Vansjø Hobølvassdraget er dette svært bra, mens det er større usikkerhet omkring tallene i Hølenvassdraget. Tilførselstallene for jordbruket er hentet fra Bioforsks tiltaksanalyse for Morsa (2008). Det vil si at Hølenvassdraget ikke inngår i dataene. Tilførslene fra kommunale renseanlegg er beregnet ut i fra at det er påkoblet 1200 PE på Ringvoll og 146 PE på Elvestad. Det er gått ut i fra en fosfortilførsel på 1,6 g/døgn/pe, og en renseeffekt på 85 % for Ringvoll og 90 % for Elvestad. Tilførslene fra ledningsnett er satt til 10 % av forurensningsproduksjonen for tilknyttet befolkning og næringsliv/institusjoner. Den høye lekkasjeprosenten skyldes at private stikkledninger er inkludert i regnestykket. Lekkasje fra ledningsnettet på Tomter er beregnet med bakgrunn i at det er 2500 PE påkoblet. Feilmarginen for denne type beregning er sannsynligvis relativt stor, da det ikke foreligger konkrete resultater omkring lekkasjer fra ledningsnettet samtidig som det ikke er tatt hensyn til tilbakeholdelse i grunnen. Bakgrunnsavrenning er ikke beregnet på kommunenivå. Store deler av de menneskeskapte tilførslene av totalt fosfor til vannforekomstene stammer fra jordbruksavrenning. Det er imidlertid verdt å merke seg at fosforutslipp fra kommunalt og privat avløpsanlegg er mer biotilgjengelig enn fosforavrenning fra jordbruket. Dette skyldes at mengden ortofosfat (P0 4 3- ) er større i avløpsvann enn i jordbruksavrenning. Det vil si at én enhet fosfor fra avløp bidrar mer til eutrofiering enn én enhet fosfor fra jordbruksavrenning. Tiltak innenfor alle sektorer er derfor av like stor viktighet for å redusere de negative følgene av fosforutslipp. For bruk av vassdragene er det også viktig at den hygieniske vannkvaliteten i vassdraget er god. Det er de kommunale og private avløpsanleggene, samt husdyrgjødsel som fører til utslipp av bakterier, virus og andre smittefarlige stoffer. Også av denne grunn vil det derfor være like viktig å gjennomføre tiltak her som i jordbruket. Det har imidlertid blitt tydelig gjennom siste planperiode at gjennomføring av tiltak innen både jordbruk og avløpssektoren krever vesentlig innsats fra alle parter. 2.3 Mangler i grunnlagsmateriale Gjennom Morsa-prosjektet er det nå oppnådd god oversikt over tilstanden i Vansjø Hobølvassdraget. Enkelte målestasjoner har tidsserier som strekker seg flere tiår tilbake i tid. Det store antallet prøvetakingspunkter i elver og bekker bidrar til å fjerne usikkerhetsmomenter. På grunn av kommunens fokus på Vansjø Hobølvassdraget sitter 20

kommunen på lite overvåkningsdata fra Hølenvassdraget. Vestby kommune har imidlertid utført prøvetaking på faste punkter over lang tid, og resultatene derfra gir en god indikasjon på vassdragets tilstand. Beregning av tilførsler fra jordbruk, private avløpsanlegg og kommunale renseanlegg er gjort på grunnlag av gode data og bør være pålitelige. En må likevel være klar over at avrenningen fra jordbruket vil ha store variasjoner fra år til år, avhengig av årlige variasjoner i de klimatiske forholdene. Et usikkerhetsmoment er registreringen av private avløpsanlegg i Hølenvassdraget. Det er noe uvisst hvor mye innsats som er nedlagt i å kontrollere og ajourholde de eksisterende opplysningene. Den største usikkerheten ligger i beregning av tilførsler fra kommunale ledningsanlegg. Disse er kompliserte å måle / beregne, og det er heller ikke gjort spesielle tiltak i kommunen for å skaffe seg oversikt. Tilførslene er derfor anslått ut fra lokalkunnskap om ledningsnettet og erfaringstall fra andre kommuner. Usikkerheten i anslagene er store. Det er behov for at en går systematisk gjennom det kommunale ledningsnettet for å få bedre oversikt over tilstanden og kartlegge kilder til utslipp. I "Tiltaksanalyse for Morsa, 2001-2005" er tilførselstallene som er beregnet for de enkelte kildene sammenlignet med en teoretisk beregning av tilførsler ut fra målt vannkvalitet og vannføring i Hobølelva. Totaltilførslene som ble beregnet på de to måtene viste bemerkelsesverdig god overensstemmelse. Dette er en kontroll på at tallene har riktig størrelsesorden. 2.4 Vannkvalitetsovervåkning Det foreligger i dag ingen faste rutiner i kommunal regi i forbindelse med prøvetaking av vannforekomstene. Før Morsa-samarbeidet ble det tatt enkelte stikkprøver, men dette er i liten grad fulgt opp av kommunen selv. Det fastsettes i 2009 faste prøvetakingspunkter som Morsaprosjektet har ansvar for innenfor kommunens grenser (fig. 3). Det er sannsynlig at antallet prøvepunkter innenfor kommunens grenser vil øke noe i forhold til tidligere, blant annet er det aktuelt å sette prøvetaking av noen av Hobølelvas tilførselsbekker i system. Flere lokaliteter i elva har fått klassifisert økologisk tilstand etter parametrene påvekstalger og bunndyr, mens det er planlagt etablering av fast overvåkning med tanke på parameteren fisk i løpet av 2009. NIVA gjennomførte i 2008 en rapport på oppdrag fra Morsa i forbindelse med biologisk overvåkning av vassdraget. Det ble samlet inn materiale for påvekstalger og bunndyr fra elver og bekker, og foreløpige metoder ble benyttet for å kunne gi en vurdering av vassdraget i henhold til VRD. Dataene fra dette arbeidet er benyttet for å gi tilstandsstatus i denne planen. Økologisk tilstand i elver og bekker bør overvåkes med hensyn på eutrofi og organisk materiale. For å etablere kontinuitet i overvåkningen er det viktig at de biologiske parametrene som er benyttet tidligere, nemlig påvekstalger og bunndyr (og i fremtiden fisk), videreføres på de samme prøvetakingslokalitetene. Prøver bør tas så ofte at man til enhver tid har god oversikt over den enkelte parameter. Morsa-samarbeidet har opprettet en overvåkningsgruppe, som skal sørge for at overvåkningen at vassdraget gjennomføres på en mest mulig gunstig måte med tanke på tilgjengelige midler. Hobøl kommune har en representant i denne gruppen. Etter hvert som kommunens kompetanse på området økes, er 21

det ønskelig å starte fast overvåkning også i Hølenvassdraget, enten på eget initiativ eller i samarbeid med andre parter. 2.5 Vannmiljømål 2.5.1 Bakgrunn Morsa-prosjektets mål er vedtatt i kommunen tidligere og er fulgt opp gjennom vedtak og arbeid. For Morsa-prosjektet er det satt opp følgende overordnede mål: "Det overordnede målet med Morsa-prosjektet er å oppnå miljøforbedringer innen vannkvalitet, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, samt å videreutvikle et bærekraftig landbruk og naturbasert næring med lokal forankring. = Felles løft for bedre vannkvalitet og miljø i Vansjø Hobølvassdraget." Videre er det i prosjektet satt opp følgende tre hovedmål i prioritert rekkefølge, og delmål til disse: 1. Vannkvaliteten i Vansjø og tilløpselvene skal tilfredsstille kravene til badevann og råvann til vannforsyning. 2. Større biologisk mangfold og muligheter for et variert friluftsliv i vassdrag og nedbørfelt, samt et vakrere og mer opplevelsesrikt landskap. 3. Bærekraftig næringsutvikling basert på ressursene i og langs vassdraget. I "Tiltaksanalyse for Morsa (2001)" ble målsettingene for vassdraget nærmere vurdert og konkretisert. Følgende hovedmål ble foreslått: "1. Vassdraget skal være egnet til bading, fritidsfiske og jordvanning (med unntak av enkelte sidevassdrag, som kun skal være egnet til fiske og jordvanning) 2. Vansjø-Storefjorden skal også være egnet til drikkevann (etter fullrensing) " I tiltaksanalysen er dette videre konkretisert i form av spesifikke krav til vannkvalitet basert på næringssalter, organisk stoff, tarmbakterier og partikler. SFTs egnethetskriterier krever et siktedyp >2,0 m for at vannet skal være egnet til bading og rekreasjon. Hobølelva har sannsynligvis <2,0 m siktedyp i naturtilstand. Miljømålet om badevannskvalitet omfatter derfor i vårt tilfelle ikke kravet til siktedyp. 2.5.2 Vannforskriften Vannforskriften setter som mål at alle vannforekomster skal ha god økologisk tilstand. For Vansjø Hobølvassdraget skal målet oppfylles innen 2015, mens det for Hølenvassdraget er satt en frist til 2021. Dette målet er overordnet de målene fastsatt av Morsa-prosjektet i 2001. Vannforskriftens krav krever også at nye parametre benyttes for å klassifisere vannforekomstene. Morsas mål ble fastsatt i forhold til næringssalter, organisk stoff, partikler, tarmbakterier, mens Vannforskriften krever at måloppnåelsen vurderes ut i fra et økologisk synspunkt i forhold til påvekstalger, bunndyr og fisk. 22

2.5.3 Kommunale mål for Hobøl. Vannforskriften mål om god økologisk tilstand er naturligvis overordnet i kommunen. De fastsatte Morsa-målene er imidlertid både ambisiøse og i tråd med overordnede krav og Hobøl kommunes ønske om god vannkvalitet i kommunen. Med bakgrunn i dette, samt at alle kommunens vannforekomster vurderes som likestilt viktige, kan de målene som er satt opp i forbindelse med Morsa-prosjektet overføres til den delen av Vansjø Hobølvassdraget som ligger i Hobøl kommune, samt andre nedbørsfelt i kommunen. Oppnåelse av målene innebærer at alle kostnadseffektive tiltak for å redusere tilførsel av uønskede stoffer, bedre forholdene for friluftsliv og bedre levevilkårene for biologisk mangfold bør gjennomføres. Det er ingen lokale forhold i Hobøl som tilsier at det bør settes strengere krav enn dette. Såfremt de fastsatte tidsfristene i Vannforskriften følges vurderes det nå slik at det fremover ikke er grunn til å prioritere noen deler av kommunen foran andre. Ved utvelgelse av tiltak vil det være tiltakets kostnadseffektivitet som legges til grunn, ikke hvor i kommunen det befinner seg. Tiltak som gjennomføres områdevis, som opprydding i private avløpsanlegg og etablering av fangdammer, bør gjennomføres ovenfra og nedover i vassdragene. Dette vil medføre at den lokale vannkvaliteten i Hobøl bedres så raskt som mulig. Hobøl kommunes mål for vannforekomstene kan dermed summeres slik: 5. God økologisk tilstand skal oppnås innen de frister fastsatt i Vannforskriften, og deretter ivaretas. 6. Det skal arbeides for å oppnå vannkvalitet egnet til jordvanning, bading, fiske og tradisjonelt friluftsliv og rekreasjon av andre typer, samtidig som landskapet i og omkring vannforekomstene skal innby til et opplevelsesrikt friluftsliv. 7. Biologisk mangfold tilknyttet vannforekomstene skal ivaretas og styrkes. 8. Det ønskes en bærekraftig næringsutnyttelse basert på ressursene i og omkring vassdraget. 23

3 KOMMUNALE TILTAK OG MÅL I FORHOLD TIL VANNMILJØARBEIDET 3.1 Avløpsanlegg 3.1.1 Beskrivelse av anlegg og igangsatte tiltak Det finnes i dag to store kommunale avløpsrenseanlegg i kommunen. De er lokalisert på Elvestad og Ringvoll. Det tidligere renseanlegget på Tomter er ombygd til pumpestasjon og kloakken overføres til Knapstad og Spydeberg. Det er også investert i en avløpsledning mellom Elvestad og gamle Hagen skole. Det vil her kunne kobles på 60-70 husstander. Totalt er det 1355 bruksenheter som per i dag er påkoblet kommunalt avløpsnett (fig 7). Det arbeides jevnt med sanering og utbedring av ledningsnett, og kommunen har kjøpt inn eget utstyr for å være bedre rustet til å finne feil i ledningsnett på kort varsel. Saneringsplaner for alle områder med kommunalt avløp er utarbeidet eller under utarbeiding. Resterende husstander har private avløpsrenseanlegg med egne utslipp. Det er registrert 581 private renseanlegg i kommunen. Av disse er 361 anlegg (ca 63 %) registrert som godkjente i henhold til Lokal forskrift om utslipp fra avløpsrenseanlegg i Hobøl kommune. Det har vært stort fokus på utbedringer av private avløpsrenseanlegg innenfor Vansjø Hobølvassdraget de siste 10 årene. Arbeidet pågår fortsatt, og det er per i dag ca. 130 husstander som har fått pålegg om tiltak og er i ferd med å utbedre private anlegg eller koble seg på kommunal avløpsledning. Arbeidet med å kreve utbedring av private renseanlegg eller påkobling til offentlig nett er i oppstartsfasen i Hølenvassdraget. 3.1.2 Mål Med bakgrunn i tilstandsvurderingen som er gjennomført, er det utarbeidet mål for avløpsanleggene. Hovedmål Avløpsanleggene i Hobøl skal ha god kvalitet og være funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper. Dette gjelder både kommunale og private avløpsanlegg. Delmål Mål for å hindre forfall i ledningsnettet Avløpsledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne og nødvendig styrke beholdes. Ledningsnettet er av variabel kvalitet. Sannsynligvis er det akseptabel kvalitet i Elvestad rensedistrikt. Saneringsplan for Tomter rensedistrikt er ferdig i løpet av 2009, og sanering av områder på Tomter er prosjektert og delvis igangsatt. Saneringsplan for Knapstad skal lages. Feilkoplinger i OV-/SP-ledninger i avløpsnettet på Ringvoll skal kartlegges og registreres. Generelt har vi fortsatt ikke god nok oversikt over nettets tilstand, og bedring av denne oversikten vil være en høyt prioritert oppgave framover.

Mål for å hindre tap fra ledningsnettet Ledningsnettets virkningsgrad skal innen 2018 være minst 0,95, målt som gjennomsnitt over året. De beregningene som er gjort av virkningsgrader for de enkelte rensedistriktene viser svært variable resultater. Dette kommer delvis av at ledningsnettet er dårlig og derfor i enkelte perioder har store tap. Delvis kommer det også av unøyaktighet ved målinger og beregningsgrunnlag. Hvis en skal få god oversikt over virkningsgrader må det legges stor vekt på nøyaktige målinger og riktig beregningsgrunnlag. Målsettingen har sammenheng med målsettingen om å hindre forfall i ledningsnettet. Målsettingen er sannsynligvis oppnådd for Elvestad rensedistrikt, mens det for de andre rensedistriktene gjenstår mye arbeid før den er oppnådd. Mål vedrørende funksjons- og driftssikkerhet For eksisterende ledningsnett skal oversvømmelser i kjellere og andre steder hvor det medfører store ulemper ikke forekomme ved nedbør med et gjentaksintervall på mindre enn 10 år. For dimensjonering av nye ledninger benyttes Norsk standard (NS-EN 752) som gir større sikkerhet mot oversvømmelser Det skal tilstrebes at funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett ikke skal være årsak til oversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper. Urenset utslipp og overløp til vassdrag er uønsket og skal etterstrebes unngått. Det er sjelden at en har kjelleroversvømmelser som skyldes at ledningsnettet har for liten kapasitet, men det er enkelte tilfeller som skyldes feil eller dårlig driftsmessig tilstand på ledninger. Mål vedrørende beredskap 1. Kommunalt ledningsnett skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 24 timer og ikke mer enn én gang pr. år på samme sted. 2. Pumpestasjoner som er tilknyttet driftskontrollanlegg skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 12 timer. Dette gjelder ikke ved flom og sterke nedbørsperioder. Det er etablert alarm tilknyttet GSM-nettet på alle kommunale pumpestasjoner. Dette delmålet er i det alt vesentlige oppfylt. Det innføres ny felles beredskapsvakt mellom Hobøl kommune og AHSA. Samtidig vil det gjennomføres årlige beredskapsøvelser. Mål vedrørende renseanlegg Kommunale renseanlegg skal ha et arbeidsmiljø som til enhver tid skal tilfredsstille lover, forskrifter og sentrale retningslinjer. Utslippstillatelsenes krav skal oppfylles. Det skal være god beredskap for å takle uforutsette hendelser. Anleggene er i all hovedsak tilfredsstillende på dette punktet. 26

Mål vedrørende private stikkledninger Private stikkledninger skal opprustes i takt med tilknyttet kommunal avløpsledning i den grad det vurderes nødvendig i forhold til kvalitet. For å bedre oversikten skal private stikkledninger legges inn i digitalt kartverk. Førstnevnte er vanlig praksis i dag. Det skal etableres rutiner for registrering i digitalt kartverk. Mål vedrørende private avløpsanlegg med egne utslipp Arbeidet med å sørge for oppgradering av private renseløsninger til anlegg som tilfredsstiller de krav som stilles i lokal forskrift skal videreføres. Innen utgangen av 2010 skal 95 % av anleggene i Vansjø Hobølvassdraget tilfredsstille kravene. Deretter skal arbeidet utvides til å omfatte hele kommunens areal. Videre skal det innen 2010 etableres et velfungerende kontrollsystem for å sikre at anleggene oppfyller kravene stilt i utslippstillatelsen. Store deler av arbeidet er iversatt og gjennomført i Vansjø Hobølvassdraget, mens Hølenvassdraget vil bli prioritert på lik linje med Vansjø Hobølvassdraget i kommende periode. Dette delmålet er svært viktig for å oppfylle vassdragsmålsettingene. Dersom dette delmålet skal oppnås, vil det kreve stor administrativ innsats av kommunen de nærmeste årene. 3.2 Landbruk I vannområdeutvalget Morsa er det gjort mange tiltak for å redusere næringsavrenning til vassdraget fra landbruket, men det er fortsatt et stykke igjen før man er i mål. Det er spesielt satt fokus på tiltak for å redusere fosfortilførselen. Forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak i nedbørfelt til sårbare vassdrag, Oslo, Akershus og Østfold ble vedtatt i juni 2009. Den setter begrensninger på hvor mye som kan jordarbeides innenfor Morsas nedbørsfelt for at man skal kunne motta produksjonstilskudd. Fig 8. Buffersone langs Fossbekken. Fig 9. Stubbåkere ved Mjær mot Gaupestein. 27