Kommunedelplan for vannmiljø

Transkript

1 Trøgstad kommune Triv lige Trøgstad Kommunedelplan for vannmiljø Fullversjon Vedtatt av kommunestyret 14. februar 2012 Sandstangen friluftsområde Skjønhaug renseanlegg Erosjonsspor i pløyd åker Fangdam i jordbruksbekk

2 INNHOLD: SAMMENDRAG 6 1. INNLEDNING RAMMEBETINGELSER Statlige rammebetingelser Lover og sentrale forskrifter Utslippstillatelse Vernede områder Kommunale rammebetingelser Kommunale avløpsanlegg Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg. Stikkledninger Industriavløp Landbruk Akutt forurensning Nedgravde oljetanker Andre kommunale forskrifter, reglementer og retningslinjer: Kommuneplanen VANNFOREKOMSTENE Innledning Tilstand og egnethet Antatt naturtilstand Generelt Elver og bekker Forurensningstilførsler Avløpsanlegg Jordbruk Avrenning fra tettstedsarealer Nedlagte avfallsdeponier "Naturlig" bakgrunnsavrenning Oppsummering Bruker- og verneinteresser Hæra med tilløpsbekker Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler Smalelva med tilløpsbekker Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler Hemnessjøen med tilløpsbekker Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler Andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma Tilstand Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

3 3.9.2 Egnethet Forurensningstilførsler Glomma / Øyeren Tilstand Egnethet AVLØPSANLEGGENE Beskrivelse av avløpssystemet og vurdering av tilstand Tilknytning Ledningsanlegg Pumpestasjoner Overløp Skjønhaug renseanlegg Private stikkledninger Private avløpsanlegg med egne utslipp LANDBRUK Situasjonsbeskrivelse Jordbruksareal Husdyrhold Erosjonsrisiko MÅLSETTINGER Mål for vannforekomstene Hæra Smalelva Hemnessjøen Andre bekker med utløp i Glomma Glomma / Øyeren Mål for reduksjon av vannforurensning fra landbruket Mål for avløpsanleggene Hovedmål Delmål TILTAKSANALYSE Avvik mellom dagens tilstand og vannmiljømål Hæra med tilløpsbekker Smalelva med tilløpsbekker Andre elver, bekker og tjern Tiltak for å nå målene for reduksjon av vannforurensning fra landbruket Tiltak på avløpsanleggene Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg med egne utslipp Naturbaserte renseløsninger Effekter av tiltak HANDLINGSPLAN Forslag til handlingsplan Konsekvenser for gebyr Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

4 Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

5 VEDLEGG: 1. Faguttrykk ordliste 2. Beregning av tilførsler fra jordbruksarealer 3. Handlingsplantabell - kostnader 4. Kart over vannforekomster 5. Rapporten Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

6 SAMMENDRAG Hva er en kommunedelplan for vannmiljø? Kommunedelplan for vannmiljø skal være kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektorene og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. Rammebetingelser Det er en rekke lover og forskrifter som en må forholde seg til på disse sektorene. Dette gjelder først og fremst statlig regelverk, men også Trøgstad kommune selv har gjort vedtak som gir føringer for sektoren. De viktigste rammebetingelsene er: Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Plan- og bygningsloven. Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven). Jordloven. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Lov om plantevernmiddel m.v. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Fylkesmannens utslippstillatelse for Skjønhaug renseanlegg Lokal forskrift for utslipp fra spredt bebyggelse. Vannforekomstene Tilstand og egnethet. Større vannforekomster i kommunen er Hæra, Smalelva, Hemnessjøen, Øyeren og Glomma. HÆRAVASSDRAGET Hæravassdraget er det største lokale vassdraget i kommunen. Nedbørfeltet dekker store deler av både Trøgstad og Eidsberg kommuner. Det er ubetydelig avrenning til Hæra fra andre enn disse to kommunene. Vassdraget er erosjonsutsatt. Erosjonen stammer både fra jordbruksarealer og intern erosjon i selve vassdraget. Dette fører til tilslamming og gjengroing av elveløpet, noe som også fører til at elva blir mer utsatt for flom. Ut fra SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann er vannkvaliteten i Hæra dårlig meget dårlig (klasse IV-V) både når det gjelder innholdet av næringssalter, organisk stoff og partikler. Tilstanden med hensyn til innhold av tarmbakterier vareierer fra klasse II (god) øverst i vassdraget til klasse V (meget dårlig) ved Sentvedt og Åsengen bru. For innhold av forsurende stoffer er vannkvaliteten meget god (klasse I). Bortsett fra helt øverst i vassdraget er ikke vannkvaliteten egnet til jordvanning. Vannet er godt egnet til bading / rekreasjon ved Stikla, mindre egnet ved Søpler, Sluppen og Havnås og ikke egnet ved Sentvedt og Åsengen bru. Egnethet for fritidsfiske er derimot meget god. Her Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

7 må det legges til at den store erosjonen i vassdraget fører til tilslamming av gyteplasser. Det må tas forbehold om manglende opplysninger om miljøgiftinnholdet i fisken. Dette er likevel sjelden noe problem i vassdrag av denne størrelse. SMALELVA (ØSTELVA OG VESTELVA MED UTLØP I MØNSTERET) Vannkvaliteten i Smalelva med tilløpsbekker er dårlig meget dårlig (klasse IV-V) både når det gjelder innholdet av næringssalter, organisk stoff, partikler og tarmbakterier. For innhold av forsurende stoffer er vannkvaliteten også her meget god (klasse I). Egnethet for bading og rekreasjon i Smalelva varierer mellom klasse 3 og 4 (mindre egnet ikke egnet). Vassdraget er godt egnet til fritidsfiske overalt. Her må det legges til at den store erosjonen i vassdraget fører til tilslamming av gyteplasser. Det må tas forbehold om at miljøgiftinnholdet i fisken ikke er undersøkt. Dette er likevel sjelden noe problem i vassdrag av denne størrelse. HEMNESSJØENS NEDBØRFELT I TRØGSTAD Et lite område helt øst i kommunen har avrenning til Hemnessjøen, som er en del av Haldenvassdraget. I Hemnessjøen er det bare tatt 1 prøveserie. Denne viser at vannkvaliteten er meget dårlig (klasse V) med hensyn til næringssalter og organiske stoffer, mens den er god (klasse II) med hensyn til tarmbakterier. Vannet er godt egnet / egnet til bading og rekreasjon og egnet til jordvanning. BEKKER I ØYEREN/GLOMMAS NEDBØRFELT (UTENOM SMALELVA) Det aller meste av kommunens areal inngår i Glommas nedbørfelt. Vannkvaliteten i Glomma kan bare i svært liten grad påvirkes av Trøgstad kommune. Badevannskvaliteten i Øyeren er et unntak fra dette. Den påvirkes mye av lokale utslipp i Trøgstad. Vannkvaliteten i Glomma ved Askim vannverk ved Kykkelsrud er mindre god (klasse III) for tarmbakterier og meget dårlig (klasse V) for partikler. Glomma er mindre egnet til bading og rekreasjon. Ut fra det en vet er den godt egnet til fritidsfiske. Her må det tas forbehold om at en ikke har opplysninger om miljøgiftinnholdet i fisken. Glomma er mindre egnet til jordvanning. Diagram: Tilførsler av biotilgjengelig fosfor til vannforekomster fra Trøgstad kommune. Tettstedarealer 1 % "Naturlig" 10 % Kommunalt avløp 6 % Privat avløp 21 % Jordbruk 62 % Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

8 Forurensningstilførsler Det er gjort et grovt overslag over tilførslene av fosfor til kommunens vannforekomster. Diagrammet ovenfor viser fordelingen av tilførslene av biotilgjengelig fosfor, som er den andelen av fosforet som er umiddelbart tilgjengelig for algevekst, på de enkelte kildene. Avløpsanleggene Det er i 2010 følgende tilknytningsforhold for avløp fra boliger i Trøgstad: Tilknyttet kommunalt ledningsnett: Tilknyttet mindre avløpsanlegg med egne utslipp. Totalt: pe pe pe. Det aller meste av avløpet fra institusjoner og næringsvirksomhet er tilkoplet kommunalt avløpsnett. Hele det kommunale avløpsnettet i Trøgstad er tilknyttet Skjønhaug renseanlegg. Hit overføres det avløpsvann fra Skjønhaug, Båstad og Havnås. Etter renseanlegget passerer avløpsvannet en fangdam før det slippes ut i Frøshaugbekken. Slammet som skilles ut ved renseanlegget fortykkes, avvannes i sentrifuge og langtidslagres utendørs i ca. 3 år. Dersom et nytt renseanlegg blir tatt i bruk, vil slammet bli tilført kalk, og lagringstiden vil bli vesentlig forkortet. Slammet vil bli benyttet på jordbruksarealer. Kommunen har i alt ca. 114 km kommunale avløpsledninger (grøftelengde). Praktisk talt hele det kommunale avløpsnettet er separatsystem. Det betyr at spillvann og overvann/drensvann transporteres i forskjellige ledninger. De eldste ledningene er fra ca Så godt som hele ledningsnettet består av PVC-ledninger, men på Skjønhaug er ca. 300 meter, og på Havnås ca. 200 meter, eldre betongledninger. Disse er utette. I Havnås ligger betongledningen lavere enn grunnvannstanden. Her er derfor faren for innlekking ekstra stor. Det er små problemer med kjelleroversvømmelser som skyldes det kommunale avløpsnettet. Det har vært noen tilfeller i den eldre delen av Båstad, samt Stranda på Havnås. Det er i alt 17 pumpestasjoner på det kommunale avløpsnettet. Disse løfter avløpsvann fra lavereliggende områder slik at det kan videreføres til renseanlegget. Stasjonene har stort sett bra standard. Som en oppsummering kan en si at det kommunale ledningsnettet i Trøgstad er forholdsvis nytt. Kvaliteten er stort sett tilfredsstillende, bortsett fra enkelte lokale partier. De mindre private avløpsanleggene med egne utslipp er av høyst variabel kvalitet. Storparten av anleggene har svært liten renseevne. Disse anleggene har også som oftest utslipp i små og følsomme bekker. Landbruk Kommunens totale areal er på dekar. Av dette er ca dekar skogsareal, ca dekar jordbruksareal og ca dekar annet areal. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

9 Jordbruksarealet er inndelt i erosjonsklasser. Det er viktigst å hindre erosjon fra arealer i erosjonsklasse 3 og 4. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

10 Fordelingen på erosjonsklasser for fulldyrket areal i kommunen var i 2003 som følger: - Erosjonsklasse 1, liten erosjonsrisiko: dekar - Erosjonsklasse 2, middels erosjonsrisiko: dekar - Erosjonsklasse 3, stor erosjonsrisiko: dekar - Erosjonsklasse 4, svært stor erosjonsrisiko: dekar Fulldyrket areal totalt: dekar Målsettinger Det er satt målsettinger både for vannforekomstene, avløpsanleggene og for reduksjon av vannforurensning fra landbruket. Følgende målsettinger er satt: Vannmiljømål, Hæra. - Tilslamming og gjengroing av elveløpet skal reduseres, og problemer med flom og uttørking skal reduseres. Dette vil være gunstig for fisk og kreps, og bedre egnetheten for bading og rekreasjon. - Innholdet av tarmbakterier skal reduseres. Egnethet for bading og rekreasjon skal være minst egnethetsklasse 3, mindre egnet, det vil si at innholdet av TKB skal være lavere enn /100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det settes derfor et mål om innhold av total fosfor < 100 µg/l. Disse målsettingene gjelder også for alle tilløpsbekkene til Hæra. - Hæra og Hæras nærmiljø skal bevares som et positivt element i landskapet. Vannmiljømål, Smalelva - Tilslamming og gjengroing av elveløpene skal reduseres. Dette vil være gunstig for fisk, redusere flommer og bedre egnetheten for bading og rekreasjon. - Innholdet av tarmbakterier skal reduseres. Egnethet for bading og rekreasjon skal være minst egnethetsklasse 3, mindre egnet, det vil si at innholdet av TKB skal være lavere enn /100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det settes derfor et mål om innhold av total fosfor < 100 µg/l. Disse målsettingene gjelder også for alle tilløpsbekkene til Smalelva. Vannmiljømål, andre bekker med utløp i Glomma - Egnethet for bading og rekreasjon skal være minst egnethetsklasse 3, "mindre egnet", TKB < stk/100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det settes derfor et mål om innhold av total fosfor <100 µg/l. - Egnethet for bading og rekreasjon i Raknerudbekken, Haakaasbekken og bekkene som renner ut syd og nord for Brøsholen (Trollerudbekken og Brøsholbekken) skal være minst egnethetsklasse 1 2 "godt egnet" "egnet" (TKB < 100 stk/100 ml). Mål om innhold av total fosfor settes også her til <100 µg/l. Vannmiljømål, Øyeren: - Øyeren skal overalt være godt egnet (egnethetsklasse 1-2) til bading og rekreasjon. Dette innebærer at TKB skal være mindre enn 100 stk./100 ml. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

11 Mål for reduksjon av vannforurensning fra landbruket Trøgstad kommune har vedtatt kommunalt tiltaksplan for landbruket. Her er det satt opp målsettinger for sektoren. Fylkesmannen i Østfold utarbeider "Regionalt miljøprogram for jordbruket i Østfold" som rulleres jevnlig. Her foreslås det tiltak blant annet for områdene erosjon og avrenning, gjødsling, punktkilder og plantevernmidler. Trøgstad er med i 3 ulike vannområder. Det settes frister for når vassdragene i de ulike vannområdene skal ha tilfredsstillende vannkvalitet. Trøgstad vil arbeide for at tiltak blir gjort slik at tidsfristene holdes. Mål for avløpsanleggene Hovedmål: - Avløpsanleggene i Trøgstad skal være funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper. Dette gjelder både kommunale og private avløpsanlegg. Delmål: - Alle avløpsanlegg skal minst fungere etter minimumskravene i gjeldende forskrifter innen Det kan settes kortere frister for enkelte anlegg i handlingsplanen. - Mål for å hindre forfall i ledningsnettet: Avløpsledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne og nødvendig styrke beholdes. - Mål for å hindre tap fra ledningsnettet: Ledningsnettets virkningsgrad skal innen 2015 være minst 0,90, målt som gjennomsnitt over året. - Mål for innlekking: Tilførsel av fremmedvann til ledningsnettet skal reduseres mest mulig. - Mål for funksjons- og driftssikkerhet: For eksisterende ledningsnett skal oversvømmelser i kjellere, og andre steder hvor det medfører store ulemper, ikke forekomme ved nedbør med et gjentaksintervall på mindre enn 20 år. For dimensjonering av nye ledninger benyttes Norsk standard (NS-EN 752) som gir større sikkerhet mot oversvømmelser Det skal tilstrebes at funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett ikke skal være årsak til oversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper. - Mål for beredskap: 1. Kommunalt avløpsledningsnett skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 24 timer og ikke mer enn én gang pr. år på samme sted. 2. Pumpestasjoner skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 12 timer. - Mål vedrørende renseanlegg: Skjønhaug renseanlegg skal ha tilfredsstillende kvalitet innen Alternativt overføres avløpsvannet til Eidsberg innen denne tid.. - Mål vedrørende lukt: Publikum skal ikke sjeneres av lukt fra kommunale avløpsanlegg. - Mål for slambehandling: Slam fra Skjønhaug renseanlegg skal tilfredsstille kravene i "Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav", og skal benyttes som gjødsel / jordforbedringsmiddel i landbruket og på grøntområder. - Mål for drift av kommunale avløpsanlegg: Kommunale avløpsanlegg skal driftes på en kostnadseffektiv måte, og en skal benytte forebyggende vedlikehold. - Mål vedrørende påslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett: Kommunen skal ha et system for kontroll av tømming av fett- og oljeutskillere innen utgangen av Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

12 - Mål for private stikkledninger: Private stikkledninger skal opprustes i takt med tilknyttet kommunal avløpsledning. - Mål for mindre avløpsanlegg med egne utslipp: Alle utilfredsstillende anlegg skal oppgraderes snarest, og senest innen Mål for kommunal kontroll med avløpsanlegg: Kommunen skal ha et opplegg for kontroll som sikrer god kvalitet på kommunale og private avløpsanlegg. Tiltaksplan for dette utarbeides. Handlingsplan Følgende handlingsplan er foreslått for å nå målsettingene på de enkelte områdene. Foreslått total investering i perioden er angitt. Handlingsplanen medfører utgifter både for kommunen, landbruksnæringen og privatpersoner. En del av landbruksnæringens utgifter dekkes av tilskudd. Fordeling av investeringene på år er vist i tabell bakerst i rapporten. Alle tall er foreløpige beregninger. Kommunale avløpsanlegg: Tiltak på bestående avløpsnett: Oppgradering av Skjønhaug renseanlegg: Nye rensedistrikter: Sum kommunale avløpsanlegg: Private egenandeler Landbrukstiltak: Endret jordarbeiding: Fangdammer: Oppgradering av hydrotekniske anlegg. Sum landbruk totalt: Investering 5 mill. kr. Investering 60 mill kr. Investering 94 mill. kr. Investering 159 mill. kr. Investering 61 mill. kr. 4 mill. kr. årlig, totalt 48 mill. kr. 0,3 mill. kr. årlig, totalt 3,6 mill. kr. 1,5 mill. kr. årlig, totalt 18 mill. kr. 5,8 mill. kr. årlig, totalt 69,6 mill. kr. Diverse tiltak: Tilsyn med avløpsanlegg: 0,25 mill. kr. Årlig, totalt 3,0 mill. kr. Overvåking av lokale vassdrag: 0,1 mill. kr. årlig, totalt 1,2 mill. kr. Konsekvenser for avløpsgebyr Abonnentene betaler i 2011 kr 1.130,- i abonnementsgebyr, og kr 29,70 i forbruksgebyr pr. m 3 forbrukt vann etter måler (kr i gjennomsnitt årsgebyr). Kommunens totale inntekter dette året er beregnet til kr ,-. Kommunens faktiske utgifter er beregnet til kr ,-. Dette innebærer at avløpstjenestene vil få et overskudd på kr ,-. Overskuddet avsettes til fond med tanke på fremtidige økte utgifter. De foreslåtte tiltakene på de kommunale avløpsanleggene vil få konsekvenser for gebyrene. Bygging av nytt renseanlegg vil gi store utslag. Dette blir en stor enkeltinvestering som må gjøres tidlig i perioden. De økte utgiftene blir da å fordele på nåværende abonnenter, og det blir mye på hver. Derimot vil bildet endre seg etter hvert som nye grender blir tilknyttet. Som planen viser vil en full utbygging av ledningsnettet gi ca. 600 nye abonnenter. Ut fra de forutsetningene som er satt i planen, vil det gjennomsnittlige gebyret pr. abonnent bli kr 5.100,- når alle disse tas med. Dette gir en økning på 13 % i forhold til dagens Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

13 gjennomsnittlige gebyr, noe som må anses som beskjedent sett i forhold til resultatet som oppnås. Beregningen bygger på at alle som tilknyttes betaler et betydelig engangsgebyr. Dette er allikevel ikke større enn det man må forvente det vil koste å bygge et privat renseanlegg. Effekter av tiltak: Det er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige til å oppnå målsettingene. For det første er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslagene. For det andre er utviklingen i vannkvalitet også avhengig av andre faktorer, først og fremst klimautvikling. De senere år har en hatt en endring i klimaet som har vært ugunstig for vannkvaliteten i vassdragene. En forbedring av vannkvaliteten vil skje sakte og med store variasjoner fra år til år. Det vil uansett være av stor betydning for vassdragene at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

14 1. INNLEDNING Kommunedelplan for vannmiljø skal være kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren og for arbeidet med tiltak mot vannforurensning fra landbruket. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektorene og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. I vannmiljøplanen er kommunens vann og vassdrag satt i sentrum. Ved vurdering av nødvendige tiltak er det lagt vekt på hvor det er viktigst å ha god vannkvalitet. Kommunedelplan for vannmiljø omfatter hele kommunen, ikke bare de områdene som har kommunalt avløpsnett. Den gjelder for samme periode som kommuneplanen, det vil si til og med år Planen beskriver først de statlige og kommunale rammebetingelsene som gjelder for avløpsog landbrukssektoren. Deretter beskrives kommunens vann og vassdrag. Målsettinger for vannkvalitet i vassdragene drøftes. Planen beskriver deretter de kommunale og private avløpsanleggene i kommunen. Forurensningsmessig tilstand for landbrukssektoren beskrives også. Målsettinger fastsettes for disse områdene. Aktuelle tiltak for å oppnå målsettingene drøftes i en tiltaksanalyse. Til slutt er det fastsatt en handlingsplan for planperioden. En arbeidsgruppe bestående av Johnny Bogø, Knut Baastad, Ronny Gangnes, Marit Lillegraven Haakaas og Edgar Klethagen har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen. Johnny Bogø har vært leder av arbeidsgruppa. Steinar Skoglund fra Siv.ing. Steinar Skoglund AS har vært engasjert som rådgivende ingeniør for arbeidet. Planen ble rullert i En gruppe bestående av Tormod Karlsen, Ole Marius Grønlien, Ronny Gangnes, Marit Haakaas, Harald Foss, og Johnny Bogø sto for arbeidet. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

15 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Statlige rammebetingelser Lover og sentrale forskrifter De lover og sentrale forskrifter som har størst betydning på dette feltet er: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av nr.82) Plan- og bygningsloven. (Lov av 27.juni 2008 nr. 71)). Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). (Lov av nr.66). Lov om helsemessig og sosial beredskap. (Lov av nr.56). Jordloven (Lov av nr.23). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av nr.6). Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. (Lov av nr.17) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). (Fastsatt av kommunaldep ) Lokal forskrift om utslipp fra spredt bebyggelse Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). (Fastsatt av miljøverndep ) Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. (Fastsatt av miljøverndep ) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (Fastsatt av landbruksdep., miljøverndep., og helsedep ) Forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. (Fastsatt av miljøverndep ) Forskrift om plantevernmidler (Fastsatt ) Forskrift om produksjonstilskudd i landbruket. (Revideres hvert år av landbruksdepartementet) Forskrift om gjødslingsplanlegging. (Fastsatt ) Forskrift om miljøplaner. (Fastsatt ) Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. (Fastsatt ) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Utslippstillatelse Fylkesmannen i Østfold er myndighet for større utslipp av avløpsvann, mens kommunen selv er myndighet for mindre utslipp. Grensen for kommunens myndighetsområde ble fra økt fra 25 pe. (tilsvarer avløpet fra 25 personer) til pe (tilsvarer avløpet fra ca personer). Bestående tillatelser for utslipp mellom disse grenseverdiene er gyldige til noe annet blir vedtatt av kommunen. Myndighetene har varslet at det vil komme en ny avløpsforskrift som erstatning for flere av de forskriftene som gjelder i dag. Når denne blir gjort gjeldende vil den sannsynligvis bli selvbærende og erstatte kommunens utslippstillatelser. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

16 For Trøgstad kommune gjelder pr utslippstillatelse for Skjønhaug rensedistrikt, datert (midlertidig forlenget til nytt renseanlegg er bygd). Det er særlig tre internasjonale avtaler som staten legger stor vekt på ved fastsetting av utslippskrav for kommuner. Disse er: - EUs rådsdirektiv om rensing av avløpsvann fra byområder (avløpsdirektivet) av EUs rammedirektiv for vann av Hovedprinsippet i direktivet er at vannforekomstene skal ha god tilstand. Direktivets krav og mål skal være nådd innen Denne vannmiljøplanen vil være et viktig innspill til arbeidet med direktivet fra Trøgstad kommunes side. - "Nordsjøavtalen". Landene rundt Nordsjøen ble i 1990 enige om tiltak med sikte på å beskytte de områdene i Nordsjøen som er følsomme mot forurensning. I Nordsjøavtalen ble det særlig fokusert på reduksjon av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt enkelte tungmetaller. Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen om utslippsforholdene og arbeidet på avløpssektoren i kommunen Vernede områder Det er to områder i kommunen som er vernet etter naturvernloven og som berører vannforekomster. Disse er: - Hæra naturreservat. Reservatet omfatter Kallaksjøen, Dilleviksjøen og Skottasjøen samt Hæra mellom disse sjøene og tilgrensende område. Her er det et rikt fugleliv, blant annet med svaner, samt spesiell vegetasjon. - Kallakmosen naturreservat. Dette omfatter et myrområde (Kallakmosen) og et mindre tjern (Skjertjern). Formålet med fredningen er å bevare området med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Haldenvassdraget er vernet mot kraftutbygging. For dette vassdraget gjelder derfor "Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag". 2.2 Kommunale rammebetingelser Kommunale avløpsanlegg Kommunale avløpsanlegg er kommunens ansvar. Kommunen har ansvaret for godkjenning av nyanlegg, samt for drift og vedlikehold. Men kommunen har også en rolle når det gjelder andre typer avløp som påvirker kommunens vannresipienter. Dette omtales nærmere nedenfor Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, både private og kommunale. Dette betyr at det er kommunen som skal gi retningslinjer og utslippstillatelser på feltet, og kommunen har ansvaret for å påse at disse overholdes. Kapittel 16 i "Forskrift om Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

17 begrensning av forurensning" (forurensningsforskriften) regulerer kommunens myndighet på dette feltet. Trøgstad kommune har den 29. mars 2011 vedtatt lokal forskrift for utslipp fra spredt bebyggelse Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg. Stikkledninger Det er fastsatt "Vedtekter til bygningsloven for Trøgstad kommune". Vedtekten regulerer blant annet forholdet mellom kommunen og tiltakshaver når det gjelder avløpsanlegg. Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven kreve at boliger som ligger i rimelig nærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal tilkoples dette. Legging av stikkledninger fram til det kommunale anlegget må bekostes av de private eiere. Drift og vedlikehold av stikkledninger er de private eieres ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven kreve at avløpsledninger blir lagt om eller utbedret i nødvendig grad samtidig som hovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Også ellers kan kommunen kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det. Kommunen kan også kreve at slamavskiller utkoples dersom sanitært avløpsvann blir ledet gjennom slamavskilleren til renseanlegg Industriavløp Det er ingen bedrifter som har eget utslipp til vannforekomst i kommunen. Det er heller ingen bedrifter som har utslippstillatelse eller "påslippsavtale" for prosessavløpsvann til kommunalt avløpsnett. Forskrift som regulerer utslipp av oljeholdig avløpsvann er: "Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler" Landbruk Kommunen er forurensningsmyndighet for punktutslipp fra landbruket. Den har også en viktig pådriverrolle når det gjelder å informere om tiltak den enkelte bonde kan gjennomføre for å redusere næringsavrenning og erosjon fra dyrket mark. Mange av tiltakene kan utløse statlige tilskudd, som saksbehandles og tildeles fra kommunene. Produksjonstilskudd kan avkortes dersom vilkårene ikke oppfylles. For å oppnå målsettinger om forbedring av vannkvalitet i vassdrag er det nødvendig å samarbeide med gårdbrukerne og deres organisasjoner Akutt forurensning Kommunen skal i følge forurensningsloven sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap. Kommunen deltar i et interkommunalt utvalg for vern mot akutt forurensing (IUA), men ved kommunale aksjoner kan kommunen pålegge private som har beredskapsplikt å stille til rådighet utstyr og personell. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

18 Det er vedtatt en interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning for Østfold fylke. Planen er datert august 2000 og trådte i kraft I Trøgstad er det brannsjefen som har ansvaret for aksjoner i forbindelse med akutt forurensning. Brannsjefen kan om nødvendig rekvirere utstyrsmessig og/eller fagkyndig bistand gjennom IUA. Ved større tilfeller av akutt forurensning overtas aksjonsledelsen av IUA Nedgravde oljetanker Kommunen har også et ansvar når det gjelder nedgravde oljetanker. Dette ansvaret er beskrevet i "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker". Kommunen skal fastsette forskriftens geografiske virkeområde. Hovedregelen er at forskriften skal gjelde for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygd strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Videre skal kommunen føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen er også ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen, og å stille kvalifikasjonskrav til den som skal foreta kontroll av tanker med overvåkingssystem. Det er gjort registreringer av nedgravde oljetanker i kommunen. I alt er det ca. 60 tanker som kommer inn under forskriftens bestemmelser. Pr er det ikke vedtatt lokal forskrift for nedgravde oljetanker Andre kommunale forskrifter, reglementer og retningslinjer: For vann- og avløpssektoren gjelder i kommunen "Forskrifter for vann- og kloakkavgifter", vedtatt Kommuneplanen I "Kommuneplan " er det sagt følgende om byggegrenser mot vann- og vassdrag: "Der ikke annet er bestemt, er det i 100-metersbeltet langs Øyeren og Øgderen forbudt å føre opp ny bebyggelse eller foreta vesentlige utvidelser av bestående bygninger. For andre innsjøer og tjern, samt Hæravassdraget er byggeforbudsbeltet 50 meter bredt." Under hovedmål E, "Ta vare på livs- og ressursgrunnlaget" er det spesielt følgende to satsingsområder som har betydning for vann og vassdrag: - "Redusere jorderosjon fra dyrket mark. - Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjoner som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant." Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

19 3. VANNFOREKOMSTENE 3.1 Innledning I dette kapitlet omtales de vann og vassdrag som ligger i Trøgstad kommune. For hvert vassdrag beskrives dagens tilstand for vannkvalitet og hvor egnet vassdraget er for de viktigste brukerinteressene. Det gjøres dessuten et anslag på hvor store de årlige tilførslene av fosfor til vassdraget er. Deretter fastsettes målsettinger for vannkvalitet. De omtalte vannforekomstene er: Hæra med tilløpsbekker, Smalelva med tilløpsbekker, Hemnessjøen med tilløpsbekker, andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma, og Øyeren / Glomma. Se vedlegg Tilstand og egnethet For beskrivelse av tilstand og egnethet benyttes Statens forurensningstilsyns (SFT s) system for klassifisering av miljøkvalitet i vannforekomster 1. SFT-veiledningen 97:04, "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" beskriver oppbyggingen av systemet i ferskvann. Systemet har to hoveddeler, bestemmelse av tilstand for bestemte virkningstyper og bestemmelse av egnethet for ulike brukerinteresser. Tilstand bestemmes for virkningstypene næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Innenfor hver virkningstype er det visse nøkkelparametere som benyttes til å klassifisere tilstand. For eksempel er nøkkelparameteren "total fosfor" viktig for å bestemme tilstand for virkningstypen næringssalter. Verdien av nøkkelparameterne bestemmer så hvilken tilstandsklasse vannforekomsten befinner seg i. Det er viktig å være klar over at en høy tilstandsklasse ikke behøver å bety at en vannforekomst er mye forurenset. Det kan også være at vannforekomsten har et høyt naturlig innhold av de aktuelle stoffene. Dette må en ta hensyn til når en skal fastsette målsetninger for vannforekomsten, slik at en ikke setter mål som det er umulig å oppnå. Det største problemet i kommunens vassdrag er sannsynligvis knyttet til jorderosjon, som fører til tilslamming og gjengroing. Andre utfordringer er: - Høyt innhold av fosfor i vannet. Dette fører til algevekst og fare for algeoppblomstringer. I tillegg bidrar det til at oksygeninnholdet i vannet kan bli for lavt for fisk om vinteren og ved liten vannføring. - Høyt innhold av organisk stoff i vannet. Dette bidrar også til at oksygeninnholdet i vannet kan bli for lavt for fisk om vinteren og ved liten vannføring. - Høyt innhold av tarmbakterier i vannet. Dette reduserer vannets egnethet for en rekke brukerinteresser, som for eksempel jordvanning, bading og rekreasjon. Egnethet kan bestemmes for ulike formål. Klassifiseringssystemet kan også brukes for å vurdere hvor egnet dagens vannkvalitet er for aktuelle bruker- / verneinteresser. Klassifisering 1 SFT har satt i gang arbeid med et nytt klassifiseringssystem, som skal benyttes i arbeidet med EUs rammedirektiv for vann. Dette vil ta utgangspunkt i det bestående systemet, men legge større vekt på biologiske parametere og vannforekomstenes økologiske status. Ved rullering av vannmiljøplanen vil dette bli tatt i bruk Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

20 av egnethet bygger på miljø- og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvaliteten i forhold til ulike bruksformål. Det er også viktig å være klar over at en for å kunne fastsette tilstand og egnethet med en stor grad av sikkerhet må ha gjennomført et forholdsvis omfattende prøvetakingsprogram, med representative prøvetakingssteder og minimum over et helt år. Tabell 1 gir en skjematisk oversikt over klasser for tilstand og egnethet basert på dette systemet. Tabell 1: Oversikt over tilstands- og egnethetsklasser. Tilstand: Egnethet Basis: Målte verdier Vannkvalitetens bruksmulighet Klasser: Næringssalter, tarmbakterier mm.: Miljøgifter: I = Meget god II = God III = Mindre god IV = Dårlig V = Meget dårlig I = Ubetydelig forurenset II = Moderat forurenset III = Markert forurenset IV = Sterkt forurenset V = Meget sterkt forur. 1 = Godt egnet 2 = Egnet 3 = Mindre egnet 4 = Ikke egnet SFT har satt i gang arbeid med et nytt klassifiseringssystem, som skal benyttes i arbeidet med EUs rammedirektiv for vann. Dette vil ta utgangspunkt i det bestående systemet, men legge større vekt på biologiske parametere. 3.3 Antatt naturtilstand Generelt Den naturlige vannkvaliteten i vann og vassdrag avhenger av flere faktorer. Viktige forhold er breddegrad, klima, geologi og om en ligger under eller over den marine grense. For å kunne si noe med stor grad av nøyaktighet om naturtilstanden, må en ha upåvirkede referanseområder. For Trøgstads vann og vassdrag har en ikke slike upåvirkede områder, fordi disse har vært benyttet til jordbruk i lang tid. I tillegg har en også i mange år hatt forurensningstilførsler fra bebyggelse. SFT s veiledning 95:04 "Miljømål for vannforekomstene. Forventet naturtilstand" beskriver hvordan en kan vurdere naturtilstand for vann og vassdrag Elver og bekker I SFT-veiledning 95:04 er antatt naturtilstand oppgitt for hurtigflytende og sakteflytende elver. Skillet mellom disse to elvetypene ligger ved et fall på 3 og en strømhastighet på 0,5m/s. Hæra og Smalelva (Vestelva og Østelva) er stort sett sakteflytende, men med enkelte hurtigflytende partier. For øvrig er bekkene dels hurtigflytende, dels sakteflytende. Marin grense i kommunen ligger på ca. 185 meter. De større vassdragene ligger under marin grense. Mer enn halvparten av skogsområdene i kommunen ligger over denne grensen. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

21 SFT oppgir at naturtilstand med hensyn til næringssalter for hurtigflytende elver ligger i tilstandsklasse I og for sakteflytende elver under marin grense opp til tilstandsklasse III. Den høyeste tilstandsklassen får en der det er mye erosjon i vassdraget. Fosfor fra erosjon er lite biotilgjengelig, slik at en høy naturlig tilstandsklasse har liten negativ effekt i vassdraget. Generelt har de fleste av Trøgstads elver og bekker en naturtilstand med hensyn til næringssalter i tilstandsklassene I-III. For organisk stoff er det humuspåvirkning fra skog og myr som har mest betydning for naturlig tilstandsklasse. SFT angir at naturtilstand for hurtigflytende elver kan variere mellom tilstandsklasse I og IV og for sakteflytende elver mellom tilstandsklasse I og III. I og med at Trøgstads vassdrag har relativt mye skog i nedbørfeltene vil sannsynligvis naturtilstand ligge i området tilstandsklasse II III. For partikler angir SFT en variasjonsbredde på klasse I-II for hurtigflytende elver og klasse II IV for sakteflytende elver. De høyeste klassene vil en ha i flomperioder. Hæra, Smalelva og de største bekkene antas å ha en naturtilstand i tilstandsklasse II-IV. For tarmbakterier vil naturtilstand være lavt, men vil være påvirket av varmblodige dyr. Antatt naturtilstand vil vanligvis være innenfor tilstandsklasse I. Forventet naturtilstand for virkning av miljøgifter vil i følge SFT s veiledning som regel være tilstandsklasse I. Naturlig påvirkning fra malmholdig berggrunn vil neppe gi særlig utslag utenom for helt små bekker. De dyrkede delene av kommunen har kalkholdige marine løsmasseavsetninger. I skogsområdene over marin grense mangler dette kalkholdige laget. Enkelte fiskevann kalkes. Naturtilstand for forsurende stoffer antas å være tilstandsklasse I-III. Tabell 2 viser variasjon i antatt naturtilstand for de forskjellige virkningstypene for Trøgstads elver og bekker. Tabell 2: Trøgstads elver og bekker. Variasjon i forventet naturtilstand. Virkninger av: Tilstandsklasser I "God" Næringssalter Organiske stoffer Partikler Tarmbakterier Miljøgifter Forsurende stoffer II "Mindre god" III "Nokså dårlig" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

22 3.4 Forurensningstilførsler Trøgstads vann og vassdrag tilføres flere typer forurensninger, og disse kommer fra flere kilder. Blant annet tilføres det næringssalter og organisk stoff fra boligkloakk og landbruk, tarmbakterier fra boligkloakk, partikler fra landbruk, veger og plasser og miljøgifter fra industriutslipp, avfallsdeponier og som atmosfærisk nedfall. Fosfor er valgt som parameter fordi dette næringssaltet er den viktigste årsaken til algevekst i ferskvann og derfor viktig å begrense. Det er hovedsakelig gjort beregninger for tilførsler av totalfosfor. I tillegg har er det gjort en beregning av tilførslene av biotilgjengelig fosfor for alle vassdragene samlet. Biotilgjengelig fosfor er den delen av fosforet som er umiddelbart tilgjengelig for algevekst. Fylkesmannen i Østfold har utarbeidet et "Forurensningsregnskap for Østfold for året 1997". Her er kommunens årlige fosfortilførsler til vassdrag fra ulike kilder beregnet til: - Fra befolkning: 1,06 tonn - Fra jordbruk: 5,84 tonn - Naturlige tilførsler: 1,62 tonn Totale tilførsler: 8,52 tonn Det er utført en beregning av de totale tilførslene av fosfor til vannforekomstene basert på grunnlagsdata fra Tilførslene er i tillegg fordelt på nedbørfeltene Hæra med tilløpsbekker, Smalelva med tilløpsbekker, Hemnessjøen med tilløpsbekker og "andre bekker og tjern". Det må presiseres at slike beregninger er usikre. De gir likevel viktige opplysninger om størrelsesorden for de ulike kildene til forurensning av vassdragene Avløpsanlegg Her er det beregnet tilførsler fra kommunale og private avløpsanlegg. Tilførslene til vassdrag fra kommunalt ledningsnett på grunn av utlekking, overløp på nettet og feilkoplinger er vanskelig å anslå. På bakgrunn av en vurdering av ledningsnettet er det brukt følgende forutsetninger: - Virkningsgrad for kommunalt ledningsnett: 0,9 - Antar at 80% av tapet fra ledningene når fram til vannforekomst. Det er ikke tatt hensyn til pendling. Tall for utslipp fra Skjønhaug renseanlegg er gjennomsnittet av utslippene i 2002 og 2003 (ubetydelig endret i 2011). For beregning av tilførsler fra mindre avløpsanlegg med egne utslipp er et benyttet følgende gjennomsnittlige renseffekter for fosfor for renseanleggene: - Bare slamavskiller: 10% - Sandfilter: 30% - Minirenseanlegg: 90% - Tett tank for alt avløpsvann: 90% Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

23 Andre forutsetninger som er benyttet ved beregning av tilførsler fra mindre avløpsanlegg med egne utslipp: - Spesifikk forurensningsproduksjon: 1,6 g P/pe*d - Antall personer pr. boligenhet: 2,3 - Netto utpendling (dagpendling): 20% Beregningsresultatene er vist i punkt nedenfor og under hvert enkelt vassdrag Jordbruk Tilførslene til vannforekomster fra arealavrenning i jordbruket er beregnet ved hjelp av et beregningsprogram som er utarbeidet av institutt for jord- og vannfag, NLH. Beregningene er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Det er ikke gjort vurderinger av punktutslipp i jordbruket (utslipp fra gjødsellagere, siloer, mm.). Det er heller ikke vurdert utslippene fra husdyr på beite. Disse antas å være svært små sammenlignet med arealavrenningen Avrenning fra tettstedsarealer Dette er tilførsler som for en stor del kommer via overvannsnettet og som stammer fra veger, plasser, tak etc. En del av tilførslene renner også direkte av til vassdraget fra hager, friarealer etc., uten å gå via overvannsledning. I beregningene er det benyttet en arealavrenningsfaktor på 50 kg P/ km 2 *år. Dette er den verdien som er anbefalt brukt av SFT i "Veiledning for tilførselsberegninger" (95:02). Tettstedarealet er anslått på grunnlag av tettstedkartene i "Kommuneplan ". Beregningsresultatene er vist i punkt nedenfor og under hvert enkelt vassdrag Nedlagte avfallsdeponier Det er registrert fire nedlagte avfallsdeponier i kommunen, hvorav to har vært kommunale. Disse er: - Haugbakk, Skjønhaug sentrum (kommunalt deponi). Området har avrenning til Frøshaugbekken. Det er tatt en vannprøve av lokal bekk nedenfor utløpet fra fyllinga. Denne viser at bekken er tydelig påvirket av jernutslipp fra fyllinga. - Strønes, Ulvestudalen (kommunalt deponi). Området har avrenning til Smalelva. Det er tatt en vannprøve av lokal bekk nedenfor fyllinga. Det er ingen tegn til påvirkning av denne fra fyllinga. - Ruud. Området har avrenning til Trollerudbekken. Det er ikke tatt vannprøver spesielt for å avdekke forurensning fra fyllinga. Prøvene som ble tatt i Trollerudbekken i 2003 tyder ikke på at det er noen påvirkning av denne fra fyllinga. - Østby, Tosebygda. Området har avrenning til Smalelva. Det er tatt en vannprøve av lokal bekk nedenfor fyllinga. Det er ingen tegn til påvirkning av denne fra fyllinga. I SFT s deponidatabase er alle fire deponiene oppført med "Liten / ingen kjent påvirkning med dagens areal / resipientbruk". Ingen av deponiene er prioritert for videre undersøkelser. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

24 3.4.5 "Naturlig" bakgrunnsavrenning Dette bidraget består av avrenning fra skog og utmark, samt tilførsel som faller direkte på vannoverflate. Tilførsel som faller direkte på Øyeren er ikke medtatt. Det er benyttet en avrenningskoefisient på 10 kg P/km 2 *år for landareal og 25 kg P/km 2 *år for vannoverflate. (Bare Hemnessjøen). Beregningsresultatene er vist i punkt nedenfor og under hvert enkelt vassdrag Oppsummering I tabell 4 og diagram 1 er det oppsummert resultatene av tilførselsberegningene. Tabellen gir en oversikt over de totale årlige tilførslene av fosfor til vassdrag i Trøgstad. Tabellen viser også tilførsler av biotilgjengelig fosfor. For å beregne disse, er det brukt biotilgjengelighetsfaktorer som er vurdert av NIVA (Berge og Källqvist 1990). Tilførslene av biotilgjengelig fosfor er også vist i diagram 1. Tabell 4. Tilførsler til vannforekomster fra Trøgstad, total fosfor og biotilgjengelig fosfor Kilde: Tilførsler til vassdrag Biotilgjengelighetsfaktor Tilførsler til vassdr. (kg P/år): (kg biotilgj. P/år) Kommunale 150 0,7 110 avløpsanlegg Mindre avl.anl. med 690 0,6 410 egne utslipp: Jordbruk , Avrenning fra 100 0,15 20 tettstedsarealer Naturlig bakgrunn , SUM Diagram 1: Tilførsler til vannforekomster fra Trøgstad, biotilgjengelig fosfor. Tettstedarealer 1 % "Naturlig" 10 % Kommunalt avløp 6 % Privat avløp 21 % Jordbruk 62 % Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

25 3.5 Bruker- og verneinteresser I dette punktet beskrives de bruker- og verneinteressene som er knyttet til kommunens vassdrag. De viktigste brukerinteressene er bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske. Dessuten er krepsing brukerinteresse i Stiklatjern, Hæra og Hemnessjøen. De viktigste badeplassene er Sandstangen og Mørkfoss ved Øyeren, Gravstjern ved Skjønhaug, Stiklatjern og Grefslisjøen. Øyeren, Glomma og Hæra benyttes noe til jordvanning. Hæra vanningslag har vanningsrettigheter i Hæravassdraget. Fritidsfiske er viktigst i Øyeren, Glomma, Hæra og mindre tjern. Ved Gyltatjern er det tilrettelagt fiskeplass for funksjonshemmede. Det er flere steder beitearealer ned til vassdrag. Følgende områder som omfatter vannforekomster er vernet etter naturvernloven: - Hæra naturreservat. Reservatet omfatter Kallaksjøen, Dilleviksjøen og Skottasjøen samt Hæra mellom disse sjøene og tilgrensende område. Her er det et rikt fugleliv, blant annet med svaner, samt spesiell vegetasjon. Det er laget en forvaltningsplan for naturreservatet. - Kallakmosen naturreservat. Dette omfatter et myrområde (Kallakmosen) og et mindre tjern (Skjertjern). 3.6 Hæra med tilløpsbekker Tilstand Hæravassdraget er det største lokale vassdraget i kommunen. Nedbørfeltet dekker store deler av både Trøgstad og Eidsberg kommuner. Praktisk talt hele nedbørfeltet ligger i disse to kommunene. Vassdraget er erosjonsutsatt. Erosjonen stammer både fra jordbruksarealer og internt i selve vassdraget. Kraftstasjonen på Lekum har til tider problemer med store mengder jord i sine anlegg. Hvert år kjøres det bort store mengder jord fra kraftstasjonen. Det er flomproblemer i Hæra i Kallaksjøen og mellom Kallaksjøen og Eidsberg grense. Dette kommer dels av tilslamming som følge av erosjon, dels av gjengroing med vegetasjon. Det er satt i gang tiltak for å redusere erosjonsproblemet, blant annet tilplanting av erosjonsutsatte skråninger. Hæra naturreservat er beskrevet i kapittel 3.5. Som i andre deler av vassdraget, er tilslamming og gjengroing et problem også i naturreservatet. Det rike fuglelivet er en sentral verneverdi i reservatet. Områdets betydning som trekk- og hekkelokalitet er spesielt viktig. Tilslamming og gjengroing av Kallaksjøen og Dilleviksjøen har redusert vannspeilet betraktelig de siste tiårene. Mudring av disse er aktuelle tiltak som står beskrevet i forvaltningsplanen i tillegg til de generelle forebyggende tiltakene. Elveløpet gror også igjen, med raskere flom som resultat. Rensking av elva ned til tidligere nivå er tillatt ifølge verneforskriften. Krepsing var tidligere en viktig brukerinteresse i Hæra. Krepsestammen ble i sin tid knekt, blant annet av halmlutingsanlegg. Tilslamming har også ført til at gyteforholdene for krepsen har blitt forringet. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

26 Eidsberg og Trøgstad kommuner gjennomførte i perioden et felles forprosjekt, "Områdetiltak Hæra". I den sammenheng ble det også gjennomført følgende hovedoppgaver av studenter ved NLH: - Marilyn Marskar: "Vannkvalitet i Hæravassdraget, Trøgstad kommune. Dagens miljøtilstand, forurensningstilførsler og mulige tiltak for å bedre vannkvalitet." - Kristin Blehr Patterson: "Vannkvalitet i Hæravassdraget i Eidsberg kommune. Kartlegging av kantvegetasjonen langs Visterbekken." - Kjersti Bakkebø: "Hæra i fokus Områdetiltak i et nedslagsfelt." I 2000 ble det i forbindelse med den regionale vannkvalitetsovervåkingen tatt 6 prøveserier på tre steder i Hæra i Trøgstad kommune. Kommunen har gjennomført resipientundersøkelser i 1998, 2003 og I en rekke punkter i vassdragene ble det tatt 1 prøveserie og foretatt visuell vurdering. Prøvepunktene har bare til en viss grad vært de samme i de tre undersøkelsene. I Hæra er det også tatt prøver i 1999 og Det ble i 2003 også tatt én prøveserie på badeplassen ved Stiklatjern. Oversikt over tilstandsklasser på grunnlag av undersøkelsene er gitt i tabell 3. Tabell 3. Tilstand, Hæra med tilløpsbekker. (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1) Sted: Næringssalter Organiske stoffer Partikler Tarmbakterier Forsurende stoffer Visuell vurdering, påvirkning Hæra v/stikla V IV IV II I Lite - moderat Hæra v/søpler IV IV V IV II Lite - moderat Hæra IV IV V IV I Lite v/sluppen moderat Hæra V IV V V I Lite - v/sentvet* Moderat Hæra V IV V IV I Lite - v/havnås* moderat Hæra v/tangen V IV -- III -- Lite - Hæra v/åsengen bru* Bekk v/ringstad, oppe Bekk v/ringstad, nede Dalselva moderat V IV V V I Lite - Moderat III I Moderat 1 V IV -- V -- Lite - moderat III IV -- III I Lite 2 v/åmot Stiklatjern -- IV III II I -- 1 * Punkt som var med i regional vannkvalitetsovervåking Antall prøver Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

27 3.6.2 Egnethet Nedenfor er egnetheten for Hæra med tilløpsbekker vurdert for brukerinteressene bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske, basert på SFT s egnethetskriterier. Stiklatjern er en viktig badeplass. Forøvrig er det lite aktuelt å bade i vassdraget, men det har rekreasjonsmessig betydning. Resultatene er vist i tabell 4 Oversikt over egnethetsklasser er gitt i tabell 1. Stiklatjern er godt egnet / egnet til bading og rekreasjon. For øvrig varierer egnethet til bading og rekreasjon fra godt egnet / egnet til ikke egnet, på grunn av variasjon av innholdet av tarmbakterier. Av samme grunn er vassdraget stort sett lite egnet til jordvanning. Vassdraget er godt egnet til fritidsfiske overalt. Det finnes ikke egne egnethetskriterier for krepsing. Kriteriene for fritidsfiske kan benyttes også for krepsing. Her må det legges til at den store erosjonen i vassdraget fører til tilslamming av gyteplasser. Dette er spesielt uheldig for krepsen. Det må også tas forbehold om at miljøgiftinnholdet i fisken ikke er kjent. Dette er likevel sjelden noe problem i vassdrag av denne størrelse. Tabell 4. Vurdering av egnethet, Hæra med tilløpsbekker. (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1) Sted Bad/rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Hæra v/stikla Hæra v/søpler Hæra v/sluppen Hæra v/sentvet* Hæra v/havnås* Hæra v/tangen Hæra v/åsengen bru* Bekk v/ringstad, oppe Bekk v/ringstad, nede Dalselva v/åmot Stiklatjern * Punkt som var med i regional vannkvalitetsovervåking Forurensningstilførsler Beregning av tilførsler av fosfor til Hæra med tilløpsbekker ga følgende resultater: Tilførsler fra kommunalt avløpsanlegg: Tilførsler fra private avløpsanlegg med egne utslipp Tilførsler fra jordbruket: Tilførsler fra tettstedsarealer: "Naturlig" bakgrunnsavrenning: Totale tilførsler til Hæra med tilløpsbekker: 20 kg fosfor/år 180 kg fosfor/år kg fosfor/år 10 kg fosfor/år 670 kg fosfor/år kg fosfor/år. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

28 3.7 Smalelva med tilløpsbekker Smalelva munner ut i sørenden av Øyeren. Nedre del av Smalelva blir også kalt Vestelva, mens øvre del blir kalt Stuputbekken. Det største sidevassdraget er Østelva, som løper sammen med Smalelva ca. 500 meter ovenfor utløpet i Øyeren. Nedbørfeltet dekker mesteparten av den sør-vestre delen av kommunen. Praktisk talt hele nedbørfeltet ligger i Trøgstad kommune Tilstand Kommunen har gjennomført resipientundersøkelser i 1998, 2003 og I en rekke punkter i vassdragene ble det tatt 1 prøveserie og foretatt visuell vurdering. Prøvepunktene har bare til en viss grad vært de samme i de tre undersøkelsene. Oversikt over tilstandsklasser på grunnlag av undersøkelsene er gitt i tabell 5. Tabell 5. Tilstand, Smalelva med tilløpsbekker. (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1) Sted: Nærings- Organiskbakterieende Tarm- Forsur- Visuell Antall salter vurdering, prøver stoffer stoffer påvirkning Smalelva ovenfor V I Lite - 1 tilløp Østelva moderat Smalelva V IV IV -- Lite 1 v/skalkebrua Moderat Bekk v/ultvet IV I Lite - 1 moderat Bekk v/gutu V I Lite - 1 moderat Bekk v/torp nordre V IV IV-V I Moderat 3 Østelva v/tveiten V I Lite - 1 moderat Østelva, nederst V I Lite - 1 Bekk nedstrøms Grav ind.område Egnethet moderat V IV III I Lite - moderat Nedenfor er egnetheten for Smalelva med tilløpsbekker vurdert for brukerinteressene bading og rekreasjon og fritidsfiske, basert på SFT s egnethetskriterier. Det er lite aktuelt å bade i vassdraget, men det har rekreasjonsmessig betydning. Resultatene er vist i tabell 6 Oversikt over egnethetsklasser er gitt i tabell 1.Egnethet for bading og rekreasjon for hovedløpene Smalelva og Østelva er klasse 4, "ikke egnet", men varierer fra godt egnet / egnet til ikke egnet for tilløpsbekkene. Dette skyldes innholdet av tarmbakterier. Vassdraget er godt egnet til fritidsfiske overalt. Her må det legges til at den store erosjonen i vassdraget fører til tilslamming av gyteplasser. Det må også tas forbehold om at miljøgiftinnholdet i fisken ikke er kjent. Dette er likevel sjelden noe problem i vassdrag av denne størrelse. 2 Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

29 Tabell 6. Vurdering av egnethet, Smalelva med tilløpsbekker. (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1) Sted Bad/rekreasjon Fritidsfiske Smalelva ovenfor 4 1 tilløp Østelva Smalelva 3 -- v/skalkebrua Bekk v/ultvet 3 1 Bekk v/gutu 4 1 Bekk v/torp nordre 3 1 Østelva v/tveiten 4 1 Østelva, nederst 4 1 Bekk nedstrøms Grav ind.område Forurensningstilførsler Beregning av tilførsler av fosfor til Smalelva med tilløpsbekker ga følgende resultater: Tilførsler fra kommunalt avløpsanlegg: Tilførsler fra private avløpsanlegg med egne utslipp Tilførsler fra jordbruket: Tilførsler fra tettstedsarealer: "Naturlig" bakgrunnsavrenning: Totale tilførsler til Smalelva med tilløpsbekker: 10 kg fosfor/år 100 kg fosfor/år kg fosfor/år 20 kg fosfor/år 180 kg fosfor/år kg fosfor/år. 3.8 Hemnessjøen med tilløpsbekker Et lite område helt øst i kommunen har avrenning til Hemnessjøen, som er en del av Haldenvassdraget Tilstand Det er bare 1 prøvested i delnedbørfeltet. Her ble det tatt 1 prøveserie i resipientundersøkelsen i Resultatene er vist i tabell 7. Oversikt over tilstandsklasser er gitt i tabell 1. Tabell 7. Tilstand, Hemnessjøen med tilløpsbekke. (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1). Sted: Næringssalter stoffer ler bakterier stoffer vurdering, Organiske Partik- Tarm- Forsurende Visuell Antall prøver Hemnessjøen, Krageviken påvirkning V V -- II -- Lite - moderat Egnethet Nedenfor er egnetheten for Hemnessjøen vurdert for brukerinteressene bading og rekreasjon, og jordvanning, basert på SFT s egnethetskriterier. I og med at ph ikke er målt, er det ikke Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

30 grunnlag for å vurdere egnethet for fritidsfiske. Resultatene er vist i tabell 8 Oversikt over egnethetsklasser er gitt i tabell 1. Innsjøen på prøvestedet er godt egnet / egnet til bading og rekreasjon basert på innholdet av tarmbakterier. Fosforinnhold var så høyt at det kan være sjenerende algevekst eller fare for algeoppblomstring på stedet. Innsjøen på prøvestedet er egnet til jordvanning basert på innholdet av tarmbakterier. Også her er det fare for at det høye fosforinnholdet kan redusere egnetheten. Tabell 8. Vurdering av egnethet, Hemnessjøen (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1). Sted Bad/rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Hemnessjøen, Krageviken Forurensningstilførsler Beregning av tilførsler av fosfor til Hemnessjøen ga følgende resultater: Tilførsler fra private avløpsanlegg med egne utslipp Tilførsler fra jordbruket: Tilførsler fra tettstedsarealer: "Naturlig" bakgrunnsavrenning: Totale tilførsler til Hemnessjøen: 10 kg fosfor/år 40 kg fosfor/år 0 kg fosfor/år 110 kg fosfor/år 160 kg fosfor/år. 3.9 Andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma Tilstand Dette punktet omfatter den delen av kommunens areal som ikke inngår i nedbørfeltene til Hæra, Smalelva eller Hemnessjøen. Kommunen har gjennomført resipientundersøkelser i 1998, 2003 og I en rekke punkter i vassdragene ble det tatt 1 prøveserie og foretatt visuell vurdering. Prøvepunktene har bare til en viss grad vært de samme i de tre undersøkelsene. I 2001 ble det tatt 2 prøver i Frøshaugbekken nedenfor Skjønhaug renseanlegg. Det ble i 2003 også tatt én prøveserie på badeplassen ved Gravstjern. Oversikt over tilstandsklasser på grunnlag av undersøkelsene er gitt i tabell 9. Undersøkelsene viser at vannkvaliteten jevnt over er i klasse IV "dårlig" klasse V "meget dårlig" både for næringssalter, organiske stoffer og tarmbakterier i bekkene i de bebygde delene av kommunen. Gravstjern har god tilstand med hensyn til tarmbakterier. Tabell 9. Tilstand, Andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1). Sted: Nærings -salter Organisk e stoffer Partik -ler Tarmbakterie r Forsur - ende stoffer Visuell vurdering, påvirknin g Krokedal IV I Liten - moderat Antall prøve r 1 Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

31 Lundsåa, nederst III I Moderat 1 Lundsåa v/rv 22 V IV -- V -- Liten 2 Klufterudbekken IV IV -- IV -- Liten - 2 v/rv 22 moderat Klufterudbekken, III I Moderat - 1 nederst markert Bekk øst for Nes IV I Liten 1 Trollerudbekken I I Moderat - 1 v/rv 22 markert Trollerudbekken V IV -- IV -- Liten 2 v/rud Trollerudbekken, V V -- V -- Liten - 2 nederst Moderat Jammerdalen V IV -- V 1 Moderat 3 v/rv22 markert Jammerdalen, III I -- 1 nederst Dammerudbekken II ovenfor kirkegård Dammerudbekken V I Liten - 1 v/kirkegård moderat Dammerudbekken III I Liten - 1, nederst moderat Raknerudbekken, V IV -- IV I Liten - 3 nederst moderat Frøshaugbekken IV IV -- V I Liten - 2 v/mølla moderat Frøshaugbekken V IV -- V I Moderat 2 v/rv 22 liten Frøshaugbekken, V V -- V -- Moderat - 2 innløp til Frognerdammen markert Frøshaugbekken V IV V V I Moderat 6 nedenf. renseanlegg Frøshaugbekken, IV I Markert 1 nederst Bekk vest for Rud, IV III -- III I Liten - 3 v/rv115 moderat Bekk v/badeplass V III -- III -- Moderat 1 Mørkfoss liten Bekk v/holsvika V IV -- III -- Liten 1 Gravstjern I-II III IV II II Egnethet Nedenfor er egnetheten for "andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma" vurdert for brukerinteressene bading og rekreasjon, og fritidsfiske, basert på SFT s egnethetskriterier. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

32 Bortsett fra Gravstjern og enkelte andre tjern er det lite aktuelt å bade i vassdragene, men de har rekreasjonsmessig betydning. Resultatene er vist i tabell 10 Oversikt over egnethetsklasser er gitt i tabell 1. Egnethet for bading og rekreasjon varierer fra godt egnet / egnet til ikke egnet. Dårlig egnethet skyldes høyt innhold av tarmbakterier. Vassdragene er godt egnet til fritidsfiske overalt. Her må det legges til at stor erosjonen i vassdragene fører til tilslamming av gyteplasser. Det må også tas forbehold om at miljøgiftinnholdet i fisken ikke er kjent. Dette er likevel sjelden noe problem i slike små vassdrag. Tabell 10. Egnethet, "Andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma" (Oversikt over klasser er gitt i tabell 1) Sted: Bading/rekreasjon Krokedal 3 Lundsåa, nederst 1-2 Lundsåa v/rv 22 4 Klufterudbekken v/rv 22 3 Klufterudbekken, nederst 3 Bekk øst for Nes 3 Trollerudbekken v/rv Trollerudbekken v/rud 3 Trollerudbekken, nederst 4 Jammerdalen v/rv22 4 Jammerdalen, nederst 1-2 Dammerudbekken ovenfor 1-2 kirkegård Dammerudbekken v/kirkegård 4 Dammerudbekken, nederst 1-2 Raknerudbekken, nederst 3 Frøshaugbekken v/mølla 4 Frøshaugbekken v/rv 22 4 Frøshaugbekken, innløp til 4 Frognerdammen Frøshaugbekken nedenf. 4 renseanlegg Frøshaugbekken, nederst 3 Bekk vest for Rud, v/rv Bekk v/badeplass Mørkfoss 3 Bekk v/holsvika 3 Gravstjern Forurensningstilførsler Beregning av tilførsler av fosfor til "andre bekker med utløp i Øyeren / Glomma"ga følgende resultater: Tilførsler fra kommunalt avløpsanlegg: 120 kg fosfor/år Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

33 Tilførsler fra private avløpsanlegg med egne utslipp 400 kg fosfor/år Tilførsler fra jordbruket: kg fosfor/år Tilførsler fra tettstedsarealer: 70 kg fosfor/år "Naturlig" bakgrunnsavrenning: 330 kg fosfor/år Totale tilførsler til "andre bekker med utløp i Glomma / Øyeren: kg fosfor/år Glomma / Øyeren Tilstand Mesteparten av kommunens areal inngår i Glommas nedbørfelt. Vannkvaliteten i Glomma kan bare i svært liten grad påvirkes av Trøgstad kommune. Fylkesmannen har en prøvestasjon i Glomma ved Sarpsfossen. Vannkvaliteten her de senere årene har vanligvis vært: - For næringssalter (tot-p): Klasse III (mindre god) - For organiske stoffer (TOC): Klasse III (mindre god) - For partikler (susp. stoff): Klasse IV (dårlig) - For tarmbakterier (TKB): Klasse V (meget dårlig) Råvannsprøver fra Glomma som er tatt i 2001 og 1999 for Askim vannverk ved Kykkelsrud viser følgende tilstandsklasser: - For partikler (turbiditet): Klasse V (meget dårlig) - For tarmbakterier (TKB): Klasse III (mindre god) Råvannsprøver fra Øyeren som ble tatt i 1992 for det nedlagte Eidsberg vannverk ved Mørkfoss viser også de samme tilstandsklassene: - For partikler (turbiditet): Klasse V (meget dårlig) - For tarmbakterier (TKB): Klasse III (mindre god) På badeplassen ved Sandstangen tas det badevannsprøver i sommersesongen. Her er vannkvaliteten basert på prøver i perioden : - For tarmbakterier (TKB) er to av prøvene (uke 29/1997 og 16/ i klasse III (mindre god) Resten av prøvene er i klasse I (god). - For organiske stoffer (farge): Klasse III (mindre god) - For partikler (turbiditet): Klasse IV (dårlig) Den dårlige tilstanden med hensyn til partikler skyldes erosjon på grunn av regnvær. Bekker som renner ut i Øyeren fører enkelte steder til tilslamming, blant annet av badeplasser. De tallene vi har er både for gamle og for få til å gi en tilfredsstillende klassifisering Egnethet Det er vurdert Glommas egnethet til brukerinteressene bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Ved vurderingene er det lagt størst vekt på målingene ved Askim vannverk, fordi disse ligger nærmere enn målingene ved Sarpsfossen. Prøvene viser at Glomma er mindre egnet (klasse 3) til bading og rekreasjon, på grunn av høy turbiditet. Ut fra det en vet er den godt egnet (klasse 1) til fritidsfiske. Her må det tas det forbehold om at opplysningene om miljøgiftinnholdet i fisken er mangelfulle. Det ble gjennomført en større undersøkelse av "utvalgte nye organiske miljøgifter" i regi av SFT i Blant annet ble fisk Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

34 fra Øyeren undersøkt. Det ble funnet organiske miljøgifter i fisken, men nivåene i Øyeren var forholdsvis lave sammenlignet med de andre undersøkte innsjøene / elvene. Glomma er mindre egnet (klasse 3) til jordvanning. Dette betyr at vannet ikke under noen omstendigheter skal brukes på vekster i kategori I. Vannet kan brukes til vekster i kategori II inntil to uker før innhøsting. Det kan brukes restriksjonsfritt til vekster i kategori III. Vekster i kategori I er frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. Kategori II omfatter vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fórvekster som ikke tørkes eller ensileres. Kategori 3 omfatter korn og belgvekster, samt fórvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnetheten for bading og rekreasjon for badeplassen på Sandstangen er klasse 3, "mindre egnet". Dette kommer av at en skal benytte 90-persentilen for vurdering av tilstand og egnethet når det gjelder bakteriell forurensning, det vil si den bakterieverdien som 90 % av verdiene er bedre enn. En har ved Sandstangen hatt enkelte episodiske hendelser med høye bakterieverdier. Normalsituasjonen om sommeren vil være at verdiene ligger lavere enn dette. Egnethet for bading og rekreasjon på Sandstangen er i en normalsituasjon bedre enn klasse 3. Det må også nevnes at Sandstangen og andre badeplasser ved Øyeren tilslammes av bekker med utløp i nærheten. 4. AVLØPSANLEGGENE 4.1 Beskrivelse av avløpssystemet og vurdering av tilstand Det viktigste grunnlagsmaterialet for beskrivelse av avløpssystemet og vurdering av tilstand har vært ledningsdatabasen "Gemini VA" og samtaler med personer med god kjennskap til avløpsnettet Tilknytning I Trøgstad hadde en i 2010 følgende tilknytningsforhold for avløp fra boliger. Tilknyttet kommunalt ledningsnett: Tilknyttet mindre avløpsanlegg med egne utslipp. Totalt: ca personer ca personer ca personer Det aller meste av avløpet fra institusjoner og næringsvirksomhet er tilkoplet kommunalt avløpsnett Ledningsanlegg Hele det kommunale ledningsnettet i Trøgstad er tilkoplet Skjønhaug renseanlegg. Hit overføres det avløpsvann fra Skjønhaug, Båstad og Havnås. Kommunen har i alt ca. 114 km kommunale avløpsledninger (grøftelengde). Praktisk talt hele det kommunale avløpsnettet er separatsystem. Det betyr at spillvann og overvann/drensvann transporteres i forskjellige ledninger. De eldste ledningene er fra ca Så godt som hele ledningsnettet består av PVC-ledninger. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

35 I Skjønhaug er det dessuten ca. 300 meter og Havnås ca. 200 meter eldre betongledninger. Disse er utette. I Havnås ligger betongledningen lavere enn grunnvannstanden. Her er derfor faren for innlekking ekstra stor. Det kommunale ledningsnettet består av: - Spillvannledninger: 72 km - Overvannsledninger: 42 km Det er små problemer med kjelleroversvømmelser som skyldes det kommunale avløpsnettet. Det har vært noen tilfeller i den eldre delen av Båstad og på Stranda. Det kan enkelte ganger være uklart hvem som eier en overvannsledning. Den kan være anlagt av bønder i forbindelse med landbruksdrift, av utbyggere av boligfelt eller av Statens Vegvesen. I ettertid kan kommunen eller private ha koplet seg til ledningen. Vedlikeholdsansvaret vil da også være uklart og kommunen vil ofte måtte påta seg dette. Vannmengder og konsentrasjoner av forurensende stoffer i avløpsnettet kan si mye om ledningenes kvalitet. Gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon inn til Skjønhaug renseanlegg lå både i 2002 og 2003 på 9 10 mg/l. Dette er svært høy konsentrasjon, men skyldes delvis mottak av septikslam ved anlegget. I perioder uten septikmottak ligger konsentrasjonene vanligvis på 5 8 mg/l. Verdiene varierer mye fra måned til måned. Dette skyldes delvis mottak av septik. Det kan også bety at en har utlekking fra ledningsnettet eller at forurensninger avleires i ledningsnettet i tørrværsperioder for så å løsrives igjen i perioder med større vannføring. Vannføringen i ledningsnettet i tørrværsperioder tilsvarer den spillvannsmengden en kan forvente. Vannføringen øker en god del i nedbørsperioder. Dette betyr at en har tilførsel av fremmedvann i slike perioder. Det kan skyldes innlekking i ledninger, innlekking i kummer eller feilkoplinger. Forholdet mellom den forurensningsmengden som kommer fram til renseanlegget og den som tilføres ledningsnettet kalles ledningsnettets virkningsgrad. Virkningsgraden bør ligge så nær opp til 1,0 som mulig. Det er gjort en beregning av ledningsnettets virkningsgrad. Gjennomsnittet av årene 2002 og 2003 er benyttet. Total fosfor er benyttet som forurensningsparameter. Virkningsgraden blir da ca. 1,1. Den høye verdien skyldes blant annet at det tilføres slam fra septiktankene i kommunen til renseanlegget. Dette gjør beregning av ledningsnettets virkningsgrad vaskelig. Mye tyder likevel på at den ligger forholdsvis høyt, sannsynligvis rundt 0,9. Som en oppsummering kan en si at ledningsnettet i Trøgstad er forholdsvis nytt. Kvaliteten er stort sett tilfredsstillende, bortsett fra enkelte lokale partier Pumpestasjoner Pumpestasjoner brukes for å løfte avløpsvann fra lavereliggende områder slik at det kan videreføres til renseanlegget. Kommunen har 21 spillvannspumpestasjoner. Alle stasjonene har nedsenkede pumper og er tilkoplet driftskontrollanlegg. 17 av stasjonene har to pumper, mens 4 bare har én pumpe. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

36 Stasjonene har stort sett bra standard. Overløp Overløp er innretninger som brukes for å avlaste avløpsvann fra avløpsnettet til vassdrag. Det finnes to typer overløp. - Driftsoverløp benyttes for å avlaste avløpsnettet mot overbelastning ved sterke regnvær. - Nødoverløp benyttes for å hindre oversvømmelser av pumpestasjoner, kjellere eller lignende ved ekstreme situasjoner eller ved driftsproblemer eller strømstans ved pumpestasjoner. Det er nødoverløp ved alle pumpestasjonene samt foran Skjønhaug renseanlegg. Ut over dette er det ingen overløp på ledningsnettet. Det er ingen overløp som er spesielt mye i drift Skjønhaug renseanlegg Dette er det eneste kommunale renseanlegget i Trøgstad. Det ble satt i drift i Det er et kjemisk renseanlegg, type sekundærfellingsanlegg. Som etterpolering etter det kjemiske trinnet renses avløpsvannet først i et sandfilter og deretter i et naturbasert anlegg. Dette består av et rislefilter (om sommeren), forbehandlingsdam, og to dammer beplantet med våtmarksplanter. Etter etterpoleringsanlegget passerer avløpsvannet en fangdam før det slippes ut i Frøshaugbekken. Anleggets innløpsarrangement og forsedimentering skal i følge dokumentasjon være dimensjonert for pe, mens ettersedimenteringen er dimensjonert for pe. Anlegget er belastet med ca pe. Slambehandlingen består av fortykking, avvanning i sentrifuge og langtidslagring utendørs i ca. 3 år. Deretter blir det benyttet på jordbruksarealer og i private hager. Slammet oppfyller alle krav i "Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav". Det planlegges for tiden et nytt renseanlegg til erstatning for eksisterende. Det vurderes også et annet alternativ som går ut på å overføre avløpsvannet til Eidsberg for rensing der Private stikkledninger Den totale lengden av private stikkledninger tilsvarer i Trøgstad omtrent halvparten av lengden av kommunale ledninger. Som oftest vil storparten av stikkledningene i et område være av omtrent samme alder som hovedledningene. Det er derfor antatt at når de kommunale ledningene i et område har behov for sanering og rehabilitering vil det samme være tilfelle med stikkledningene. Stikkledningene i kommunen er i likhet med de kommunale ledningene i all hovedsak utbygd som separatsystem Private avløpsanlegg med egne utslipp Det er ca fastboende personer i kommunen som er tilknyttet private avløpsanlegg med egne utslipp som er mindre enn 25 pe. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

37 Renseløsningene minirenseanlegg, tett tank og biologisk toalett har i utgangspunktet bra renseevne. Sandfilteranlegg er også anlegg som i utgangspunktet har bra renseevne, men som mister renseevnen dersom ikke sanda blir skiftet ut med visse mellomrom. Anlegg som bare består av slamavskiller har svært liten renseeffekt. En har mistanke om at enkelte tette tanker tømmes irregulært. Tabell 11 viser oversikt over antall private avløpsanlegg fordelt på delnedbørfelt og type. Tallene har en feilmargin på ca. 10%. Registrering av anlegg startet i Tabell 11. Private avløpsanlegg i Trøgstad fordelt på delnedbørfelt og type. Hæra Smalelva Hemnessjøen Andre bekker Sum med utløp i Øyeren-Glomma Kun slamavskiller, med WC Sandfilter med WC Minirenseanlegg kl Tett tank for alt avløpsvann SUM I tillegg til disse mindre anleggene er det 1 større privat avløpsanlegg med eget utslipp til vann i kommunen. 5. LANDBRUK 5.1 Situasjonsbeskrivelse Jordbruksareal Kommunens totale areal er på ca dekar. Av dette er ca dekar skogsareal, ca dekar jordbruksareal og ca dekar annet areal. Jordbruksarealet fordeler seg som følger (2010): Korn og oljefrø dekar Fulldyrket jord til slått og beite dekar Innmarksbeite dekar Andre vekster 800 dekar Beiteareal ute av drift 500 dekar Jordbruksareal i alt dekar Av dette er ca dekar økologisk dyrket Husdyrhold I tabell 12 er antall husdyr av forskjellig type angitt, samt hva dette utgjør i antall gjødseldyrenheter (GDE). En gjødseldyrenhet tilsvarer en årlig utskilt mengde fosfor på om lag 14 kg i husdyrgjødselen. Total årlig fosforproduksjon fra husdyrgjødsel i Trøgstad blir da Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

38 ca. 52 tonn. Minimum spredeareal for husdyrgjødsel er 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet, tilsvarende ca dekar for Trøgstads husdyrproduksjon. Tabell 12. Husdyrhold Dyreslag Antall dyr i året Antall dyr pr. GDE Antall GDE Voksne hester Melkekuer Ammekuer 188 1,5 125 Ungdyr storfe Vinterfora sau Avlspurker 606 2,5 242 Slaktegriser Verpehøner Slaktekyllinger Slaktekalkun Avlskalkun Avlsgjess SUM Statistikken viser bare dyr det er søkt om produksjonstilskudd for. Særlig for hestehold er det derfor mange dyr som ikke fanges opp Erosjonsrisiko Erosjon fra jordbruksarealer er styrt av en rekke faktorer (topografi, jordart, klima, vekster / vekstvalg etc.) Jordbruksarealene i kommunen er vurdert med hensyn til erosjonsrisiko av NIJOS, og det er utarbeidet erosjonskart der erosjonsrisiko for arealene framgår. Fordelingen på erosjonsklasser går fram av tabell 13: Tabell 13. Fulldyrket jord i 2008 i dekar, fordelt etter erosjonsrisiko. 1) Nedbørfelt Klasse 1, Klasse 2, Klasse 3, Klasse 4, Sum Liten Middels Stor Svært stor Hæra Smalelva Hemnessjøen Andre bekker og tjern Totalt ( Erosjonsklasse 1 = tilskuddsklasse 1 Erosjonsklasse 2 = tilskuddsklasse 2 Erosjonsklasse 3+4 = tilskuddsklasse 3 Vi ser av denne tabellen at totalsummen for erosjonsklassifisert jordbruksareal er noe høyere enn totalt fulldyrket areal i tabell Dette skyldes blant annet at en del innmarksbeitearealer også er tatt med i erosjonsklassifiseringen. Endret jordarbeiding 2010: Overvintring i stubb, erosjonsklasse 1 Overvintring i stubb, erosjonsklasse 2 Overvintring i stubb, erosjonsklasse 3 Lett høstharving dekar dekar dekar 509 dekar Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

39 Sum kornareal som ikke pløyes om høsten dekar I tillegg er det nesten dekar fulldyrket eng i kommunen. Vi må regne med at minst 3 4 av dette arealet, daa. overvintrer som eng og dermed har maksimal erosjonsbeskyttelse over vinteren. De resterende daa. er siste års eng og blir enten pløyd om høsten, eller om våren etter å ha mottatt RMP tilskudd som stubb. Dette betyr at mellom og dekar av det fulldyrkede jordbruksarealet i Trøgstad ikke jordarbeides om høsten. Dette utgjør 58 % av det totale fulldyrkede jordsbruksarealet i kommunen. I Trøgstad er det også etablert et forholdsvis stort antall fangdammer som til sammen drenerer et jordbruksareal på nær dekar. Areal der gras blir sådd sammen med korn, eller der det blir sådd gras i striper i kornåker: Fangvekster: dekar Grasdekte vannveger 38 dekar Buffersoner: 247 dekar 6. MÅLSETTINGER Nedenfor er det fastsatt målsettinger for vannforekomstene, for reduksjon av vannforurensning fra landbruket og for avløpsanleggene. 6.1 Mål for vannforekomstene Hæra Målsettinger for Hæra: - Tilslamming og gjengroing av elveløpet skal reduseres, og problemer med flom og uttørking skal reduseres. Dette vil være gunstig for fisk og kreps, og bedre egnetheten for bading og rekreasjon. - Innholdet av tarmbakterier skal reduseres. Egnethet for bading og rekreasjon skal være minst egnethetsklasse 3, mindre egnet, det vil si at innholdet av TKB skal være lavere enn /100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det settes derfor et mål om innhold av total fosfor < 100 µg/l. Disse målsettingene gjelder også for alle tilløpsbekkene til Hæra. - Verneverdiene i Hæra naturreservat skal opprettholdes. - Hæra og Hæras nærmiljø skal bevares som et positivt element i landskapet Smalelva Målsettinger for Smalelva: - Tilslamming og gjengroing av elveløpene og ved utløpet i Øyeren skal reduseres. Dette vil være gunstig for fisk, redusere flommer og bedre egnetheten for bading og rekreasjon. - Innholdet av tarmbakterier skal reduseres. Egnethet for bading og rekreasjon skal være minst egnethetsklasse 3, mindre egnet, det vil si at innholdet av TKB skal være lavere enn /100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

40 settes derfor et mål om innhold av total fosfor < 100 µg/l. Disse målsettingene gjelder også for alle tilløpsbekkene til Smalelva Hemnessjøen Kommunene langs Haldenvassdraget jobber med et prosjekt der de blant annet skal drøfte miljømål for vassdraget. Vannmiljømål for Hemnessjøen bør vurderes i sammenheng med dette prosjektet. Det drøftes derfor ikke nærmere her Andre bekker med utløp i Glomma Her er det viktigst å bedre forholdene for bading i Øyeren i nærheten av utløpet av bekkene og for rekreasjon og friluftsliv langs bekkene. Innholdet av tarmbakterier er i dag til dels svært høyt. Dette påvirker badevannskvaliteten i Øyeren. Barns lek i og ved bekkene bør kunne skje uten stor fare for overføring av sykdomssmitte. Et mål bør være å få dette ned til akseptabel badevannskvalitet, det vil si egnethetsklasse 3, "mindre egnet", TKB < stk/100 ml. Det er også en målsetting å begrense omfanget av begroingsalger. Det settes derfor et mål om innhold av total fosfor <100 µg/l. Raknerudbekken og Haakaasbekken munner ut i Øyeren nær badeplassen på Sandstangen. Ved utløpet av bekkene som renner ut syd og nord for Brøsholen (Trollerudbekken og Brøsholbekken) er det badeplass i forbindelse med hyttefeltet Brøsholen.. På disse stedene er det spesielt viktig at den mikrobiologiske vannkvaliteten i bekkene er så god som mulig. Målsettingen for badevannskvalitet i disse bekkene settes til egnethetsklasse 1 2 "godt egnet" "egnet" (TKB < 100 stk/100 ml). Mål om innhold av total fosfor settes også her til <100 µg/l Glomma / Øyeren Badevannskvaliteten i Øyeren påvirkes mye av lokale utslipp i Trøgstad. Det er derfor relevant å sette mål for denne her. Følgende målsetting settes: - Øyeren skal overalt være godt egnet (egnethetsklasse 1-2) til bading og rekreasjon. Dette innebærer at TKB skal være mindre enn 100 stk./100 ml. Det settes ikke andre miljømål for Glomma / Øyeren i denne planen, i og med at vannkvaliteten i svært liten grad kan påvirkes av Trøgstad kommune. Et miljømålprosjekt for Glommavassdraget må omfatte hele nedbørfeltet. Det er etablert et samarbeid mellom tilgrensene kommuner, som i prosjektet Vannområdet Glomma sør arbeider med dette. 6.2 Mål for reduksjon av vannforurensning fra landbruket I hele Europa tas det nå et krafttak for å ta bedre vare på vannressursene gjennom EU s vanndirektiv. Vannforskriften beskriver den norske gjennomføringen av vannrammedirektivet. Formålet med rammedirektivet er å forbedre og bevare et godt vannmiljø og forhindre, at vi forringer vannressursene for framtiden. Dette skal gjøres gjennom utarbeidelse av en forvaltningsplan, med et tiltaksprogram, som skal følges opp av ansvarlige kommuner og sektormyndigheter. For å få dette til må alle aktører og myndigheter i vannregionen samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Trøgstads areal inngår i 3 vannområder: Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

41 - Haldensvassdraget - Glomma sør for Øyeren - Øyeren Arbeidet med vanndirektivet i Haldensvassdraget har foregått i lengre tid. Arealene som drenerer til Øgdern inngår i dette vannområdet. For vannområdet Glomma sør for Øyeren er det nå satt i gang arbeid med en forvaltningsplan som skal være ferdig i I løpet av 2011 skal det foretas målinger i flere vassdrag i dette området. Disse målingene vil være referanser for de tiltak som seinere settes i gang i området. Grovt sett kan vi si at de arealene som ligger øst for RV22 tilhører dette vannområdet. Resten av Trøgstad som drenerer til Øyeren, direkte eller gjennom vassdrag til Øyeren, vil inngå i et vannområde der arbeidet ennå ikke er igangsatt. Felles for vannområdene er at de gjennom EU s vanndirektiv har et krav om at samtlige vannforekomster skal ha god økologisk tilstand innen fastsatte frister. Klassifiseringen gjøres ved at vannforekomstene måles for bl.a. fosfor- og nitrogeninnhold, bakterieinnhold og bunndyr. Ut fra disse målingene settes vannforekomstene i 5 ulike klasser, fra meget dårlig, dårlig, moderat, god og meget god økologisk tilstand. Trøgstad kommune finner det formålstjenelig å følge vannområdenes målsettinger. For våre vannforekomster innen de ulike vannområdene blir målsettingene slik: Målsetting om god økologisk tilstand: Områder Planår Frist Haldensvassdraget Glomma sør for Øyeren Øyeren 2020? 2026? 6.3 Mål for avløpsanleggene Med bakgrunn i tilstandsvurderingen som er gjennomført, er det utarbeidet mål for avløpsanleggene Hovedmål Avløpsanleggene i Trøgstad skal være funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper. Dette gjelder både kommunale og private avløpsanlegg Delmål Mål for avløpsanlegg Alle avløpsanlegg skal som minstemål fungere etter minimumskravene i gjeldende forskrifter innen Mål for å hindre forfall i ledningsnettet. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

42 Avløpsledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne og nødvendig styrke beholdes. Mål for å hindre tap fra ledningsnettet. Ledningsnettets virkningsgrad skal innen 2013 være minst 0,90, målt som gjennomsnitt over året. Mål for innlekking. Tilførsel av fremmedvann til ledningsnettet skal reduseres mest mulig. Mål for funksjons- og driftssikkerhet. For eksisterende ledningsnett skal oversvømmelser i kjellere og andre steder hvor det medfører store ulemper ikke forekomme ved nedbør med et gjentaksintervall på mindre enn 20 år. For dimensjonering av nye ledninger benyttes Norsk standard (NS-EN 752) som gir større sikkerhet mot oversvømmelser Det skal tilstrebes at funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett ikke skal være årsak til oversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper. Mål for beredskap: 1. Kommunalt avløpsledningsnett skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 24 timer og ikke mer enn én gang pr. år på samme sted. 2. Pumpestasjoner skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 12 timer. Mål vedrørende renseanlegg. Skjønhaug renseanlegg skal oppgraderes (evt. overføring til Eidsberg) innen Mål vedrørende lukt: Publikum skal ikke sjeneres av lukt fra kommunale avløpsanlegg. Mål for slambehandling: Slam fra Skjønhaug renseanlegg skal tilfredsstille kravene i "Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav", og skal benyttes som gjødsel / jordforbedringsmiddel i landbruket og på grøntområder. Mål for drift av kommunale avløpsanlegg: Kommunale avløpsanlegg skal driftes på en kostnadseffektiv måte, og en skal benytte forebyggende vedlikehold. Mål vedrørende påslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett: Kommunen skal innføre et system for kontroll av tømming av fett- og oljeutskillere innen utgangen av Mål for private stikkledninger. Private stikkledninger skal opprustes i takt med tilknyttet kommunal avløpsledning. Mål for mindre avløpsanlegg med egne utslipp. Disse anlegg skal i størst mulig grad tilknyttes kommunal fellesledning. Alle utilfredsstillende anlegg skal oppgraderes innen Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

43 Mål for kommunal kontroll med avløpsanlegg. Kommunen skal ha et opplegg for kontroll som sikrer god kvalitet på kommunale og private avløpsanlegg. Tiltaksplan for dette utarbeides. 7. TILTAKSANALYSE 7.1 Avvik mellom dagens tilstand og vannmiljømål Hæra med tilløpsbekker Det vil kreve stor innsats å oppfylle målsettingene for Hæra. De ulike målene krever ulike typer tiltak. Flom og uttørking: Målene vedrørende reduksjon av flommer og uttørking og reduksjon av tilslamming og gjengroing krever langt på vei de samme tiltakene. Målene kan dels nås ved tiltak i selve vassdraget, dels ved tiltak for å redusere tilførslene av partikler til vassdraget. Aktuelle tiltak i selve vassdraget kan være opprensking av slam, fjerning av vegetasjon som hindrer fritt elveløp, bygging av terskler, regulering i Bergtronga, bedre utnyttelse av vannmagasiner (Damtjerna, Stikla og Måstadtjern), forbygging etc. På delstrekninger der NVE har gitt tilskudd til tiltak, har grunneierne gjennom tinglyste avtaler forpliktet seg til å vedlikeholde elveløpet på sin eiendom. Kommunen har ved skjemavedtak forpliktet seg til å ha tilsyn med at dette blir gjort. Erosjon: Aktuelle tiltak for å redusere tilførsler av partikler til vassdraget er redusert jordarbeiding, vegetasjonssoner mellom jorde og vassdrag, grasdekte vannveger, fangvekster, oppgradering av hydrotekniske anlegg etc. Dette er tiltak som også gjennomføres i dag, men omfanget må økes. Målsettingen vedrørende vannets fosforinnhold er i selve Hæra bare oppfylt ovenfor Sentvedt. For tilløpsbekkene mangler en oversikt over fosforinnholdet. Både erosjonsreduserende tiltak og tiltak for å redusere utslipp fra avløpsanlegg vil bidra til at en når dette målet. Tarmbakterier: Målsettingen vedrørende innhold av tarmbakterier er i dag oppfylt for de fleste prøvepunktene. Det er bare tre prøvepunkter der målet ikke er oppfylt. Disse er Hæra ved Sentvedt og ved Åsengen bru, samt bekk ved Ringstad, nedre del. Målet krever at en reduserer tilførslene fra private avløpsanlegg, samt eventuelle tilførsler fra gjødselkjellere, utendørs husdyrgjødsellagre og husdyr på beite Smalelva med tilløpsbekker En bør gjøre de samme typer tiltak her som for Hæra med tilløpsbekker. Grunnlaget for å vurdere måloppnåelsen for tarmbakterier og fosfor er dårlig, fordi det er tatt svært få prøver i vassdraget. Det er likevel klart at det er et stykke igjen før målsettingene er oppnådd overalt Andre elver, bekker og tjern En bør også her gjøre de samme typer tiltak som for Hæra med tilløpsbekker. Også her er det tatt få prøver, slik at det er dårlig grunnlag for å vurdere dagens måloppnåelse for Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

44 tarmbakterier og fosfor. Det er likevel klart at det er et stykke igjen før målsettingene er oppnådd overalt. 7.2 Tiltak for å nå målene for reduksjon av vannforurensning fra landbruket Det kommunale miljøprogrammet viser i detalj hvilke tiltak en vil satse på i landbruket. Det er nær sammenheng mellom vannmiljømålene og målene for reduksjon av vannforurensning fra landbruket. En kan si at landbruksmålene er en konkretisering av hva vannmiljømålene vil medføre for landbruket. For å nå disse målene må det gjennomføres en rekke tiltak på landbrukssektoren. Spesielt målsetningene om reduksjon av tilførsler av jord og fosfor til vannforekomstene vil kreve stor innsats. Det legges opp til et samarbeid med bondelagene, skogeierlagene, forsøksringen og andre organisasjoner i landbruket for å nå målene. Kommunen vil aktivt bidra med informasjon til bønder og skogeiere om tilskudd som kan gis til miljøtiltak i landbruket. Faglig informasjon vil bli vektlagt. Dette vil bli gjort ved skriv og fagdager i marka. Kommunene vil få tildelt økonomiske rammer på grunnlag av sine miljøstrategier. Aktive kommuner vil derfor få mer midler til miljøtiltak til landbruket enn mindre aktive kommuner. Kommunene bestemmer selv hvordan midlene skal brukes av den enkelte bonde lokalt. Aktiviteter som bør gjøres på den enkelte gård for å redusere tap av næringsstoffer til vassdrag ved arealavrenning kan deles i tiltak som gjelder gjødsling og tiltak som reduserer erosjon. Tiltakene er frivillige, men det er knyttet tilskuddsordninger gulrøtter, til en del av tiltakene. Noen tiltak er obligatoriske og må gjennomføres for å kunne søke om produksjonstilskudd. Handlingsplan for landbruket Kommunen har vedtatt tiltaksstrategier for å oppfylle jordbrukets miljøutfordringer. Sentrale tiltak med tanke på vannkvaliteten er: Erosjonshindring: Minske forurensning fra jordbruksarealer og slik få bedre vannkvalitet i bekker og elver gjennom: - endret jordarbeiding; reduksjon av høstpløyd areal. - bygging av fangdammer for å holde tilbake jord og næringsstoffer - etablering og skjøtsel av kantsoner mot vassdrag og grasdekte vannveier, samt vegetasjonssoner mot vassdrag der det er spesielle avrenningsproblemer - åpning av bekkelukkinger der dette er hensiktsmessig Gjødsling - riktig bruk av gjødsel gjennom god planlegging Punktkilder - kontroll av mulige forurensningskilder (gjødselkjellere, hydrotekniske anlegg med mer) og tiltak der det er forurensningsproblemer - oppgradering av hydrotekniske anlegg med for små dimensjoner Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

45 - plassering av foringsplasser og utekve slik at avrenning unngås, og eventuelt håndtering av gjødsel og væskeoverskudd fra disse på en forsvarlig måte Plantevernmidler - riktig bruk av plantevernmidler Avfallshåndtering - forsvarlig behandling av avfall og bruke returordninger der slike fins - avdekke og følge opp ulovlige avfallsfyllinger 7.3 Tiltak på avløpsanleggene Hvilket avløp som bør renses først, kan vurderes ut fra ulike kriterier: Rensebehov Kostnadseffektivitet Rettferdig kostnadsfordeling Med rensebehov menes forurensningsnivået i et vassdrag sett i forhold til brukerinteresser. Ut fra rensebehovet er det avløp som ender i Raknerudbekken, Haakaasbekken, Trollerudbekken, Brøsholbekken og Hæra som bør renses først.. Med kostnadseffektivitet menes redusert forurensning pr krone uavhengig av forurensningsnivået i vassdraget. Ut fra kostnadseffektivitet er det best å bygge ut fellesanlegg der dette er rimeligere enn renseløsninger for ett og ett hus. Med rettferdig kostnadsfordeling menes at hver husstand betaler det rensing av sitt avløp koster, eventuelt at alle betaler det samme f.eks ut fra vannmåler. I forurensningsloven er det nedfelt et prinsipp om at Forurenser skal betale, dvs at enhver skal ta ansvar og betale for rensing av sin egen forurensning. Ut fra en rettferdig kostnadsfordeling bør alle utilfredsstillende avløpsanlegg oppgraderes samtidig slik at alle gjør opp for sin egen forurensning uavhengig av vassdragets rensebehov. Der det bygges fellesanlegg, vil det være spørsmål om alle innenfor samme anlegg skal betale likt, eller etter reelle kostnader til hver husstand. For enkelthusanlegg vil det være naturlig at den enkelte husstand betaler de reelle kostnader for egen avløpsrensing Kommunale avløpsanlegg På grunnlag av de målsettingene som er satt for avløpsanleggene, vil det måtte gjennomføres ulike tiltak på det kommunale avløpnettet. Det bør gjennomføres årvisse tiltak for å opprettholde, og helst forbedre avløpsnettets tilstand. Aktuelle tiltak er sanering av betongledninger i Skjønhaug og Havnås, tetting av kummer og utbedring av feilkoplinger. Dersom ikke dette gjøres, vil ledningsnettet gradvis forfalle, og forurensningen av vassdragene vil øke. Dersom en greier å forbedre ledningsnettets tilstand, vil inntrengning av fremmedvann i ledningsnettet, og overløpsdrift ved pumpestasjonene, bli redusert. Det settes av 0,5 mill. kr. årlig til dette. Et prosjekt gjennomført i 2010 viser at det vil være kostnadseffektivt å bygge ut det kommunale avløpsnettet til å gjelde hele bygda, med unntak av små avsidesliggende områder. En stor fordel ved en slik løsning er at lokale utslipp fjernes, og at alt avløpsvann renses på ett sted. Driftsmessig vil også dette by på store fordeler, da kommunen blir alene om driftsansvaret. Ulempen sett fra kommunens side er de store investeringene en påtar seg på et Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

46 område dette ikke er påkrevd. Av prosjektet fremgår at den totale investeringskostnaden vil bli 94 mill. kroner, og kommunens andel av dette vil bli betydelig selv etter at egenandeler fra tilkoblede husstander er betalt. Allikevel vil dette være økonomisk fordelaktig over tid, da driftskostnadene vil bli lavere ved fellesanlegg enn ved enkeltanlegg. Skjønhaug renseanlegg er modent for utskifting, og det foreligger konkrete planer for hvordan dette skal gjøres. Kostnadsrammen for prosjektet er på 60 mill. kroner. Videre arbeid med dette er utsatt, da det for tiden vurderes om det vil være formålstjenelig å overføre kloakken til Eidsberg for rensing der. Dette vil i så fall redusere investeringskostnadene til en tredjedel, da det kun vil bli behov for en overføringsledning mellom Skjønhaug og Mysen. En slik løsning vil ikke endre planene for utbygging av ledningsnettet som nevnt i forrige avsnitt Private avløpsanlegg med egne utslipp Alle avløpsanlegg som enten har direkte utslipp, bare slamavskiller, eller sandfilter for svartvann skal oppgraderes. Ut fra vassdragenes rensebehov, er det avløp i Raknerudbekken, Haakaasbekken, Brøsholbekken og Trollerudbekkens nedbørfelt som bør renses først, dernest avløp i Hæras nedbørfelt. For å få en mer rettferdig kostnadsfordeling, foreslås det at alle private avløpsanlegg i kommunen skal ha samme frist for oppgradering. Dersom det blir valgt å bygge ut alle deler av bygda med kommunalt ledningsnett, vil det bli fremdriftsplanen for dette som bestemmer rekkefølgen. Også da vil det være naturlig at nevnte områder kommer tidlig med i utbyggingen. Private eller kommunale anlegg Fellesanlegget som sender avløpet til renseanlegget, er kommunalt. Alle andre anlegg i Trøgstad kommune er i dag private. Som tidligere nevnt reises det spørsmål ved om andre avløpsanlegg også bør eies og drives av kommunen, både for å sikre driften, og å minske arbeidsbelastningen for huseierne. For anlegg som drives av kommunen fordeles driftskostnadene likt, men for privatanlegg må huseierne dekke driftskostnader enkeltvis. Det fins eksempler på kommuner som eier og driver alle avløpsanlegg, også enkelthusanlegg. Fordelene ved dette er at kommunen får bedre kontroll med enkelthusanleggene, at kostnadene blir likt fordelt på alle som er tilknyttet kommunalt anlegg, og at huseier slipper arbeidet med å organisere bygging og drift av anlegg. Ulempene med kommunalt eide og drevne enkelthusanlegg er at det kan bli et større byråkrati, at de som velger å bo spredt subsidieres av tettbebyggelsen, og at det kan være vanskelig med kommunal eiendom på privat grunn Naturbaserte renseløsninger I stedet for tradisjonelle renseanlegg, fins det muligheter for å rense avløpet i lokale, naturbaserte renseanlegg. Dette krever noe mer areal enn tradisjonelle anlegg. Det fins ett slikt anlegg for to hus i kommunen, med lecafilter som rensemedium. Dette, sammen med etterpoleringsanlegget, og en rekke fangdammer, gjør at Trøgstad kommune er langt framme når det gjelder naturbaserte rensemetoder. For nye rensedistrikter som krever lange Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

47 overføringsledninger til eksisterende kloakknett, kan det være aktuelt å vurdere lokale naturbaserte renseanlegg. Det samme gjelder for private anlegg, selv om prisreduksjon på minirenseanlegg har gjort dette mindre aktuelt. Egentlig burde det reises spørsmål ved hele vårt system med å bruke rent drikkevann til å transportere toalettavfall når det fins moderne og gode løsninger for tørrklosetter og lokal behandling av både toalettavfall og vaskevann. Antakelig er folk flest negative til å fjerne vannklosettene både av hensyn til komfort og kostnader ved å bytte ut vannklosettene som allerede er installert. For å oppmuntre til en utvikling på denne fronten, kunne det likevel vurderes et belønningssystem for de som går inn på slike løsninger i bolighus, siden dette er mer miljøvennlig, og vil gi kommunen verdifull erfaring med alternativ avløpsbehandling. 7.4 Effekter av tiltak Det er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige til å oppnå målsettingene. For det første er det knyttet usikkerhet til kostnadsoverslagene. For det andre er utviklingen i vannkvalitet også avhengig av andre faktorer, først og fremst klimautvikling. De senere år har en hatt en endring i klimaet som har vært ugunstig for vannkvaliteten i vassdragene. En forbedring av vannkvaliteten vil skje sakte og med store variasjoner fra år til år. Det vil uansett være av stor betydning for vassdragene at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. 8. HANDLINGSPLAN 8.1 Forslag til handlingsplan På grunnlag av tiltaksanalysen foreslås det følgende handlingsplan for tiltak i perioden Handlingsplanen medfører utgifter både for kommunen, landbruket og privatpersoner. En del av bøndenes utgifter dekkes av tilskudd. Fordeling av investeringene pr. år er vist på følgende oppstilling. Kommunale avløpsanlegg: Tiltak på bestående avløpsnett: Investering 5 mill. kr. Overføringsledning for avløpsvann til Mysen RA Investering 25 mill kr. Sum kommunale avløpsanlegg: Investering 30 mill. kr. Landbrukstiltak: Endret jordarbeiding: Fangdammer: Oppgradering av hydrotekniske anlegg. Sum landbruk totalt: 3 mill. kr. årlig, totalt 36 mill. kr. 0,8 mill. kr. årlig, totalt 9,6 mill. kr. 1 mill. kr. årlig, totalt 12 mill. kr. 4,8 mill. kr. årlig, totalt 57,6 mill. kr. Diverse tiltak: Overvåking av lokale vassdrag: 0,1 mill. kr. årlig, totalt 1,2 mill. kr. Tilsyn på alle avløpsanlegg: 0,25 mill. kr. Årlig, totalt 3,0 mill. kr. Undersøkelser, planer etc.: Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

48 I tillegg vil det bli utført følgende tiltak, undersøkelser, planer etc.: Innføre system for kontroll av tømming av olje- / bensinutskillere og fettutskillere. Motivere til mindre jordarbeiding om høsten, samt til at det blir etablert fangdammer, vegetasjons- og buffersoner langs vassdrag, grasdekte vannveier, etc. 8.2 Konsekvenser for gebyrene Abonnentene betaler i 2011 kr 1.130,- i abonnementsgebyr, og kr 29,70 i forbruksgebyr pr. m 3 forbrukt vann etter måler (kr 4.513,- i gjennomsnitt årsgebyr). Kommunens totale inntekter dette året er beregnet til kr ,-. Kommunens faktiske utgifter er beregnet til kr ,-. Dette innebærer at avløpstjenestene vil få et overskudd på kr ,-. Overskuddet avsettes til fond med tanke på fremtidige økte utgifter Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø

49 Vedlegg 1. Trøgstad kommune Kommunedelplan for vannmiljø Faguttrykk - ordliste. - Akutt forurensning: Forurensning som skjer plutselig og uforutsett, for eksempel på grunn av tankbilvelt eller uhellsutslipp fra industri. - Driftskontrollanlegg: Anlegg som gjør det mulig å fjernovervåke og fjernstyre komponenter i et anlegg, i dette tilfelle avløpsanlegg. - Fangdam: Kunstig anlagt dam i bekk for å fange opp sedimenterbare partikler. - Fangvekster: Vekster som sås for å fange opp næringsstoffer og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. - Fellessystem: Avløpssystem der alt avløpsvann (spillvann fra boliger, nærings- og annen virksomhet, overvann og drensvann) transporteres i samme ledning. - Forurensingsmyndighet / konsesjonsmyndighet: Ansvarlig myndighet for å gi konsesjon / utslippstillatelse til forurensende virksomhet og for å påse at denne blir fulgt. - Forurensningsregnskap: En oversikt for en kommune, et avløpsområde eller lignende som viser hvilken forurensingsproduksjon en har i området og hvor denne tar veien. - Fremmedvann: Overvann, drensvann eller grunnvann som er tilført spillvannsledning på grunn av innlekking eller feilkopling. Brukes også ofte om alt overvann, drensvann eller grunnvann som føres til renseanlegg, selv om den delen som har sin opprinnelse fra fellessystemet egentlig ikke er "fremmed" vann. - Infiltrasjonsanlegg: Renseanlegg der avløpsvann renses ved infiltrasjon i stedlige jordmasser. - Koliforme bakterier (KB): Indikerer tilstedeværelse av sykdomsframkallende bakterier, men koliforme bakterier kan også finnes i naturen. Måleenhet: antall/100ml. - µg: mikrogram = 1/1000 mg. - Miljøgifter: Stoffer som representerer en langsiktig trussel mot menneskers helse og/eller organismesamfunn. - Minirenseanlegg: Høygradig renseanlegg for avløpsanlegg som ikke er beregnet for mer enn 7 hus, normalt i prefabrikert utførelse. - Oppstuvning: Vannstanden i avløpssystemet bygger seg opp over topp ledning, vanligvis på grunn av at ledningen har for liten kapasitet i forhold til tilrenningen. - Overløp: Innretning i avløpsystem for å slippe ut avløpsvann til vannforekomst ved store fremmedvannmengder. - Overvannsledning (OV-ledning): Ledning for overvann/drensvann i separatsystem. - Personenhet (pe.): Enhet for forurensningsbelastning eller hydraulisk belastning for et avløpsanlegg. 1 pe. er ment å tilsvare belastningen fra 1 person. - Personenhet (PE): Personenhet som den er definert i EU-området. 1 PE = 1,52 pe. - Prosessavløp: Avløpsvann fra industrielle prosesser. - ph: Mål for vannets surhetsgrad. ph=7 er nøytralt, ph<7 er surt, ph>7 er basisk. - Punktutslipp: Utslipp som stammer fra et punkt eller et lite område. Brukes vanligvis om utslipp i landbruket fra gjødselkjellere, siloer og lignende. - PVC: Polyvinylklorid. Plastmateriale som blir mye brukt som rørmateriale. - Rehabilitering av ledning: Fornyelse av ledning uten oppgraving. - Rensedistrikt: Område som er tilknyttet et kommunalt renseanlegg. - Resipient: Vannforekomst som er mottaker av avløpsvann. - Sandfilter: Renseanlegg der avløpsvann renses gjennom tilkjørte sandmasser. - Sanering av ledning: Utskifting av ledning med oppgraving. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 1 1

50 - Separatsystem: Avløpssystem der spillvann og overvann/drensvann transporteres i hver sin ledning. - Slamavskiller: Enkel renseinnretning for avløpsvann som fjerner synlige forurensninger og partikler. En liten slamavskiller kalles også septiktank. - Spillvannsledning (SP-ledning): Ledning for spillvann i separatsystem. - Stikkledning: Privat vann- eller avløpsledning som er tilkoplet kommunalt nett. - Suspendert stoff. Mål for mengde partikulært materiale i vannet. Måleenhet mg/l - Termostabile koliforme bakterier (TKB): Mål for forventet innhold av tarmbakterier. Indikerer tilstedeværelse av sykdomsframkallende bakterier. Måleenhet: antall/100ml. - Total fosfor (Tot-P): Mål for totalinnhold av fosfor. - Totalt organisk karbon (TOC): Mål for innhold av organisk stoff. - Turbiditet. Mål for uklarhet i vannet, spesielt med henblikk på finpartikulært materiale. Måleenhet FTU (Formazin Turbidity Unit). - Virkningsgrad: Forholdet mellom den avløpsmengden som tilføres et avløpsanlegg og den avløpsmengden som renses i renseanlegget Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 1 2

51 Vedlegg 2. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Beregning av tilførsler fra jordbruksarealer Forutsetninger: - Arealet i stubb har samme prosentvise fordeling på erosjonsklasser i alle delnedbørfelt som i kommunen totalt. - Engareal settes lik "Jordbruksareal i alt" i pkt "Totalt" i tabellen i pkt Dette arealet fordeles med en lik andel på hvert delnedbørfelt og alle erosjonsklasser. Det samme gjøres for "fangvekster", "lett høstharving", "høstkorn direktesådd" og "høstkorn etter lett høstharving". Beregning: Engareal: da da = da. Engareal som andel av fulldyrket jord: da / da = 0,101 Fangvekster som andel av fulldyrket jord: da / da = 0,136 Lett høstharving som andel av fulldyrket jord: da / da = 0,040 Høstkorn direktesådd som andel av fulldyrket jord: 52 da / da = 0,001 Høstkorn etter lett høstharving som andel av fulldyrket jord: 991 da / da = 0,016 - Beregningene fører til at arealer som høstpløyes i erosjonsklasse 4 blir negative. Arealer i stubb reduseres da så mye at totalarealene stemmer. - Excel-arkene beregner erosjonen på jordet, ikke tilførsel til vannforekomst. De beregnede jordtapene må derfor reduseres på grunn av at en del ikke når vannforekomsten. Følgende retensjonsfaktorer benyttes: Erosjonsklasse 1: 0,67, erosjonsklasse 2: 0,57, erosjonsklasse 3: 0,47, erosjonsklasse 4: 0,37. Beregning av fosfortap: Hæra: Jordtap uten red. jordarbeiding: kg P-tap uten red jordarbeiding: kg P. Jordtap ved aktuell jordarbeiding: kg Reduksjon jordtap: 60,3 % Reduksjon fosfortap: 0,75*60,3 = 45,2 % P-tap ved aktuell jordarbeiding: (1-0,452)*2.260 kg P = kg P. Smalelva: Jordtap uten red. jordarbeiding: kg P-tap uten red jordarbeiding: kg P. Jordtap ved aktuell jordarbeiding: kg Reduksjon jordtap: 63,8 % Reduksjon fosfortap: 0,75*63,8 = 47,9 % P-tap ved aktuell jordarbeiding: (1-0,479)*2.310 kg P = kg P. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 2. 1

52 Hemnessjøen: Jordtap uten red. jordarbeiding: kg P-tap uten red jordarbeiding: 68 kg P. Jordtap ved aktuell jordarbeiding: kg Reduksjon jordtap: 53,0 % Reduksjon fosfortap: 0,75*53,0 % = 39,8 % P-tap ved aktuell jordarbeiding: (1-0,398)*68 kg P = 40 kg P. "Andre bekker og tjern": Jordtap uten red. jordarbeiding: kg P-tap uten red jordarbeiding: kg P. Jordtap ved aktuell jordarbeiding: kg Reduksjon jordtap: 65,0 % Reduksjon fosfortap: 0,75*65,0 = 48,8 % P-tap ved aktuell jordarbeiding: (1-0,488)*4.700 kg P = kg P Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 2. 2

53 Vedlegg 3 Kommunedelplan for vannmiljø Handlingsplan Kostnader i mill kroner. Prisnivå 2011 Kommunale avløpsanlegg: Sum Ny overføringsledning til Mysen RA Sum kommunale avløpsanlegg: Tilsyn på avløpsanlegg 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 3,0 Landbrukstiltak: Endret jordarbeiding 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 36,0 Fangdammer 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 9,6 Oppgradering av hydrotekniske 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 12,0 anlegg: Sum landbrukstiltak: 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 57,6 Overvåking av lokale vassdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 1,2 Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 3. 1

54 Vedlegg 4 Kart over vannforekomster basert på nedbørfelt. Trøgstad kommune. Kommunedelplan for vannmiljø Vedlegg 4. 1