Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Innledning Diana Alnæs Randi Husemoen Forslag til arbeidsmåter er basert på erfaringer i BKA kurs i Posten og Bring. AOF har prøvd ut læringsmappe som pedagogisk verktøy i kursene. Rådene er praktisk rettet og inneholder forslag til arbeidsmåter. De er ment å være en hjelp for veiledere og lærere som vil bruke læringsmappe i opplæringen, men som trenger råd og tips for å komme i gang. ISBN 978-82-7724-164-7

4 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 5 Innhold Hvordan bruke læringsmappe Hvordan bruke læringsmappe...5 Del 1 Profil for basiskompetanse i jobben... 6 Del 2 Mål for opplæringen... 6 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring... 6 Del 4 Bilder fra arbeidsplassen...7 Del 5 Tekster fra arbeidsplassen...7 Del 6 Sjekklister for egenvurdering... 8 Del 7 Visningsmappe... 8 Forslag til arbeidsmåter med læringsmappe...9 Arbeid med korte tekster... 9 Arbeid med mer avanserte tekster... 9 Arbeid med sjekklister...10 Arbeid med digital kompetanse...10 Arbeid med hverdagsmatematikk...10 Bruk av logg...11 Tips for videre lesing...11 Alle deltakere er ulike med hensyn til hva de trenger å lære og hvordan de lærer. Opplæringen er arbeidsrettet og deltakerne har ulike arbeidsoppgaver, og derfor må materiellet til kurset brukes på en fleksibel måte. En lærebok vil ikke kunne dekke deltakernes individuelle behov i forhold til arbeidsoppgaver eller arbeidskonteksten. Deltakerne starter med en tom mappe eller perm som fylles med innhold etter hvert som opplæringen går sin gang. Det vil være naturlig å starte med en type kartlegging. I del 3 i læringsmappen ligger det en del kartleggingsark som man kan bruke til dette. Deltakerne vil ha ulikt opplæringsbehov og innholdet i mappene vil derfor bli noe forskjellig avhengig av hva de trenger å jobbe med. En kan også starte med å diskutere med gruppa noen av bildene som viser arbeidssituasjoner (del 4). Arbeid med læringsmappe som metode skal hjelpe deltakeren å bli bevisst egen læring og involvere deltakeren i egen læring. Veileder og deltaker finner sammen ut hva som skal læres og hvordan man skal jobbe med stoffet. Deltakeren skal også vurdere hva hun/han har lært ved hjelp av sjekklister og hva han/hun kan jobbe videre med. I metodisk veiledning til læringsmappe i arbeidslivet anbefales det å starte opplæringen med noen få ark i deltakernes permer. Her kan man velge å starte med de profilene som er aktuelle, eller med de ulike kartleggingsarkene. Innholdet i læringsmappen er bare eksempler. Mye av stoffet er ment som en ressurs som veileder skal kunne hente inspirasjon fra. Veileder kan tilpasse materialet i læringsmappen til den enkelte deltakers eller gruppers behov.

6 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 7 Hvordan bruke læringsmappe Del 1 Profil for basiskompetanse i jobben Å starte med å diskutere den aktuelle profilen er også en god måte å få i gang en dialog med deltakerne på. Arbeidsoppgavene er kort beskrevet innledningsvis, deretter presenteres de ulike oppgavene som krever grunn leggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, hverdagsmatematikk og digital kompetanse. Det vil ofte være deltakere med ulike arbeidsoppgaver representert i samme kurs, og det foreligger ikke profiler til alle yrkeskategorier. Imidlertid går det an å tilpasse de eksisterende profilene eller lage nye sammen med deltakerne. En kan gjøre dette ved å sette sammen deler fra andre profiler som passer. Deltakerne kan diskutere hva de trenger å lese og skrive i jobben sin. Forslag til arbeidsmåte Veilederen og deltakerne kan gå gjennom profilen sammen, og deltakerne diskuterer i hvilken grad den stemmer med arbeidsoppgavene deres. I noen tilfeller vil deltakerne peke på punkter i profilen som de ikke helt gjenkjenner som sine arbeidsoppgaver. Deltakerne med lignende arbeidsoppgaver kan da sette seg sammen i par eller små grupper og diskutere hva de ønsker å beholde, legge til eller stryke i profilen. De «nye» profilene kan gjerne presenteres for veileder og resten av deltakerne. Profilene kan av noen deltakere oppleves som noe omstendelige. Svake lesere kan ha vanskeligheter med å forstå alle uttrykkene og i så fall kan veileder forenkle profilen før den brukes. Språket kan gjøres mer muntlig og begreper kan forklares. Profilen kan tilpasses ved at deltakerne lager sin egen, personlige profil sammen med veileder. Her kan en bruke spørsmål som «Hva trenger jeg å bruke data til?» «Når bruker jeg tall og regning i jobben min?» Det vil være bevisstgjørende for deltakerne å arbeide med profilen fordi de blir mer oppmerksomme på i hvilken grad de bruker de grunnleggende ferdighetene i jobben sin. De blir også mer bevisst hvilke grunnleggende ferdigheter de trenger å styrke. Samtalen rundt profilen åpner også for at deltakerne tenker over og snakker mer om sine utfordringer med lesing, skriving og de andre grunnleggende ferdighetene i jobben. Noen deltakere kan ha dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og kan ha dårlig selvtillit. Derfor er det viktig å fokusere på mestring før en tar tak i det deltakerne ikke mestrer eller det de syns er vanskelig. På denne måten vil profilen fungere som et kartleggingsverktøy ved at veilederen får innsikt i den enkelte deltakers kompetanse og læringsbehov. Dette arbeidet kan være grunnlaget for å gå videre med kursplan og individuell plan. Veilederen må vurdere om en samtale om vanskeligheter og læringsbehov skal foregå åpent med hele gruppa, eller i en mer privat samtale. Veilederen har her også en mulighet til å si noe om lesevansker og årsakene til det. Del 2 Mål for opplæringen Profilen kan videre brukes som et utgangspunkt for å lage en kursplan og en individuell plan. I læringsmappene som ligger i Kursplanleggeren finnes det eksempler på kursplaner. Kursplanen lages gjerne i samarbeid med oppdragsgiver, som ofte har oversikt over kompetansenivået til arbeidstakerne og gir føringer for de overordnede målene for kurset. I arbeidet med profilen vil det komme fram hva deltakerne ikke mestrer eller ikke kan godt nok. En kartleggingssamtale vil også vise dette. I tillegg kan kursplanene som ligger i de eksisterende læringsmappene diskuteres med deltakerne for å sikre at innholdet er relevant. Deltakere som kommer fra samme arbeidsplass og har noenlunde samme arbeidsoppgaver, vil ha en del felles læringsbehov. I tillegg vil det være en del individuelle behov som for eksempel rettskrivning, prosentregning eller spesielle ting innenfor digitale ferdigheter. Dette vil også komme med i den individuelle planen. Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Veiledere velger ofte å bruke erfaringsarkene/arbeidsark som grunnlag for samtaler om hva deltakerne trenger av grunnleggende ferdigheter på jobb og i hverdagslivet. Disse arkene har en kartleggende og bevisstgjørende funksjon. Mange deltakere kan greit forholde seg til en del spørreskjemaer. Deltakere med svakere lese- og skrivekunnskaper kan reagere negativt på skjemaer. I disse tilfellene kan veilederne velge å snakke om det i plenum, eller la deltakerne arbeide med arkene to og to. Når det gjelder arbeidsarkene for strategier i de ulike ferdighetene, kan det være lurt å vente litt med å bruke disse til deltakerne har jobbet med tekster, regning eller data. Da har de brukt ulike strategier bevisst eller ubevisst og de kan lettere reflektere og diskutere egne strategier og om disse er gode. Del 4 Bilder fra arbeidsplassen Bildene viser oppslag på vegger og oppslagstavler, utstyr, maskiner og situasjoner som deltakerne kan kjenne igjen. Det kan være greit å bruke bildene som utgangspunkt for samtaler og diskusjoner om arbeidsoppgaver og arbeidsplassen generelt. Bildene viser arbeidssituasjoner der deltakerne har behov for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, muntlig kommunikasjon, hverdagsmatematikk eller digital kompetanse. Noen veiledere deler ut et utvalg av bildene første kursdag for å få i gang en diskusjon i gruppa om hvordan arbeidsoppgavene utføres, rutiner osv. Man kan snakke om HMS og foreslå endringer i rutiner slik at nestenulykker kan unngås. Etter å ha diskutert sammen i gruppen er det lettere å skrive om situasjonen. Bildene kan også brukes som grunnlag for en skriftlig oppgave rundt avviksmeldinger og lengre rapportering av nestenulykker. Det er en god ide at veileder går med deltakerne på en «guidet tur» rundt i bedriften slik at deltakerne kan vise og beskrive sin egen jobb. Veilederen kan også bruke denne muligheten til å ta bilder som kan være nyttige i opplæringen. Deltakerne, spesielt de som har sin arbeidsplass så langt unna at den ikke kan besøkes, kan oppfordres til å ta med bilder selv som er relevante for det som skal læres. I opplæring i hverdagsmatematikk vil det være hensiktsmessig å bruke bilder av ulike instrumenter for mål og vekt dersom man ikke kan ha undervisningen lokalisert så man får brukt instrumentene i praksis. Når det gjelder digital kompetanse, vil det å arbeide med bilder fra arbeidsplassen innebære å kunne bruke et digitalkamera, å laste inn bilder fra kamera og over på pc, og til slutt å være klar over oppløsning og størrelse på bildene. Et besøk på arbeidsplassen gjør det lettere for veileder å legge opp opplæringen mer konkret og arbeidsrettet. For deltakerne gir det en mestringsfølelse å vise og forklare veileder hvordan jobben gjøres i praksis, i hvilken grad datakompetanse, regneferdigheter og andre ferdigheter er nødvendig. Det er også en bevisstgjøring for alle parter i hvilken grad vi er omgitt av ulike typer tekster som rundskriv, beskjeder, lister, skilt, symboler, etc. I tillegg er det nyttig å vite i hvilken grad kommunikasjonen på arbeidsplassen foregår muntlig eller skriftlig. Del 5 Tekster fra arbeidsplassen I læringsmappen ligger det et utvalg av tekster, skjemaer og lignende. Mange av tekstene er relatert til det å være arbeidstaker og derfor felles for alle. Dette gjelder egenmeldingsskjema, vaktlister, turnuslister, lønnsslipp, HMS-materiale som branninstruks, men også organisasjonens verdier og etiske retningslinjer. Siden det kan være deltakere fra ulike arbeidssteder i gruppene, er det nødvendig å avklare om tekstene som ligger i mappen er relevante for dem. Deltakerne kan oppfordres til å ta med de originale skjemaene de selv bruker. Veileder kan også spørre arbeidsgiver om å få de skjemaene som brukes mest. Deltakerens motivasjon øker når de jobber med autentisk materiale som er relevant for jobben. Noen deltakere har behov for hjelp av veileder til å fylle ut egenmeldingsskjemaet, timelister, søknader, bestillings lister og annet. For å forstå et skjema må deltakeren først lære å lese tabellformatet, det vil si å se hva som er overskrift, underoverskrift og lese både vannrett og loddrett. Deltakeren må også forstå hensikten med skjemaet. Mange skjemaer og oppslag inneholder tall, mengder, grafer eller annet som forutsetter tallforståelse eller regning. Det kan være arbeidstidsskjemaer, skiftplaner eller oppslag over fraværsstatistikk. Å bruke slike tekster i undervisningen kan både bedre forståelsen av disse tekstene og bevisstgjøre eventuelt behov for kompetanseheving. Det er nyttig å legge et ferdig eksemplar av et utfylt skjema i Visningsmappen (del 7). Da kan det fungere som eksempel neste gang et slikt skjema må fylles ut og leveres inn. Det samme gjelder korte avviksmeldinger. Ofte er det de samme avvikene som skjer. Da kan et eksemplar av et ferdig utfylt skjema være nyttig å bruke. 1 vox.no/kursplanlegger

8 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 9 Forslag til arbeidsmåter med læringsmappe Det vil gjerne også være nødvendig å trene på å skrive korte, presise beskrivelser av et hendelsesforløp. Andre forslag til skriveoppgaver kan være å skrive søknader, klager og beskjeder. Dette har nytteverdi både i jobb og privatliv og vil virke motiverende på deltakerne. Del 6 Sjekklister for egenvurdering Sjekklistene er knyttet opp til kompetansemål på ulike nivåer. I sjekklistene blir målene brutt ned i mindre, konkrete deler. På denne måten kan deltakeren lettere forstå hva han/hun skal lære. Sjekklistene er først og fremst ment som et redskap til selvevaluering for deltakeren. En og samme sjekkliste brukes gjerne flere ganger i læringsforløpet. Slik kan deltakeren se en gradvis framgang og bli motivert til å arbeide videre. Veilederen kan bruke de eksisterende sjekklistene i læringsmappen hvis de er dekkende for opplæringen, eller lage nye som passer bedre for deltakere og veileder til å evaluere læringsutbytte og framgang. Veilederen må vurdere om sjekklistene skal brukes muntlig eller skriftlig, eller begge deler. Det kan være lurt av veileder og se gjennom sjekklisten for temaet for opplæringen for å få inspirasjon til hvilke elementer som kan inngå i opplæringen. I sjekklisten for digital kompetanse «Bruke e-post, nivå 1,» finnes blant andre disse delmålene: Jeg kan skrive en e-post og sende den til ledere og andre ansatte, jeg kan videresende en e-post med kommentarer, jeg kan legge til mottakere i kopifeltet. Jeg kan legge til vedlegg i en e-post. Det er viktig å presisere at sjekklistene bare er forslag til hvordan arbeide med å bryte ned læringsmål og det er ikke hensikten at en skal bruke alle. Sjekklistene kan fungere som en dokumentasjon over hva deltakeren har lært. Del 7 Visningsmappe I utgangspunktet er denne delen tom. Her kan deltakerne legge inn ferdige arbeider som utfylte skjemaer som for eksempel sjekklister som viser hvilke mål som er oppnådd i løpet av kurset, eksempler på avviksmeldinger, utregninger, lysbildepresentasjoner etc. Disse kan fungere som modell i framtiden samtidig som de fungerer som dokumentasjon på opparbeidet kompetanse overfor arbeidsplassen. Deltakerne kan også legge inn sin egen CV med tanke på framtidig jobbsøking. Arbeid med korte tekster Veileder og deltakerne starter med en tur rundt på arbeidsplassen. Deltakerne beskriver en eller to situasjoner som defineres som uønskede hendelser. Når grupper er tilbake der opplæringen foregår, deles deltakerne inn i grupper på tre. Gruppene velger en eller to av situasjonene og diskuterer hendelsesforløpet seg i mellom. Hvis målet for opplæringen i deltakerens individuelle plan er å skrive korte, formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse, vil det å øve på avviks meldinger være en måte å nå dette målet. Avviksmeldinger vil ofte stå i kursplanen for en arbeidsrettet skriveopplæring. Dette kan være relevant arbeidsmåte for å nå kompetansemål for lesing og skriving på nivå 2: å skrive korte formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse. Oppgaven kan være å beskrive hendelsen med fire setninger. Utfordringen her er å være kort og presis samtidig som man ikke underrapporterer. De må tenke over hvem som er mottakeren av avviksmeldingen og hva hun/han trenger å vite, eller ikke trenger å vite. Denne oppgaven kan også gjøres elektronisk. Da kan deltakerne også bruke et tekstbehandlingsprogram til å gjøre denne oppgave. Deltakerne laster ned et skjema eller lager et eget dokument. På denne måten får man integrert dataopplæringen i en les og skriv oppgave. Deltakerne må sette navn på dokumentet samt trene på å lagre det, gjenfinne det, redigere det og for eksempel sende det som et vedlegg i e-post til hverandre eller veilederen. Hvis deltakerne bruker et tekstbehandlingsverktøy til denne oppgaven, vil det også være lettere å vise fram tekstene for hele gruppen og sammenlikne dem. Den samme arbeidsmåten kan brukes til å trene på å skrive andre tekster, som for eksempel en klage eller en beskjed. Veilederen bør være oppmerksom på at noen deltakere kan ha behov for opplæring i grunnleggende ikt før de kan bruke det som redskap. Veilederen kan gå gjennom enkelte punkter i «Kompetansemål for digital kompetanse». På nivå 1 vil kompetansemål som «ta i bruk enkle digitale verktøy og tjenester etter instruksjon/ veiledning», og «kjenne igjen og bruke grensesnittløsninger (ikoner/knapper)», være aktuelle. På nivå 2 vil kompetansemålet «følge anbefalte rutiner for lagring av informasjon» være relevant. Denne kompetansen kan deltakerne senere benytte til å skrive korte tekster ved hjelp av digitale medier. Det kan ofte være greit å starte denne prosessen med å skrive epost-meldinger til hverandre. Senere kan det være aktuelt å bruke et mer avansert tekstbehandlingsprogram. Dersom gruppen har egen veileder i dataopplæring, er det fornuftig å ha denne opplæringen tidlig på dagen slik at de kan praktisere det de har lært i lese og skriv opplæringen seinere. Arbeid med mer avanserte tekster Tekster som bedriftens verdier, organisasjonsundersøkelser og arbeidsinstrukser kan også ligge i læringsmappen, men de er ofte vanskelige tekster for mange deltakere. En måte å nærme seg en komplisert tekst på er å lære deltakerne å skumlese, deretter å dele opp teksten i flere mindre deler og be hver gruppe streke under nøkkelordene. Disse nøkkelordene kan brukes til å fortelle innholdet i den leste delen til en annen, eller gis som en skriveoppgave. Bruk av tankekart kan også være nyttig for å strukturere en vanskelig tekst og for å trekke ut nøkkelordene. Dette kan være en god arbeidsmåte hvis målet for opplæringen i den individuelle planen er å lære deltakerne å utvikle bedre lesestrategier. Dette kan være en arbeidsmåte for å nå kompetansemålet for lesing og skriving på nivå 2: å lese setninger og få tak i sammenhenger uten at enkeltord tar for mye oppmerksomhet. Et eksempel på oppgave er å la små grupper velge hver sin del av en vanskelig tekst. På bakgrunn av dette kan de lage lysbildepresentasjon som de presenterer for resten av deltakerne og som kan danne grunnlag for en diskusjon. En veileder ga gruppene i oppgave å lage en collage av en tekst som handlet om etiske retningslinjer på arbeidsplassen. Denne bestod av tekster som for eksempel dikt, bilder og tegninger. Deltakerne kunne seinere ta med seg og henge den opp på arbeidsplassen sin. Det er nyttig å lære å bruke ordliste fra første dag på kurset. Det anbefales å bruke skoleordlister da disse gir mer utfyllende informasjon om verbbøyning etc. Bruk av ordliste gir også trening i bruk av alfabetet når man skal slå opp et ord. Dyslektikere kan absolutt ha utbytte av digitale ordlister.

10 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 11 Opplæringen bør oppmuntre til leseglede generelt og i denne sammenhengen kan lesing med støtte i lydbok gi god trening i avkoding og leseflyt. Arbeid med sjekklister Her tar vi utgangspunkt i at deltakerne skal bli bedre til å skrive avviksmeldinger som beskrevet i del 5 ovenfor. Veileder bør gjøre det klart for deltakerne hva læringsmålene (delmålene) for denne økta er. Dette kan veileder gjøre ved å gå gjennom sjekklisten for avviksmeldinger på nivå 1 eller 2 muntlig sammen med deltakerne. Her kan gruppa og veileder diskutere hva de enkelte delmålene innebærer. Deltakerne bør ikke begynne å fylle den ut før de har vært gjennom opplæringen. Hvis deltakerne skal jobbe med avviksmeldinger elektronisk, må veilederen avgjøre om han/ hun skal lage to separate sjekklister, en for lesing og skriving og en for digital kompetanse, eller integrere læringsmålene for begge kompetansene i en sjekkliste. Deltakerne kan fylle ut sjekklistene en eller flere ganger i løpet av arbeidet med avviksmeldinger eller andre emner. plattform som Fronter eller It s Learning. Veilederen legger på forhånd inn forskjellige oppgaver deltakerne skal løse. Dette kan være dokumenter og bilder til nedlasting, lenker til websider, og beskjeder som skal sendes. På denne måten vil deltakerne få et realistisk inntrykk av hva disse verktøyene kan brukes til. Omfanget og vanskelighetsgraden av dette arbeidet vil være avhengig av veilederens og deltakernes kompetanse og ferdigheter, antall kursdeltakere, tilgjengelig datautstyr, og hvor mye tid man har til rådighet. Arbeid med hverdagsmatematikk Hverdagsmatematikk omgir oss hele tiden på jobben og i privatlivet, men vi har en tendens til å se på det vi behersker som noe annet enn regning eller matematikk det er «bare slik det er». Derfor er kanskje ikke behovet for matematikk så tydelig i hverdagen. Voksne trenger regneferdigheter for å planlegge tidsbruk i jobben og i andre sammenhenger, men også for å ta avgjørelser i forhold til lån og personlig økonomi. Bruk av logg Noen veiledere har god erfaring med å la deltakerne skrive logg etter hver opplæringsøkt. Deltakerne får en egen skrivebok som de kan skrive i. Det settes av ca ti minutter til å skrive logg på slutten av dagen, og loggen bør være kort. Det er viktig at loggen er privat og konfidensiell, og at veileder gir skriftlig tilbake melding. Tilbakemeldingen bør være positiv og oppmuntrende. Hvis en vil bruke logg, er det viktig at denne tiden skjermes og at deltakere som må gå tidligere ikke forstyrre de som skriver logg. En logg er spesielt nyttig for deltakere som ikke tar ordet så lett i grupper. Tips for videre lesing Metodisk veiledning til læringsmappe i arbeidslivet gir generelle råd for bruk av læringsmappe. For å få best utbytte av denne dokumentasjonen over hvordan mappen er det lurt å ha lest den metodiske veiledningen for bruk av læringsmappe først. Vi anbefaler også å gå gjennom kompetansemålene til den eller de ferdighetene det skal gis opplæring i. Veiledningen til kompetansemålene gir ellers nyttige eksempler på hvordan arbeide med kompetansemålene og de ulike ferdighetene. En sjekkliste kan ta utgangspunkt i en lønnsslipp. Her kreves det både lesing og regneferdigheter. Sjekklisten inneholder ulike læringsmål som lesing av tabell, prosentregning og andre utregninger. Dette kan også innebære digitale ferdigheter hvis lønnsslippen ligger på et passord beskyttet område. Arbeid med digital kompetanse Det er viktig for voksne at opplæringen oppleves som relevant. Det bidrar til økt motivasjon når man treffer deltakernes interesser og behov. I opplæring i digital kompetanse kan et godt grep fra veilederens side å presentere en webside som for eksempel startsiden. no tidlig i kurset. Her vil deltakerne finne elementer som er nyttige og interessante. Ett eksempel kan være reiser der deltakerne kan regne ut prisforskjellen mellom forskjellige tilbydere, og lære hvordan man bestiller reiser over nett. De fleste deltakere ser betydningen av å følge opp barnas skolearbeid gjennom bruk av digitale samarbeidsverktøy. De fleste skoler har nå tatt i bruk ulike digitale samarbeidsverktøy for kommunikasjon, formidling og læring. Det kan derfor være en god idé at veilederen gir deltakerne en innføring i bruk av en digital lærings- Mange voksne opptatt av å hjelpe barna med lekser, og spesielt lekser i regning kan være en utfordring for mange. Her vil ulike utregningsmetoder samt bruk av strategier være nyttig å trene på. Det kan være lurt å legge inn oppgaver med prosentregning. Det er viktig at deltakerne forstår betydningen av vanlige prosentangivelser som 25 prosent eller 50 prosent, og at de ser sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent. Dette kan man illustrere med tallinje og figurer. Veilederne kan ta utgangspunkt i salgsannonser og diskutere med deltakerne hvor godt et tilbud egentlig er. Når det gjelder privatøkonomi, så kan man kombinere dette med digital kompetanse og sette opp enkle budsjetter i regneark. Kalkulator er også et digitalt hjelpemiddel det kan være aktuelt å lære å bruke. I forbindelse med å følge opp oppskrifter og oppussing, vil ferdigheter innen mål og vekt, størrelser og enheter, være nyttig kunnskap. Dette vil mange ha behov for både i jobben og i privatlivet. Her kan man gjerne ta utgangspunkt i reelle behov hos deltakerne. 2 http://www.vox.no/no/verktoy-for-opplaring/metodisk-veiledning/ 3 http://www.vox.no/no/kompetansemal/

Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 vox.no postmottak@vox.no