FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 08.08.2013

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 08.08.2013 BERGEN KOMMUNE BERGENHUS OG ÅRSTAD, gnr. 162 bnr.913 m.fl HAUKELAND SYKEHUS, PASIENTHOTELL, L, PLANID 62110000

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 4 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 4 4. PLANPROSESSEN... 5 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 6 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 11 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 17 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 18 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 22 10. MEDVIRKNING... 25 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 25 Side 2 av 25

1. SAMMENDRAG Planområdet er deler av gnr. 162, bnr. 913 m. fl. som har adresse Jonas Lies vei 61, avgrensningen er innenfor både Bergenhus og Årstad bydel i Bergen kommune. Planforslaget fremmes for å endre reguleringsplan for Haukeland sykehus, pasienthotell R71100 slik at vegforbindelsen mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate avreguleres. Flere boligtomter foreslås regulert i samsvar med dagens situasjon i stedet for det tidligere formålet offentlige bygninger. Utnyttelsesgrad og byggehøyde er spesifisert i flere delområder enn i gjeldende plan. I nordlige del av planområdet T1 reguleres bygg innen formålet tjenesteyting i samsvar med dagens situasjon. Feltet omfatter Hunstad barnehage og Haukeland Pasienthotell. I østre del av planområdet er felt T2 (vaskeriet m.m.) tilrettelegges for utvidelser. I den sørvestre del av planområdet er felt T3, tomt 162/650, tilrettelegges for utvidelser av pasienthotell. Side 3 av 25

2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Bergenhus og Årstad Gårdsnavn (adresse i sentrum) Jonas Lies vei 61 Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 162, bnr. 913 m. fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) R71100 Bergenhus/Årstad, gnr 162 bnr 391, omregulering for plannr 11930000, 70000, 11930100. Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Helse Bergen v/prosjektkontoret Helse Bergen Origo Arkitektgruppe AS Offentlig tjenesteyting, trafikkområder og boligformål. 23,7 daa Støy for eksisterende bolig, ROS-analyse jernbanetunnel N N Kunngjøring oppstart, dato 01.10.2011 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) N 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1. BAKGRUNN Området er i gjeldende reguleringsplan angitt med bl.a. formål offentlige bygninger og trafikkområder. Det er i planen regulert inn en vei som forbinder Ibsens gate med Jonas Lies gate. Denne ønskes nå avregulert. Øvrige formål ønskes opprettholdt, mens fem private tomter sørøst i planområdet reguleres til boligformål slik at planen vil samsvare med eksisterende situasjon. 3.2. INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utvidelser av Helse Bergens virksomhet som kan komme i konflikt med regulert vei (som ikke er realisert), slik at en unngår dispensasjon(er) fra gjeldende plan. Side 4 av 25

4. PLANPROSESSEN Det ble avholdt oppstartsmøte med Etat for byggesak og private planer 01.09.11. Varslingsbrev til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut 28.09.11. Oppstart ble annonsert i Bergens Tidende og på Origo Arkitektgruppe sin nettside 01.10.11. Det kom inn 12 merknader og uttalelser til oppstartsvarselet. Det ble varslet oppstart for detaljregulering med mulighet for at gjeldende plan blir foreslått opphevet som konsekvens av planarbeidet. Etter at merknadsfristen var gått ut ble det avholdt undervegsmøte med Etat for byggesak og private planer 07.12.11 for å avklare kommunens krav til planmateriellet. Det ble også gitt uttalelser fra Samferdselsetaten og Byantikvaren. Fagetaten vedtok at planforslaget kunne legges ut til offentlig ettersyn 05.07.12. Opprinnelig merknadsfrist var 18.09.12. Ved en inkurie hos etat for byggesak og private planer ble ikke varslingsbrevene knyttet til offentlig ettersyn sendt, det ble derfor satt ny merknadsfrist til 04.12.12. Etter Hordaland fylkeskommune regionalavdelingens vurdering var planforslaget i konflikt med kulturminneinteresser av regional verdi og måtte legges fram til politisk behandling hos Kultur- og ressursutvalget. Det ble anmodet om utsatt frist til 29.01.13. Hordaland fylkeskommune erklærte seg selv inhabile ved at deres økonomiavdeling hadde eiendomsinteresser innenfor planområdet. Planforslaget ble sendt videre til Rogaland fylkeskommune som settefylkeskommune, og deretter ble det politisk behandlet i Kultur- og ressursutvalget i Hordaland fylkeskommune 05.03.13. Vedtak om innsigelse og faglige råd fra Hordaland fylkeskommune ble gjort 20.03.13. Det ble avholdt merknadsmøte med Etat for byggesak og private planer 19.04.13 etter at alle merknader og uttalelser ble forelagt. Det kom inn totalt 19 merknader og uttalelser til offentlig ettersyn. Det ble framlagt krav fra Fagetaten om at innsigelsespunktene til Hordaland fylkeskommune blir imøtekommet slik at innsigelsen bortfaller. Det ble utarbeidet forslag til endringer til planforslaget med skriftlig redegjørelse i brevene datert 31.05.13 og 21.06.13 fra plankonsulent til Bergen kommune og begge fylkeskommunene. I brev datert 27.06.13 fra Fylkesrådmannen ved Seksjon for kulturarv i Rogaland fylkeskommune ble det vurdert at innsigelsen bortfaller. Side 5 av 25

5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. FYLKESPLAN Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetning under areal og miljømål: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, transportbehov, særleg i Bergensregionen. 5.2. KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN 5.2.1 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel 2010 (vedtatt 17.10.2011) er planområdet vist som del av blandet bebyggelses og anleggsområde rundt Haukeland. Planområdet Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2010. Deler av planområdet er innenfor hensynssone for støy. Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelse om bebyggelses i støysoner: I rød støysone* tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, us, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillates heller ikke. I gul støysone* kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Planområdet faller inn under bestemmelsesområdet for parkering PS3. Side 6 av 25

5.2.2 Kommunedelplan for Landås bydel I kommunedelplanen for Landås, som nå i dag omfatter et område i bydelene Årstad/Fana/Bergenhus, er deler av planområdet vist som boligområde. Planområdet Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplan for Landås, plan 9730000 Målsetting Målsettingen for utvikling av Landås slik de er satt i kommunedelplanen Landås er: Målet for arbeidet har vært å kunne legge fram et plangrunnlag som kan være tjenlig for å løse problemstillinger i bydelen. De viktigste problemstillingene som trekkes fram i planrapporten er : - Skjev fordeling av boligtyper, behov for flere store leiligheter - Behov for styring av lokalisering, form og størrelse på nybygg - Behov for avklart grense for utbygging mot fjellsiden og grense for bygging i grøntområder - Trafikkproblemer: gjennomkjøring i boligområder, usikre kryss - Parkeringsproblemer: gateparkering manglende parkeringsanlegg - Ønsker om gang- og sykkelvegnett - Behov for plan for vern av verdifulle bygninger og bygningsmiljøer - Nedlegging av nærbutikker Det er videre satt bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplanen som har påvirkning for utviklingen av planområdet: Generelle bestemmelser Til kommunedelplanens hoveddokument hører følgende underdokumenter som skal legges til grunn ved all saksbehandling: 1. Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landås bydel 2. Arkitektonisk stedsanalyse Side 7 av 25

3. Veiviser i Landås bebyggelse Disse dokumenter gjelder som retningslinjer til planen. 5.3. REGULERINGSPLAN(ER) 5.3.1 Gjeldende reguleringsplan Planområdet er i gjeldende reguleringsplan angitt med bl a. formål offentlige bygninger og trafikkområder. Det er i planen regulert inn en veg som forbinder Ibsens gate og Jonas Lies vei. Gjeldende plan foreslås å bli opphevet som konsekvens av planarbeidet. I henhold til plan og geodata må så i tilfelle også plan 11930200 (denne står oppført som avvist/utgått i planarkivet) oppheves da plan 71100 i sin tid ble tildelt to plannumre som en følge av at to eldre planer (70000 og 11930000) ble berørt. Figur 3: Gjeldende plan med R71100 5.3.2 Tilgrensende private og offentlige reguleringsplaner - Planområdet grenser til følgende reguleringsplaner: - Plannummer 2000 Bergensdalens midtre del. - Plannummer 7000 Årstad/Bergenhus, Midtre Årstad - Plannummer 71600 Årstad, gnr 162 bnr 379 og 640, Kronstad, Ibsens gate 104. - Plannummer 11930000 Bergenhus/Årstad, Haukeland sykehus med omkringliggende gatenett. Side 8 av 25

Figur 4: Kartskisse som viser eksisterene planer som blir berørt 5.3.3 Berørt naboplan Figur 4: Utsnitt av berørt naboplan plannr 11930000 Deler av naboplanen ble omregulert av gjeldende plan (plannr. 71100) for planområdet. Det er ikke beskrevet utnyttelsesgrad eller byggehøyde, berørte bygg av planforslaget er kun markert som eksisterende bygg. Side 9 av 25

5.4. EVENTUELLE TEMAPLANER 5.4.1 Gangveger til bybanen, Kronstad Nesttun Etat for plan og geodata har kartlagt gangforbindelser til bybanestoppene fra Kronstad til Nesttun med mål å redusere avstand og øke kvaliteten på disse forbindelsene. Tiltakene prioriteres i tre tiltaksgrupper ut fra hvordan de forbedrer tilbudet for gående til bybanen. De markerte gangforbindelsene innenfor planområdet tilhører tiltaksgruppe 1. Denne gruppen beskrives som anbefales finansiert og gjennomført. For akkurat dette tiltaket vil det ikke være behov for ny planavklaring for oppgradering av forbindelsen i følge rapporten Gangveger til bybanen, Kronstad-Nesttun. Figur 5: Gangveger markert som tiltaksklasse 1 innenfor planområdet. 5.4.2 Sykkelstrategi for Bergen 20101-2019 Jonas Liesvei og Ibsens gate som grenser til planområdet er markert som forslag til bydelsruter i Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 utarbeidet av Asplan Viak i samarbeid med Bergen kommune og Statens vegvesen. En utbedring av vegene for tilfredsstillende forhold for syklister i henhold til gjeldende vegnormer krever en større områderegulering for helhetlig planlegging. Side 10 av 25

6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1. BELIGGENHET Figur 8: Oversiktskart Planområdets plassering er vist på oversiktskart i figur 8. Planområdet er ca. 23,7. Planområdet ligger delvis innenfor området til Haukeland Universitetssykehus, og ligger sentralt i forhold til kollektivtransport og en av de viktigste tverrforbindelsene som knytter Bergen sentrum til østre deler av Bergensdalen. Like nord for planområdet er Årstad kirke og Møllendal kirkegård. Avstand fra planområdet til Kronstad ungdomsskole er ca. 300 meter, til Gimle barneskole er litt mindre enn 200 meter. Nærmeste barnehage er Hunstad barnehage som er innenfor planområdet (den er feilaktig markert på vaskeribygget i kartutsnitt fra bergenskart.no). 6.2. AVGRENSNING Planområdet i nord grenser i nord til Jonas Lies vei 72, i øst til Hunstadsvingen, i sør til Ibsens gate og mot vest til Jonas Lies vei 60 (Sentralkjøkkenet til Haukeland Universitetssykehus). Planområdets avgrensning er lik avgrensningen for reguleringsplanen R71100 men omfatter arealet rundt vaskeribygget i tillegg. Side 11 av 25

Planområdets avgrensning er vist på kartutsnitt i figur 9. Figur 9: Plassering og avgrensning av planområdet 6.3. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Planområdet grenser i nord til Jonas Lies vei som primært betjener lokale boligområder på Kronstadhøyden. Ved Jonas Lies vei ligger Årstad kirke og Øyeklinikken, nordvest ligger Årstad Menighetshus. Sør for planområdet er Ibsens gate som har status som fylkesveg, og eldre villabebyggelse. I vest grenser planområdet til Hunstadsvingen og boligområder. Telefonsentralen utenfor planområdets sørvestre hjørne, brukes i dag av røntgeninstituttet Unilabs. Mot øst ligger Gades institutt, Sentralkjøkkenet som betjener Haukeland Universitetssykehus, samt Administrasjonsbygget og Hudbygget. 6.4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE Planområdet er grovt delt i tre delområder: eldre villabebyggelse som trapper ned mot Ibsens gate bygget i 1910-årene, Institusjonsbebyggelsen nord i planområdet bygget fra 1960-tallet fram til vår tid, og et litt mer usammenhengende område i sørvest med både bolig og servicebygg bygget fra mellomkrigstida fram til nyere tid. Side 12 av 25

Figur 10: Skråfoto av planområdet sett mot nord Institusjonsbebyggelsen består av Hunstad barnehage nordvest i planområdet på 1 etasje, og Haukeland Pasienthotell som er 5 etasjer med parkeringskjeller. Nordøst i planområdet ligger det et parkeringsbygg på 2 etasjer og vaskeribygg på 3 etasjer ligger rett sør for parkeringsbygget. Ingebjørg hotell på 4 etasjer ligger rett sør for Haukeland Pasienthotell. Boligbygget i Ibsens gate 118 brukes i dag dag til offentlig helsevirksomhet og eies av fylkeskommunen, men er leid av Helse Bergen til 2016. Boligbebyggelsen i planområdet ligger hovedsakelig på 2 etasjer pluss loft, loft og er omtalt i kulturminnedokumentasjonen. kulturminnedokumentasj 6.5. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på den sørvestre skråning av Årstadhøyden som danner en åsrygg sammen med Kronstadhøyden som skiller Bergenhus fra Årstad bydel. Årstadhøyden er en del av en kontinuerlig skråning av landskapet fra Ulriken ned mot Solheimsvannet.. Fra planområdet mot sør ser man tydelig Mindemyren som er midt i dalbunnen mellom Løvstakken stakken og Ulriken. Side 13 av 25

Figur 11: Foto tatt fra planområdet sørvest mot Mindemyren 6.6. SOLFORHOLD Topografien gir planområdet anområdet gode solforhold solforhold utover dagen og ettermiddagen. På vårjevndøgn kl 15.00 har alle boliger innenfor planområdet solbelagt areal på sine uteområder. Institusjonsbebyggelsen som er lokalisert nord i planområdet kaster skygge på vegareal. Figur 12: Sol- og skyggeforhold d vårjevndøgn kl 15.00. 6.7. VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet er bebygget. Vegetasjon finnes innenfor private uteoppholdarealer. 6.8. GRØNNE INTERESSER Planområdet er bebygget med institusjonsbygg og boliger. Det er ingen grønne interesser nteresser i planområdet i dag og planområdet planområdet er ikke brukt av barn og unge som Side 14 av 25

lekeareal annet enn innenfor Hunstad barnehages eget område. Nymark idrettsanlegg ligger ca 350 meter sør fra planområdet. Møllendal gravlund ligger 150 meter nord. 6.9. KULTURMINNEVERDIER Det er ikke registrert automatiske fredete kulturminner i planområdet. Byantikvaren har utarbeidet en antikvarisk dokumentasjon for Haukeland sykehusområde, men i forbindelse med dette planforslaget ble det ønsket en dokumentasjon av det berørte boligområdet som består av eldre villabebyggelse, se vedlegg. Kulturminneverdiene i området er knyttet til den eldre villabebyggelsen som representerer den første ekspansjonen Bergen hadde mot sør like før og etter bybrannen i 1916. Selv om boligene innenfor planområdet ble bygget før bydelen ble regulert, defineres boligtomtene som en del av den homogene sonen Kronstad Gimle med hagebyinspirert boligforstad i rapporten Landås bydel - Veiviser i bebyggelsen. 6.10. VEI OG TRAFIKKFORHOLD Planområdet er avgrenset av Jonas Lies vei i nord, og Ibsens gate i sør. Det er store trafikkavviklingsproblemer i rushtidene. Jonas Lies vei er en lokalveg som har direkte kontakt med sykehusområdet, men som primært betjener lokale boligområder på Kronstadhøyden. Det er delvis gjennomgjøringsmuligheter i dag fra Møllendalsveien, via Klaus Hanssens veg, Edvard Griegs vei og fra Ibsens gate via Hunstadsvingen. Ibsens gate er en av de viktigste tverrforbindelsene som knytter Bergen sentrum, Nygårdstangen og E39 til østre deler av Bergensdalen. Eksisterende fortau ved Ibsens gate følger ikke dagens standard (Statens vegvesens håndbok 17), og kan føles utrygt for fotgjengere pga. stor trafikkmengde, spesielt i rushtiden. Det vises til vedlagt trafikkanalyse. Det er en gangveg fra Ibsens gate og inn til Haukeland sykehusområde. Under planprosessen ble det ønsket fra kommunen en studie av ulike alternativer for utbedring av Ibsens gate for gående, syklende og kollektiv trafikk. Det har blitt utarbeidet tverrsnitt av Ibsens gate med ulike muligheter etter vegnormene, det vises til vedlegg. Eiendomsgrensene til de fleste boligtomtene grenser til eksisterende veg, det er vanskelig å utbedre vegforholdene uten å ekspropriere. Side 15 av 25

Figur 13: Dagens situasjon ved Ibsens gate for fotgjengere 6.11. STØY Planområdets nærhet til en av de viktigste tverrforbindelsene i Bergensdalen innebærer at det blir noe støy fra trafikken. Støyforhold i reguleringsområde for Haukeland Pasienthotell mv., er kartlagt. Det vises til pkt 8.6. 6.12. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det er korte avstander til gode kollektivtilbud i planområdets nærområde. Både Danmarksplass og Haukeland Universitetssykehus er viktige knutepunkt for busslinjer i Bergen, og det er 300-400 meter til nærmeste bybanestopp på Kronstad. Planområdet har god kollektivdekning. 6.13. VANN OG AVLØP Det ligger felles vannledning i gateløpene til Hunstadsvingen, Arnoldus Reimers gate, Jonas Lies vei og Ibsens gate. Felles avløpsledning ligger i deler av Hunstadsvingen, Arnoldus reimers gate og Ibsens gate. Det er flere brannvannsuttak både innefor planområdet og i dets nærområde. 6.14. ENERGI Planområdet er innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. 6.15. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Planområdet har kort avstand til helsetilbud siden det er innenfor avgrensingen til Haukeland sykehusområde. Nærmeste dagligvarebutikk er ca 150 meter nordvest fra planområdet, ved Jonas Lies vei. Den ligger like ovenfor Kronstad barneskole som har kapasitet for 200 elever. Gimle ungdomsskole (kapasitet for 500 elever) og Gimle Side 16 av 25

barnehage (kapasitet for 50 barn) ligger 250 meter sør for planområdet. Innenfor planområdet ligger Hunstad barnehage som drives av Helse Bergen og er en personalbarnehage med egen opptakskrets med kapasitet for 45 barn. 6.16. RISIKO OG SÅRBARHET Dette temaet er behandlet i kapittel 8.9. 6.17. PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ikke kjennskap til privatrettslige bindinger i planområdet. 7. UTREDNINGER IHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. Side 17 av 25

8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1. INNLEDNING Intensjonen med planforslaget er primært å tilrettelegge for utvidelser av Helse Bergens virksomhet som kan komme i konflikt med regulert vei (som ikke er realisert), slik at en unngår dispensasjon(er) fra gjeldende plan. Gjeldende hovedformål foreslås imidlertid i hovedsak opprettholdt, Offentlig eller privat tjenesteyting. Av mulige bygningsmessige tiltak innenfor planområdet nevnes utvidelse av vaskeribygg i delområde T2 og utvidelse av hotell i delområde T3. Etter offentlig ettersyn har det blitt vurdert flere alternativer av nybygget på T3 for tilpasning til strøkskarakteren og kulturmiljøet. Fem private tomter sørøst i planområdet foreslås regulert til boligformål i samsvar med faktisk bruk. 8.2. REGULERINGSFORMÅL Reguleringsformål total areal Bebyggelse og anlegg Frittliggende småhusbebyggelse 2300 m² Offentlig eller privat tjenesteyting 16778 m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 1522 m² Fortau 693 m² Annen veggrunn-grøntareal 593 m² Parkeringsanlegg 1780 m² Planområdets størrelse 23,7 daa. % BRA for hele planområdet sett under ett er 116%, da er hele planbegrensingen tatt med i beregningen. 8.3. BYGGEFORMÅL Sørvest i planområdet på feltet B1 reguleres det for frittliggende småhusbebyggelse for å bevare eksisterende bygningsmasse. Byggehøyde og utnyttelsesgrad er i samsvar med dagens situasjon. Formålsfelt for offentlig eller privat tjenesteyting er delt inn i delområder bl.a. for å gi mulighet for differensierte byggehøyder, med tanke på tilpasning til eksisterende bebyggelse. Feltet T1 har samme utnyttelsesgrad og byggehøyder slik det er i dag, her er det ikke planlagt utvidelser. Feltet T2 som omfatter vaskeribygget med tilhørende innkjørsel og annet vegareal har en utnyttelsesgrad på BRA= 240 %. Utnyttelsesgraden av feltet T2 gir rom for en utvidelse av BRA på ca. 1500 m². Det tilrettelegges for en utvidelse av vaskeribygget sørover på eksisterende parkering - og lagringsområdet. Tillatt maksimum byggehøyde på feltet T2 er c+ 68,0 som er lik eksisterende mønehøyde på vaskeribygget. Byggehøyden gir rom for 4 etasjer + 2 underetasjer inntil Side 18 av 25

terreng. Feltet T3 har en utnyttelsesgrad på BRA=100 %, det er en senkning utnyttelsesgrad i forhold til gjeldende plan som tillater en utnyttelsesgrad på TU=170 %. Feltet T3 er inndelt i 3 ulike regulerte byggehøyder. Ibsens gate 118, tomt 162/396 og Ibsens gate 114A og B, tomt 162/391 og 392, er regulert i henhold til dagens mønehøyde. Rekkehusene helt vest på feltet T3 på tomt 162/650 skal rives og erstattes med utvidelse av pasienthotellet, noe gjeldende plan også gir muligheter for. Her er byggehøyden satt til c+ 53,0 som gir rom for 3 etasjer+ 2 underetasjer inntil terreng og parkeringskjeller. Byggegrensene åpner for en korridor i retning øst-vest mellom feltet T2 og T3 i samsvar med rapporten Gangveger til bybanen, Kronstad-Nesttun. Byggegrensen for B1 mot Ibsens gate er trukket i konstant avstand fra vegen. Bygninger som kommer utenfor byggegrensen er markert med kraftig omriss i plankartet for å vise at bygningene ikke skal rives. 8.4. LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Eksisterende uteareal vil i det vesentlige bli opprettholdt. Særskilte lekeplasser har ikke vært tema i planarbeidet. Der det er planlagt utvidelse av pasienthotellet i T3 er det mulighet for et større uteoppholdsareal som en fortsettelse av takdekket til parkeringskjeller på c+37,0. Dette området er vendt mot sørvest med gode solforhold. Det er muligheter for at serveringsfasiliteter og lignende ved pasienhotellet vil være i tilknytning til dette uteoppholdsarealet, og vil fungere som en god møteplass mellom besøkende og pasienter. Det vil bli nødvendig med noe skjerming mot trafikken i krysset mellom Hunstadsvingen og Ibsens gate, dette kan løses ved f. eks. vegetasjonsskjerm. Det er nivåforskjell på ca 1 meter mellom adkomst fra bilveg og til planlagt uteoppholdsareal, noe som tilsier at det er mulig å tilrettelegge for universell tilgjengelighet. 8.5. PARKERING/GARASJE Det er valgt parkeringsløsning i form av parkeringskjeller under nybygget på feltet T3. Dette er naturlig i forhold til terrenget som skrår fra nord mot sør, og man frigjør areal i sør til bruk for uteoppholdsareal. Det er rom for 18 parkeringsplasser når man benytter seg av hele byggets lengde til en dobbeltsidig parkering. Kravet i iht. kommunens parkeringsnorm for sykehus i sone P3 er 1-3 plasser per 10 senger. Nybygget har kapasitet for omtrent 54 sengerom, noe som gir et minimumskrav om 5,4 parkeringsplasser. Bakgrunnen for at det er gjort beregning av parkeringskrav etter kategorien sykehus fremfor hotell er at pasienthotellet ved Haukeland Universitetssykehus er et tilbud til pasienter som kommer langveisfra, eller trenger daglig behandling og oppfølging. Disse pasientene er ofte ikke i stand til å kjøre selv, eller velger å bruke andre fremkomstmidler enn privatbil. Parkeringskravet for feltene T1 og T2 med utvidelse av vaskeribygget er iht. gjeldende parkeringsnormer er 115 parkeringsplasser. Innenfor planområdet eksisterer det i dag 116 parkeringsplasser, det er ikke medregnet parkeringshuset som har en kapasitet på 82 Side 19 av 25

plasser. Det er dermed ikke nødvendig å tilrettelegge for flere parkeringsplasser som følge av utvidelsen av vaskeribygget på formålsfeltet T2. 8.6. TRAFIKKAREAL Formålet med planen har primært vært å fjerne vei fra Ibsens gate og Jonas Lies vei. Vedlagte trafikkrapport og uttalelser fra vegmyndighetene dokumenterer at det ikke er behov for veien. 8.7. STØYTILTAK Støyforhold i reguleringsområde for Haukeland Pasienthotell mv., er kartlagt i rapport utarbeidet av Sweco datert 09.03.2012. Støysonekart for situasjonen i 2025 er vist for 4 m høyde og for 1.5 m høyde (utearealer). Forholdene for rekreasjonsarealer til pasienthotellet er gode. Ny bebyggelse planlagt i sørvest har behov for vinduer med lyddata bedre enn standard. Utbedringstiltak for to av boligene i B1 bør vurderes, jfr Forurensningsloven. Det vises til rapport utarbeidet av Sweco datert 09.03.2012. 8.8. AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det er i planen ikke tatt stilling til areal til kildesortert avfall. Avfallsrutiner inngår i et samlet opplegg for Haukeland sykehus. Det foreligger ingen uttalelse fra BIR i saken. 8.9. RISIKO OG SÅRBARHET Det er her tatt inn et sammendrag av risikomatrisen. For den fullstendige risiko- og sårbarhetsanalysen vises til eget vedlegg. Hendelser Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak Situasjon Grunnforhold og risiko for ras Ja Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Flom Nei Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Ubetydelig 1 8 Planområdet er ikke som et utløsningsområde for skred. Ved byggetiltak over jernbanetunnelen vil det være en midlertidig risiko for ras/sprekker i tunnelen. 1 Planområdet ligger ikke nær vassdrag med flomfare. Luftforurensning Grunnforurens ning Ja Nei Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Betydelig/ kritisk 3 Mindre alvorlig/en viss fare 12 Planområdet er utsatt for luftforurensning. Ved at det reguleres til boligformål gjør at det er en høyere sårbarhetsgrad. 2 Det har ikke vært virksomhet som tilsier at grunnen i planområdet er spesielt forurenset. Side 20 av 25

1 2 Radon Ja Mindre sannsynlig/kje nner tilfeller 2 Kraftledninger Nei Lite sannsynlig/ing en tilfeller Nær lager av farlige stoffer Nei 1 Lite sannsynlig/ing en tilfeller 1 Bombemål Nei Lite sannsynlig/ing en tilfeller 1 Støy Ja Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Mindre alvorlig en viss fare 2 Ubetydelig 1 Ubetydelig 1 Ubetydelig 1 Betydelig/ kritisk 3 4 Planområdet er ikke kjent som et radonutsatt område. Ved at det reguleres til boligformål har det en viss konsekvens for helse. 1 Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet 1 Det er ikke kjennskap til at det transporteres eller oppbevares farlige stoffer i virksomheter i nærheten av planområdet. 1 Planområdet ligger ikke i eller i tilknytning til spesielt utsatte bombemål 12 Planområdet grenser til støyutsatt fylkesveg. Støyberegninger viser at utendørs støynivå for to av de eksisterende boligene innenfor planområdet overstiger 70 db. Ny bebyggelse vil få behov for vinduer med høyere lyddata enn standard. Beregningene viser at mesteparten av utendørs areal i tilknytning til ny (hotell)bebyggelse har støynivå under 50 db, som vurderes som gode forhold for rekreasjonsarealer. Gjeldende reguleringsplan for planområdet har som hovedformål offentlige bygninger. Deler av planområdet foreslås nå regulert til bolig i samsvar med dagens situasjon. Boligformål har en høyere sårbarhetsgrad enn offentlige bygninger på grunn av lengre oppholdstid og større krav til uteoppholdsareal. Det er i dette konkrete planforslaget ikke aktuelt å vurdere en alternativ lokalisering av boligformål siden det er eksisterende bygningsmasse. Dessuten vil en alternativ lokalisering i sentrale deler av Bergen føre til at ROS-temaene med gul farge (tiltak vurderes) komme ganske likt ut. 8.10. ANNET Det er i forslag til reguleringsbestemmelser tatt inn rekkefølgekrav vedrørende varsling knyttet til jernbanetunnel som går under deler av det regulerte området. Det er tatt inn en egen bestemmelse om energi der det settes krav til energibesparende tiltak. Side 21 av 25

9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Gjennomføring av denne planen vil få langt færre konsekvenser i forhold til miljø enn hva en evt. realisering gjeldende plan ville få. Særlig gjelder inngripen i terreng og etablering av nye kryssløsninger for trafikk. Antall konfliktpunkter blir dermed redusert ved det nye planforslaget. 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede planer og vedtak. 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planavgrensningen følger i hovedsak gjeldende planavgrensning, med ett unntak. Ny plangrense omfatter vaskeri og overlapper derfor i begrenset utstrekning underliggende plan 11930000. 9.3. ESTETIKK Det er tatt overordnet stilling til volumoppbygging, høyder og bebyggelsesmønster i planforslaget. Det har blitt lagt vekt på en sammenhengende bebyggelsesstruktur, og tydeliggjøring mellom offentlige bygg og boliger ved plasseringen av pasienthotellet. Utvidelsen er utformet som punkthus for å føye seg inn i strøkskarakteren. Utvidelsen av vaskeribygget vil føye seg inn i rekken av offentlige bygg som gradvis trekker seg inn nordover, det er også i samsvar med de store landskapstrekkene med terrenget som skråner mot sørvest. Mer detaljert utforming som takform, materialvalg og lignende må vurderes i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Ny bebyggelse bør utrustes med grønne tak. Grønne tak er en ekstra økonomisk investering, og vil i det lange løp være til fordel for både det biologiske mangfoldet, klimaet, isolasjonen for byggene, luftkvalitet (inne og ute), levetid (taket), estetikken (tilpasning til omliggende bebyggelse og miljø), og drenering. Figur 14: Skisse av bebyggelsesstruktur, offentlige bygg er markert med tykkere, rød strek. Side 22 av 25

9.4. KONSEKVENSER FOR NABOBER Ny bebyggelse påvirker ikke solforhold i negativ grad. Ved at utvidelsen av pasienthotellet er trukket lenger mot nord enn eksisterende bebyggelse medfører at nabo i øst, Ibsens gate 110, får bedre solforhold på ettermiddagen på sin eiendom. Det vises til figur 15 og 16. Utvidelsen av vaskeribygget vil ikke påvirke omkringliggende boligbebyggelse ved at den ligger nord for villaene langs Ibsens gate. Det vises til vedlagte sol - og skyggeillustrasjoner. Figur 15: Solforhold mai kl.18, eksisterende situasjon. Figur 15: Solforhold mai kl.18, planforslag (nytt tilbygg til Telefonsentralen sørvest for planområdet er tatt med). Utvidelsen av pasienthotellet vil kunne påvirke utsikten til nabo i Arnoldus Reimers gate 10, tomt 162/651, sørover slik det ble påpekt ved deres merknad ved offentlig ettersyn. Byggehøyden på nybygget er 1 meter høyere enn høyden på naboens veranda ifølge basiskart fra Bergen kommune, de vil dermed ha mulighet til å se over nybygget og beholde utsikten sørover. Når det gjelder nabo i vest for utvidelsen av pasienthotellet, Arnoldus Reimers gate 7, tomt 162/648, vil de kunne oppleve noe innsyn fra eventuelle hotellrom på mot deres tomt. Det bør hensyntas under prosjekteringen av hotellet i forbindelse med byggesak. 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Planen innebærer ingen vesentlige endringer mht. trafikk- og parkeringsforhold. Når det gjelder nybygget på tomta gnr 162/bnr 650, vil planforslaget forbedre parkeringsforhold ved at den legges under grunn og ikke som overflateparkering slik som i dag. Ny innkjørsel er trukket lenger vekk fra krysset Hunstadsvingen/Ibsens gate, noe som vil forbedre trafikale forhold. Side 23 av 25

9.6. KULTURMINNER Det vises til vedlagte kulturminnerapport. Planforslaget medfører ikke behov for riving av verneverdig bebyggelse. Etter offentlig ettersyn har det også blitt gjort en vurdering av sammenhengen mellom utvidelsen av pasienthotellet og Telefonsentralen som er vernet som spesialområde bevaring. Villaene i Ibsens gate 110-118 og Telefonsentralen utgjør et sammenhengende kulturmiljø. Planlagt bebyggelse er trukket lenger mot nord enn eksisterende bebyggelse og tydeliggjør denne sammenhengen mellom villarekken og Telefonsentralen. Den åpne plassen som frigjøres øst for Telefonsentralen tillater at dette bygget fortsatt trer markant fram når man kommer fra øst langs Ibsens gate. Det vises til redegjørelse i vedlagt brev til etat for byggesak og private planer datert 31.05.13. 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Ikke relevant. 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD Forslaget innebærer i seg selv ingen endrete behov i forhold til skolekapasitet, barnehagekapasitet. Forslaget innebærer heller ikke at eksisterende behov reduseres. 9.9. RISIKO OG SÅRBARHET Det vises til pkt 8.9. 9.10. INFRASTRUKTUR Når det gjelder infrastruktur er det først og fremst bortfall av mulighet for veiforbindelse som har vært utredet. Det vises til vedlagt trafikkanalyse utarbeidet av Helge Hopen desember 2011. Samlet vurderes fremtidig potensiell nytte av regulert vei ikke å være tilstrekkelig stor i forhold til kostnadene og ulempene for bomiljø/trafikksikkerhet. Trafikkanalysen indikerer at fremtidig potensiell nytte er begrenset, og lavere enn kostnadene/ulempene ved å bygge veien (negativ nettonytte) til andre formål, og at dette vil være positivt for bomiljøet. 9.11. KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Forslaget innebærer ingen omdisponeringer i forhold til næringsinteresser. 9.12. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Forslaget vil ikke utløse offentlig innløsningsplikt eller medføre ekspropriasjonstiltak for å gjennomføres. Side 24 av 25

10. MEDVIRKNING Det har ikke blitt gitt informasjon utover oppstartsmelding og offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser og merknader er oppsummert og kommentert i et eget dokument. 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget innebærer liten endring i forhold til dagens situasjon. Samlet sett medfører avregulering av vegforbindelsen mindre støy og forurensning for det regulerte området. En utvidelse av hotellvirksomheten vil styrke det allmennyttige formålet ved at servicetilbudet for sykehusrelaterte funksjoner utvides. Flere eksisterende boligtomter reguleres til boligformål, noe som fører til større grad av langsiktighet for private eiere mht. ivaretagelse av boligkvalitetene. En anser at myndighetene med dette burde ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til fjerning av innregulert vei i gjeldende plan, som har vært hovedintensjonen med planforslaget. Side 25 av 25