PASIENTHOTELL HAUKELAND SYKEHUS, ÅRSTAD, GNR 162-BNR 913, BERGEN

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet PASIENTHOTELL HAUKELAND SYKEHUS, ÅRSTAD, GNR 162-BNR 913, BERGEN SAMANDRAG Bergen kommune har sendt reguleringsplan for pasienthotell Haukeland sjukehus, på høyring. Planen skal mellom anna leggje til rette for utviding av pasienthotell og vaskeri på Haukeland sjukehus. Hordaland fylkeskommune eig eit bygg innanfor planområdet (Ibsens gate 118, gnr. 162, bnr. 396) kor det er konkrete planer for kommersiell utvikling av eigedomen. Saka vart send vidare til Rogaland fylkeskommune som settefylkeskommune av omsyn til habilitet. Fylkesrådmann og regionaldirektør legg saka fram med uendra tilråding, i tråd med tidlegare praksis. Sjå saksutgreiing. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør

2 Saksframlegg frå Rogaland fylkeskommune: Fylkesrådmannen i Rogaland foreslår, at det reises innsigelse mot dimensjonering, byggehøyde og manglende krav til utforming av den delen av nybygget i T3 som er orientert nord-sør. Fylkesrådmannen foreslår at det gis faglig råd om tilpasning av nybygg for utvidelse av vaskeri i T2. Fylkesrådmannen foreslår videre at det gis faglig råd om utvidelse av B1 og bruk av hensynssone over boligbebyggelsen i det som i planforslaget er B1 og T2. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Det reises innsigelse mot skissert utforming, dvs. utstrekning og tillatt byggehøyde, på den nordsør-gående bygningskroppen i utvidelsen av pasienthotellet i T3, da den virker skjemmende i forhold til telefonsentralen i Ibsens gate 104 og villaen i Ibsens gate 110, samt virker forstyrrende i forhold til det samlede inntrykk av kulturmiljøet som utgjøres av telefonsentralen i Ibsens gate 104 og villarekken fra Ibsens gate 110 og østover. 2. Innsigelsen mot utvidelsen av pasienthotellet i T3 bortfaller dersom bygningskroppen orientert nord-sør trekkes lenger tilbake i skråningen mot nord og avtrappes ned mot Ibsens gate. Sett ut fra en rett linje fra vest langs med Ibsens gate må ikke bygningskroppen stikke frem foran Ibsens gate 110. Mønehøyden på nybygget må heller ikke overstige gesimshøyden på Ibsens gate 110, når en ser Ibsens gate nr. 110 fra østsiden. Dette må reguleres gjennom differensierte byggehøyder og/eller tydelige bestemmelser. Videre må det i bestemmelsene stilles krav om tilpasning til kulturmiljøet. Tilpasning må avgjøres endelig i forbindelse med byggesak i samråd med Byantikvaren i Bergen. 3. Det gis faglig råd om at en i bestemmelsene stiller krav om tilpasning til omgivelsene av nybygg/utvidelse av vaskeriet i T2. Dette gjelder både kulturmiljøet nedenfor og bygningsmassen rundt. Det bør fremgå av bestemmelsene at tilpasning avklares i byggesak i samråd med Byantikvaren. Det gis faglig råd om at boligområde B1 utvides til å omfatte Ibsens gate 114 A-B og 118 med tilhørende utearealer. 4. Det gis faglig råd om at det legges en hensynssone over det utvidete boligområdet, hvor særlig Ibsens gate 118 skiller seg ut som verneverdig. Bestemmelsene bør sikre området mot vesentlige forandringer av bygningsmassen og stille antikvarisk funderte krav til i alle fall Ibsens gate 118. Vedlegg: Trykte vedlegg Vedlegg A: Planforslag med oversendelsesbrev Vedlegg B: Anmodning om utsatt frist Vedlegg C: Bekreftelse av utsatt frist Vedlegg D: Illustrasjonsplan (fra planforslaget) Vedlegg E: 3D-illustrasjoner (fra planforslaget, viser ønskete tilbygg i området) Vedlegg F: Kartutsnitt gatenumre og årstall Vedlegg G: Billedserie fra området Vedlegg H: Plankart Utrykte vedlegg Tidligere dokumenter i saken, jf. Hordaland fylkeskommunes saksarkiv 2

3 FYLKESRÅDMANNEN: 1. Bakgrunn og problemstilling Bergen kommune har sendt reguleringsplan for pasienthotell Haukeland sykehus, på høyring med frist 4.des Fylkeskommunen har fått utsett frist til etter politisk handsaming. Kultur og ressursutvalet kan gje fråsegn til planen. Fråsegn vert gitt i i hovudsak ut i frå regionale planar og fylkeskommunen sitt forvaltningsansvar. Dersom viktige regionale og nasjonale interesser står på spel, kan fylkeskommunen fremje motsegn. Dersom det vert gjeve fagleg tilråding om motsegn på bakgrunn av nasjonale kulturminneinteresser og dette ikkje vert fylgt opp av politiske organ i fylkeskommunen, skal fylkeskommunen gje melding om dette til Riksantikvaren som kan fremja motsegn i saka. (jfr. Forskrift til Kulturminnelova kap 1, 3) Settefylkeskommune Rogaland fylkeskommune har fått oversendt forslag til ny reguleringsplan til uttalelse/behandling som settefylkeskommune. Planen skal bl.a. legge til rette for utvidelse av pasienthotell og vaskeri på Haukeland sykehus gjennom nybygg/utvidelser og for omregulering av en ikke realisert vei til boligområde. Saken er oversendt fra Hordaland fylkeskommune, som eier et bygg innenfor planområdet (Ibsens gate 118, gnr. 162, bnr. 396) hvor de har konkrete planer for videreutvikling. Hordaland fylkeskommune mener at disse interesser kan komme i konflikt med planfaglige vurderinger og hensynet til kulturminneverdier i området og ber derfor Rogaland fylkeskommune overta saksbehandlingen. Fylkesrådmannen i Rogaland ved Seksjon for kulturarv har derfor vurdert og behandlet saken. Hordaland fylkeskommune oversendte saken 18. desember 2012 og hadde da fått utsatt svarfrist fra Bergen kommune til 29. januar. Saken ble mottatt her 19. desember, og ble da ekspedert til Regionalplanseksjonen. Da saken først kom til Rogaland fylkeskommune dagen før juleferien, ble den ikke vurdert før ut i januar. Regionalplanseksjonen vurderte da at de ikke hadde planfaglige merknader, og sendte saken videre til Kulturseksjonen (nå: Seksjon for kulturarv). Her ble den mottatt i uke 3. Pga. høyt sakspress hadde ikke Seksjon for Kulturarv anledning til å foreta befaring før uke 5 med etterfølgende uttalelse i uke 6. Det ble derfor søkt om ytterligere utsatt svarfrist, og da det allerede før befaringen virket klart at vurderingen ville munne ut i et forslag om innsigelse, ble det søkt om utsatt frist til saken er politisk behandlet på fylkesnivå uten at det ble satt en endelig dato. Dette har blitt innvilget av Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune var nylig settefylkeskommune for en sak i Rogaland av tilsvarende karakter (reguleringsplan for Dale). I forbindelse med denne saken kom Riksantikvarens juridiske seksjon frem til, at selv om en administrasjon anser seg selv som inhabil i saker, hvor fylkeskommunen også står på eiersiden i det aktuelle planområdet, skal saken behandles politisk i «hjemfylket». «Utsatt svarfrist gjelder altså til saken er politisk behandlet i Kultur- og ressursutvalget i Hordaland fylkeskommune. Bergen kommune er informert om dette.» Planforslaget innebærer som nevnt, bl.a. tilrettelegging for nybygg som skal gi en utvidelse av hhv. pasienthotellet og vaskeriet ved Haukeland sykehus. «Fylkesrådmannen i Rogaland mener det bør fremmes innsigelse mot utformingen av en mindre del av bygningsmassen, nemlig den bygningskroppen som ligger orientert nord-sør øst for Hunstadsvingen i T3 (se illustrasjonsplan og 3D-illustrasjoner). Denne bygningskroppen vurderes i den skisserte formen å virke skjemmende og forstyrrende på kulturmiljøet i området rundt Ibsens gate og Hunstadsvingen. Fylkesrådmannen mener videre, at det bør gis faglig råd om utvidelse av boligområde B1 sør for hospitalet, om bruk av hensynssone over boligene i planområdet og om tilpasning av nybygget som skal utvide vaskeriet. Kultur- og ressursutvalget skal ta stilling til om det skal fremmes innsigelse og faglige råd.» 3

4 2. Saksopplysninger Hovedformålene i planforslaget er offentlig tjenesteyting og veiformål. Det vises til vedlagt planforslag med forslag til plankart samt til illustrasjonsplan og 3D-illustrasjoner. Gjeldende reguleringsplan har en veiforbindelse fra Ibsens gate til Jonas Lies vei. Denne forbindelsen har ikke blitt realisert og foreslås nå bortregulert. Der veien i eksisterende reguleringsplan er regulert inn, ligger det 5 eldre boliger. Disse foreslås nå regulert til boligformål (B1) i tråd med eksisterende situasjon. Vaskeriet til hospitalet ligger ikke inne i eksisterende reguleringsplan. Det foreslås nå innregulert som område for offentlig tjenesteyting (T2) i tråd med eksisterende situasjon. Videre legges det til rette for en utvidelse av vaskeriet og pasienthotellet (T3). Pasienthotellet skal utvides med et nybygg med to bygningskropper, hvor den ene strekker seg ned mellom den gamle villabebyggelsen i øst (Ibsens gate ) og den vernede telefonsentralen, oppført 1928 i Ibsens gate nr. 104 etter tegninger av Per Grieg. Vaskeriet skal utvides med et tilbygg som forlenger hele byggets lengde mot sør. Det er et hovedmål å legge til rette for utvidelser av hospitalets bygningsmasse uten at det må søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Planforslaget dekker et utsnitt av området mellom Ibsens gate i sør til Jonas Lies vei i nord på ca daa. Fylkesrådmannen har i sine vurderinger primært hatt fokus på den sørlige delen av området, hvor det, både i og umiddelbart utenfor planområdet, finnes eldre bebyggelse med verneverdi. Denne bebyggelsen ligger i Arnoldus Reimers gate, i Hunstadsvingen og i Ibsens gate. Bebyggelsen vil bli påvirket av de foreslåtte reguleringsformål og av de to nybyggene ved vaskeriet og pasienthotellet. Særlig viktig i den sammenhengen er rekken av eldre villabebyggelse i Ibsens gate med den gamle telefonsentralen i nr. 104 som et vesentlig fondmotiv og et samlende punkt. Det vises til vedlagte billedserie. I sin uttalelse til varsel om oppstart har Byantikvaren i Bergen bedt om at «tiltakshaver beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i tråd med overordnete retningslinjer. Det ønskes en dokumentasjon av boligområdet som er berørt av planen.» (Planbeskrivelse, s. 25.) Kulturminnedokumentasjon er utarbeidet som egen rapport og er vedlagt planforslaget. Fylkesrådmannen merker seg imidlertid, at kulturminnerapporten kun dokumenterer og vurderer verneverdien til utvalgte deler av den bebyggelsen som ligger innenfor selve planområdet (Ibsens gate ). Ibsens gate 114 A-B som ligger innenfor planområdet omtales ikke. Kulturminnerapporten omtaler heller ikke bygninger som ligger utenfor planområdet, selv om disse (Ibsens gate 104 samt ) ut fra et kulturvernstandpunkt både er viktigere og påvirkes sterkere enn de bygninger som ligger innenfor planområdet. Gjennomgangen bommer slik sett noe, hvis ideen var å fremlegge en «dokumentasjon av boligområdet som er berørt av planen». I hele kulturminnerapporten finner Fylkesrådmannen kun 3 setninger som kan sies å ha relevans for boligområdet som helhet. Disse omtaler konsekvensene av planforslaget i forhold til kulturminnene (Kulturminnerapporten s. 21): - Utvidelser skjer i tilbaketrukkete områder innenfor Helse Bergens eiendom som ikke påvirker beboerne av den eldre villabebyggelsens utsikts- og solforhold. - Dimensjonene på utvidelsene samstemmer med eksisterende bebyggelse når det gjelder byggenes utstrekning. - Den nye bebyggelsen er planlagt 3-4 etasjer og ligger på samme høydenivå som den øvrige bebyggelsen. Disse konklusjonene underbygges ikke ytterligere og bygningsmassen utenom Ibsens gate omtales som nevnt ikke. Fylkesrådmannens vurdering av konsekvensene avviker fra disse konklusjoner og vil fremgå nedenfor. Områdets karakter er et resultat av Bergens ekspansjon mot sør, hvor to sentrale punkter i utviklingen var etableringen av Haukeland sykehus i 1912 og bybrannen i 1916 som satte ekspansjonen under press, fordi branntomter etter boliger i sentrum i stor utstrekning ble erstattet av forretninger. Boligbyggingen ble langt på vei styrt i retning Årstad, en utvikling som nådde et høydepunkt med 4

5 reguleringsplanen for Bergensdalens midtre del («Årstadplanen») fra Denne var grunnlaget for bl.a. hagebyen sør for Ibsens gate. Villabebyggelsen i Ibsens gate har vokst frem som en del av denne utviklingen i årene umiddelbart før Årstadplanen ble gjennomført. Ibsens gate fikk symptomatisk nok også navn og nummerering i 1916, noe som gjenspeiler at utviklingen i området startet før Årstadplanen ble etablert. Villabebyggelsen følger planområdets sørlige avgrensing (hhv. rett innenfor og utenfor planområdet) og er vokst frem i årene Den viktigste og mest sammenhengende delen av denne bebyggelsen utgjøres av de fire villaer lengst vest i rekken, nr. 110, 112, 114 og 118. Av disse omtaler kulturminnerapporten kun nr Ibsens gate er bygd i perioden ifølge opplysninger fra Byantikvaren i Bergen. Det er her tale om flotte, påkostede villaer tegnet av førende arkitekter (Muri, Reimers, Reimers Meyer samt Kavli/Krogseth). Villaene ligger fint terrassert og med forseggjorte murer i front. I forlengelse av denne villarekken ble det i 1928 oppført en telefonsentral i nyklassisistisk stil etter tegninger av Per Grieg. Denne er et av nyklassisismens hovedverk i Bergen, og er vernet som spesialområde bevaring. Telefonsentralen og villaen i nr. 118, som er med i katalogen over verneverdige bygg knyttet til Kommunedelplan for Landås, er de to viktigste byggene i og nær planområdet. Telefonsentralen utgjør med sin markante plassering et fondmotiv hva enten man kommer fra vest eller øst i Ibsens gate eller fra sør fra St. Olavs vei med forgreninger. Særlig sett fra øst utgjør telefonsentralen en vellykket avslutning på rekken av eldre villabebyggelse. Det har blitt gjort visse endringer på flere av boligene i området, men selv om enkelthus kanskje skiller seg ut som særlig verneverdige, er det først og fremst sammenhengen i kulturmiljøet som bærer områdets verneverdi og karakter. Kulturmiljøet kan inndeles i en indre sone som utgjøres av telefonsentralen og de fire villaene i Ibsens gate Denne sammenhengende rekken vil bli sterkt påvirket av den nord-sør-gående bygningskroppen som ønskes plassert ned mellom de nevnte byggene. Kulturmiljøets ytre sone utgjøres av den eldre villabebyggelse lenger bort i Ibsens gate ( ). Sammenhengen med den indre delen oppleves tydelig, når man beveger seg ned gjennom Ibsens gate fra øst mot vest. Det er disse husene som nå blir regulert til bolig (B1). Til den ytre sonen hører også den eldre bebyggelsen i Arnoldus Reimers gate 8 og 10 samt Hunstadsvingen 7, som vil bli påvirket i den forstand at de vil få moderne bygg tettere inn på seg, noe som i en viss grad vil påvirke inntrykket av bebyggelsen og utsynet fra denne. Utvidelsen av vaskeriet vil også bli svært synlig. Vaskeriet ligger på toppen av skråningen nord i planområdet og er svært synlig bak villabebyggelsen. Utvidelse/nybygg vil medføre at det kommer en helt ny fasade ned mot villabebyggelsen, og det vil naturligvis være avgjørende for helhetsinntrykket hvordan en slik fasade utformes. Bortreguleringen av veien er det ikke noen uenighet om. En trafikkanalyse viser at det er liten gevinst ved å realisere en slik forbindelse, og sett fra et kulturvernstandpunkt er det et pluss at den eldre bebyggelsen i planområdets østre del blir bevart og regulert til bolig. Denne reguleringen kan, som forslagstiller hevder, ganske riktig motvirke en forslummingseffekt. Det er likevel naturlig å stille spørsmål ved om boligområdet B1 da ikke i tillegg burde ha omfattet nr. 114 A-B og 118, og om ikke en også burde ha valgt å legge en hensynssone over hele rekke av boliger innen for planområdet. 3. Fylkesrådmannens vurderinger Slik den nye bygningskroppen, som ønskes plassert nord-sør i planområdets vestligste del (T3), er skissert fremstår den som et volum som er dårlig tilpasset til omgivelsene. Dette gjelder særlig den «indre sonen» av kulturmiljøet som består av telefonsentralen i Ibsens gate 104 og de fire villaene i nr , men også i videre forstand resten av den eldre bebyggelsen i området. Den foreslåtte byggehøyde gir rom for at bygningskroppens flate tak vil komme akkurat høyere enn mønehøyden på villaen rett ved siden av (nr. 110). Byggehøyden for den sørgående bygningskroppen er dessuten udifferensiert slik at den stikker frem mellom nr. 110 og telefonsentralen i full høyde. Det vises til 3Dillustrasjoner. Med en slik tillatt byggehøyde, bryter bygningskroppen sammenhengen mellom de fire villaer og telefonsentralen og tar i en slik grad luven av både nr. 110 og telefonsentralen, at det er for skjemming å regne. Fylkesrådmannen mener følgelig også, at den vurdering av forholdet mellom eldre 5

6 bygningsmasse og nybygg, som tiltakshaver gir uttrykk for i kulturminnerapporten, ikke kan legges til grunn for vurderingen. Etter Fylkesrådmannens vurdering bør bygningskroppen trekkes lenger tilbake i skråningen mot nord og avtrappes ned mot Ibsens gate slik at den ikke ødelegger sammenhengen mellom de nevnte byggene eller får dominere over enkeltbygg. Sett ut fra en rett linje fra vest langs med Ibsens gate bør ikke bygningskroppen stikke frem foran Ibsens gate 110. Mønehøyden på nybygget bør heller ikke overstige gesimshøyden på Ibsens gate 110. Dette må reguleres gjennom differensierte byggehøyder og/eller tydelige bestemmelser. Det bør dessuten i bestemmelsene stilles krav om tilpasning til kulturmiljøet, noe som bør avgjøres endelig i forbindelse med byggesak i samråd med Byantikvaren i Bergen. Fylkesrådmannen vurderer at utvidelsen av vaskeriet i T2 kan falle svært ulikt ut sett i forhold til både kulturmiljøet nedenfor og bygningsmassen rundt. Det er avgjørende at nybygget utformes slik at det passer til omgivelsene. Da det er tale om antikvariske interesser i kulturmiljøet nedenfor bør det skje i samråd med Byantikvaren i Bergen. Fylkesrådmannen anbefaler at dette nedfelles i bestemmelsene. Fylkesrådmannen mener at planområdet i utgangpunktet burde ha omfattet hele rekken av eldre villabebyggelse langs Ibsens gate ( ). For å motvirke en forslumming av boligområdet rundt Ibsens 114 A-B og 118 og for å bedre helheten i kulturmiljøet anbefaler Fylkesrådmannen at Ibsens gate 114 A-B og 118 føyes til boligområdet, og at det legges en hensynssone over dette arealet for å unngå større endringer på bygningsmassen i området. Særlig bør Ibsens gate 118 vernes etter antikvariske retningslinjer. 4. Konklusjon Fylkesrådmannen i Rogaland foreslår på bakgrunn av ovenstående, at det reises innsigelse mot dimensjonering, byggehøyde og manglende krav til utforming av den delen av nybygget i T3 som er orientert nord-sør. Fylkesrådmannen foreslår at det gis faglig råd om tilpasning av nybygg for utvidelse av vaskeri i T2. Fylkesrådmannen foreslår videre at det gis faglig råd om utvidelse av B1 og bruk av hensynssone over boligbebyggelsen i det som i planforslaget er B1 og T2. 6