Mangfoldet utryddes Vitne til den 6. største utryddelsen i jordas historie (Global Biodiversity Outlook 2) Utryddes i et tempo som vi ikke har sett siden dinosaurtiden for 65 millioner år siden
Sildas mangfold
Inngrepsfri natur i Norge
We are 30 years ahead of IPCC
Higher emissions Global emissions increased by 1,3% per year 1990-1999 Global emissions increased by more than 3% per year 2000-2006
2 degrees is serious
Nullutslippssamfunnet Rundt 2050 må vi transportere oss, produsere varer og tjenester, varme opp hus, skaffe lys osv praktisk talt uten utslipp av klimagasser
Verdens CO 2 -utslipp 2003-2050 60 000 Mton CO2 +134% Annet 50 000 Bygg 40 000 Transport 30 000 Industri 20 000 Drivstoffproduksjon 10 000 Kraftproduksjon 0 2003 Baseline 2050
60 000 50 000 40 000 Hva kan oppnås med energiteknologi? Tiltak med kostnad under 200 kr/tonn CO2 Mton CO2 +134% Annet Bygg Transport 30 000 20 000 10 000 0 2003 Baseline 2050 Act 2050 Industri Drivstoffproduksjon Kraftproduksjon
50 % kutt dramatiske endringer må til 60 000 Mton CO2 +134% Annet 50 000 Bygg 40 000 Transport 30 000 20 000 10 000 0 2003 Baseline 2050 Act 2050 Tech -50% Industri Drivstoffproduksjon Kraftproduksjon
Hva bidrar til utslippsreduksjonene? (Differanse mellom Baseline og ACT scenariet) Kull til gass 6 % CO2 håndtering 20 % Kjernekraft 6 % Energieffektivisering 46 % Fornybar 22 %
For lite for sent Klimahandlingsplanen inneholder tre konkrete tiltak og mange som skal vurderes/utredes Det ene konkrete tiltaket som gjelder transportsektoren, er innfasing av biodrivstoff I tillegg lister klimahandlingsplanen opp mange gode tiltak for transportsektoren, men følger ikke opp med konkrete forslag/virkemidler
Sterk økning i utslippene
Større veier skaper nye køer Kortere reisetid gjør det mulig å reise lenger bosette seg lenger fra jobb og andre daglige gjøremål Utflytende arealbruk blir attraktivt Resultatet blir at vi bygger nye veier for nye køer
Økt hastighet og mer trafikk "Utöver den direkta effekten av hastigheten på bränsleförbrukning, energiförbrukning och emissioner har också hastigheten betydelse för trafikarbetet. Ökad hastighet ger minskad restid som möjliggör längre och fler resor och transporter på samma tid som tidigare. Hastighetens effekt på trafikarbetet är ofta minst lika storsom den direkta effekten. Det svenske vegvesenet i en rapport fra 2005
E18 Nordre Vestfold ga mer trafikk 12 prosent vekst fra 2000 til 2002 25 prosent vekst fra 2000 til 2005 (Avvisningseffekten fra bompenger er her inkludert) Nesten det dobbelte av hva veksten var for Norge som helhet (henholdsvis 5,5 og 12,4 prosent) For Vestfold som helhet var veksten på 8,3 og 16,4 prosent
Fortsatt sterk vekst Landtransport og luftfart står for om lag 24 prosent av de nasjonale klimagassutslippene, og sektoren har økt sine utslipp med 27 prosent i perioden 1990-2005, en vekstrate som er tre ganger høyere enn for landet som helhet Om ingen nye tiltak iverksettes, forventes det en utslippsvekst for landtransport og luftfart på nær 40 prosent i perioden 2005-2020 I tillegg kommer innenriks skipsfart, som står for ca. 5 prosent av utslippene i 2005, og som også forventes å øke noe, dersom det ikke iverksettes nye tiltak
Virkninger av klimahandlingsplanen Klimahandlingsplanen har som mål å redusere klimagassutslippene fra transport med 2,5 4,0 mill. tonn. i forhold til prognosene. Det vil bety at utslippene fra transportsektoren i 2020 i beste fall vil bli bare litt høyere enn de var i 2005. Det monner ikke, sett i forhold til klimautfordringene Største utfordring er den sterke trafikkveksten, som spiser opp utslippsreduksjoner som kan komme som følge av teknologiske og logistikkmessige forbedringer
Flere konkrete tiltak nødvendig Klimahandlingsplanen må inneholde flere virkemidler som bremser trafikkveksten SFTs tiltaksanalyse fra 2005 viser en svært høy positiv samfunnsnytte av tiltak som reduserer transportomfanget (vinn-vinn-effekter) Et viktig virkemiddel må være å gi kommunene insentiver slik at de innfører restriktive virkemidler (rushtidsavgift/køfriavgift, parkeringsbegrensinger) og en transportreduserende arealpolitikk Restriktive virkemidler må brukes i kombinasjon med sterk satsing på kollektivtransport og bedre tilrettelegging for gange og sykling
Belønningsordningen Et viktig virkemiddel som kan gi kommunene insentiver til en transportreduserende politikk, er den såkalte belønningsordningen for kollektivtransport Belønningsordningen må økes kraftig (fra dagens ca. 160 mill. kroner til minst 500 mill. kroner) og brukes til å premiere kommuner som bruker restriktive virkemidler og arealpolitikken for å redusere transportomfanget Som premiere får kommune ekstra penger som må brukes til gulrøtter for å få folk til å la bilen stå, dvs. et bedre kollektivtilbud, flere sykkelveier m.m.
Rushtidsavgift/køfriavgift Er et gode for småbarnsforeldre Bruk de neste årene på å bygge opp et godt kollektivtilbud Innfør prøveordning med rushtidsavgift i 2009 i de største byene, inkl Oslo Stockholm: Ca. 20 prosent færre passeringer inn og ut av sentrumsområdet, mindre kø osv. Mange vinn-vinn-effekter av transportreduserende tiltak, bl.a. mindre helseskadelig luftforurensing og støy
Positive effekter for næringslivets transporter Tiltak som reduserer privatbilismen, gir bedre bedre kår for næringslivets transporter og de som må kjøre bil Dette er positive effekter som vanskelig kan oppnås gjennom å bruke store summer på å bygge seg ut av køproblemene. Flere og bredere veier gir mer trafikk og forurensing og køene vil fort komme tilbake Å bruke rushtidsavgift er et effektivt virkemiddel for både miljø og næringsliv
Fra vei til bane og sjø Flere virkemidler som kan være bra for miljø og næringsliv: Økt kapasitet for godstransport på bane (kryssingsspor, dobbeltspor, utvidelse av Alnabru godsterminal m.m.) Avgiftsmessig harmonisering mellom lastebilog sjøtransport
Kapasitetskrise (?) Ja, jernbanen mangler kapasitet i de mest hektiske timene av døgnet Men: Det er ledig kapasitet på dagtid Greier bransjen stimulere sine kunder til å frakte noe av godset på stille tider, så bør det være en god del å vinne
Nasjonal transportplan Miljømålene må styre Konkret mål som bør inn i planen: Stoppe trafikkveksten på norske veger og flyplasser innen 2015 Kommer ikke utenom gulerot og pisk Vi må få et større fokus på hva vi kan oppnå for klima og folks helse
Jernbanens fortrinn Skal jernbanens miljøfortrinn utnyttes, må jernbanesatsing komme som erstatning for, og ikke i tillegg til, utbygging av veger og flyplasser! E 6 og Østfoldbanen ved Hølen i Vestby. Foto: Leif-Harald Ruud
Samordning av godstransporten I Statistisk sentralbyrås tiltaksanalyse kommer samordning av godstransport meget godt ut Hva skal til for å få realisert dette potensialet? Vi ønsker innspill fra bransjen!
Lengre vogntog Naturvernforbundet er sterkt kritisk til lengre og tyngre vogntog, av flere gruner: De kan svekke jernbanens konkurransekraft og øke det totale transportomganget De vil kunne øke gapet mellom faktisk vegnett og forventninger om vegnettet ytterligere og framtvinge flere natur- og miljøskadelige utbygginger, som også gir mindre penger til andre viktige tiltak Vil fyllingsgraden gå ned når enhetene blir større?
Biodrivstoff endel av løsningen 2 prosent i 2008 5 prosent i 2009 10 prosent i 2010? Parallelt utvikle sertifiseringsordning
OBS områder Kamp om landbruksarealet Høyere matvarepris Økt avskogning Ressurskrevende Mulig økte CO2 utslipp
2 problem områder Palmeoljeplantasjer en største avskognings trusselen i sør-øst Asia Umistelige naturverdier CO2 utslipp fra ødelagt skog og jordsmonn Lite aktuelt i Norge pga kulde Soyadyrking er en hovedårsak til avskogning i brasiliansk Amazonas
Ulike miljøresultat Biodiesel Fra Rapsolje 53%-90 % Fiskeavfall 90-100% Slakteriavfall 80-100% Matoljeavfall 70-90% Bioetanol 50 % vinprod. avfall 6-50 % Poteter 30-40 % Hvete 70 % Hvete, Kyoto >90 % Sukkerrør Brasil 65 % Sukkerbeter (60-69) 78 % Cellulose
Norsk produksjon Estra - fiskeavfall - 10 mill liter Milvenn - avfallsfett Biogass i Oslo Hydro og Norske Skog - skogsdiesel om noen år?
Muligheter I Danmark kan biodiesel basert på dyrefettavfall erstatte 8 % av Danmarks dieselforbruk
Drivstoff Det må stilles strenge miljøkrav til biodrivstoff Utfordringene ligger sannsynligvis ikke i å få brukt drivstoffet, men å få produsert tilstrekkelig mengder på en bærekraftig måte Omsetningspåbud (innblanding) er en fornuftig måte å øke bruken på Det er likevel bra at bransjen tester ut biodrivstoff også i større omfang (høyere innblanding), for å høste erfaringer
Økonomisk kjøring og hybridteknologi Økonomisk kjøring kan bidra til betydelige utslippskutt, særlig i byene Hybridteknologi vil bidra ytterligere der det er mye start og stopp På langkjøring betyr farten en god del, særlig for tunge kjøretøy (øvre fartsgrense på 80 km/t for tunge kjøretøy er med andre ord et bra miljøtiltak!)