Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Like dokumenter
Lesesenteret. Bildeboka i bruk. Nasjonal lesekonferanse 18.og 19. mars 2013 Monica G. Mitchell

Hvordan drive lesestimulering?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Leseutviklingen fortsetter

Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Hanas koffert. av Karen Levine

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Gutter og interaktiv lesing

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Lesestimulering hvorfor og hvordan?

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Bok til alle i voksenopplæring

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

Kunsten å velge bok (Ref # )

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis

Kristiansand, Pedagogisk senter april 2009 Revidert utgave

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Marie og de viktige tingene

P Å S P O R E T A V D E N G O D E L E S E R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring:

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Last ned Inn i teksten - ut i livet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Inn i teksten - ut i livet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Frå novelle til teikneserie

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

SKOLEBIBLIOTEK Stavanger,

Lese fordi jeg har lyst

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

Lesing og skriving fra dag én

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Årsplan «Norsk»

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Årsplan i norsk 6. trinn 2019/2020

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag ( )

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Last ned Litterær forståelse - Åsmund Hennig. Last ned

Nord-Trøndelag leser (Ref #1136)

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

ÅRSPLAN Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst

Årsplan Engelsk Årstrinn: 6. årstrinn Lisbeth S. Larsen

Kjære unge dialektforskere,

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Bakgrunn for prosjektet

Norsk 5. kl

Jeg klarte å lese en hel bok!

Last ned Å lese i alle fag. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lese i alle fag Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Årsplan Engelsk Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag ( )

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Rett bok til rett barn, og arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo. Nina Bigum Udnesseter Skedsmo kommune 2019

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

GLEDEN VED Å MESTRE!

Mål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!

Fagplan i engelsk 7. trinn

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Sammen leker vi matematikk

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

En nesten pinlig affære

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

SENSORVEILEDNING Emnekode: LMBNOR10118 NOR101 Emnenavn: Barnelitteratur, begynneropplæring og muntlighet Eksamensform: Muntlig Dato: Faglærer(e):

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Transkript:

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne

Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I LIVET Nøkler til leseglede og litterær kompetanse Ei bok basert på NBI prosjektene: Inn i teksten Og Ungdom inn i teksten Marianne Lillesvangstu NBI 2007

Bakgrunn for litteraturformidlingsprosjektene Inn i teksten - 1999-2002, Ungdom inn i teksten 2002-2004 Teksten i bruk 2004-2006: Kulturpolitisk satsing på barne- og ungdomslitteratur Nedslående leseundersøkelser Behov for formidlere med god kjennskap til den nye litteraturen og varierte metoder for å formidle denne Skolens avgjørende rolle for de unges lesing og utvikling av litterær kompetanse

Prosjektenes temaer: - Høytlesingsboka med lesestopp og litterær samtale - Korttekster - Lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid - Bok og film - Forfattermøter m. nærlesing av tekster

NBI`s sentrale samarbeidspartnere Skolebibliotekene Folkebiblioteket i Kristiansand Pedagogisk senter i Kristiansand Universitetet i Agder Media lokale og regionale aviser Bokhandlere Holsbjergskolen i København Konferansearrangører i kommuner og fylker

Grunnmodellen Lese/lyttetid Tenketid Samtaletid Hurtigskrivetid Responstid Elevene er organisert i pargrupper. Alle er deltakere.

Et første møte med teksten personlig tilnærming Da jeg/du leste, la jeg merke til.. Jeg likte Jeg likte ikke. Teksten minnet meg om Jeg tror at. Jeg ble overrasket over. Jeg lurer på. Jeg synes Hvis jeg var. Jeg skulle ønske.. Slutten synes jeg var. FORDI. begrunnelse. Bruke starterne til samtale, skriftlige loggnotater og sammenhengende tekst.

Enkel oppstart av personkarakteristikk Kjønn Alder Pleier å Liker godt Liker ikke. Er venn med Trenger at

Høytlesning Litterær fellesopplevelse Alle elever deltar Felles refleksjon Felles samtaler Høytlesing blott til lyst - men også til ettertanke, refleksjon, hurtigskriving og samtale

Høytlesing med lesestopp Bok eller kort-tekst: Læreren leser høyt, legger inn stopp der elevene kan tenke, samtale og skrive om teksten. Fra pargruppe til plenum. Strategi/arbeidsmåte/verktøy/teknikk er nå personlig tilnærming og personskjema. Flere verktøy legges til etter hvert. Hver elev bruker verktøyet ut fra sin forutsetning. Læreren utfordrer den enkelte elev.

Høytlesning med lesestopp Personlig tilnærming La merke til. Jeg likte.. Teksten minner meg om.. Hvis jeg var Slutten var.. fordi. Biodikt personskjema -Navn -Karaktertrekk -Setter pris på - Ønsker - Liker/ikke liker - Vil gjerne Meddikting Skive ny slutt Skrive ny begynnelse Skrive videre fra vendepunktet

Arbeid med korttekster (Inn i teksten) Grunnmodellen; Lese/lyttetid- tenketid- skrivetid Personlig tilnærming La merke til. Jeg likte.. Teksten minner meg om.. Hvis jeg var Slutten var.. fordi. Persondikt -Navn -Karaktertrekk -Setter pris på - Ønsker - Liker/ikke liker - vil gjerne Meddikting Skive ny slutt Skrive ny intro Skrive videre fra vendepunktet

FØRLESNING Slangen

Hva legger du merke til på bildet? Hva tror du det kan bety? Den moderne bildeboka - en bok for alle Hva legger du merke til i teksten? Hva tror du det kan bety? Hva forteller teksten? Hva forteller bildet?

Leseverksted Elevbrev hva de har lyst til å lese og hva de har lest. Skrive om en hobby du har. Samle inn elevbrev. Samarbeide med skolebibliotek/folkebibliotek for å finne bøker. Presentasjon av bøkene. Bla gjennom bøkene på forhånd. Minimum to bøker pr. elev. Elevene leser.

Å arbeide med en eller flere forfattere Les ulike bøker av forfatteren! Arbeid etter følgende oppsett: - jeg vet. - jeg ønsker å vite - jeg fant ut. - jeg brukte følgende tre kilder. Legge frem i gruppa, samle i klassens forfatterperm, bruke veggtavla, lage utstilling i skolebiblioteket, presentere for andre elever, for lærere, for foreldre

MÅLET ER: Interesserte og glade lesere som bygger tekstkompetanse og utvikler språk muntlig og skriftlig, gjennom å lese for å oppleve, forstå og reflektere.

LESEPROSJEKT MED ELEVBREV SOM UTGANGSPUNKT: Elevene skriver brev til lærer/bibliotekar: Hva de har lest? Hva de har lyst til å lese? Hva slags hobby de har? De yngste elevene eller de som ikke er gode til å skrive kan tegne. Brevene gir lærer/bibliotekar en fin oversikt når de skal finne bøker til klassen (klassebibliotek/ leseprosjekt). Brevene øker elevenes bevissthet om egen lesing og egne leseinteresser.

Bibliotekar, gjerne i samarbeid med lærer/skolebibliotekar velger bøker. Store og tykke, små og tynne, lette og vanskelige. Tilpasset elevenes ønsker og leseferdigheter. Presentasjon av bøkene i en dobbelttime Elevene velger bok. Lesinga starter.

UTBYTTE: For skolen: Elever og lærere blir kjent med mange forskjellige bøker og sjangere. Ulike arbeidsmåter knyttes til læreplan/pensum Erfaringer kan deles med andre elever/lærer For biblioteket: Etterspørsel/nye lesere/lånere Bibliotekar blir en kjent person Høyere utlån

KLASSEBIBLIOTEK: TILBUD FRA KRISTIANSAND FOLKEBIBLIOTEK Lærer kontakter barne- og ungdomsavdelingen og gir sin bestilling: Skole v. ansvarlig lærer Klassetrinn, antall elever Hva slags bøker (fag- eller skjønnlitteratur, tema osv.) Avtaler antall bøker, hvordan og når de skal sendes Folkebiblioteket finner bøker og sender dem etter avtale. Oversikt over antall bøker lånt sendes med. Biblioteket kan gjerne bruke elevbrev som utgangspunkt for valg av bøker. Utlånstid er 8 uker.

DE GODE SAMARBEIDSPARTNERNE SKOLENE - Grunnskoler, videregående skoler, universitet og høyskoler. Elever og lærere. Skolebibliotekarer. BOKHANDLERNE FORFATTERNE FRITIDSLEDERE/AKTIVITETSHUS FRIVILLIGE ORGANISASJONER - Spillgrupper, LAIV-grupper, tegneserie-entusiaster + + + ANDRE

KOMPETANSEBYGGING Hva trenger vi å bli bedre på? Kjennskap til og kunnskap om Kunnskapsløftet og litteraturens plass i skolen Informasjon om Nasjonale prøver og hva som kreves av elevene Oversikt over ulike leseprosjekt og hvordan vi kan bidra Litteraturformidling hvordan og hvor Markedsføring Sosiale medier??

DET ER EGENTLIG VELDIG LETT.. Tommelfingerregler for litteraturformidlere Liker du boka blir presentasjonen bra Innhent informasjon om de du skal formidle til Du bør ha lest boka Vis engasjement Ikke fortell alt Gi smakebiter fra boka Dramatisér gjerne!

Flere tips Lurt å være to fordi. vi kan ofte ha ulike interesser vi kan variere med stemmene vi kan samarbeide om en bokpresentasjon (dramatisere, samtale om en bok, lese hvert vårt avsnitt særlig der det er dialog) vi er tryggere.