Evaluering av NODE. Oxford Research AS Februar 2009

Evaluering av NODE Fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse Evaluering av NODE Oxford Research AS Februar 2009 Forfatter: HB Sist lagret: 04.03.2009 14:43:00 Sist utskrevet: 05.03.2009 09:16:00 O:\Aktive prosjekter\128 Arena Node\Rapport\Evaluering av NODE.doc Versjon: 6 Antall sider: 72

Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge (Kristiansand) og Sverige (Stockholm) samt kontor i Brussels. Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet. Tittel: Fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse Undertittel: Evaluering av NODE Oppdragsgiver: NODE Prosjektperiode: Desember 2008 - februar 2009 Prosjektleder: Harald Furre Forfattere: Harald Furre, André Flatnes Kort sammendrag: NODE er et prosjekt i Arenaprogrammet som ble startet opp i 2005. Ved avslutningen av prosjektets tredje år er det gjennomført en ekstern evaluering. Evalueringen er foretatt på grunnlag av dokumentgjennomgang, intervjuer med sentrale aktører og spørreundersøkelser mot bedriftene, FoU-aktørene og øvrige aktører som har vært involvert i prosjektet. Resultatene er drøftet i forhold til prosjektets egne mål samt anerkjente suksesskriterier for klyngeutvikling. 2

Forord NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering) har gjennomført sitt tredje prosjektår. I henhold til Arenaprogrammet skal prosjektet evalueres etter disse tre årene. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring både på prosjektnivå og programnivå. Prosjektet har som visjon å utvikle en klyngekultur for å bidra til at olje og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, uansett konkurranse. Utvikling av bedre strukturer for samhandling står sentralt i programmet. NODE består nå av 47 bedrifter, samt FoU-aktører og offentlige aktører. Prosjektet er evaluert av Oxford Research. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen tverrgående temaer som forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling, globalisering og kompetanseutvikling. Denne evalueringen har vært gjennomført i perioden medio desember 2008 til medio februar 2009 innen rammen av omtrent halvannet månedsverk. Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere NODEs målsettinger og resultater. NODE er det første Arenaprosjektet som gjorde en nullpunktsanalyse ved oppstart og oppdateringen av denne som nå er gjort gir et unikt datagrunnlag for å vurdere effektene av NODE-samarbeidet. Arbeidet med evalueringen har vært utført av administrende direktør Harald Furre og analytiker André Flatnes. Også senioranalytikerne Bjørn Brastad og Rune Stiberg- Jamt samt analytiker Tor-Egil Viblemo har bidratt. Underveis i prosjektet har vi hatt dialog med NODEs sekretariat ved prosjektkoordinator Kjell Hulløen og prosjektleder Kjell O. Johannessen. Vi vil takke dem for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer, og alle som har respondert på utsendte spørreskjemaer. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt til å gi informasjon og synspunkter som evalueringen bygger på. Kristiansand, februar 2009 Harald Furre Adm.dir Oxford Research AS 3

Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Sammendrag... 5 Kapittel 2. Innledning... 8 2.1 Bakgrunn for evalueringen... 8 2.2 Formålet med evalueringen... 8 2.3 Beskrivelse av NODE... 9 2.4 Evalueringsmetode... 16 Kapittel 3. Kvalitativ evaluering av NODE budskapet fra intervjuene... 19 3.1 Styringskomiteens selvevaluering... 19 3.2 Prosjektleders syn på klyngens mål og måloppnåelse... 21 3.3 Bedrifters syn på klyngens mål og måloppnåelse... 24 3.4 FoU- og utdanningsaktørenes syn på klyngens mål og måloppnåelse... 26 3.5 Offentlige aktørers syn på klyngens mål og måloppnåelse... 28 Kapittel 4. Kvantitativ evaluering av NODE tallenes tale... 31 4.1 Nytte, tilfredshet og resultat av NODE... 31 4.2 Vurdering av NODE-prosjektets organisasjon... 33 Kapittel 5. Endringer fra 2006 - oppdatering av nullpunktsmåling... 36 5.1 Kritisk masse... 36 5.2 Innovasjonsaktivitet... 37 5.3 Arbeidskraft... 39 5.4 Kunnskapsressurser... 40 5.5 Finansiell kapital... 41 5.6 Komplementaritet... 43 5.7 Innovasjonspress... 45 5.8 Kunnskapsutvikling... 47 5.9 Kollektiv læring... 48 5.10 Internasjonal kontakt... 51 5.11 Addisjonalitet... 53 Kapittel 6. Sammenfattende vurdering og videre anbefalinger... 55 6.1 NODEs måloppnåelse... 55 6.2 NODEs utvikling i forhold til suksesskriterier for klyngeutvikling... 62 6.3 Konklusjon og videre anbefalinger... 67 4

Kapittel 1. Sammendrag NODE har gjennomført tre år som Arenaprosjekt. Denne evalueringen dokumenterer at NODE i all hovedsak har nådd de mål som ble formulert for tre år siden. Aktørene i og omkring NODE er meget godt fornøyd med prosjektets utvikling, og på en lang rekke områder kan det dokumenteres at bedriftene og FoU-miljøene har hatt nytte av samarbeidet i klyngen. NODE fikk ved oppstarten av prosjektet gjennomført en nullpunktsanalyse med mange av de samme elementene som benyttes i nullpunktsanalysen for NCEprosjektene 1. NODE er det hittil eneste Arena-prosjektet som har gjennomført en slik analyse. Som en del av denne evalueringen er nullpunktsanalysen oppdatert, og sammen med data fra deltakerne i NODEs ulike komiteer og prosjekter samt gjennomførte intervjuer, har Oxford Research hatt et rikt materiale å bygge på. Et nøkkelspørsmål i analysen av hvor attraktive næringsklynger er, er etter Oxford Researchs vurdering om bedriften mener den kunne ha klart seg like godt et annet sted. Vi velger derfor å trekke analysen av dette spørsmålet inn i sammendraget. Hvis bedriften kan klare seg like godt et annet sted, er det er klart tegn på at forbindelsene med andre aktører i klyngen, arbeidsmarkedet lokalt, de nære FoU-miljøene mv. ikke er avgjørende for konkurransedyktigheten. I 2006 var det 80 % av bedriftene i NODE som mente at de kunne ha fungert like godt et annet sted, noe som tydet på bedrifter som ikke var særlig godt bardunert i landsdelen. Når de samme bedriftene svarer i 2009 er denne andelen redusert til ca 55 %. Gruppen som svarer nei er like stor, det er vet-ikke gruppen som har økt. Dette er etter Oxford Researchs vurdering et klart tegn på at Sørlandets attraktivitet som lokaliseringssted for olje- og gassindustrien har økt i løpet av de tre årene med Arenaprosjekt. Figur 1: Kunne virksomheten fungert like godt et annet sted? Samme bedriftsgruppe i 2006 og 2009 Kunne virksomheten ha fungert like godt et annet sted? Samme bedriftsgruppe i 2006 og 2009 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Vet ikke Nei Ja 0 % 2006 2009 Selv om tallene tyder på at det har skjedd en positiv utvikling, er det ingen grunn for NODE til å hvile på laurbærene. Selv om NODE må kunne karakteriseres som en 1 Se Oxford Research 2007: Måling av klyngeeffekter - metode i NCE-programmet. 5

komplett og attraktiv klynge, er det andre klynger som fremstår som mer uunnværlige lokaliseringssteder. For eksempel svarte bedriftene i NCE Maritime i 2006 på samme spørsmål at bare 8 prosent kunne fungert like godt et annet sted, mens 75 prosent sa nei. Et annet hovedelement i klynger er forholdet mellom samarbeid og konkurranse. De beste klyngene klarer å kombinere disse to forholdene og er preget av det som på engelsk kalles coopetition. I NODE gir bedriftene uttrykk for at det er sterk konkurranse mellom bedriftene. Ser en på alle bedriftene som deltar i NODE nå er det flere som mener at klyngen er preget av sterk konkurranse mellom bedriftene enn det var for tre år siden. Samtidig har tilliten mellom aktørene økt i betydelig grad de tre siste årene, og vi velger å trekke analysen av tall omkring dette inn i sammendraget. Det er de samme bedriftene som er blitt spurt i 2006 som i 2009. Figur 2: Grad av tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i klyngen svar fra samme bedriftsgruppe i 2006 og 2009 Grad av tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i klyngen - svar fra samme bedriftsgruppen i 2006 og 2009 4 3,27 Grad av tillit 3 2 2,72 1 2006 2009 Vi ser også her en ikke ubetydelig positiv utvikling. Samlet sett fremstår NODE som et vellykket Arenaprosjekt med stor grad av måloppnåelse. Bedriftene, FoU-aktørene og deltakerne i ulike aktiviteter er godt tilfreds med NODEs innsats. Følgende tall viser det: Figur 3: Tilfredshet med jobben NODE-prosjektet har utført de siste 3 år Tilfredshet med jobben NODE-prosjektet har utført de siste 3 år Deltakere i aktiviteter Bedrifter FoU-aktører 5 4,36 4,43 4,5 Grad av tilfredshet 4 3 2 1 6

I evalueringsrapporten dokumenteres prosjektets oppnådde resultater mer i detalj. Travle lesere bør i tillegg til dette sammendraget lese kapittel seks der grad av måloppnåelse drøftes og NODEs utvikling i forhold til suksesskriterier for klyngeutvikling diskuteres. Avslutningsvis gis det noen innspill til videre utvikling av NODE. Når det gjelder videre utvikling, er Oxford Researchs bilde at de tre første årene med Arenaprosjekt har skapt et solid grunnlag for videre satsning. Resultatene fra de første årene er gode, men effektene kan naturligvis i størst grad spores på tilretteleggende områder som profilering, rekruttering, økt FoU-samarbeid mv. Gevinstene av dette i form av økt verdiskapning, lønnsomhet og konkurranseevne mv. er bare i beskjeden grad hentet ut. En videreføring av NODE-prosjektet bør dels representere fortsatt satsning på de områder det har vært arbeidet med til nå, men også økt fokus på å identifisere og gjennomføre bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter som kan gjennomføres i samarbeid mellom aktørene i klyngen. Gjennom en kombinasjon av videre arbeid på tilretteleggende områder og ytterligere fokus på felt med et betydelig innovasjonspotensial, kan NODE bidra til å styrke bedriftenes konkurranseevne og Sørlandets attraktivitet som lokaliseringssted for olje- og gassindustrien. En forutsetning for å ta ut det potensial som finnes i NODE er at prosjektorganisasjonen tilføres ytterligere ressurser. Gjennom arbeidet med evalueringen av NODE har Oxford Research identifisert spesielt følgende suksesskriterier for dette klyngeinitiativets utvikling: Et solid bedriftsfundament med klare samarbeidsmuligheter. To ledende bedrifter som var villige til å gå i front for økt samarbeid. En prosjektleder med legitimitet og gjennomslagskraft blant bedriftene og evne til å balansere ulike interessenters synspunkter. En prosjektorganisasjon som gradvis er utviklet i takt med økende arbeidsomfang og også preget av at de ulike aktørene i klyngen har fått og tatt viktig ansvar for gjennomføring. Utvikling av kjøreregler for samarbeid i klyngen, dels om hvilke områder som prosjektet skulle engasjere seg i, dels om forventet samarbeidsatferd. Stor vekt på ekstern profilering med sikte på å skape intern og ekstern oppmerksomhet, bevissthet og stolthet. Et virkemiddelapparat og offentlig sektor som har støttet godt opp omkring et bedriftsinitiert og -styrt prosjekt. Et universitet med behov for økt kontakt med næringslivet og vilje til å inngå i tett utviklingssamarbeid. Samlet sett fremstår NODE som en suksess så langt. 7

Kapittel 2. Innledning 2.1 Bakgrunn for evalueringen Bedriftene i olje- og gassklyngen på Sørlandet er verdens fremste leverandører av boreutstyr, forankring, laste/lossesystemer og aktiv hiv-kompenserte kraner. NODE gir bedriftene flere møteplasser for samarbeid, og forberedende scenariestudier for at klyngen skal befeste den ledende posisjonen. Beskrivelse av NODE på Arenaprogrammets nettside NODE har avsluttet sitt tredje prosjektår i Arenaprogrammet, som er en satsing fra Innovasjon Norge for å forbedre strukturer for samhandling i klynger og bedriftsnettverk. Gjennom Arenaprogrammet har prosjektet blitt støttet gjennom finansielle og faglige bidrag til blant annet etablering av møteplasser og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Målet for Arenaprogrammet er å utvikle næringsmiljøer som samarbeider regionalt eller nasjonalt der en klarer å skape God kontakt mellom næringslivet og ulike kunnskapsaktører. Økt kompetanse om bedriftenes behov hos offentlige myndigheter og virkemiddelaktører. Mer systematisk læring om gode innovasjonsprosesser og hvordan man best utvikler eksisterende og nye næringsmiljøer 2. På et nasjonalt nivå ønsker Arena å bidra til spredning av informasjon og kompetanse til og mellom de regionale prosjektene. 2.2 Formålet med evalueringen I henhold til Arenaprogrammets retningslinjer skal alle Arenaprosjekter i etterkant av tredje driftsår levere en sluttrapport. Rapporten skal i følge Innovasjon Norge inneholde to deler: En rapport skrevet av prosjektledelsen En evaluering utarbeidet av et eksternt, uavhengig miljø Oxford Research har i denne forbindelse fått i oppdrag å foreta en ekstern evaluering av prosjektet NODE. Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere NODEs målsettinger og resultater. I tråd med Arenaprogrammets visjon skal evalueringen bidra til læring både på prosjektnivå og programnivå. Evalueringsrapporten starter med en beskrivelse av NODE. Videre følger en beskrivelse av den metodiske fremgangsmåten som er benyttet i evalueringen. De kvalitative og kvantitative delene av evalueringen presenteres i henholdsvis kapittel 3 samt 4 og 5. I siste kapittel analyseres funnene i forhold til prosjektets målsetninger. 2 http://ekstranett.innovasjonnorge.no/templates/page_meta 56384.aspx 8

2.3 Beskrivelse av NODE NODE er fellesorganisasjonen for sørlandske bedrifter som leverer til olje- og gassindustrien. Klyngeorganisasjonen ble etablert i 2005. Kjernebedriftene i klyngen har en historie tilbake til begynnelsen av 1970-tallet. I følge prosjektets egen hjemmeside har NODE har hatt en enorm utvikling fra initiativet til å samle næringen ble tatt i februar 2004 og frem til i dag. Fra å være en gruppe samlokaliserte, men rivaliserende, bedrifter for få år siden omtales NODE nå ofte som et mønsterbruk. Mange har brukt erfaringen fra Nordsjøen som springbrett til å etablere seg som globale leverandører til olje- og gassindustrien 3, kan vi lese på prosjektets hjemmeside. Omsetning, antall ansatte og ordrereserver har de senere årene økt eventyrlig for bedriftene i klyngen. I henhold til NODE selv står bedriftene i klyngen står for 40 % av Norges samlede salg av oljeutstyr på verdensbasis, og landsdelen har et av de sterkeste teknologimiljøene i landet. Den sørlandske olje- og gassnæringen har etablert seg som en verdensledende næringsklynge innenfor offshore boring, lasting/- lossing- og forankringssystemer og aktive hiv-kompenserte kransystemer. 2.3.1 Bakgrunnen for etableringen av NODE Deler av den maritime industrien på Sørlandet konverterte tidlig til olje- og gassindustrien, og Sørlandsindustrien var en av pionerene i utviklingen av den norske kontinentalsokkelen. Næringsmiljøet var karakterisert av rivalisering og lite samhandling mellom bedriftene, lite kontakt mellom næringen og forvaltningen og UiA, og konkurranse om arbeidskraften. 4 De mindre aktørene, som i stor grad er spin-offs fra de store, slet med å få til lønnsomme leveranser til de store lokale aktørene. Det var også lite samhandling med Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder) og det offentlige. Dette var svakheter ved næringen som det fra flere hold var ønsker om å motvirke. Det hadde vært flere initiativer for å samle bedriftene i bransjen, men ingen hadde lyktes. INTSOK tok initiativ til et møte i bransjen i februar 2004, og diskusjonen mellom bedriftene på dette møtet la spiren til NODE-samarbeidet. Innovasjon Norge viste raskt interesse for å bidra, og muligheten for å søke midler fra Arenaprogrammet ble tatt opp. Høsten 2004 ble det gjennomført en forstudie finansiert av Innovasjon Norge Agder, og rapporten forelå i januar 2005. Rapporten kartla bedriftenes aktiviteter og ekspertise, og deres samarbeidsrelasjoner og konkurranseforhold. Man fikk bekreftelse på at det fantes et grunnlag for samarbeid blant bedriftene. 5 Universitetene hadde gjennom ny universitets- og høgskolelov fått et press på seg til å samarbeide tettere med næringslivet, og var således interessert i samarbeidsprosjekter. Innovasjon Norge hadde startet Arenaprogrammet, og var på utkikk etter mulige prosjekter. Sørlandet hadde på denne tiden ingen Arenaprosjekter. 3 http://nodeproject.no/index.php?menuid=3&expand=3 4 Prosjektplan Hovedprosjekt. Februar 2006. 5 Resultater av forprosjektet for Drilling Coast og påfølgende aktiviteter videreført i NODE. November 2005. 9

Etter forstudien ble det arbeidet for å få til et Arenaprosjekt. Det ble arbeidet med å forankre prosjektet i bedriftene, og i juni 2005 ble det etablert et sekretariat og ansatt en prosjektleder i deltidsstilling i NODE. Et knippe personer fra Innovasjon Norge regionalt, næringsorganisasjonen Sydspissen, INTSOK og UiA, utarbeidet og levert en prosjektplan til Arenaprogrammet i november 2005. NODE oppnådde status som Arena hovedprosjekt i januar 2006, og har etter dette utviklet seg meget positivt. Høsten 2008 ble det innvilget finansiering av et fjerde år som hovedprosjekt i Arenaprogrammet. 2.3.2 Visjon, mål og strategier NODEs visjon er å utvikle en klyngekultur for å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, uansett konkurranse. Dette innebærer at industriens eiere ser det strategisk interessant å videreutvikle den i vår region. Det innebærer videre at klyngen blir mer synlig regionalt, nasjonalt og globalt, slik at den kompetente arbeidskraften søker til regionen. NODE skal utvikle en attraktiv næringsklynge for olje- og gassnæringen på Sørlandet gjennom aktivt samarbeid mellom næringsliv, akademia og det offentlige. Klyngen skal realisere visjonen gjennom å utvikle kompetanse, klyngekultur, SMB, synlighet og tilgang på risikokapital. 6 De hovedmål og delmål som ble formulert i søknaden til Arenaprogrammet ble raffinert våren 2006 og har siden ligget til grunn for arbeidet: Hovedmål og delmål: 7 Økt kjennskap til klyngen Økt kjennskap til klyngen i relevante forsknings- og utdanningsmiljø Økt kjennskap til klyngen i offentlig sektor og virkemiddelapparatet Økt kjennskap til klyngen i arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt Økt kjennskap til klyngen i regionen Økt kjennskap til klyngen i etablerte investeringsmiljø Ivareta, øke og utvikle nivået på kompetansen i klyngen Økt andel nyansatte med bakgrunn fra de lokale utdanningsinstitusjonene (UiA, m.fl.) Økt kompetanse blant dagens medarbeidere Økt tilgang på arbeidskraft Økt omfang anvendt forskning blant klyngebedriftene Økt bruk av lokale studenters kapasitet og kompetanse i bedriftene Økt grad av mobilitet i arbeidskraften innen klyngen 6 http://nodeproject.no/index.php?menuid=16&expand=16 7 Søknad om videreføring av hovedprosjekt ti år fire. November 2008. 10

Flere leveranser mellom bedriftene i klyngen Økt antall bedrifter og deres internasjonale konkurranseevne Økt internasjonaliseringsgrad blant bedriftene Økt tilgang på og bruk av kompetent risikokapital Økt kunnskap i klyngen om tilbudssiden av risikokapitalmarkedet Økt kontakt med etablerte investeringsmiljø Økte utløste FoU- / innovasjonsmidler fra virkemiddelapparatet Mer utenlandsk kapital til klyngen Utvikle klyngekultur og utløse klyngeeffekter blant deltakerne Økt grad av samhandling mellom deltakerne Økt gjensidig tillit blant deltakerne Økt samspill mellom klyngen, akademia og det offentlige Det er disse målene som NODE er evaluert i forhold til. De strategiene som NODE har benyttet seg av i løpet av de tre årene som Arenaprosjekt kan oppsummeres i følgende punkter: Hovedstrategier: Økt kjennskap til klyngen - Profilering i media - Utstrakt dialog med virkemiddelapparatet - Aktiv deltagelse i regionale og nasjonale fora - Aktiv dialog med sentrale myndigheter (OED, KRD, UD, NHD) - Aktiv dialog med stortingsrepresentantene fra Agder - Utstrakt kontakt med fylkeskommuner og kommuner på Agder - Deltagelse og foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser Ivareta, øke og utvikle nivået på kompetansen i klyngen - Rekruttering og profilering - NODE Kompetansesenter - Satsing på FoU prosjekter og PhD kandidater Flere leveranser mellom bedriftene i klyngen - Leverandørseminarer - Nettverks- og arenabygging Økt tilgang på og bruk av kompetent risikokapital - God dialog med regionale og nasjonale fond - Presentasjoner for relevante meglermiljøer 11

Utvikle klyngekultur og utløse klyngeeffekter blant deltakerne - Satsing på relevante og nyttige fyrtårnsprosjekter - Etablere arenaer og møteplasser I tillegg til visjon, mål og strategier er det i løpet av prosjektperioden formulert et sett av samhandlingsverdier som har ligget til grunn for klyngesamarbeidet. Disse er utarbeidet av aktørene i klyngen: 8 1. Samarbeidet er basert på aktive deltagere. 2. Samarbeidet skal bidra til langsiktig utvikling i regionen Sørlandet. 3. Prosessene skal være åpne, bygge på tillit og vise raushet. 4. Samhandlingen skal ikke forhindre den nødvendige konkurransen i klyngen. 5. Gjennom felles innsats i NODE samarbeidet skapes det merverdi for bedriftene i klyngen, det bidrar til synlighet og skaper positivt omdømme. 2.3.3 Aktørene i NODE og økonomisk utvikling Fra starten besto klyngeprosjektet av 29 bedrifter med en omsetning på ca. 5 milliarder kroner, ca. 1800 ansatte og en ordrereserve på ca. 2,5 milliarder kroner. I februar 2009 består klyngeprosjektet av 47 bedrifter. I henhold til NODEs nettside lå omsetningen i 2008 på ca. 35 milliarder kroner, antall ansatte var ca. 6000 og ordrereservene 70-80 milliarder kroner. 9 De ovennevnte tallene er innhentet av NODE selv. I punkt 5.1 gjengis Oxford Researchs analyse av tallene basert på informasjons fra Brønnøysundregisterene. Denne spesielle situasjonen skyldes at store deler av verdensflåten av borerigger er bygget på 70-tallet. Den er ikke utrustet for de store teknologiske utfordringene på store havdyp, eller for Arktis/Antarktis. Det som startet som en boom i 2005 betegnes nå som et vedvarende marked som vil vare i mange år. National Oilwell Varco og Aker MH er de to ledende bedriftene i klyngen, og står for omtrent 80 % av omsetningen i klyngen. Seks andre bedrifter (Aker Pusnes, APL, Nymo AS, TTS-Sense, Hydramarine Macgregor og Sevan Marine), defineres som store bedrifter, mens de øvrige 39 bedriftene faller inn under kategorien SMB. Bedriftene er lokalisert fra Tvedestrand i øst til Flekkefjord i vest. UiA er den sentrale aktøren i klyngen fra FoU- og utdanningssektoren, og i tillegg er NTNU involvert gjennom prosjektet NODE ART. De viktigste offentlige aktørene i klyngene er Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune, kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand og Mandal, og Sørlandet kompetansefond og Aust-Agder kompetansefond. Virkemiddelapparatet, bestående av Innovasjon Norge sentralt og regionalt, Forskningsrådet og SIVA, er også involvert. 8 4-års søknad NODE Arena 28/10-08 9 http://nodeproject.no/index.php?menuid=3&expand=3 12

2.3.4 Utviklingen i NODE fra 2005 til 2009 10 2.3.4.1 Relasjon til virkemiddelapparatet NODE hadde allerede fra starten av som ambisjon å bli en av landets best utviklede næringsklynger og et NCE. En søknad om NCE-status i 2007 ble imidlertid avvist. I september 2008 vedtok styringskomiteen å søke om et fjerde år i Arenaprogrammet, og denne søknaden ble innvilget. Styringskomiteen vedtok samtidig å utvikle en søknad om NCE-status, og denne søknaden vil bli sendt i februar 2009. 2.3.4.2 Klyngeorganisasjonen På kort tid har Nodesekretariatet utviklet seg til å bli en velfungerende fasilitator. Det har en slank administrasjon med høye ambisjoner og stort arbeidspress. På grunn av kraftig økning i aktivitetsnivået har staben blitt utvidet siden oppstarten. I dag består sekretariatet av to personer i heltidsstillinger og en person i deltidsstilling (60 %). I tillegg har bedriftene og NFR finansiert en prosjektlederstilling (50 %) i NODE ART. Arbeidsbelastningen på NODEs prosjektledelse har gjennom prosjektperioden vært økende og er til tider meget høy. Det har vært nødvendig å kjøpe spisskompetanse til enkelte prosjekter og satsinger som har vært igangsatt. NODEs styringskomité består av sentrale bedriftsledere, en representant for Innovasjon Norge og en representant for UiA. Alle fyrtårnsprosjektene i NODE Arena organiseres med egne styringskomiteer. Budsjettet viser kraftig økning i aktivitetsnivået i prosjektperioden, og det er et økende engasjement og involvering fra bedriftenes side både timemessig og i form av kontanter. Aktivitetsbudsjettet har økt fra 2,8 millioner kroner i 2006 til 5,5 millioner kroner i 2007 og videre til 7,1 millioner kroner i 2008. NODE-organisasjonen har vært finansiert av IN (Arenaprogrammet), fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand og Mandal kommune, Kompetansefondene, egenandel/deltakeravgift og NFR (gjennom NODE ART). 11 2.3.5 Prosjekter NODE Arena har fra starten hatt to fyrtårnprosjekter av essensiell betydning for utviklingen av klyngen: NODE ART og NODE Foresight Think Tank. Det første ligger innenfor de teknologiske kjerneområdene til klyngen, mens det andre skulle ta tak i felles strategiske utfordringer for aktørene. Målet var at begge prosjektene skulle bidra til å utvikle nettverket bedriftene imellom og mot akademia og det offentlige. I tillegg ble det etablert er rekke møteplasser for aktørene, som NODE Topplederforum, NODE Nettverkskomité, UiA/teknologi komité, SMB-møteplassen og NODE Junior. Sommeren 2008 ble tre nye fyrtårnsprosjekter igangsatt. Disse er NODE Miljø Footprint, NODE Mekatronikk og NODE Samhandling med det offentlige. Nedenfor presenteres de viktigste prosjektene og møteplassene i NODE. 10 Årsrapporter 2006 og 2007 11 4-års søknad NODE Arena 28/10-08 13

2.3.5.1 NODE ART Fyrtårnsprosjektet NODE ART (Advanced Riser Technology) er et krevende FoU-prosjekt som skal adressere korrosjonsutfordringer på riser. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges Forskningsråd, har et budsjett på 32,6 millioner kroner og innebærer utdannelse av tre PhDer. De to største selskapene i NODE, Aker MH og National Oilwell Varco, så en felles utfordring innen korrosjon på store hydrauliske sylindere og fikk med seg Elkem Research, Xstrata Nickel, UMOE Mandal, Bosch Rexroth (Nederland), UiA/NTNU og StatoilHydro i prosjektet. NODE ART har varighet på 3 ½ år og planlegges ferdig 31.12.2009, men eksterne faktorer kan medføre forsinkelser. 2.3.5.2 NODE Foresight Think Tank Prosjektet samler ledere fra bedriftene i klyngen, UiA og offentlige myndigheter om strategiske prosesser. Prosjektet gikk opprinnelig over tolv to-dagers samlinger der man søkte å tilby noe som kunne styrke ledernes strategiske kunnskaper. Over 50 personer var involvert i denne prosessen som gikk over to år fra 2006 til 2008. Mellom de tolv samlingene foregikk et intenst forankrings- og avklaringsarbeid hvor programrådet spilte en helt avgjørende rolle. NODE Foresight har blitt et verktøy som klargjør hva bedriftene ønsker å bruke NODE til i fremtiden, det har modnet klyngen, og det har bidratt til å gjøre klyngen mer robust i fremtiden. Det har også blitt et verktøy for samhandling med det offentlige, akademia og virkemiddelapparatet. Den første fasen av foresight-prosessen ble kjørt med midler fra VRI. Prosjektet la i 2008 frem en felles anbefaling for styringskomiteen i NODE. Styringskomiteen i NODE besluttet i september 2008 at Foresight-prosjektet skal videreføres med to samlinger per år (ingen tidsbegrensning). Fokus blir på strategi og rullering av scenarioene for hele tiden å være oppdatert i forhold til utviklingen i drivkreftene som danner fundamentet for klyngens, bedriftenes og regionens strategier. NODE Foresight er på mange måter et pionerprosjekt innen regionalt næringssamarbeid og vil fortsatt kunne ha betydning for den samfunnsmessige utviklingen i Agder og ikke minst vil prosjektet kunne ha en spredningseffekt til klynger og regioner ellers i landet. 2.3.5.3 NODE Miljø Footprint Prosjektet har som mål å kunne dokumentere den totale miljøbelastningen bedrifter i NODE har på omverdenen. Prosjektets overordnede mål er å bevisstgjøre klyngens miljøbelastning, foreta imagebygging av klyngen, bidra til en økonomisk gevinst, bidra til en miljømessig gevinst og bevisstgjøre klyngen sitt samfunnsansvar. NODE Miljø Footprint har hele 42 NODE-bedrifter som partnere, har etablert en egen styringskomité og har fått tilsagn om finansieringsbidrag fra Innovasjon Norge. Prosjektet vil gå over to til tre år. 14

2.3.5.4 NODE Mekatronikk Formålet med prosjektet er å utvikle Sørlandet til et verdensledende senter innen fagområdet mekatronikk, i samarbeid med UiA. Prosjektet innebærer en stor felles satsing mellom UiA og næringslivet over flere år. NODE Mekatronikk ble vedtatt iverksatt av styringskomiteen i juni 2008. Prosjektet er under etablering med egen styringskomité med representanter fra akademia og bedriftene. Mastergrad i mekatronikk er etablert ved UiA høsten 2008 og PhD planlegges å være på plass i 2009. En professor og to 1. amanuenser ble rekruttert høsten 2008. 2.3.5.5 NODE Samhandling med det offentlige Formålet med prosjektet er å utvikle gode relasjoner med det offentlige slik at alle parter jobber for å nå felles mål. Forumet skal beskjeftige seg med informasjonsutveksling, gjensidig læring og drøfting av hvilke initiativ, prosjekter, tiltak, etc. som bedriftene og det offentlige kan samarbeide om på kort og lang sikt 12. Prosjektet har til hensikt å initiere og styrke møteplasser og nettverk mellom det offentlige og bedriftene i klyngen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. På denne måten kan man bidra til at regionale og nasjonale planer legger til rette for utviklingen i regionen. NODE Samhandling med det offentlige ble vedtatt iverksatt av styringskomiteen i juni 2008. Prosjektet hadde sitt første møte i oktober 2008. Forumet består av ordførere og rådmenn i Arendal, Grimstad og Kristiansand kommune og Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune, styringskomiteen i NODE og styret i EYDE-klyngen, som representerer 15 bedrifter innen prosessindustrien på Sørlandet. 2.3.5.6 NODE Kompetansesenter NODE Kompetansesenter skal være et virkemiddel for å hjelpe NODE-bedriftene med kontinuerlig å videreutvikle sitt kompetansefortrinn. Hensikten med prosjektet er å tilby etter- og videreutdanning (EVU) til NODE-bedriftene. NODE Kompetansesenters oppgave er å koordinere behov, utarbeide oversikt over eksisterende EVUtilbud, samarbeid med kompetanseleverandører om utvikling av nye kurs, og bestilling av EVU. Tilbud er behovsstyrt, og bedriftenes personalavdelinger melder årlig sine behov til NODE Kompetansesenter. Kompetansefondene og fylkeskommunene i regionen bidrar med finansiering til prosjektet, som også krever en betydelig egeninnsats fra NODE Samarbeidet med Fakultet for Teknologi i Grimstad og har fått en god start og har bl.a. resultert i et mastergradsstudium i mekatronikk fra 2008, doktorgradsstipendiater innen mekatronikk i 2009 og en forretningsplan for å etablere mekatronikkmiljøet på topp internasjonalt nivå. Dette siste understøttes av NODEs beslutning om å utvikle et verdensledende senter innen mekatronikk i regionen. Samarbeidet med Fakultet for Økonomi og Samfunnsfag i Kristiansand er også godt i gang og har bl.a. resultert i planer for forbedring av økonomistudiet og etablering av 12 Referat fra første møte i forumet, 27. oktober 2008 i Lillesand, www.nodeprojet.no. 15

master i logistikk og prosjektledelse. Mastergraden er videreutdanningsprogram spesielt rettet mot leverandører til olje- og gassindustrien. 2.3.5.7 NODE Junior Prosjektet er en "think tank" og idéskapende organ for NODE som består av yngre representanter fra deltagerbedriftene. 2.3.5.8 NODE Petroforum NODE Petroforum er den sørlandske olje- og gassnæringens konferanse. I 2008 bestemte styringskomiteen i NODE at det skulle arrangeres en konferanse som skulle sette den sørlandske olje- og gassklyngen på den nasjonale dagsorden. På den første konferansen i 2008 opplevde 286 deltagere en dag med historiefortelling om hva NODE-bedriftene står for i nasjonal og global sammenheng, nettverksbygging og en flott Sørlandsaften. Den andre konferansen er planlagt avholdt den 20. august 2009 i Arendal. 2.3.5.9 NODE SMB Møteplassen SMB Møteplassen er et uformelt møtested for alle SMB i NODE og et forum for nettverksbygging med tanke på forretningsutvikling. Bedriftene treffes første tirsdag i måneden og spiser frokost sammen og drøfter aktuelle temaer og identifiserer felles utfordringer og muligheter. 2.4 Evalueringsmetode I denne delen presenteres de elementene som har inngått i evalueringen av NODE. Oxford Research har benyttet seg en parallell utnyttelse av både kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger i forhold til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. I tillegg benyttes litteraturstudier som metode for datainnsamling. Totalt har bidrar dette til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen. Prosjektets design skisserer hvordan Oxford Research har utført oppdraget. Designet omfatter en oversikt over hvilke arbeidsprosesser som har blitt gjennomført, samt hvilke metoder som har blitt benyttet for å fremskaffe den informasjonen som var nødvendig for å besvare prosjektets definerte problemstillinger. Evalueringsprosessen har blitt delt inn i fire faser, som illustrert i figuren under. 16

Figur 4: Evalueringsdesign I det følgende utdypes designet knyttet til hver fase. 2.4.1 Fase 1: Prosjektetablering og litteraturstudier Etter kontraktstildelingen avholdt prosjektteamet et internt oppstartsmøte som markerte starten på gjennomføringen av prosjektet. I tillegg ble det etablert en kommunikasjonsstruktur mellom oppdragsgiver og prosjektteamet. Oxford Research hadde i tilbudsdokumentet ytret ønske om innspill fra oppdragsgiver vedrørende hvilke relevante dokumenter som finnes. Prosjektteamet mottok en rekke relevante dokumenter fra oppdragsgiver ved oppstart av evalueringen. Disse dokumentene ble gjennomgått og sammen med problemstillingene identifisert i innledende samtaler med NODEs prosjektledelse samt tidligere gjennomførte nullpunktsanalyse ligget til grunn for utarbeidelse av intervjuguider og spørreskjema. Litteraturstudier ble i tillegg brukt som metode for å utarbeide en overordnet beskrivelse av NODEs formål, hovedmål og delmål. 2.4.2 Fase 2: Innhenting av kvalitative data Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i NODE. Teamet møtte prosjektledelsen fire ganger, gjennomførte et fokusgruppeintervju med styringsgruppen, og intervjuet medlemsbedrifter, FoU-aktører og offentlige institusjoner relatert til klyngen. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet en intervjuguide. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for intervjuer å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig. 17

Fokusgruppeintervjuet, som ble foretatt 12. januar i Kunnskapsparken (Gimlemoen), tok form av en selvevalueringsprosess der styringsgruppen drøftet seg selv og hva som er oppnådd, basert på en guide utarbeidet av Oxford Research. I tillegg til prosjektledelsen ble elleve aktører intervjuet av prosjektteamet. Intervjuene ble foretatt i perioden 20. januar til 4. februar 2009. Av disse er fem bedrifter (tre i Vest-Agder og to i Aust-Agder), to FoU- og utdanningsaktører og fire representanter for offentlige myndigheter (to regionale aktører og to sentrale aktører). To av intervjuene ble gjennomført per telefon. Utvalget av intervjuobjekter ble tildels foretatt på bakgrunn av innspill fra oppdragsgiver. 2.4.3 Fase 3: Innhenting av kvantitative data Kvantitative data har blitt innhentet fra tre ulike typer aktører ved hjelp av tre ulike spørreskjemaer. De tre aktørtypene er medlemsbedriftene (n=47), FoU- og utdanningsaktørene (n=6) og personer som har deltatt i aktiviteter i regi av NODE (n=110). Spørreskjemaene til bedriftene og FoU- og utdanningsaktørene utgjør en oppdateringsmåling av nullpunktsmålingen som ble utført ved oppstarten av NODE. For å kunne belyse virkningene av NODE er disse skjemaene supplert med ytterligere spørsmål i forhold til nullpunktsmålingen, og det er i tillegg utarbeidet et nytt spørreskjema rettet mot aktører som har deltatt i aktiviteter i regi av NODE. Undersøkelsene ble gjennomført på web. Skjemaene ble sendt til respondentene 7. januar 2009, og siste dag man kunne besvare undersøkelsen var 4. februar 2009. Svarprosentene er 70 % for bedriftsundersøkelsen, 67 % for undersøkelsen til FoUog utdanningsaktører og 63 % for undersøkelsen rettet mot aktører som har deltatt i aktiviteter i regi av NODE. Et mindretall av respondentene har imidlertid ikke gitt en komplett besvarelse. Totalt er 106 svar hentet inn gjennom den kvantitative delen av informasjonsinnsamlingen. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. Oxford Research har behandlet informasjonen fra informantene konfidensielt. Kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Det er i tillegg innhentet økonomiske data for alle bedriftsmedlemmene i klyngen. Dette er data for antall ansatte, driftsresultat, driftsinntekt og lønnskostnader for årene 2006 og 2007. Den samme type data ble innhentet for årene 2003-05 i nullpunktsmålingen. Bedriftsregisteret Profforvalt er primært benyttet i innsamlingen av denne informasjonen (både for perioden 2003-05 og perioden 2006-07), men det har vært nødvendig å få dataene direkte fra to bedrifter i nullpunktsmålingen og oppdateringsmålingen. For enkelte bedrifter som er del av et konsern har det ikke vært mulig å isolere tallene for virksomheten som ligger på Sørlandet, slik at tallene her inkluderer virksomhet i bedriften utenfor regionen. 2.4.4 Fase 4: Analysering og rapportering I fase 4 ble de innsamlede kvantitative og kvalitative dataene systematisert og analysert. Basert på disse dataene drøftet og vurderte vi i hvilken grad NODE har realisert de vedtatte hovedmål og delmål som klyngen har satt for seg selv. 18

Kapittel 3. Kvalitativ evaluering av NODE budskapet fra intervjuene Dette kapittelet presenterer funnene fra den kvalitative informasjonsinnsamlingen i evalueringen. Først presenteres styringsgruppens selvevaluering og prosjektlederens syn på prosjektets måloppnåelse. Deretter følger henholdsvis bedriftenes, FoU- og utdanningsaktørenes og de offentlige aktørenes betraktninger om NODE og prosjektets måloppnåelse. Omtalen er basert på intervju av et antall aktører og det er forsøkt gitt et balansert bilde av budskapet fra intervjuobjektene. 3.1 Styringskomiteens selvevaluering 12. januar gjennomførte styringskomiteen en enkel selvevaluering, fasilitert av Oxford Research. Oxford Research presenterte styringskomiteen to figurer som beskriver klyngeorganisasjonens roller og effekter. Styringskomiteen ble bedt om å plassere ulike roller og effekter i figuren ut fra hvor viktig de mener disse er for NODE å fokusere på og hvor tilfreds de er med resultatet av NODEs arbeid. 3.1.1 Klyngeorganisasjonens roller Oxford Research identifiserte seks ulike roller for klyngeorganisasjonen. Disse er drifter, kopler, profilerer, kunnskapsutvikler, pådriver og iverksetter. Styringskomiteen vurderte disse rollene som vist i figuren under. Figur 5: NODEs roller. Viktighet og tilfredshet. 19

Styringskomiteen bemerket at NODE har fungert etter ønsker og intensjoner. Profilerer, pådriver, kunnskapsutvikler og iverksetter er de viktigste rollene, og styringskomiteen er meget tilfreds med hvordan disse rollene er utøvd. Klyngeorganisasjonen har profilert miljøet og klyngen på en meget tilfredsstillende møte. Man opplever at miljøet nå er godt kjent, men at NODE som sådan er noe mindre kjent. Kunnskapsutvikling er primært viktig for SMB, da disse ikke har kapasitet til å håndtere dette alene. Rollen som kopler er mindre viktig, men NODE leverer også på dette området til meget stor tilfredshet. Den viktigste kopling er mot FoU- og utdanningsaktørene og det offentlige, primært fylkeskommunene i regionen og sentraladministrasjonens relevante departementer. Det er viktig å koble kunnskap og profilere landsdelen. Koplinger mellom bedrifter var der i stor grad allerede før NODE ble etablert. For SMB er ikke det viktigste med NODE økt aktivitet i form av direkte business med de store. Businessen ligger mellom de enkelte bedrifter og ikke som et område NODE skal beskjeftige seg med, men NODE tilbyr møteplasser hvorav business er en spin-off. 3.1.2 Effekter av NODE-samarbeidet Oxford Research presenterte seks ulike generiske effekter av klyngesamarbeidet. Disse er attraktivitet, samarbeid/tillit, innovasjon, rekruttering, tilgang på kapital, konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse. Styringskomiteen vurderte viktighet og tilfredshet ved disse effektene som vist i figuren under. Figur 6: Effekter av NODE-samarbeidet. Viktighet og tilfredshet. 20

De ulike typer effekter kan grupperes i to grupper: Tilretteleggende effekter (attraktivitet, samarbeid/tillit, innovasjon, rekruttering, tilgang på kapital) og substansielle effekter (konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse). Styringskomiteen ga uttrykk for at de førstnevnte effektene er av stor viktighet for NODE og man er meget tilfreds med de resultater som er oppnådd. Disse faller innenfor området man ønsker at NODE skal beskjeftige seg med. For rekruttering og attraktivitet har NODE vært viktig og gitt positive resultater. NODE Foresight og NODE ART har gitt viktige resultater innen innovasjon. Tilliten og åpenheten mellom medlemmene i klyngen er blitt mye bedre som et resultat av NODE, og det eksisterer ingen mistillit nå. Det blir ikke lengre mistenkeliggjort når bedrifter snakker sammen. Man gleder seg ikke lenger over naboens fiasko. Man snakker uansett bare om visse ting, som ikke inkluderer det som kan anses for å være bedriftshemmeligheter. Terskelen for samarbeid er mye lavere nå enn tidligere, da samarbeid var i det skjulte. Når det gjelder tilgang på kapital har NODE ikke arbeidet særlig mye med det. Når det gjelder substansielle effekter på bunnlinjen, så har ikke styringskomiteen hatt forventninger om at NODE etter tre års drift skal gi utslag på disse. Bedriftenes ville ikke prestert nevneverdig annerledes på disse indikatorene uten NODE. For konkurranseevne kan imidlertid kunnskap og bevissthet i markedet om bedrifters eksistens har en viss, men liten effekt, og da primært for de mindre bedriftene i klyngen. Det er positivt at markedet har kjennskap til klyngen i en salgssituasjon. Oppsummert kan man slå fast at NODE har hatt effekt på de myke indikatorene, men ikke særlig på bunnlinjen. Det er håp om at en eventuell NCE-status kan medføre ytterligere effekt på de substansielle indikatorene. 3.1.3 Lærdommer etter tre år som Arenaprosjekt Det er vanskelig å bedømme i hvilken grad NODE har påvirket bedriftene i klyngen, men alt som er gjort har hatt en positiv effekt. NODE-arbeidet har vært nypløyd mark. Prosjektet var noe hauset opp i begynnelsen, men funksjonen som fasilitator har vært skjøttet godt. Man har hatt et dyktig sekretariat i prosjektet, og sekretariatet har hatt riktig fokus. NODE har hatt en samlende effekt på Sørlandet. Mange enkeltprosjekter har gitt positive resultater, som fyrtårnprosjektene, etablering av møteplasser ( NODE er møteplass nummer én for medlemsbedriftene ), fokus på rekruttering ( Det er viktig å ikke sitte på hver vår tue og stjele folk fra hverandre ) og etablering av relasjonene med UiA. NODE har unnlatt å engasjere seg i visse ting, og man har holdt seg utenfor rød sone. Det har gjennom en grundig prosess blitt utarbeidet en forståelse for at visse ting skal være utenfor NODE. 3.2 Prosjektleders syn på klyngens mål og måloppnåelse NODE-organisasjonen ble etablert sommeren 2005. Klyngen har etter dette opplevd en enormt rask utvikling i antall ansatte (1800 til 6000), omsetning (5 mrd til 35 mrd) og ordrereserve (2,5 mrd til 80 mrd). 21

De fem fyrtårnprosjektene er av stor viktighet for klyngen. Prosjektene er ART, Foresight, Mekatronikk, Miljø Footprint og Samhandling med det offentlige. Målsettinger NODE har tatt mål av seg til å bli et av de best drevne Arenaprosjektene. Alt arbeidet er linket opp mot visjonen for klyngen. Målsettingen har vært å forbli verdensledende, og det har man klart. Motivasjonen for å forbli verdensledende er reell ute i bedriftene. Samarbeid mellom bedriftene gjennom en klyngeorganisering er tenkt å kunne resultere i bedre rammevilkår for bedriftene, for eksempel å gjøre det enklere å rekruttere arbeidskraft ved å gjøre det mer attraktivitet å jobbe i miljøet. Profilering/media Ett av de største fotavtrykkene etter NODE er den profileringen av klyngen og regionen som er gjennomført. NODE er nå, i motsetning til for to-tre år siden, godt kjent i regionen generelt og blant offentlige aktører regionalt og sentralt. Mye er gjort for å synliggjøre NODE. Klyngesekretariatet opplever at det er attraktivt å være medlem av NODE. Bedrifter bruker NODE aktivt i profileringen av seg selv. Dialog med myndigheter NODE har en god og aktiv dialog med myndighetene både regionalt og sentralt. Regionale myndigheter er integrert i NODE-samarbeidet gjennom fyrtårnprosjektet NODE Samhandling med det offentlige. Man har gjort seg bemerket i sentraladministrasjonen, særlig NHD, KRD, OED og UD, og hatt besøk av statsråder og statssekretærer. NODE hadde en viktig rolle i forbindelse med høringen for rammene til Garantiinstituttet for Eksportkreditt (Giek), og dette ble en felles seier for klyngen. NODE deltok aktivt i lobbyvirksomheten som endte i økningen av rammene fra 50 til 110 milliarder kroner. Kompetanseheving NODE ART ble iverksatt kort tid etter oppstarten av NODE, og ga klyngeorganisasjonen status på et tidlig tidspunkt, ettersom det skapte substans i samarbeidet. Man fikk med tunge aktører og finansiering fra NFR. Foresight-prosessen har også vært meget viktig. Relasjoner med UiA En meget viktig konsekvens av klyngen er prosjekter som er utarbeidet i samarbeid med UiA. Dette er mekatronikkstudiet (master og PhD) og master i logistikk (4 konkrete kurs for ansatte i bedriftene). Effektene på UiA er det andre store fotavtrykket etter NODE nest etter profileringen av klyngen. Samarbeidet mellom bedriftene og UiA bidrar til bardunering av bedriftene i regionen. Samhandling, tillit, møteplasser Det har vært veldig viktig å dra opp grensegangene for hva man kan og ikke kan snakke om i klyngen. Man har funnet ut hva som er ufarlig og som er egnet for å jobbe med som en klynge. Det er skapt tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i klyngen. Styringskomiteen trakk tidlig opp en del linjer i forhold til dette, men det har tatt tid å finne rammene. Eksempelvis har man kommet frem til at internasjonalisering 22

primært er bedriftenes domene. Et viktig skille var da man fikk en bevisstgjøring på at bedriftene i segmentet var et miljø. Topplederforumet har hatt en enorm utvikling. Tillitsfulle relasjoner er utviklet. Man har gode relasjoner og ønsker å gjøre klyngen robust. Dette er meget bra for SMB, som kan holde seg oppdatert på hva som skjer. I styringskomiteen har de store bedriftene kontroll. Underliggende komiteer som opprettes skal være selvgående, og ikke styrt av styringskomiteen. Man har oppnådd at man klarer å tenke som en klynge. Det har skjedd en særlig modning og bevisstgjøring i bedriftene det siste året. Etter etableringen av nye fyrtårnprosjekter i juni 2008 har man sett tydelig at samarbeidet mellom bedriftene har modnet. Et større antall personer er nå involvert i NODE-aktiviteter, hvilket gir en forankring av NODE i bedriftene utover i ledelsen. Gjennom Utvalget for økonomi og finans og Giek-høringen skjedde det en bevisstgjøring blant medlemmene når det gjelder hva man kan bruke NODE til. Møteplasser er nå etablert i NODE og personer i ulike bedrifter er blitt kjent gjennom disse. Negative holdninger til de øvrige deltakerne i klyngen er i all hovedsak noe som tilhørte fortiden. Det er skapt tillit mellom aktørene. Dette medfører at man har en annen tone mellom bedriftene, og at man er villig til å overlate til andre å føre prosesser i ulike komiteer i NODE. Endringene i holdninger skyldes neppe at nye personer har kommet inn i ledelsen i flere av bedriftene. Substansielle resultater NODE-sekretariatet opplever å bli hundset noe for vidløftige ambisjoner og store ord, men viser nå at NODE er en teknologisk tung klynge som leverer i henhold til målsettingene. NODE er involvert i mye og blir også kreditert mye. Mange bedrifter i klyngen har gjort avtaler med hverandre, men man har ikke forsøkt eller vært opptatt av å kreditere dette på NODE. Men det er åpenbart at mange bedrifter har gjort business etter å ha møtt hverandre i NODE-sammenheng. SMB Møteplassen er frokostmøter der bedrifter møtes, hvilket kan resultere i business. Umoe Kompositt ble dannet i det minste delvis som et resultat av at Umoe og NOV ble koplet på en møteplass i regi av NODE. Dette er et konkret resultat på businesssiden. En ny fabrikk ble etablert og er leverandør til NOV. Umoe presenterer dette prosjektet som et resultat av NODE. Klyngeorganisasjonen Prosjektleder krevde ved oppstarten av klyngeorganisasjonen at administrerende direktører i de store bedriftene ble med i styringsgruppen. Det er også viktig at klyngefasilitatoren er på nivå med de administrerende direktørene i klyngen, og ikke kun fungerer som en sekretær. Det var også et godt trekk å få Nymo AS (Grimstad) med i styringsgruppen, for å utgjøre et tyngdepunkt i denne komiteen mellom Arendal og Kristiansand. Alt dette har gitt styringskomiteen stor tyngde. Bedriftslederne skal ha ros for å ha satt av tid og sendt folk på møter. NODE har også inkludert aktører fra det offentlige og UiA, hvilket har vært avgjørende for styrken i det regionale verktøyet som ble dannet. NODE burde hatt en større bemanning, hvilket kunne resultert i sterkere resultater. Men man har utløst veldig mye positivt med en begrenset sum penger. 23