COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm
Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det fns et stort antall kart programmet. ene er tlpasset slk at brukeren kan bestemme hva som skal vses på det enkelte kartet. Dette gr mulghet for fleksbel og bred bruk av kartene. ene vl bl oppdatert kontnuerlg dersom eller andre opplysnnger som lgger programmet, endrer seg. Programmet kan brukes på nteraktv tavle (whteboard), det kan vses med prosjektør (vdeokanon), eller den enkelte kan bruke det på en datamaskn (pc). Det passer derfor tl å bl brukt klasseromsundervsnng, mndre grupper eller av den enkelte elev. Mange av øvelsene fns også en utskrftversjon. Grunnleggende funksjoner Programmet er delt fem deler:, kunn,, og. Dsse fns bak fem -knapper. Test deg t Lek og Lek og kunn??? Lengst ned Columbus-vnduet fns det fre symboler som kan klkkes på: Tlbake tl startsden????? Endre kartstørrelse stller om skjermvsnngen mellom full skjerm og startskjerm. Klkk på symbolet, så vses full skjerm. Klkk gjen for å stlle skjermen tlbake. Slå av Columbus avslutter programmet. Vs nformasjon om Columbus hvem som har opphavsrett, og fakta om programmet. Når programmet startes, kommer det opp en symbolrekke tl høyre. Den kan når som helst flyttes mellom høyre og venstre sde av bldeskjermen. Dette gjøres ved å klkke på den llle pla på venstre eller høyre sde. Symbolene menyen brukes som av/på-knapper, og for åpne eller lukke en nformasjonsrute eller navgerngssde. Informasjonsruter, ruter med tegnforklarnger og ruter med lag-menyer kan flyttes på skjermen og også stenges med ett klkk på krysset ruten. Når pekeren føres over en sde, endrer den utseende tl en hånd som peker når den kommer tl objekter det kan klkkes på. Klkk på knappen for å komme vdere programmet.
ny kunn Forklarng av symbolene Symbolene som fns på forskjellge sder, forklares her: For er?? Spørsmålstegn nforute med hjelp tl eleven Tegne tegnngen kan lagres PrntScreen ny t- n- p kunn artunnkap deg st lp eny Tlbake gå ett steg tlbake Tegnforklarng hver type kart har sn tegnforklarng Lag vser hvlken nformasjon som kan velges på kartene Skrv ut gr utskrft av øvelse Informasjonsrute med fakta Blde y Her fns alle kartene: Verden, Europa, Norden, Norge, Fylkene og Svalbard. Tema denne versjonen av Columbus Lek er og Norge og alle fylkene landet. De andre kartene brukes som oversktskart for å plassere Norge Verden, Europa og Norden. Verdenskartet og norgeskartene kan flyttes og forstørres skjermvnduet. Flytt kartet ved å trykke, holde og dra. m (+ -) Zoom Trykk på forstørrelsesglasset med plusstegn for å zoome nn kartet, eller på mnustegnet for å zoome ut. Slpp når du har størrelsen du ønsker. Verden Verdenskartet er et oversktskart som vser - verdenshavene - verdensdelene og kontnentet Antarkts - breddegradene ekvator og vendesrklene - grenser mellom land Klkk på Lag for å velge hva som skal vses.
Europa Europakartet vser Europas land eller hovedsteder. Ved bare å vse stedsymboler kan kartet brukes som blndkart, et kart uten. Pennen kan da brukes tl settnger. Klkk på Lag for å velge hva som skal vses. Norden Nordenkartet vser landene Norden, hovedstedene, Norges naboland og havområdene Norden. Klkk på Lag for å velge hva som skal vses. Norge Norgeskartenes åpnngskart er et grunnkart med fylkene farger. De andre norgesoppslagene har enten ferdge kart eller lag der en kan velge hva som skal vses. Under fns kart med forskjellge vsnnger. Velg grunnkart kart som vser store byer, byer, elver, fjell, nnsjøer, fjellområder, fjorder, øyer, sbreer, landstyper eller høydeforhold. Velg grunnkart med fylkesgrenser som vser på fylkene, byer, elver, fjell, nnsjøer eller øyer. Velg grunnkart med landsdelene Nord-Norge, Mdt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet, eller landsdelskart som vser fylkene de forskjellge landsdelene. Alle kart vses med tekst startbldet, men kan vses uten tekst om en markerer Med/uten kart. Ved å bruke denne funksjonen får en enkelt et tomt kart, et blndkart. På samme måte kan en velge å vse Norge Med/uten omgvelser, dvs. uten naboland. Lag gr mulghet for å velge hva en ønsker å se på kartene. Alle lag kan kke vses samtdg. Hva som kan vses med god lesbarhet, må en avgjøre. Knappen Ta bort kartlag under Lag kan alltd brukes for å gå tlbake tl et kartblde uten og symboler. Fylkeskart og Svalbard Norge har dag 19 fylker. Inndelngen er hstorsk, og fylkene har derfor svært ulk størrelse og ulkt folketall. Hvert fylke har en folkevalgt forsamlng og en admnstrasjon med ansvar for forskjellge oppgaver, som for eksempel veer og vderegående skoler. Det er også tatt med et kart over Svalbard tllegg tl fylkeskartene.
Velg fylke ved å klkke på fylkeset eller området tl fylket på kartet. Når kartet åpnes, vses et kartblde over fylket. Navnet på fylket står øverst oppe tl venstre. På hvert kart fns et oversktskart som vser hvor Norge fylket lgger, samt en nordpl og en km-strek som forteller om målestokken og avstandene på kartet. Det høyeste punktet hvert fylke er merket med (fjell) et, og hvor høyt det er.? kunn Fylkesfakta Klkk på symbolet. Her fns en kort nformasjon om fylket: fakta som areal, folketall, største by og blde av fylkesvåpenet. I teksten er det lagt vekt på å forklare fylkesvåpenet som noe som er typsk for fylket, og tllegg forklare hva et på fylket betyr. Det er også på og tegnng av fylkesblomsten. Lag Her velger en hva som skal vses på kartet. Klkk rutene for de ulke valgene for å sette Test Lek deg og på eller lukke kartnformasjonen. For eksempel kan tekstlagene fjernes ved hjelp av Vs/skjul -knappen, og kartet kan brukes som et blndkart.?? kunn? Hvs et alternatv er nedtonet, fns kke denne nformasjonen på det valgte kartet. Med knappen Med omgvelser kan en velge å lukke nabofylkene og nabolandene. Symbolet for Blde og Infotekster å vse symbolene på kartet. Klkk på kameraet for å åpne bldet. Klkk på bldet for å lukke. er alltd lukket når kartet åpnes. Klkk på Vs blde/nfo for Symbolet vser at det fns ekstra nformasjon om stedet der bldet er tatt, eller om et annet sted fylket. Klkk på for å se nformasjonsruten. Klkk på teksten for å lukke den. kunn Et kart er et forenklet blde av vrkelgheten. Et kart har fre kjennetegn: det ses ovenfra, det er formnsket, det er forenklet, og det er rettet mot nord. Alle dsse fre kjennetegnene vl en fnne gjen Columbus. kunn er delt nn fre emner: tegn, Lag et kart, Hmmelretnng og Målestokk. tegn Her kan en vse og øve karttegn. De n vanlgste tegnene kan åpnes og lukkes med eller uten forklarng, for å e hva karttegnene betyr og sammenlkne dem med tegnngene. lse Memory Her kan en øve karttegn ved å splle Memory. Det gjelder å sette sammen rktg tegnng og kartsymbol. Klkk på to kort tl alle par er funnet. Når alle par er funnet, blr kortene sortert parvs og forklarngen vses. Lten Memory har 12 kort. Stor Memory har 18 kort.
Lag et kart Et kart er en tegnng av vrkelgheten. For å lage et kart bruker en satellttblder eller flyfoto over områdene på kartet. Hvordan kartet blr utformet, avhenger av hvem som skal bruke kartet, hva kartet skal nneholde av nformasjon, hvlken skala kartet skal vses, og hva det skal brukes tl. De tre bldene som kommer fram når en går tl Lag et kart, vser eksempler på hvordan vrkelgheten ser ut, og tegnngen vser hvordan et kart over området ser ut. Plene brukes tl å komme seg fram bldeseren. Bldene er klkkbare om en vl se dem en annen rekkefølge. 1. Det første bldet vser et hus på nært hold. Huset ses tydelg fra bakken. Den røde rammen rundt huset følger med huset på alle bldene. På den måten kan husets plasserng følges gjennom hele bldeseren. 2. Det andre bldet vser huset ovenfra på ltt lengre hold. Da ser en et større område rundt huset. 3. På det tredje bldet er huset fotografert rett ovenfra. Dette er et flyfoto. Flyfoto kan brukes når en lager kart. 4. Dette kartet er tegnet etter flyfotoet. De andre bygnngene, sjøen og skogen ses. Se tegnforklarngen tl øvelsen for å se hva kartet vser. lse Lag dtt eget kart For å forstå hvordan et kart er bygd opp, kan en øve ved å legge ut de forskjellge delene på et flyfoto. Klkk på symbolene tegnforklarngen. Lengst nede vses de forskjellge kartobjektene. Objektene kan dras tl rktg plass på bldet. Begynn gjerne med å legge ut de største områdene for vann, skog, dyrket mark og bete. Avslutt med husene som har forskjellg form og størrelse. Alle objektene hver kategor må kke plasseres på en gang. Fortsett med en annen kategor og gå sden tlbake og plasser de som var vanskelgere å fnne. Når alle objektene er plassert, er kartet klart. På den ferdge karttegnngen vses forklarende tekst tl objektene. For å se flyfotoet kombnasjon med kartene kan en dra på pla for å se bldet som lgger under kartet. Hmmelretnng Hmmelretnnger brukes for å beskrve og vse retnng. De fre hovedretnngene er nord (N), sør (S), vest (V) og øst (Ø). Nord vser retnngen mot Nordpolen, og sør vser retnngen mot Sørpolen. Hvs en står med nesen mot nord, er vest tl venstre og øst tl høyre. lse Plasser ene på de fre hmmelretnngene på rktg plass rundt kompassrosen. Navnene fester seg kke hvs de plasseres fel. lse - Flere hmmelretnnger mellom hovedretnngene kan også plasseres på samme måte.
lse Let etter skatten Gå ut fra ståstedet tl Columbus på øya og følg vebeskrvelsen. Klkk på den ruten som stemmer med anvsnngen. Gjør en fel tre ganger må en prøve gjen. en går rktg antall skrtt rktg retnng, vl en tl slutt fnne skatten. Målestokk Nesten alle kart er formnsknnger av vrkelgheten. For å forstå et kart må en e seg hvor mye det er formnsket. På alle kart Columbus er formnsknngen angtt ved hjelp av en km-strek (klometerstrek). Den forteller om avstandene og dermed om formnsknngen på kartet på skjermen. På paprkart er det vanlg å ang formnsknngen med en brøk, for eksempel 1 : 50 000 eller 1 : 1 mllon (1 : 1 000 000). Den første målestokken betyr at 1 cm på paprkartet tlsvarer 50 000 cm = 500 meter vrkelgheten. Når målestokken er 1 : 1 000 000, betyr det at 1 cm = 10 km. I Columbus kan elevene e om dette ved hjelp av fre eksempler på forskjellg formnsknng og målestokk. På de tre kartene kan elevene måle avstander ved hjelp av en målelnjal. Det er også en øvelse hvor de kan formnske eller forstørre en konturtegnng. Oppslaget om målestokk vser et bykart over Oslo sentrum der km-streken forteller hvor langt 1 km er på dette kartet. På dette kartet kan elevene måle avstander mellom forskjellge steder. Ved å sette plspssen et bestemt sted og dra spssen mot stedet en ønsker å måle avstanden tl, dukker det opp en målelnjal. Et av kartene vser en del av Sør-Norge. Hvs elevene bruker målelnjalen og måler Oslo Trondhem, får de ca. 38 ml og kke 50 ml, som er veavstanden. Forskjellen skyldes at v på kartet måler luftlnje. Et annet kart vser hele verden med verdensdelene, der avstandene mellom steder kan være mange tusen klometer. Her er det vktg at elevene vet at 70 % av jordoverflaten er hav, men at det meste av havet kke er med på kartet. Derfor blr avstander mellom verdensdeler målt over havområder ganske felaktge. Innenfor en verdensdel blr avstandene mer rktge, og der gr det mer menng å bruke målelnjalen. lse fgurendrng Når elevene klkker på Start øvelsen får de to valg: Lett eller Mddels vanskelg. Her kan elevene øve seg å lage en formnsket eller forstørret fgur av en tegnng. Det fns mange slke oppgaver øvelsen. Oppgavene er delt nn tre forskjellge grupper:, Geograf og Blandng. Det er to grupper med kartoppgaver, hver med åtte forskjellge oppgaver. Det er elleve grupper med geografoppgaver, hver med åtte oppgaver. Det er fre grupper med oppgaver som gjelder hele landet, samt grupper med åtte oppgaver for Svalbard og hver landsdel: Nord-Norge, Mdt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet sør og Østlandet nord.
Det fns fre forskjellge oppgavetyper: - Flervalgsoppgaver med ett rktg alternatv av tre mulge. - Flervalgsoppgaver med flere rktge svar av fem mulge. - Sorterngsoppgaver der ene skal dras og slppes rktg gruppe. - Koplngsoppgaver der ene/ordene skal koples sammen parvs med rktg alternatv. Tl hver oppgave har en tre forsøk før rktg svar vses. Når en runde med oppgaver er avsluttet, kan en gjøre de samme oppgavene på nytt ved å velge Start på nytt, eller en kan avslutte ved å gå tlbake tl startsden for oppgavene. For Verden, Europa, Norden, Norge, fylkene Norge og Svalbard går det an å øve geograf med. Alle øvelsene fns to varanter: Faste svar og Åpne svar. I Faste svar vl et valgt bare kunne feste seg på korrekt sted. I Åpne svar vl et kunne feste seg på alle steder der det er et symbol. Her er det altså mulgheter for felplassernger, og denne oppgavevaranten er derfor ltt vanskelgere for elevene. Alle øvelsene er dra-og-slpp-øvelser. Marker et og dra det tl ønsket eller rktg plass eller karttegn på kartet. tegnene eller områdene som er valgbare, lyser opp med en hvt kant. Hvs et er dratt tl rktg tegn, fester et seg, og den hvte kanten slokner. Alle kartøvelsene kan skrves ut som paproppgaver. øvelsene er nndelt flere kategorer. I Verden kan en øve på Verdensdel eller Hav. I Europa kan en øve på Land eller på Hovedsteder. For Norden er det egne øvelser for Land, Hovedsteder og Hav. For Norge er øvelsene delt Landsdeler, Fylker, Byer, Elver, Innsjøer, Isbreer, Øyer og Fjellområder. For fylkeskartene og Svalbard er alle typer tatt med. På øvelsen for fylkeskartene er det et utvalg av, og dermed færre enn på de andre fylkeskartene Columbus. Når en runde med øvelser er avsluttet, kan en gjøre de samme oppgavene på nytt ved å velge Start på nytt, eller en kan avslutte ved å gå tlbake tl startsden for oppgavene. I kan elevene øve plasserng av fylker, fylkesvåpen og fylkesblomster med dra-og-slppøvelser, og sette sammen kart puslespll. I Norges fylker har hvert fylke sn egen farge og skal dras nn på rktg plass på norgeskartet. I Puslespll kan elevene sette sammen kart over Verden, Europa, Norden, Norge, hvert av fylkene og Svalbard. I Fylkesvåpen og fylkesblomster gjelder det å kjenne gjen dsse og plassere dem rktg på norgeskartet.
Norges fylker Øv på Norges fylker puslespllform. I denne øvelsen gjelder det å kjenne gjen formen på fylket og plassere det på rktg plass landet. Når puslespllet starter, kommer puslespllbtene sgende nedover sden. En fanger puslespllbtene og drar dem tl rktg sted på norgeskartet. Når puslespllbten plasseres på rktg plass, fester den seg, og et på fylket vses. De btene som kke fester seg, faller tlbake sammen med de andre uplasserte btene. Puslespll Denne øvelsen er utformet som et klasssk puslespll. Motvene er kart over Verden, Europa, Norden, Norge, alle fylkene landet og Svalbard. lsen fns på to nvåer: Lte puslespll 12 bter Stort puslespll 48 bter Btene kan flyttes omkrng vnduet. Når en bt er plassert på rktg sted, fester den seg. Når puslespllet er klart, får eleven beskjed om det. Da kan en velge å legge et nytt puslespll eller avslutte. Fylkesvåpen og fylkesblomster Hvert fylke har stt eget fylkesvåpen og sn egen fylkesblomst. Symbolene kan ses fylkesoppslagene under. Dsse øvelsene kan godt gjøres som samarbed, slk at fylkesvåpenet og fylkesblomsten havner rktg fylke. Det er en dra-og-slpp-øvelse. Fylkesvåpenet og fylkesblomsten fester seg når de slppes rktg fylke. Plasseres de fel, spretter tegnngen tlbake, og en kan forsøke på nytt. Både Fylkesvåpen og Fylkesblomster kan skrves ut som oppgaver. Undervsnngsforslag Her presenteres noen forslag tl undervsnngsopplegg og øvelser. De er eksempler på opplegg som kan brukes også på andre temaer Columbus. De er bygd opp rundt de to enkle ddaktske kategorene vse og øve. De tar delvs bruk pennen som elevene kan bruke tl å skrve, fargelegge og tegne. Men hovedsakelg ntroduserer de måter å bruke de forskjellge oppgavene og øvelsene Columbus. De forskjellge Lag kartene er velegnet for forskjellge øvelser. Vsnng på tavle gr grunnlag for dalog med elevene. For eksempel kan en bruke Lag norgeskartet tl å vse og eksemplfsere geografske hovedtrekk ved Norge, som fjorder, elver, øyer osv. En slk vsnng kan styres av er eller elever.
Penneøvelser Pennefunksjonen kan brukes på forskjellge kart hvor elaget er tatt ned. Elevene kan få som oppgave å skrve på verdensdeler og verdenshav og skrve forbokstaven tl land Europa. Ved å ta fram laget for tegnet for hovedsteder Europa kan de også skrve forbokstaven tl et på hovedstedene. Samme metode kan brukes på norgeskartet og fylkeskartene. Fasten kan en få fram ved å hente opp de aktuelle lagene med. Pennefunksjonen kan brukes ved hjelp av mus på pc eller skjerm, eller egen penn kan brukes på nteraktve tavler. Hvor lgger Norge verden hva heter Norges naboland? Begynn med å se på verdenskartet og lokalser Norge verden. For å få et enklere kartblde kan en velge å vse bare på verdensdelene (Lag verdensdel). Åpne deretter Europakartet og lokalser Norge Europa. Når kartet åpnes, ser en ene på alle land Europa. Vl en stedet se ene på landenes hovedsteder, kan en bytte tekstlag (Lag Land eller Hovedsteder). Åpne tl slutt Nordenkartet. Det vser ene på land, hovedsteder og havområder Norden. Begynn her med å vse ene på landene (Lag Land). Øv på landene Norden ved en dra-og-slpp-øvelse ( Norden Land). Avhengg av undervsnngsmljøet kan øvelsen gjøres på flere måter. For eksempel kan er sammen med elever eller elever på egen hånd øve på land på en nteraktv tavle eller pc, eller øvelsen kan skrves ut på papr og elevene fylle nn på et blndkart. På samme måte kan en øve Nordens hovedsteder og på havområder. Hva betyr farger og tegn på kartet? Åpne norgeskartet. Åpne samtdg tegnforklarngen og lagalternatvene og flytt rutene tl sden. Dra deretter norgeskartet slk at hele Norges synes. Velg Lag. Velg Byer for å vse 19 byer på kartet. Velg Fjell for å vse fjell osv. Gå på samme måten gjennom de forskjellge tegnene tegnforklarngen. Det eneste tegnet som vses hele tden, er rksgrensen. Åpne deretter et fylkeskart, for eksempel Hordaland, som nneholder alle tegnene. Vs også her tegnforklarngene og lagalternatvene. Norges elver og andre geografske hovedtrekk Åpne norgeskartet. Åpne Lag og flytt kartet tl sden så både ruten og de forskjellge lagene ses. Klkk på Elver under Norge. Her kan en veksle over tl Lag om en vl referere tl for eksempel nnsjøer eller steder. Marker først nnsjøer på elaget for å se hvor de store nnsjøene lgger forhold tl elvene. Marker Innsjøer. Marker så store byer eller byer på både kartlag og elag. Der kan en se hvlke steder elvene renner gjennom eller nærheten av. Åpne deretter eøvelser der det går å øve på elver Norge ( Norge Elver). Dra ene tl rktg sted på kartet. Denne øvelsen går det også an å skrve ut og gjøre på papr.
Se på og øve på et fylke Åpne et fylkeskart ( Fylker). Det ferdge kartet vses. Åpne Lagalternatv. Åpne/lukk de forskjellge tekstlagene og øv på den måten bldet. Åpne Fylkesfakta () og les om fylket. Åpne deretter Fylkets eøvelse ( Fylker). Dra ene tl rktg sted på kartet. Denne øvelsen går det også an å skrve ut. Som overskrften ser, kan eleven her e ved mer lekpregede aktvteter. lse 1 handler om å kjenne gjen utseendet på fylker som kommer selende ned fra øvre del av skjermen. Elevene «fanger» fylket med musa og drar det nn tl rktg plass på norgeskartet som kke beveger seg. Puslespllene legges som vanlge puslespll papp. Det er om å gjøre å fnne fram tl hjørner og kanter og plassere dem rktg. Det er lett å flytte rundt på puslespllbtene som også kan mellomlagres oppå hverandre. Lærngen skjer når et kart over et fylke, over Svalbard, over Norge, over Europa eller Verden tar form med kystlnjer, nnsjøer, elver og. Fylkesvåpen og fylkesblomster er også geografsk fordelt. Hvert fylke har stt speselle fylkesvåpen og sn speselle fylkesblomst. Oppgaven består å dra og slppe henholdsvs våpenet og blomsten nn tl rktg fylke. Dette er en så krevende oppgave at den nok egner seg best tl løsnng gruppe. Dsse to øvelsene kan også skrves ut og gjøres på papr. Da blr oppgaven å kople nummer og fylke. Norges største, høyeste, lengste Isbreer Norge. De fem største sbreene Norge fns på norgeskartet. De er Jostedalsbreen (487 km²), Svartsen (369 km²), Folgefonn (203 km²), Blåmannssen (87 km²) og Hardangerjøkulen (73 km²). Innsjøer Norge. Ordnet etter størrelse er dette rekkefølgen for de 11 største nnsjøene Norge: Mjøsa, Røssvatnet, Femunden, Randsfjorden, Tyrfjorden, Snåsavatnet, Tunnsjøen, Øyeren, Lmngen, Nsser og Blåsjø. Øyer Norge. På norgeskartet Columbus fns t øyer langs kysten av Norge. De fem største er: Hnnøya (2198 km²), Senja (1590 km²), Langøya (860 km²), Sørøya (816 km²) og Kvaløya (737 km²). Byer Norge. De åtte største byene Norge er rekkefølge etter størrelsen: Oslo, Bergen, Trondhem, Stavanger (uten Sandnes), Drammen, Krstansand, Tromsø, Fredrkstad (uten Sarpsborg). I tllegg er Tønsberg, Ålesund, Porsgrunn og Sandnes med øvelsen Columbus. Fjelltopper Norge. De fem høyeste toppene er Galdhøpggen (2469 moh.), Glttertnd (2464 moh.), Store Skagastølstnd (2406 moh.), Styggedalstnd (2387 moh.) og Skarstnd (2373 moh.). Elver Norge. Ordnet etter lengde er dette rekkefølgen: Glomma (600 km), Pasvkelva (med fnsk del) (360 km), Numedalslågen (352 km), Gudbrandsdalslågen (351 km), Tana (348 km), Drammensvassdraget (301 km), Skensvassdraget (251 km), Otra (245 km), Tryslelva (med svensk del) (233 km) og Altaelva (229 km).