Landbruksbarometeret 214
Landbruksbarometeret 214 Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette og vil bli en årlig presentasjon av situasjonen i næringen. Her skal utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer undersøkes. Videre skal omfanget av næringen synliggjøres. Målet er å vise fram næringens omfang og sentrale økonomiske størrelser i forhold til øvrig norsk produksjon, og vise hva landbruket bidrar med i samfunnsøkonomien. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk produksjonsliv, med nesten 2 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker, og produksjonen flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland som i all annen industri til sammen i disse fylkene. Tar vi med skogbruk og industri, er primærnæringene viktigere enn annen industri i 8 fylker. Kjøttindustrien er den største sektoren innenfor matindustrien og sysselsetter om lag 12 arbeidstakere, om lag 3 mer enn hele fiskeriindustrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning. Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning under 4 % og Norge har Vest-Europas laveste selvforsyning. Vi håper 214 blir et godt år for norsk produksjon fra jord til bord, og satser på at denne publikasjonen skal utvikle seg positivt i tråd med landbruket og norsk produksjon generelt. Oslo, april 214 Arild Bustnes Anders Sigstad Jan Kollsgård Kjell Bruvoll INNHOLD Del 1 Hva mener bonden? s 3 Lønnsomhet s 4 Arbeidstid s 5 Arbeidstimer s 5 Holdninger til å være bonde s 1 Del 2 Jordbruk s 12 Skog s 23 Omsetning og inntekt s 2 Næringsmiddelindustri s 26 Import og eksport s 3 Jordbruket i samfunnet s 33 Investeringer og gjeld s 37 Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge s 4 Selvforsyning s 41 2 Landbruksbarometeret 214
Hva mener bonden? Del 1 Hva mener bonden? Diagrammene i denne delen av landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 29. januar til 21. februar 214. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Utvalget består av 533 aktive gårdbrukere som er tilfeldig trukket fra Produsentregisteret. 1828 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 34,3. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi også med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper. Geografi: Landsdel Antall respondenter Andel Andel av hele populasjonen (SSB) Østlandet 672 36,9 38,2 Telemark og Agder 1 5,5 7,6 Rogaland 168 9,2 1,4 Vestlandet 392 21,6 2,9 Trøndelag 37 16,9 14,5 Nord-Norge 18 9,9 8,4 Produksjoner: Produksjonsretning Antall respondenter Andel Korn 57 27,7 Frukt, grønt og potet 115 6,3 Kumelk 71 38,3 Sauehold 591 32,3 Slaktegris/smågris 155 8,5 Egg og eller fjørfe 97 5,3 Storfekjøtt 645 35,3 Skog/tømmer 543 29,7 Landbruksbarometeret 214 3
Hva mener bonden? Lønnsomhet Nær seks av ti gårdbrukere, 58 prosent, beskriver lønnsomheten på gårdsbruket i dag som enten ganske dårlig eller veldig dårlig. På den andre siden oppgir 38 prosent at økonomien er ganske bra, og i underkant av to prosent at økonomien er veldig bra. Veldig bra 1,7 Ganske bra 37,7 Ganske dårlig 45,4 Veldig dårlig 12,7 Ikke sikker 2,5 Tabell 1 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag? Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel indikator der vi ser på differansen mellom de som har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra», og de som har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig». Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de ulike landsdelene finner vi variasjoner. Aller dårligst vurderer gårdbrukerne i Telemark og Agder-fylkene og på Vestlandet lønnsomheten på brukene sine, mens rogalendingene og gårdbrukerne i Trøndelag er de som i minst grad vurderer lønnsomheten som dårlig. Det er likevel ingen av landsdelene som har overvekt på positivsiden av indikatoren. I samtlige landsdeler er det flere som oppgir dårlig lønnsomhet enn god lønnsomhet. Lønnsomhetsindikator - landsdel -1-2 -3-4 Østlandet -19 Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge -38 Figur 1 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene -2-32 -6-15 Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen med hvilke produksjonsretninger som dominerer i de ulike fylkene. Kornprodusentene og de som holder sau er tallmessig store produsentgrupper, og disse trekker ned indikatoren med å ha henholdsvis 27 og 29 på indikatoren over opplevd lønnsomhet. Kumelkprodusentene, som også er en forholdsvis stor gruppe, har en overvekt på seks prosent som er positive til lønnsomheten i driften sin. De øvrige gruppene som har overvekt på den positive siden, er frukt og grønt, slaktegris og egg og fjørfe. Disse siste produsentgruppene er små og veier derfor lite i totaltallene Lønnsomhetsindikator-produksjonsretning og i sine landsdeler. 2 1-1 -2-3 -4-27 5 6-29 Figur 2 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretninger Gårdbrukerne har et pessimistisk syn på hvordan lønnsomheten på deres bruk vil være om ett år. Mens 39 prosent mener at lønnsomheten er god nå, så er andelen som mener den vil være god om ett år, redusert til 32 prosent. Gårdbrukerne er usikre på framtida. Andelen som svarer «ikke sikker», er på hele ti prosent. Andelen som tror økonomien vil være enten ganske eller veldig dårlig om ett år, er omtrent den samme som de som mener den er dårlig i dag. Veldig bra 1,3 Ganske bra 3,8 Ganske dårlig 43, Veldig dårlig 14,7 Ikke sikker 1,2 Tabell 2 Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år? -5 12-3 -24 4 Landbruksbarometeret 214
Hva mener bonden? Arbeidstid Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår undersøkelse oppgir 42 prosent at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje gårdbruker Har oppgir du at arbeid de har utenfor heltidsarbeid gården i dag? utenom. 24 prosent oppgir at de jobber deltid. % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Korn 42 23 35 Frukt, grønt, potet 33 24 43 Kumelk 9 25 67 Sauehold 38 28 34 Ja, heltid Slaktegris/smågris Egg og fjørfe 19 22 19 26 62 53 Ja, deltid Nei Storfekjøtt 21 23 56 Skog og tømmer 34 28 39 Alle 34 24 42 Figur 3 Har du arbeid utenfor gården i dag? Det er ganske store forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene. Generelt oppgir de som driver med dyrehold, i langt større grad ikke å ha arbeid ved siden av, enn de som driver med planteproduksjoner. Unntaket er de som driver med sau, som i større grad enn de andre som har dyr, er i arbeid utenfor bruket. Arbeidstimer Til tross for at nær seks av ti av gårdbrukerne oppgir at de enten har heltids- eller deltidsarbeid utenfor bruket, legges det ned mange arbeidstimer på gårds-brukene både av gårdbrukerne selv, familiemed-lemmer og innleid hjelp. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de legger ned mellom 1 og 5 arbeidstimer, og 23 prosent oppgir enda mer. Her er det de samme generelle trekkene som med hensyn til arbeid utenfor bruket. De mest arbeidskrevende brukene er de som har dyrehold. 1 Produksjonsretningene er ikke gjensidig utelukkende, siden mange av produsentene har flere produksjoner. Landbruksbarometeret 214 5
Hva mener bonden? % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Korn 17 2 47 13 22 Frukt, grønt, potet 4 14 56 17 1 1 Kumelk Sauehold 1 3 19 56 55 32 15 6 6 4 3 Under 5 5-999 1-4999 Slaktegris/smågris 1 7 53 28 8 2 5-9999 Egg og fjørfe Storfekjøtt 1 8 7 49 55 36 29 5 2 5 3 1 eller mer Ikke sikker Skog og tømmer 9 15 54 16 4 2 Alle 8 15 52 18 5 3 Figur 4 Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp.) Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på bruket. Over halvparten, 57 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 19 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av ti prosent og gardsmat og servering av seks prosent. 6 Landbruksbarometeret 214
Hva mener bonden? 1 2 3 4 5 Leiekjøring/snøbrøyting 3 Utleie av driftsbygninger eller bolighus, 19 Bearbeiding av skogvirke 9 Blomsterproduksjon 1 Hester 3 Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie 1 Videreforedling og eller salg av gardsprodukter, 6 Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage 3 Annet 9 Ingen tilleggsnæring 43 Figur 5 Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig) Det er likevel landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» når tilleggsnæringene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, mens 18 prosent oppgir at tilleggsnæringen har størst betydning for økonomien. Trøndelag skiller seg ut som den landsdelen der landbruksnæringen har aller størst betydning i forhold til de tilleggsnæringene de driver med. Landbruksbarometeret 214 7
Hva mener bonden? % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Østlandet 6 16 21 2 Telemark og Agder 63 16 21 Rogaland 66 18 13 4 Landbruksproduksjonen De er omtrent like viktige Vestlandet 7 13 17 1 Tilleggsnæringen Trøndelag 77 7 15 1 Ikke sikker Nord-Norge 6 18 22 Alle 66 14 18 2 Figur 6 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser.) Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 6 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruks-produksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 1 prosent svarer at det er omtrent den samme og fem prosent er usikre på hva som gir best timebetaling. Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner Mer enn seks av ti oppgir at driftsapparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske bra» eller «svært bra». At det motsatte er tilfellet, altså «ganske dårlig» eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet (fulgt av egg og fjørfe), mens saueholdet er mer «både og». 7 6 5 4 3 2 1 24 6 Landbruksproduksjonen Tilleggsnæringen Omtrent det samme Ikke sikker Figur 7 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene på gårdsbruket som gir best timebetaling totalt? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser.) 1 5 8 Landbruksbarometeret 214
Hva mener bonden? 7 6 5 4 3 2 1 7 58 6 54 54 56 51 52 53 49 51 58 54 54 5 56 51 52 53 49 37 51 4 31 33 33 33 33 3 28 37 3 24 31 33 33 33 33 3 2 28 16 241 11 12 12 12 8 1 1 1 16 3 4 4 6 1 3 3 5 5 1 1 1 1 1 1 1 11 12 12 12 8 1 1 3 4 4 6 1 3 3 5 5 1 1 1 1 1 1 Svært bra Ganske bra Både og Ganske dårlig Svært dårlig Figur 8 Hvordan vil du beskrive standarden Svært brapå driftsapparatet Ganske bra og driftsbygninger Både og Ganske på gårdsbruket dårlig samlet Svært dårlig sett? Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i driftsapparatet. 23 prosent av alle oppgir stort behov, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov tett fulgt av kornprodusentene. 3 25 2 19 26 25 25 18 17 24 23 23 15 1 5 Figur 9 I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på Stort gårdsbruket behov ditt? Andeler som oppgir «stort behov». Mer enn hver femte produsent, 22 prosent, oppgir at de planlegger å investere minst 5 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger å gjennomføre. Det er høyest andel blant egg og fjørfeprodusentene som har investeringsplaner, og lavest andel blant de som driver med sau. Landbruksbarometeret 214 9
Hva mener bonden? 4 35 3 25 2 15 1 5 23 32 22 19 27 34 25 25 22 Ja Figur 1 Planlegger du å gjennomføre større investeringer eller vedlikeholdsarbeid i driftsapparatet i løpet av de neste 12 månedene? (Med større investeringer eller vedlikeholdsarbeid mener vi her 5 kroner eller mer.) Andeler som har svart ja på spørsmålet. Holdninger til å være bonde Landbruksbarometeret viser temperaturen blant gårdbrukerne: Bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at yrket har noe særlig anseelse. Bonden er bekymra for framtida og ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer yrket sitt. Bonden mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i samfunnet. Likevel oppgir over halvparten at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 3 prosent oppgir at de er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som er uenig enn som er enig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, enn de som er uenig i påstanden, men hver tredje svarer verken eller. 1 Landbruksbarometeret 214
Hva mener bonden? Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet 22 27 33 14 4 Jeg trives godt som bonde 13 14 3 51 Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården 16 23 3 2 12 Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket 13 18 33 21 15 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 11 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket? Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i påstanden «Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar». Her oppgir bare 12 prosent at de er enten ganske enig eller helt enig, mens 64 prosent er enten helt uenig eller ganske uenig. Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse». Her svarer 77 prosent at de er helt enig eller ganske enig, mens bare sju prosent er uenig. Hele 64 prosent er uenig i påstanden «Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk», mens 16 prosent er enig. Til påstanden «Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom» er 3 prosent enige mot 54 prosent uenige. Enda klarere er motstanden mot oppmyking av konsesjonsordningene og avvikling av melkekvotene. Og det er enda mindre støtte å hente til å liberalisere eien-domsregelverket. Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar 36 28 24 9 3 Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse 2 5 16 24 53 Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og 41 23 21 1 6 Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom 19 2 32 14 16 Konsesjonsordningene i landbruket bør mykes 3 24 23 12 11 Melkekvotene må avvikles på sikt 42 17 24 8 1 Et liberalisert eiendomsregelverk svekker jordbruksproduksjonen 7 7 26 19 42 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 12 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om landbrukspolitikk? Landbruksbarometeret 214 11
Jordbruk Del 2 Jordbruk Norsk jordbruksareal har falt med knappe 6 prosent i landsmålestokk siden år 2, med særlig store fall i Sør-Vest og Nord-Norge. Rogaland representrer et unntak der jordbruksarelet har steget. Noe av arealendringen kan skyldes overgang til GPS-måling. 12 1 2,5 4 2 Tusen dekar 8 6-5,2-4,7-4,3-4,2-3,5-5,9-8,2-6,9-4,6-3,2-6,1-2 -4-6 -8 4-1, -1,7-13,1-11,6-13, -1-12 2-15,5-14 -16-18 213 Endring 2-213 - gjennomsnitt for hele landet er: -5,7 Figur 1 Jordbruksareal i drift, 213, etter fylke (1 dekar) og prosentvis endring i perioden 2 til 213(høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse 12 Landbruksbarometeret 214
Jordbruk Norsk kornareal har falt med knappe 14 prosent i landsmålestokk siden tusenårsskiftet. En del av arealet har gått over til grasproduksjon. Korndyrkingen er i hovedsak knyttet til Akershus, Østog Vestfold, Hedmark og Trøndelag. I Trøndelag har kornarealet vært stabilt, mens det har falt på Østlandet. 1 dekar 3 4 3 3 3 2 3 1 3 2 9 2 8 2 7 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus og Oslo Østfold 2 6 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 1 2 3 4 5 6 7 1 dekar Kornareal i dekar Figur 2 Utvikling i kornareal, Norge 2 til 213. Kilde: SSB Figur 3 Areal av korn (1 dekar), 213. Kilde: SSB Norsk arealbruk brukes i hovedsak til fôr til dyr; med grovfôr som den største gruppen samt brorparten av kornarealet. Ellers utgjør poteter, grønnsaker, frukt og bær små, men viktige arealer som har stor verdiskaping per enhet. Mjølk og tilhørende storfekjøttproduksjon er den klart største produksjonen i norsk jordbruk, mens grønnsaker, frukt og bær (hagebruk) samlet er nest størst. Ellers fordeles inntektene på en rekke større og mindre produksjoner. Bær:,2 % Andre inntekter: 4,6 Egg: 3,5 Melk : 3,9 Ull:,5 Frukt :,2 % Grønnsaker:,7 % Potet: 1,3 % Grovfôr: 67,5 % Hagebruk: 13,7 Korn: 3,1 % Kjøtt: 36,2 Korn, oljefrø : 8,7 Poteter: 2,3 Figur 4 Arealfordeling av vekster i Norge, 213. Kilde: SLF Pelsdyr og andre husdyrprodukter: 1,7 Figur 5 Inntektene (ekskl. direkte tilskudd) prosentvis fordelt på forskjellige produkter, 212. Kilde: Totalkalkylen for jordbruket, 213. Landbruksbarometeret 214 13
Jordbruk Arealet med potetproduksjonen viser en svak nedgang fra tusenårsskiftet, mens grønnsakarealet er svakt økende. 12 18 Produksjonen av frukt viser svak nedgang. Siden tusenårsskiftet har bærarealet blitt større enn fruktarealet grunnet en nedgang i fruktarealet, mens bærarealet har vært mer stabilt. 1 16 2 3 14 18 8 12 16 25 6 4 2 1 8 6 4 D E K A R 14 12 1 8 6 2 15 1 D E K A R - 2-2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 4 2 5 Foretak potet Areal potet (høyre akse) Foretak grønnsaker på friland Areal grønnsaker på friland (høyre akse) Figur 6 Antall jordbruksbedrifter med potet og grønnsaker på friland, og antall dekar med potet og grønnsaker på friland (høyre akse), 2 til 212. Kilde: Resultatkontrollen og AgriAnalyse. 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Foretak frukt Foretak bær Areal frukt (høyre akse) Areal bær (høyre akse) Figur 7 Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær, og antall dekar med frukt og bær (høyre akse), 2 til 213. Kilde: SLF. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 dekar og rundt 1 dekar i de siste 2 år, med et klart fall i den siste delen av perioden. 25 Dekar 2 15 1 5 4456 88 4889 9486 779 1324 9637 9663 8961 1261 5123 117 364 1313 2223 1554 435 1332 8813 14225 661 13457 1166 11653 3798 6657 68 7643 6611 851 745 79 469 838 5556 6687 3894 6648 4643 6567 Dyrka mark Dyrkbar mark Figur 8 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, 1993 til 212 i antall dekar. Kilde: SLF og SSB KOSTRA. 14 Landbruksbarometeret 214
Jordbruk På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2 26 til perioden 27 213 når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene, Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfordelene er i ferd med å bli mindre på bruksnivå. Endring 2-26 Endring 27-213 Østfold 25 % 11 % Akershus 21 % 12 % Oslo 28 % -11 % Hedmark 31 % 14 % Oppland 27 % 4 % Buskerud 35 % 8 % Vestfold 27 % 12 % Telemark 38 % 7 % Aust-Agder 46 % 6 % Vest-Agder 47 % 1 % Rogaland 29 % 1 % Hordaland 39 % 1 % Sogn og Fjordane 35 % 6 % Møre og Romsdal 36 % 7 % Sør-Trøndelag 31 % 1 % Nord-Trøndelag 29 % 1 % Nordland 38 % 5 % Troms 43 % 14 % Finnmark 44 % 11 % Hele landet 33 % 8 % Tabell 1 Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Kilde: SLF Landbruksbarometeret 214 15
Jordbruk Færre bruk medfører at hvert av de gjenværende bruk driver større areal men statistikken viser en utflating av driftsenheter og større avgang av areal når bruk legges ned. Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for en viss nyetablering av ammekuproduksjon. Avgangen blant saueprodusentene er stabilisert, mens fallet blant mjølkegeitog svineprodusenter er fortsatt høyt. 7 25 3 6 5 2 25 Dekar 4 3 15 1 2 15 2 1 5 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 5 Antall foretak dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Storfe Sauer over 1 år Mjølkegeiter Svin Høner 2 26 213 Figur 9 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Norge, 2 213. Kilde: SLF. Figur 11 Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB. 4 35 3 25 2 15 1 5 347 316 31 269 257 246 239 235 235 222 221 26 192 164 163 161 139 125 Fra tusenårsskiftet har strukturendring gått særlig raskt innenfor mjølkeproduksjon på ku og svineproduksjon. Konsesjonsgrensen på slaktegris er 21 per år, mens maksgrensen på avlspurker er 15 på ethvert tidspunkt. 2 26 212 Mjølkekyr 14 18 23 Ammekyr 7 11 14 Mjølkegeiter 72 83 1 Søyer 43 55 59 Slaktet lam 67 72 Slaktegris 289 473 668 Figur 1 Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift, 213. Kilde: SSB. Tabell 2 Husdyr per jordbruksbedrift, etter husdyrslag, 2, 26, 212. Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli 16 Landbruksbarometeret 214
Jordbruk Antall mjølkebruk er har sunket til under halvparten siden tusenårsskiftet, og størrelseskategorien 2 39 kyr per gårdsdrift er i ferd med å overta for gruppen med 1 19 kyr. Med økende avdrått kan samme mengde mjølk produseres med færre antall kyr, så antall kyr har gått ned med nærmere 7 siden årtusenskiftet. 14 25 7 5 7 27 12 2 6 5 22 1 8 6 4 2 15 1 5 Kg 6 5 5 5 4 5 4 17 12 7 2 2 26 212 Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse) <1 1 19 2 39 4 69 >7 Totalt Figur 12 Andel jordbruksbedrifter med mjølkekyr etter antall mjølkekyr, utvalgte år, antall jordbruksbedrifter med mjølkekyr totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Antall bruk med sauer har gått ned med 35 prosent siden tusenårsskiftet, spesielt størrelseskategorien med 5 sauer eller mindre per gårdsdrift. I kategoriene med 1 sauer eller mer har det blitt flere bruk i perioden. Figur 14 Kg mjølk per årsku. Kilde: Tine Rådgivning og SLF. Kyllingproduksjonen er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svin har hatt en svak vekst. På den andre siden er storfeproduksjonen raskt fallende, mens lammeproduksjonen viser svak nedgang. 3, 16 14 25 25, 12 1 8 6 4 2 15 1 5 Kg per capita 2, 15, 1, 5, Storfe Sau Svin Kylling 2 2 26 212, <5 5 99 1 199 2 299 >3 Totalt Figur 13 Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr, utvalgte år, antall jordbruksbedrifter med sau totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Figur 15 Norsk kjøttproduksjon per capita. Kilde: Totalkalkylen Landbruksbarometeret 214 17
Jordbruk Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Øst- og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag. Grasbasert hus-dyrhold er å finne spesielt i fjellregionene, Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Mjølkeku Ammeku Vinterfôra sau (1 sau) Mjølkegeit Slaktesvin (1 svin) Slaktekylling (1 kylling) Hele landet 229 487 68 638 1 319 3 211 15 569 75 865 Østfold 5 71 2 14 69 1 174 125 334 Akershus og Oslo 4 395 2 69 18 63 19 645 Hedmark 13 852 7 969 535 1 53 2 62 143 228 Oppland 28 17 9 896 1 135 3 597 1 2 5 442 Buskerud 4 76 4 39 466 1 134 18 8 321 Vestfold 2 482 2 78 59 1 273 26 937 Telemark 2 13 2 392 239 1 779 179 2 4 Aust-Agder 2 2 1 5 136 16 4 87 Vest-Agder 5 47 2 475 238 17 2 123 Rogaland 4 639 8 263 2 13 1 67 4 54 139 569 Hordaland 11 386 2 519 1 3 2 51 32 5 61 Sogn og Fjordane 16 27 1 729 896 4 33 217 Møre og Romsdal 21 427 3 299 623 3 859 331 1 37 Sør-Trøndelag 22 47 3 895 666 34 8 728 Nord-Trøndelag 25 859 6 882 421 382 2 194 141 535 Nordland 15 784 5 17 945 3 189 872 5 Troms 4 622 81 515 7 553 123 Finnmark 2 833 64 19 8 Tabell 3 Antall husdyr etter fylke, 213. Kilde: SSB. 18 Landbruksbarometeret 214
Jordbruk De siste 1 år har den økologiske produksjonen vært mellom doblet og tredoblet, og ser ut til å følge etterspørselen i markedet innenfor det norsk produksjon kan levere. 6, % 5, % 4,5 % 5, % 5,4 % 4, % 3,9 % 3, % 2,4 % 2,7 % 2, % 1,8 % 1, % 1,1 %, % Økologisk areal Økologisk areal + karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr 22 213 Figur 16 Andel økologisk produksjon i Norge i 213. Kilde: SLF. Sauer, voksne og lam på utmarksbeite Omsøkt tap Erstattet tap Erstatningsbeløp (mill. kr) 2 2 1 412 47 147 31 482 47,1 21 2 36 494 44 874 29 755 42,9 22 2 82 15 49 83 31 555 44,7 23 2 8 592 5 848 31 743 5,9 24 2 65 316 46 948 3 611 51,8 25 2 64 864 51 646 32 751 54,3 26 1 997 522 6 51 38 5 67, 27 1 914 818 59 629 39 763 77,6 28 1 9 171 53 63 32 235 67,9 29 1 943 746 56 152 34 463 75,4 21 1 96 228 56 235 32 882 72,9 211 1 941 354 51 714 3 358 67,9 212 1 895 155 47 293 26 836 6,9 213 1 868 748 5 635 3 45 72,7 Tabell 4 Sauer og lam på utmarksbeite, antall dyr omsøkt tapt og erstattet, og totalt erstatningsbeløp, 2 til 213. Kilde: SLF og Rovbase. Landbruksbarometeret 214 19
Omsetning, inntekt Omsetning og inntekt Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 15 kroner under gjennomsnittslønna for industriarbeidere. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Vederlag arbeid og kapital Årslønn alle industriarbeidere Figur 17 Sammenligning mellom årslønn i industrien og vederlag til arbeid og kapital i landbruket 2 til 213. Kilde: Resultatkontrollen og Det tekniske beregningsutvalg lønnsoppgjør. Basert på de siste årene er det kombinasjonen korn/svin som gir høyest inntekt. Mens sau og mjølk/slakt har løftet inntekten, er kornprodusentene svært avhengig av værforholdene fra år til år. 4 35 3 25 2 15 1 5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Melk/slakt Sau Korn Korn/svin Figur 18 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for utvalgte produksjoner. Nominelle 1-kroner. Kilde: NILF, Driftsgranskingene. 2 Landbruksbarometeret 214
Omsetning, inntekt Jordbruket har størst omsetning i Øst- og Vestfold, Hedmark, Oppland, Rogaland, sør i Hordaland, Trøndelag og deler av Møre og Romsdal. Kun sju kommuner har ingen jordbruksbedrifter med omsetning, de ligger alle på kysten i de tre nordligste fylkene. Figur 19 Omsetning i alt på jordbruksbedrifter per kommune i 21. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 214 21
Omsetning, inntekt Siden tusenårsskiftet er landbrukets andel av statsbudsjettet halvert. Kapittel 115 utgjorde omlag 14,2 milliarder kroner av 137 milliarder i 213, tilsvarende 1,2 prosent. 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Kap 115 andel av Statsbudsjettet (Gul bok) Figur 2 Statsbudsjettet landbrukets andel. Kilde: LMD, Kapittel 115, Jordbruksforhandlingene. Med et raskt voksende BNP i Norge og en relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens størrelse etter hvert blitt lavere i Norge enn i EU. 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 % Figur 21 Landbrukssubsidier som andel av BNP i Norge og EU. Kilde: Eurostat, % 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Norge støtte/bnp EU støtte/bnp 22 Landbruksbarometeret 214
Skog Skog Avvirket kvantum har vært forholdsvis stabilt siden tusenårsskiftet til tross for nedadgående nasjonal treforedling. År Stående kubikkmasse Årlig tilvekst Kvantum avvirket for salg Avvirket kvantum som andel av årlig tilvekst 2 697 998 23 488 8 156 35 % 21 691 942 23 343 8 396 36 % 22 685 885 23 197 8 51 35 % 23 74 487 23 997 7 698 32 % 24 72 789 25 54 8 182 32 % 25 735 61 25 674 9 67 35 % 26 747 945 25 526 7 282 29 % 27 764 952 25 262 8 212 33 % 28 783 982 24 897 8 7 32 % 29 822 569 24 839 6 631 27 % 21 842 419 24 66 8 322 34 % 211 877 731 24 942 8 56 34 % 212 894 133 25 274 8 854 35 % 213 885 1 25 1 9 2 36 % Tabell 5 Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 214 23
Skog Eksport av papir og papirmasse har sunket kraftig siden tusenårsskiftet, mens eksporten av tømmer som råvarer har økt sterkt i perioden. 12 14 1 12 8 1 8 6 6 4 4 2 2-2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 - Papir, papp etc Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse) Figur 22 Eksport av varer (1 kroner), 2 til 212. Kilde: SSB. 24 Landbruksbarometeret 214
Skog Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustrien er svakt fallende, mens i prosessindustrien er antall sysselsatte redusert med nesten to tredjedeler siden tusenårsskiftet. Figur 23 Antall sysselsatte i treforedling, 2 til 213 (1 personer). Kilde: SSB. 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Prisene på trevirke har falt siden 28, men lauvvirke har holdt seg en del bedre enn bartrær. 1 kubikkmeter Kroner per kubikkmeter Tabell 6 Skogavvirkning for salg. Prisutvikling 28 213. Kilde: SSB 213 Prisendring, prosent 212-213 28-213 I alt 919 35-7 -16 Gran Skurtømmer 3478 387-3 -16 Massevirke 3249 213-17 -23 Sams virke 166 285-8 -19 Furu Skurtømmer 1154 4-1 -12 massevirke 88 25-16 -21 Sams virke 19 294-1 -22 Lauv Skurtømmer 3 362-9 -9 massevirke 142 227-2 Sams virke........ Landbruksbarometeret 214 25
Næringsmiddelindustri Næringsmiddelindustri Næringsmiddelindustrien er fortsatt den største industrigruppen i SSBs grupperinger når det gjelder omsetning, tett fulgt av oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Figur 24 Omsetning i industrien (mill. kr). 211. Kilde: SSB. Maskinreparasjon og -installasjon Møbelindustri og annen industri Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedindustri (unntatt 3.1) Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Metallindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking, grafisk industri Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri 4 8 12 16 2 Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning, mens kjøtt følger like etter. I 211 hadde norsk matindustri en samlet produksjonsverdi på 163,3 milliarder kroner. Fiske- og kjøttindustrien utgjorde henholdsvis 24 og 23 prosent. Produksjon av drikkevarer Produksjon av fôrvarer Produksjon av andre næringsmidler Produksjon av bakeri- og pastavarer 17 586 23 21 12 274 9 55 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 4 245 Produksjon av meierivarer og iskrem 19 636 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 3 611 4 834 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 39 978 37 196 1 2 3 4 5 Figur 25 Omsetning (mill. kr), 211. Kilde: Tabell: SSB. 26 Landbruksbarometeret 214
Næringsmiddelindustri Til tross for dobling av eksport siden tusenårsskiftet har sysselsettingen gått ned med en knapp tredjedel i fiskeindustrien, mens det kun har vært et svakt fall i kjøttindustrien, som er den største sysselsetteren i næringsmiddelindustrien. Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 211 Endring fra 1999 11 137-8, 8 764-32,1 1 522 1,9 468-28,9 Produksjon av meierivarer og iskrem 6 214 8,1 Produksjon av kornvarer, stivelse og 777 9, stivelsesprodukter Produksjon av fôr 2 5 9,9 Produksjon av andre næringsmidler 12 5-5,1 Totalt 42 983-1,8 Tabell 7 Utviklingen i antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien etter sektor i perioden 1999 til 211, og endring i antall sysselsatte i dette tidsrommet. Kilde: SSB, AgriAnalyse. Sysselsatte innenfor petroleumsnæringen er avgrenset til utvinning, tjenester ved utvinning, rørtransport og drift av rørledninger. Antall sysselsatte i jordbruket og relatert industri har like mange sysselsatte som halvparten all industri (eksklusive industri basert på primærnæringene). Petroleumsnæringen Annen industri Samlet primærnæringer og tilhørende industri Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri 5 1 15 2 Figur 26 Sysselsatte i primærnæringer versus annen industri, 211. Kilde: SSB, AgriAnalyse I åtte av fylkene sysselsetter primærnæring og tilknyttet industri flere enn øvrig industri. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold % 25 % 5 % 75 % 1 % Figur 27 Fordeling av andel sysselsatte i primærnæringer og industri, fylkesvis. Kilde: SSB. Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Annen industri Landbruksbarometeret 214 27
Næringsmiddelindustri Bearbeidingsverdien for nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger industrien ellers, men er i snitt litt mer arbeidskrevende enn annen industri.,9,8,7,6,5,4,3,2,1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Industri i alt Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Figur 28 Utviklingen i bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i perioden 1999 til 211 (i millioner 21 kroner). Kilde: SSB. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Annen industri Sysselsatte i petroleumsnæringen bosatt i Norge % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % Figur 29 Andel sysselsatte i primærnæringer og industri av totalt antall sysselsatte i fylket. Kilde: SSB. 28 Landbruksbarometeret 214
Næringsmiddelindustri Langs Akershus, Øst- og Vestfold, Hedmark, Trøndelag og videre nordover utgjør næringsmiddelindustrien den viktigste industrigrenen i de enkelte fylker. Figur 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustriens andel sysselsatte i industrien, i hvert fylke (211). Kilde: SSB. Landbruksbarometeret 214 29
Import og eksport Import og eksport 3, Norsk landbruksvarehandel Noreg er ein stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to tredjedelar av importen kjem frå EU. Importen frå EU er nær tre gonger så stor i 213 som i 2. I følgje WTO har Noreg og EU følgjande tollprofilar for varelinjer dei praktiserer nulltoll på innafor landbruksvarer (HS: 6 siffer) (212 berekning): Landbruk: I EU er 31 prosent av varelinjene tollfrie. I Noreg er 45 prosent av varelinjene tollfrie. Milliardar kr 2, 1,, 1, 2, 3, 4, 5, 6, Eksport 3,4 3,7 3,9 3,8 4 3,8 4,1 4,3 4,3 4 4,3 4,4 4,9 5,5-16,6-17,4-17,8-19,5-21,3-22,4-25,3-29,4 Import -33,7-33,8-35,2-39,9-43,4-47,3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Eksport total Eksport til EU Import total Import frå EU Handelsbalanse total Figur 31 Norsk landbruksvarehandel 1. Kjelde: SLF, SSB, AgriAnalyse. Land Importverdi i millioner Land Eksportverdi i millioner Sverige 5 144 Sverige 1 3 Brasil 4 337 USA 636 Danmark 3 943 Danmark 77 Nederland 3 939 Tyskland 325 Tyskland 3 485 Russland 34 Frankrike 2 836 Storbritannia 187 Spania 2 619 Finland 247 Italia 2 371 Nederland 281 Storbritannia 2 87 Australia 112 Belgia 1 625 Japan 123 Sum 32 386 Sum 4 837 Andel av total importverdi 68 % Andel av total eksportverdi 87 % Tabell 8 Noregs 1 største handelspartnarar etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 213. Ni av dei ti største importlanda er EU-medlemmer. Kjelde: SLF 1 Landbruksvarer er her definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1 24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.4 og 16.5 (som gjeld tilbereidd fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store delar av kap. 35 er definert som landbruksvarer. 3 Landbruksbarometeret 214
Import og eksport RÅK-varene omhandlar industrielt tilverka land bruksprodukt definert gjennom protokoll 3 i EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det kan nyttast råvarepriskompensasjon til industrien for ulik råvarepris. For å utlikne forskjellen i råvare-kostnadene kan det nyttast toll, prisnedskriving og eksportsubsidiar. Dette er det som ofte vert omtala som RÅK-varer. Bakgrunnen for råvare-kompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innanlands i EU og Noreg, samstundes som det er eit mål å få konkurranse i industrileddet. Dette skal skje gjennom utlikning av forskjellar i råvare-prisar på innsatsfaktorane, slik at det ikkje skal konkurrerast på råvareprisar, men på alle andre innsatsfaktorar i industrileddet. Millioner Kroner 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i Protokoll 3 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Import frå EU Eksport til EU Figur 32 Samhandelen RÅK-varer med EU (tabell 1 i Protokoll 3). Kjelde: SLF, SSB og AgriAnalyse. Trass i at endringar i tollregimet på ost frå 1 januar 213, der 2 av 14 varegrupper innanfor ost fekk prosenttoll i staden for kronetoll, har likevel osteimporten auka. 14 kvitostar fekk også unntak frå endringa og beheldt kronetoll, til dømes Comté, Manchego, Grana Padano med fleire. I tillegg har EU ein ostekvote på 72 tonn inn til Noreg som er tollfri. 72 tonn utgjer i underkant av 1 prosent av det norske forbruket. Osteimport Tonn 12 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 23 226 19 1535 591 1324 1423 2256 2432 45 3665 3442 2628 2913 7134 7174 68 3982 4492 4377 4412 45 2515 2 25 28 29 21 211 212 213 Kvoteimport Import ordinær toll Utenlandsk tilverking Figur 33 Import av ost til Noreg. 95 99 prosent av all ost importert til Noreg kjem frå EU. Kjelde: SSB, SLF og AgriAnalyse. Landbruksbarometeret 214 31
Import og eksport Underskottet på storfe og lam er veksande og blir dekt opp gjennom stigande import. Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn Norsk storfeproduksjon Importert storfekjøtt Importandel av forbruket Norsk saueproduksjon Importert lammekjøtt Importandel forbruket 21 85 788 4 956 5 % 24 297 738 3 % 22 81 596 5 156 6 % 21 965 872 4 % 23 9 991 7 853 8 % 25 81 796 3 % 24 86 541 7 243 8 % 26 84 757 3 % 25 87 372 5 364 6 % 25 956 64 2 % 26 87 629 4 938 5 % 25 146 451 2 % 27 84 674 9 432 1 % 23 425 2 725 1 % 28 86 436 1 695 11 % 24 112 4 575 16 % 29 84 784 7 451 8 % 23 927 1 3 5 % 21 83 57 5 354 6 % 24 438 1 265 5 % 211 81 637 1 326 11 % 23 383 1 543 6 % 212 77 982 17 656 18 % 22 777 2 694 11 % 213 83 7 13 921 14 % 23 6 3 22 12 % Tabell 9 Norsk produksjon, import og importdel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 2.1og 2, samt 2.4). Kjelde: AgriAnalyse/SLF/SSB 32 Landbruksbarometeret 214
Jordbruket i samfunnet Jordbruket i samfunnet Jordbruket Årsverk: 48 1 (213) Omsetning (mill. kr) 39 43 (213) Foredling Sysselsatte: 38 842 (211) Omsetning (mill. kr) 132 97 (211) Engros Årsverk: 15 91 (211) Omsetning (mill. kr): 221 798 Detaljhandel Sysselsatte 71 26 (211) Omsetning (mill.kr): 156 363 (211) Figur 34 Verdikjeden Landbruksbarometeret 214 33
Jordbruket i samfunnet SSBs estimater for grensehandel viser liten økning de siste fire år. Handlebeløp (mill kr) Antall dagsturer (1 ) 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 8 84 8 726 8 771 9 184 8 934 1 332 1 525 11 476 11 594 13 35 6 573 6 648 6 126 6 255 5 828 6 237 6 323 7 69 6 349 7 65 Tabell 1 Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon Kilde: SSB Ni av de 4 største bedriftene i Norge er knyttet til matvarekjeden med tre dagligvarekjeder som de klart største innen mat og drikkebransjen. Firmanavn Rangering Omsetn (mill) Driftsres (mill) Statoil 1 723,4 26,6 Telenor 2 11,718 9,662 Yara International 3 84,59 11,166 DNB 4 77,569 2,768 ExxonMobil Norge 5 7,615 39,548 Norsk Hydro 6 64,58 432 NorgesGruppen 7 62,83 2,572 Storebrand 8 52,479 1,96 Reitangruppen 9 52,417 2,578 Total E&P Norge 1 51,19 33,196 Coop Norge 17 3,996 166 Orkla 18 3,1 2,846 Tine 31 19,769 934 Nortura 33 19,177 43 Ica Norge 35 17,314 832 Norske Skog 36 16,592 2,684 Marine Harvest 38 15,464 969 Norway Felleskjøpet Agri 57 11,16 1,471 Bama-Gruppen 59 1,773 2,141 Fatland 219 2,927 55 Agra 234 2,85 938 Kavli Holding 258 2,497 813 Felleskjøpet 259 2,493 422 Rogaland Agder Gartnerhallen 374 1,77 2 Tabell 11 Norges 1 største bedrifter totalt, Norges største bedrifter innen bransjen Mat og drikke, 214. Kilde: http://www.kapital5.no 34 Landbruksbarometeret 214
Jordbruket i samfunnet 45 4 35 3 25 2 15 1 5 22 24 26 28 21 212 213 Coop ICA NorgesGruppen Rema 1 Bunnpris Øvrige Figur 35 Utvikling markedsandel matvarekjeder. Kilde: The Nielsen Company. I de siste årene har Rema økt sine markedsandeler spesielt på bekostning av ICA og COOP. I tillegg har Bunnpris økt noe. Rema 1 har vokst til å bli Norges nest største matvarekjede. Bunnpris 3,6 % Øvrige,2 % ICA 11,1 % NorgesGruppen 39,3 % COOP 22,7 % REMA 1 23,1 % Figur 36 Paraplykjedenes markedsandeler i 213. Kilde: The Nielsen Company. Landbruksbarometeret 214 35
Jordbruket i samfunnet Matvarer generelt har omtrent fulgt konsumprisindeksen, men kjøtt er et særlig unntak, hvor prisutvikling i butikk har vært særlig lav. Varegruppe Brød og kornprodukter 133,5 Kjøtt 14,3 Fisk 136,8 Mjølk, ost og egg 139,3 Oljer og fett 168,2 Frukt 115,8 Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster 126,5 Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer 113,2 Andre matvarer 12,8 Totalindeks 134,2 Tabell 12 Konsumprisindeks, etter konsumgruppe for 213, konsumprisindeks (1998 = 1). Kilde: SSB Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer. 14 13 12 11 1 9 Jordbruksvarer Jordbruksvarer, mindre bearbeidde Jordbruksvarer, mer bearbeidde 8 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 37 Prisutvikling på jordbruksvarer, etter bearbeidingsgrad. (2 til 213, 1998 = 1). Kilde: SSB. 36 Landbruksbarometeret 214
Innvesteringer og gjeld Investeringer og gjeld Fylke BU-tilskudd (mill. kr) Lånebeløp for rentestøtte (mill. kr) Østfold 15,5 58,9 Akershus 9,8 28,3 Oslo Hedmark 23,9 86,5 Oppland 2,9 57,4 Buskerud 2,2 54,8 Vestfold 1,5 35,7 Telemark 11,1 29,1 Aust-Agder 9,1 13,6 Vest-Agder 12,4 28,5 Rogaland 25,5 66,6 Hordaland 21,3 7,4 Sogn og Fjordane 3, 89,5 Møre og Romsdal 27,1 98,9 Sør-Trøndelag 22,3 69,3 Nord-Trøndelag 31,1 139,7 Nordland 25,1 72,2 Troms 14,1 37,6 Finnmark 16,8 23, Sum 347,9 1 59,9 Tabell 13 Tilsagn BU-tilskudd og lånebeløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 213 fordelt på fylke: Kilde: Innovasjon Norge Landbruksbarometeret 214 37
Innvesteringer og gjeld I et historisk perspektiv er landbruksinvesteringene i dag ikke spesielt høye. Vi ser en særlig økning i investering i bygninger, noe som ikke minst skyldes sterk økning i bygge indeksen siden år 2 som har steget fra 1 til 17, mer enn dobbelt så mye som prisutviklingen generelt i landet. 16 14 12 1 8 6 4 2-1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Bygninger Maskiner Annet Arealrelatert Totalt Figur 38 Landbrukets investeringer i bygninger, maskiner, areal, annet og totalt, 1959 til 213, (212-kroner), millioner kroner. Kilde: SSB og AgriAnalyse 6 5 4 Mrd kr 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Gjeld Markedsinntekter og statlige overføringer Vederlag til arbeid og egenkapital Figur 39 Utvikling av gjennomsnittelig gjeld, markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket, 2 til 212. Kilde: NILF og Svenn Arne Lie. 38 Landbruksbarometeret 214
Innvesteringer og gjeld Drenering er en hovedutfordring i jordbruket, og nær halvparten av brukene oppgir å ha behov for drenering enten på eget eller leid areal. Jordbruksbedrifter med dårlig drenert jordbruksareal Dårlig drenert areal i alt (dekar) Dårlig drenert areal, eige (dekar) Tabell 14 Jordbruksbedrifter og jordbruksareal med dårlig drenering, 21. Kilde: SSB Dårlig drenert areal, leigd (dekar) Hele landet 2112 81219 425177 386932 Østfold 12 87589 41379 4621 Akershus og Oslo 1357 11575 5891 56165 Hedmark 1919 7891 4576 38334 Oppland 1895 44157 26317 1784 Buskerud 1138 4848 24792 23256 Vestfold 83 58492 25665 32827 Telemark 758 25637 11846 13791 Aust-Agder 356 1184 3839 6345 Vest-Agder 554 13712 6722 699 Rogaland 1579 38269 24138 14131 Hordaland 1512 26722 14735 11987 Sogn og Fjordane 1412 2675 16222 1528 Møre og Romsdal 1475 4633 22757 23276 Sør-Trøndelag 1464 5617 295 21567 Nord-Trøndelag 168 56765 36766 19999 Nordland 1242 5392 25381 2511 Troms 646 25214 1152 14162 Finnmark 157 9543 53 4513 Landbruksbarometeret 214 39
Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Som forbruksutgift i husholdningen har bolig og relaterte utgifter tatt over mer og mer for maten som viktigste forbruksområde. Matvarer har siden tusenårsskiftet ligget relativt stabilt rundt 11 12 prosent av norske husholdningers forbruksutgifter. 35 3 25 2 15 1 5 2 23 26 29 212 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Figur 4 Utgifter per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, andel av forbruksutgift i alt (prosent). Priser gjeldende for siste året i hver treårsperiode. Kilde: SSB. I forhold til øvrige europeiske land ligger Norge i ett lavere sjikt når det gjelder forbruksutgifter på matvarer. 4 35 3 25 2 15 1 5 Montenegro Makedonia Serbia Romania Litauen Tyrkia Bulgaria Latvia Estland Polen Portugal Ungarn Slovakia Hellas Tsjekkia Slovenia Island Malta Italia Spania Frankrike Belgia Kypros Norge EU samlet Finland Sverige Nederland Tyskland Danmark Sveits Irland Østerrike Storbritannia Luxemburg USA Figur 41 Forbruksutgifter til mat og ikkealkoholholdige drikker, 212. Kilde: Eurostat. 4 Landbruksbarometeret 214
Selvforsyning Selvforsyning For en rekke produkter som det er naturlig for Norge å produsere, ligger vi på mellom 9 og 1 prosent selvforsyning. Men det er en viss svekkelse innenfor kjøtt, korn og poteter, samt grønnsaker. Fløte, rømme (38% fett) Skummetmelk Lettmelk, ekstra lettmelk Helmelk Konserverte melkeprod Egg Kjøttbiprodukter Kjøtt Smør Yoghurt Potetmel Ost Potetprodukter Fisk Poteter friske Grønnsaker Korn, som mel (inkl. ris) Annet fett Margarin Frukt og bær Sukker, honning, sukkervarer Erter, nøtter, kakao % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 42 Selvforsyning av ulike produkter (213, prognose). Kilde: Helsedirektoratet, NILF. Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser har falt til under 4 prosent, mens om vi inkluderer importerte fôrressurser, ligger den omtrent 5 prosent høyere. Tallene inkluderer norsk fiskeforbruk, som utgjør ca. 2 prosent av energimengden. 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Selvforsyningsgrad 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr 21 211 212 213 Figur 43 Selvforsyningsgrad, dekningsgrad og produsert i norsk jordbruk (på norsk fôr), 2 til 213. Kilde:NILF Landbruksbarometeret 214 41
Selvforsyning Med fallende norsk kornproduksjon har norsk kornandel i matkorn og kraftfôr falt til om lag 4 prosent i inneværende år. Norskandel i % Importandel i % Matkorn 462 38 % 62 % - derav estimert korninnhold i importerte RÅK-produkter (213) 124 % 1 % Kraftfôr 1 97 42 % 58 % - karbohydratråvare 1 49 52 % 48 % - protein, fett, mineraler og vitaminer 561 1 % 9 % Totalt 2 432 41 % 59 % Tabell 15 Prognose for behov, norskandel og importandel i matkorn og kraftfôrråvarer i kornåret 213/14. Kilde: Norske Felleskjøp og AgriAnalyse De siste årene har import av matkorn, bakervarer og kraftfôrråvarer oversteget egen produksjon. 18 16 14 12 1 tonn 1 8 6 4 2 - Norske korn- og kraftfôrressurser Importerte korn- og kraftfôrressurser Importerte bakevarer Figur 44 Norsk korn- og kraftfôr versus importert korn- og kraftfôr og bakervarer (1 tonn). 1998 til 213. Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse. 42 Landbruksbarometeret 214
Selvforsyning 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Norskandel i korn til norske møller Norskandel i det totale matkornforbruket (inkl. RÅK) Figur 45 Norskandel i korn til norske møller, norskandel i det totale matkornforbruket (inkl. RÅK.) Kilde: SLF og SSB. Landbruksbarometeret 214 43
Grunnlaget for verdikjeden er bøndene. Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med 1 828 respondenter viser stemningen blant gårdbrukerne. Kort sagt viser barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at yrket har noen særlig anseelse. Han og hun er bekymret for framtida, men ønsker å fortsette om finansiering og politikk ligger til rette. Lønnsomheten vurderes som dårligst blant korn- og saueprodusenter, og best blant produsenter av kumelk, frukt, grønt og potet. Landbruksproduksjonen er viktigst for økonomien til de fleste i utvalget, men tilleggsnæringen gir best timebetalt. De fleste ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk fastlandsindustri og verdiskaping. I fylker som Hedmark og Oppland sysselsetter jordbruk og tilknyttet næringsmiddelindustri om lag like mange som all annen industri til sammen. På nasjonalt nivå sysselsetter for eksempel kjøttindustrien alene mer enn hele fiskeindustrien, og omsetningen er på sammenliknbart nivå. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrisektor. Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen industri blir denne sektoren stadig viktigere. Men det er avgjørende at man nå greier å snu arealnedgang og fallende selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får en best mulig utnytting av norske ressurser. Vi bruker kunnskap og skaper resultater!