Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.
Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.
Hva er «høstingsverdig overskudd» Geografisk? Tidsperspektiv? Bestandsmål? Underarter?
Hva er «høstingsverdig overskudd» Rettskilder: NOU 2004:28 Ot.prp.nr.52 (2008-2009) Naturmangfoldlovens prinsipper Juridisk litteratur Historikk
Lovens forarbeider Videreføring av viltloven 3. Begrepet skal ses i et langsiktig perspektiv. «Høstingsverdig overskudd» skal vurderes ut fra biologiske forhold.
Juridisk litteratur «høstingsverdig overskudd» er et minstekrav for å tillate jakt. «Minstekravet vil ikke være oppfylt dersom overskuddet er lite og arten trenger å bygge seg opp i antall for å sikre levedyktigheten. Det gjør også at et overskudd ikke trenger å være tilstrekkelig der arten i flere år har hatt underskudd i reproduksjonen.»
Historikk Jaktloven av 1951 Lov om viltstellet, jakt og fangst av 1951 43: Jakt og fangst skal utøves på en måte som tar rimelig hensyn til viltbestanden.. Fra kommentarutgaven, av Helge Christensen: Bestemmelsen er relativ i en grad som ikke bare er ukonsis, men ligger på grensen til det flytende. Rettslig håndhevelse av bestemmelsen byr i praksis på store vansker Faste, allmenngyldige normer for hva som kan regnes som rimelig hensyn til viltbestanden lar seg vanskelig oppstille.
Historikk Viltloven av 1981 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 3. (fredningsprinsippet) Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør.
Naturmangfoldloven, i kraft 1. juli 2009 1 Lovens formål 5 Forvaltningsmål for arter 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet
Naturmangfoldloven 1 1 (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. At biologisk mangfold skal tas vare på innebærer at det ved vurdering av hva som er «høstingsverdig overskudd» også må tas hensyn til andre arters behov for å høste av overskuddet.
Naturmangfoldloven 5 første setning 5 (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. At artenes genetiske mangfold skal ivaretas innebærer bl.a. at bestander med genetiske særtrekk skal ivaretas. Høstingsverdig overskudd skal vurderes på lang sikt Dersom årets overskudd av ryper på ett sted er nødvendig for å supplere, og dermed sikre overlevelse i nærliggende områder, er overskuddet ikke «høstingsverdig». Overskuddet er da nødvendig for å ivareta artens naturlige utbredelse.
Naturmangfoldloven 8 og 9 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kravet til kunnskap utdypes i nml. 16 «Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.» 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.
Takk for oppmerksomheten!