Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Like dokumenter
Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet

Kvalitetsregistre muligheter og utfordringer. Anne Høye leder Registerenheten SKDE

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

BARNEDIABETESREGISTERET

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Norsk Register for Barnediabetes

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

Registerbeskrivelse (navn på registeret)

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Hvorfor PROM i registrene?

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET

Valg av variabler og design

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

KJERNESETT I REHABILITERING

«Videre i livet med diabetes- tid til samtale»

Norsk porfyriregister

Fagdag for medisinske kvalitetsregistre Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Ungdommers opplevelser

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Psykiske lidelser hos barn og unge

Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser Alexander Walnum

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

CHARM og habiliteringsforskning

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Avdelingsleder

Juridiske utfordringer ved innhenting av PROM-data

Diabetes i svangerskapet

[Navn på register] Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Psykiske lidelser hos barn og unge

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre. 18. februar 2016

Dekningsintervall: Ny metode for å anslå usikkerhet i resultater fra registre

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Velkommen til kjernesettseminar 3

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Behandling. Pårørende

Nasjonalt Diabetesforum,

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Bruk og behov av Real World Evidence - et pilot prosjekt. Hege Edvardsen, Medical Manager

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Fallforebygging for eldre med

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Overvekt hos barn og Aktivitetsskolen i Finnmark. Ane Kokkvoll overlege/ PhD student Barneavd Finnmarkssykehuset/ UiT November 133

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer

Rettslig regulering av helseregistre

Strategi for Nasjonalt servicemiljø Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Personentydig NPR og forskning

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Ulike typer screening

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

«Nye kvalitetsregistre - Hva er viktig for pasienter og brukere"

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Transkript:

Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1

Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2

Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår ikke internasjonale behandlingsmål hos mer enn 27% av barn og unge diabetes 3

Agenda Undersøkelsen og hva vi har analysert Registerdata. Resultatene så langt landsbasis Resultater enkeltsenter i Nord 4

Ta med hjem! Vi treffer dårlig på hvem som sliter psykososialt Forskjeller i livskvalitet Screening på psykososiale faktorer er viktig DISABKIDS er screening instrumenter? 5

Undersøkelsen og hva vi har analysert Papirbasert frivillig deltagelse, tilbudt alle senter som jobber med barn og unge i Norge Barn > 8, foreldre og barn norsk skriftspråk 8-10 DISABKIDS DISABKIDS, CBCL/YSR, HFS,PAID,WHO5,EAT12,DEPS Deltagelse 6

Forskning og registre Store multicenter undersøkelser er utfordrende Motivasjon, ansvar, Tilbakemeldinger, 7

Monitorering i helsetjenesten Pasient Aktuelt helseproblem Øvrig helsesituasjon Personlige ressurser Struktur Helsevesen Helsearbeidere Andre ressurser Prosess (aktivitet) Diagnose Behandling Resultat (Kvalitet) Dødelighet Sykelighet Komplikasjoner Livskvalitet Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Donabedian 8

Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 9

Masse inn hva kommer ut? Innsamling Sammen stilling Registre ring Lagring Utlevering 10

Deltagere(studie) ikke deltagere(nei) Barnediabetes registeret Senter 09 Totalt 114 Senter 24 Totalt 50 Senter 23 Totalt 21 Antall Studie/nei Studie Nei Antall Studie/ nei Studie Nei Antall Studie/ nei Studie Nei Antall Studie/ nei HbA1c (%) mean 892/992 8.8 8.5 30/68 8.4 8.4 33/14 8.4 8.9 16/4 8.6 8.5 (SD) Studie Nei Antall gutter-% N 927/1030 49% 55% 32/82 37.5% 12/32 63% (52/82) 35/15 49% (17/18) 53% (8/7) 16/5 44% (7/16) 60 3/5 Age(yrs)-mean (SD) 923/1029 13.3 14.3 32/82 13.3 13.5 35/15 13.1 13.9 16/5 13.5 14.2 BMI kg/m 2-893/1006 20.6 21.2 32/82 20.4 20.3 35/15 20.5 24.1 16/5 21 22 Diabetes duration (yrs) 923/1029 4.9 5.9 32/82 4.2 5.7 30/15 4.0 4.4 16/5 5.1 6.2 Insulin pump - % N 886/1025 56% 51% 26/82 46% 12/26 56% (46/82) 45 56% (17/13) 46% (8/7) 20/5 53% (8/15) 60% 3/5 Smokers? 836/994 0.01 0.03 24 0 4.9% (4/82) 42 0 0 17 0 0 11

Gjennomsnitt HbA1c Senter 09 Senter 24 Senter 23 Totalt 114 Totalt 50 Totalt 21 Antall Studie Nei Antall Studie Nei Antall Studie Nei HbA1c 30/68 8.4 8.4 33/14 8.4 8.9 16/4 8.6 8.5 98/114 47/50 20/21 Missing 16 3 1 12

Konklusjon Registerstudier har høy ekstern validitet Mindre ressurskrevene Mulighet til å studere intervensjoner Studier av små grupper(subgrupper) Studere endring i prosess og resultat og struktur Bruk av registerdata øker kunnskapsgrunnlaget Kan kobles til andre sentrale registre Forutsetter god datakvalitet! 13

Konklusjon Kvalitetsregistre har gode forutsetninger for å knytte sammen økt kunnskap med atferdsendring Gjennomførbart i en realistisk setting Kan fange opp komplekse intervensjoner Regelmessig monitorering Tilbakemelding til involverte parter Forutsetter god klinisk forankring! 14

Undersøkelsen og hva vi har analysert 15

Gjennomsnitt HbA1c Deltagere(studie) ikke deltagere(nei) Barnediabetes registeret Senter 09 Totalt 114 Senter 24 Totalt 50 Senter 23 Totalt 21 Antall Studie Nei Antall Studie Nei Antall Studie Nei Antall Studie Nei HbA1c 892/992 8.5 8.8 30/68 8.4 8.4 33/14 8.4 8.9 16/4 8.6 8.5 98/114 47/50 20/21 16

Antall gutter- % Deltagere(studie) ikke deltagere(nei) Barnediabetes registeret Studie/ nei 927/ 1030 Studie Nei Studi e/nei 49% 55% 32/ 82 Senter 09 Totalt 114 Studie Nei Ant Studie/ nei 38% 12/32 63 % (52/ 82) 35/ 15 Senter 24 Totalt 50 Studie Nei 49% (17/ 18) 53% (8/7 ) Studie /nei Senter 23 Totalt 21 16/5 44% 7/16 Studie Nei 60 3/5 17

Deltagere(studie) ikke deltagere(nei) Barnediabetes registeret Senter 09 Totalt 114 Senter 24 Totalt 50 Senter 23 Totalt 21 Antall Studie/nei Studie Nei Antall Studie/ nei Studie Nei Antall Studie/ nei Studie Nei Antall Studie /nei HbA1c (%) mean 892/992 8.8 8.5 30/68 8.4 8.4 33/14 8.4 8.9 16/4 8.6 8.5 (SD) Studie Nei Antall gutter-% N 927/1030 49% 55% 32/82 37.5% 12/32 63% (52/82) 35/15 49% (17/18) 53% (8/7) 16/5 44% (7/16) 60 3/5 Age(yrs)-mean (SD) 923/1029 13.3 14.3 32/82 13.3 13.5 35/15 13.1 13.9 16/5 13.5 14.2 BMI kg/m 2-893/1006 20.6 21.2 32/82 20.4 20.3 35/15 20.5 24.1 16/5 21 22 Diabetes duration (yrs) 923/1029 4.9 5.9 32/82 4.2 5.7 30/15 4.0 4.4 16/5 5.1 6.2 Insulin pump - % N 886/1025 56% 51% 26/82 46% 12/26 56% (46/82) 45 56% (17/13) 46% (8/7) 20/5 53% (8/15) 60% 3/5 Smokers? 836/994 0.01 0.03 24 0 4.9% (4/82) 42 0 0 17 0 0 18

Begrepet Helserelatert Livskvalitet Pasient rapportert Outcome PRO WHO sitt helsebegrep Helse Relatert Livskvalitet (HRQOL) Måler fysiske symptom og funksjon Måler psykiske symptom og funksjon Måler sosiale utfordringer og funksjon 19

DISABKIDS Utviklet med fokusgrupper for å finne viktige tema. Utviklet i et krysskulturelt miljø, på tvers av 8 Europeiske land. (Sverige med i dette arbeidet) Enkelt å bruke, oversiktelig og fin lay out * Relativt få items Samme skjema fra 8-18 Diabetes spesifikt skjema i tilegg; Klinisk anvendelig. 20

Disabkids instrumenter måler: Valideringsartikkel : http://www.hqlo.com/content/10/1/19 21

22

Norge Sverige Mental independence (Opplevelsen av uavhengighet) Livskvalitet 77 79 Mental emotion (Opplevelsen av indre styrke) 77 79 Social inclusion (Sosial inkludering) Sosial Exclusion (Sosial likhet ) Physical limitations Fysisk funksjon 76 80 84 89 77 75 Physical treatment (behandling) 75 79 Total HRQOL (samlescore for Helse relatert livskvalitet) 77 80 23

Norge Sverige Europa Diabetes Impact (Diabetes aksept) 73 63 58 Diabetes Treatment (Diabetes Behandling) 61 68 64 24

Så hvordan har folket i Nord det? 25

Norge S 09 S 23 S 24 Mental independence 77 72 77 75 Mental inner strength 78 71 80 80 Social inclusion 77 71 82 79 Social equality 84 80 83 85 Physical ability 77 75 77 77 Physical treatment 75 73 73 77 Total HRQOL Score 78 74 79 79 HbA1c 8.5/8.3 8.4/8.2 8.6/8.5 8.4/8.2 26

Diabetes spesifikk skala Norge S09 S23 S24 Sverige Europa Diabetes Impact (Diabetes aksept) 73 69 73 73 63 58 Diabetes Treatment (Diabetes Behandling) 61 63 61 64 68 64 27

Spiseforrstyrrelser Mortalitetstall 2.5% til 35 % i10 års oppfølging samsykdommen anorexi og T1D 28 % av jenter skårer over cut off 8.6 % av gutter skårer over cut off Øker med økende alder. Screening er nødvendig. 31.6 % droppet bevisst insulin doser 7 % rapporterte å underdosere isteden for å spise mindre. 28

Resultater lavere HRQOL skår var signifikant assosiert til økende HbA1c Gutter skårer høyere enn jenter. En ketoacidose siste året er signifikant assosiert til lavere HRQOL skår. Ingen signifikant assosiasjon ble funnet mellom HRQOL og pumpe//penn, sosidemografiske faktorer alder eller diabetes varighet. 29

En ond sirkel HRQOL Dårligere self management HbA1c 30

Konklusjon Mye forskning gjenstår for å se om det er noen sammenheng mellom økt kunnskap, atferdsendring og behandlings resultat. 31

Ta med hjem! Vi treffer dårlig på hvem som sliter psykososialt Forskjeller i livskvalitet mellom senter Screening på psykososiale faktorer er viktig DISABKIDS instrumenter kan brukes til screening 32