Er dere skodd til morgendagens omsorg?

09.05-17.00 Styringsinformasjon for Fosen kommunene v/ Spesialrådgiver Geir Halstensen og seniorrådgiver Turid Haugen KS Er dere skodd til morgendagens omsorg? Bakgrunn; Ørland har vært med på styringskurs

Kl. 08:30 Registrering m/kaffe og noe å bite i Kl. 09:00 Velkommen v/tor Langvold, styreleder Fosen Helse IKS Kl. 09:05 Behov for styringsdata i offentlig sektor v/gaute Krogfjord, økonomisjef Fosen Helse IKS Kl. 09:35 Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen, spesialrådgiver og seniorrådgiver Turid Haugen, KS-Midt-Norge Kl. 12:00 Lunch Kl. 12:45 Forts. Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen og Turid Haugen Kl. 15:00 Kaffe og noe å bite i Kl. 15:15 Forts. Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen og Turid Haugen Kl. 17:00 Avslutning Summepauser underveis. Kommunevis refleksjon til slutt

Hensikten idag er å få innsikt i egen status for å sette relevant retning/strategi i årene fremover Profil og ressursbruk pleie- og omsorg, skodd for morgendagens omsorg? Befolkningsprognoser med vekst på unge eldre 67-79 år som øker nå Spesialundervisning, Kommunehelse, barnevern, ressurser til tidliginnsats? Handlingsrom folkehelse for kommuner Folkehelsestatistikk (frafall, uføre, medisinering psykofarmika, antibiotika, smertestillende osv hos dere) Hvilke typer tiltak virker og er mulig for dere/kommunene; Hverdagsrehabilitering Friskere, unge eldre Forebygging, kost/nytte f.eks lårhalsbrudd/hjemmebesøk eldre osv

NRK torsdag, det er mangt dere kan gjøre

Endringer i bruk av legemidler ved Nordseter sykehjem Legemiddel Endring i antall døgndoser Hypnotica (sovemiddel) - 34% (fra 2012-2013) Antidepressiva - 37,5% (fra 2011-2013) Anxiolytika (angstdempende) -33% (fra 2012-2013) Paracetamol +48,2% (fra 2011-2013) Hva tror dere dette førte til av velferd og redusert tjenestebehov

øø 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hvor mange brudd har dere?

Hva kan kost/nytte være på å forhindre brudd?

Styringsdata; Kjennetegn på status, styringsindikatorer Brukes til; Dimensjonere tjenester Sette mål Evaluere resultat Grunnlag for styre og lede etter Styringsdata finnes; KOSTRA og SSB forøvrig Folkehelseprofiler, Folkehelseinstituttet Forbruk sykehus Egne data Mye finnes ikke, dere skal få se

Om morgendagens omsorg; utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Mer dere legger i morgendagens omsorg?

Mange meninger om morgendagens omsorg

Vi starter med KOSTRA 2013 PLO

150,0 120,0 Pleie- og omsorg, mill kroner. Korrigerte bruttoutgifter Store kroner, 500 mill. i salen 138,7 99,5 90,0 76,1 80,9 87,3 60,0 30,0 24,5 Suverent den tjenesten som er mest kompleks og størst handlingsrom!! 0,0 Roan Åfjord Ørland Leksvik Bjugn Rissa

Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdrivere; Høy andel 80 år + med institusjonsplass - institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange

120000 35 100000 31,4 30,1 30,6 28,7 30,9 29,8 30 80000 26,3 25 60000 Hvem prioriterer plo høyest, hvilken indikator? 20 15 40000 10 20000 5 0 75568 98966 88174 83127 100490 104850 111471 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 67 + Netto dr.utg. plo i av kommunens totale netto dr.utg. 0

120000 90000 60000 4459 42091 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hvem er institusjonstung? 2516 2078 502 3703 3574 53578 65318 36680 65921 42894 6019 50942 30000 29018 31669 47790 36659 34066 48755 54621 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Hjemmeboende (254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234)

Fordeling av eldre 80 år+ i % Landet 30,1 3,5 13,8 52,6 Leksvik 39,9 0,5 16,3 Totalprofil, 43,3 hvem har «best» tjeneste? Roan 5,4 24,3 24,3 46,0 Åfjord 26,3 10,3 11,9 51,5 Bjugn 24,2 11,3 7,4 57,1 Rissa 35,8 0,0 22,2 42,0 Ørland 32,9 0,0 14,3 52,8 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste

70,0 Mange og/eller mye til hver? «Budsjettpendelen» 0,8 60,0 0,7 0,7 50,0 40,0 30,0 20,0 0,27 0,41 Mange, lite til hver 0,42 0,52 0,38 Få, mer til hver 0,48 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 10,0 0,1 0,0 47,2 58,0 42,9 48,5 54,0 56,7 47,4 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel 80 år + i institusjon eller har hjemmetjeneste Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0

2500000 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner 2000000 457748 1500000 Feil, når blir det feil i KOSTRA på utgift pr. plass? 1000000 119479 123578 1914002 139636 62020 83486 103464 500000 772156 827022 803852 754028 876119 891386 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass

0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,360,32 0,430,17 0,780,55 0,670,43 0,1 0,24 0,1 0,16 0,460,38 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

45,0 40,0 35,0 270716 221125 300000 250000 30,0 25,0 20,0 157935 182995 174405 178829 200000 150000 15,0 10,0 5,0 0,0 89504 Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes? 32,9 35,8 35,5 36,6 29,7 40,4 33,6 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 100000 50000 0

Vi bruker IPLOS rapport i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med timetildeling

100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper 90 80 70 25 24 40 43 51 32 30 60 50 40 30 20 10 75 76 60 57 49 Overraskende?, alt rapportert? 68 70 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +

350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 89766 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper 292539 41891 42256 322043 Mottakere 0 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v. 124523 266722 269925 78535 Hva ser dere? 125965 189247 72258 307929 103376 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

400000 350000 300000 250000 200000 150000 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Noen som har for lite ressurser til eldredelen? 300117 300344 251601 227180 231593 202221 179231 173419 323847 285176 349365 237756 221300 222546 100000 50000 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj. 0-66 år

450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Nettoutgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner 413 331 313 288 285 216 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet 423 Hvem har feilrapportert vedtakstimer? Når blir det feil?

Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor?

2013-data. Noen som har bladd i denne? Fylkesvise rapporter med navngitte kommuner, sett på de?

http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/nokkeltall/

Her er flertallet av dere

600 500 400 300 200 100 0 400 300 200 100 0 SSB. MMMM. Leksvik 130,4 132,8 136,3 138,2 142,0 142,0 140,3 134,7 130,4 124,8 125,9 119,8 121,0 119,8 119,3 120,0 119,3 117,9 119,3 119,1 119,1 122,2 125,5 118,2 111,3 107,1 100,0 424 454 472 508 529 553 563 578 586 602 602 595 571 553 534 513 508 506 509 506 500 506 505 505 501 518 532 Vekst 2014-2020=32%, 5-6% årlig 201420152016201720182019202020212022202320242025202620272028202920302031203220332034203520362037203820392040 100 96 97 95 94 91 96 97 97 99 67-79 år 2014=100. 67-79 år SSB. MMMM. Leksvik 141 150 160 165 171 176 179 184 185 185 184 180 177 132 103 112 119 Nedgang 2014-2020=-4%, vekst fra 2025 203 195 197 192 190 184 194 196 197 201 210 227 242 267 286 305 325 334 347 358 364 373 375 376 373 365 360 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027202820292030203120322033203420352036203720382039 2040 80 år + 2014=100. 80 år+ 140,0 115,0 90,0 65,0 40,0 15,0-10,0 200 175 150 125 100 75 50 25 0

1718 Leksvik 67-79 år. 2014-2020 i % 33 1632 Roan 1627 Bjugn 20 24 Høy vekst 1624 Rissa 16 1630 Åfjord 15 1621 Ørland 5 1621 Ørland 1627 Bjugn 1718 Leksvik 1624 Rissa 1630 Åfjord 1632 Roan 0 5 10 15 20 25 30 35 80 år +. 2014-2020 i % -4-5 -5-15 10 9 Nedgang først -20-15 -10-5 0 5 10 15

Hva betyr disse prognosene for tjenesteutfordringer? Sum litt sammen om dette nå

Når er dere skodd til morgendagens omsorg? Ikke for høy dekningsgrad institusjon, lar innbyggere bo hjemme Tilstrekkelig ressurser til eldredelen av pleie- og omsorg Tilpasser volum tjeneste til rask vekst eldre Omdisponerer ressurser til forebygging tidliginnsats og rehabilitering Hvem av dere er dette Sum litt sammen om dette

4500 4000 3500 Alle bruker mer enn snitt land, fint 5,2 5,2 5,3 5 5,7 5,7 6 5 3000 4,2 4 2500 2000 1500 1000 500 0 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjeneste Forebygging 2480 2737 2736 3033 4272 3433 2132 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 3 2 1 0

18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 982 Ørland; 1,3 mill. laver enn landet, hvorfor? 1941 3381 2789 2734 2978 Ble Helsestasjon/skolehelsetjenesten styrket med andel økning 180 mill i år? 3925 8012 11647 15290 13042 10932 6815 1936 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Hvilke av kommunene har lave andeler sammenlignet med ressursinnsatsen? Hvordan kan vi vite om disse pengene virker? Hvilke indikatorer kjennetegn kunne vi brukt?

Vi begynner med barna

For 8-åringer har vi målinger i 2008, 2010 og 2012. Disse viser at andelen med overvekt er lavest i Helseregion Sør-Øst. Hva er andelene hos dere?

Landet 15- åringer 2006 2011 Hva blir resultatet på sikt?

Overvekt barn og unge - målinger 2012 og 2013, Ørland kommune Førskole 2012 2013 Gutter >30 3 Mangler data 52 førskolelever totalt - 5,7 % med behov for oppføging i 2012 3.trinn 2012 2012 - % 2013 2013 - % Gutter>25 3 5 % 5 10,4 Jenter >25 8 13,50 % 4 8,3 Gutter>30 2 3,30 % 0 Jenter>30 3 5 % 0 Jente<25 * 1 1,60 % 0 Totalt 17 28,80 % 9 18,75 Undervektig J 1 2,00 % Undervektig G 0 Tot.und.vektig 1 2,00 % Tot ant.elever 59 48 * I jente <25, men stigende kurve, krysset 2 percentiler i 2012 8.trinn 2012 2012 - % 2013 2013 - % Gutter>25 7 (9) 11,8 (15,2)% 3 4,30 % Jenter >25 5(7) 8,1 (11,8) % 3 (7) 4,3(10,1)% Gutter>30 4 5,70 % Jenter>30 3 5 % Totalt overv. 15 (19) 24,5 (31,1) % 10 (14) 14,4(20,2) % Undervektig J 1 1,60 % 1 1,40 % Undervektig G 3 4,90 % 2 2,80 % Tot undervekt 4 6,50 % 3 4,30 % Ikke målt J 2 4 Noen av dere har egne tall, fint, andre? Ikke målt G 2 Tot ant.elever 61 69 Fig. 59 Kilde: Helsestasjonen i Ørland kommune

15 Dere bruker myyye til spesialundervisning, virker pengene? 35 12 24,7 24,9 30 25 Andel som får 9 6 16,6 20,2 16,9 20,1 17,6 20 15 Timer i % 10 3 5 0 8,3 9,8 10,6 11,4 14,1 11,9 8,3 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 0

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 4,1 11,4 9,9 6,8 10,1 12,7 13,4 1313,2 11,6 7,9 7,9 Spesialundervisning Noen som, har faglig tilrådet profil? 9,4 19,2 14,6 2,9 17,9 17 5,3 10,7 9,7 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn

Flere tjenester som kan ha tidliginnsats barnevern?

Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner 12000 Kronene går til omsorgsovertakelser, unntak Åfjord 9000 2832 2921 6000 2150 2715 2024 2435 7715 8019 3000 5324 3951 2092 3873 3907 0 917 402 1212 305 623 338 1164 955 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Barneverntjenesten, (f. 244) Barn som er plassert av b.v. (f. 252) Barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251)

14000 12000 11464 6,2 5,9 6,1 11278 5,3 7,0 6,0 10000 5,0 8000 4,1 7876 7871 3,4 4,1 7054 7290 4,0 6000 4000 2000 Norges største vekstbransje? 3023 3,0 2,0 1,0 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år: Andel barn med bv-tiltak ift antall innb. 0-17 år, prosent 0,0

14,0 12,0 12,5 11,4 Barnevern. Nettoutgift 0-17 år pr. innbygger Vi bør ikke bare se på pengene, men. 10,0 8,0 8,1 6,0 4,0 2,0 0,0 4,4 3,3 3,1 1,9 1,9 2,0 0,5 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Nettoutgift nå, mill. kroner Som billigste pr. kommune

0,1 Sammenheng mellom årsverk og andel med plan? 100,0 0,1 88 0,069 90,0 0,1 0,1 0,046 0,056 70 79 0,043 62 65 0,045 79 80,0 70,0 60,0 0,0 0,038 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 26 Hvordan kan tjenesten vite at de lykkes? Hva er kjennetegnet på tidliginnsats? - Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan, prosent 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0

Hva kunne dere fått til ved å omprioritere til tidliginnsats? Helsestasjon, skolehelsetjeneste Spesialundervisning Barnevern Sum litt sammen om dette?

Hvilken vei går dette?

Hva tror dere kost/nytte er her?? Hvilken vei går vekta?

Hvilken vei går kosten?

Norge i dag; 10 pr. pr. person/dag Hva er hinderet?

Ble noe av dette fulgt opp i meldingen? Hva er hinderet for bedring av folkehelsen??

Nasjonale mål Handlingsrom?

Tema Statlig Nasjonalt, årsaken - virkemidler Kommunalt, begrenset, følge opp/reparere Alkohol Priser, Tilgjengelighet, salg av vin/br. Vin. Nasjonale kampanjer Ølsalg, servering, tider og om. Plassering vinmonopol, Lokale kampanjer, mer? Tobakk Tilgjengelighet, priser, lover/forbud, Nasjonale kampanjer Kurs, avvenning, lokale kampanjer, noen lokale påbud (skoler) mer? Kosthold Matvarer Restriksjoner, avgifter, forbud, avtale matleverandører, Nasjonale kampanjer, merking matvarer, veiledere Lovlige handelsvarer, begrenset påvirkning, kurs, mat i skolen, lokale kampanjer, mer? Fedme/ overvekt Se over Kurs, coaching enkeltpersoner, følge opp barn, tidliginnsats, mer? Diabetes Se over Lavterskeltilbud, følge opp enkeltpersoner Fysisk aktivitet Nasjonale kampanjer, midler gang og sykkelveier, mer aktivitet i skolen Mobiliseringen, alle på tur, lokale midler gang og sykkelveier, mer aktivitet i skolen, frisklivssentraler Hvem har handlingsrom?

Levealder 1998-2012 Rissa Leksvik Åfjord Sør-Trøndelag Hele landet Små forskjeller 84 78,2 83,3 78,1 82,4 77,6 82,4 78 82,3 77,5 Bjugn 76,1 82,2 Ørland Roan 82 77,3 81 78,3 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 kvinner menn

Sør- Trøndelag Utdanning. Andel videregåendre eller høyere.2012 86 Rissa 85 Leksvik Åfjord Store forskjeller?, viktig driver for læringsnivå og frafall 84 83 Hele landet 83 Ørland 81 Bjugn 79 Roan 75 0 20 40 60 80 100

Frafall videregående over tid Roan Leksvik Ørland Hele landet Nord- Trøndelag Bjugn Sør-Trøndelag Rissa Åfjord 13,3 Åfjord, redusert betydelig, Leksvik. Viktig driver for tidlig uføretrygding 17,1 18,5 17,9 21,4 21,5 20,8 22,6 25 24,8 24,4 25 28,6 26,7 28 28,7 29,8 0 5 10 15 20 25 30 35 2010-2012 2005-2007

Andel uføre 18-44 år. 2010-2012 Bjugn 3,8 Åfjord Roan Forskjell, høyt? 3,4 3,7 Ørland 3,1 Rissa Sør-Trøndelag Ørland og Roan opp, Bjugn ned 2,6 2,6 Leksvik 2,5 Hele landet 2,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 12 10 8 6 4 2 0 Andel uføre 2,9 3 2,5 2,2 2,7 4,1 4,1 4,1 4,1 3,9 3,8 2,6 2,6 2,7 2,7 2,8 3,1 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 3,4 Ørland Bjugn Roan

Roan Leksvik Andel med høy fødtselsvekt 2002-012 Viktig driver for overvekt/fedme barn 6,1 Åfjord 5,5 Nord- Trøndelag Bjugn 4,4 4,3 Rissa Sør-Trøndelag Hele landet 3,6 3,5 3,5 Ørland 3 0 1 2 3 4 5 6 7

Overvekt og Fedme i %. Menn ved sesjon 2003-2009 Åfjord Roan Hvem hadde «tjukkaser»? 35,9 37,3 Leksvik Nord- Trøndelag Rissa Ørland Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn 29,3 28,5 26,9 26,8 25,5 24,7 23,4 0 5 10 15 20 25 30 35 40

Legemidler Kols og Astma 45-74 år 2010-012 Hele landet 98,6 Roan Rissa Fosen; lavt nivå 87,4 91,8 Bjugn 86,8 Ørland 85,3 Sør-Trøndelag 84,5 Åfjord 79,5 Leksvik 75,9 0 20 40 60 80 100 120

Legemidler diabetes 2 30-74 år over tid Roan Rissa Hvilken vei går dette? 29,8 36 38,9 49,8 Ørland Leksvik 29,1 27,2 33,5 35,6 Hele landet Sør- Trøndelag Åfjord 25,5 24,6 26,5 22,9 32,9 31,6 Bjugn 18 24,1 0 10 20 30 40 50 60 2010-2012 2005-2007

Bruk av antibiotika over år. 0-74 Rissa Leksvik Nord- Trøndelag Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn Ørland Roan Flertallet har økt noe Behov eller praksis? Årsak til økning? 259,3 272,3 258,1 222,1 248,7 233,1 239,3 235,9 222,5 219,6 219,5 227 206,9 203,8 203,2 195,3 Åfjord 178 225,8 0 50 100 150 200 250 300 2010-2012 2005-2007

Bruk av antibiotika over år. 0-74 Rissa Leksvik Nord- Trøndelag Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn Ørland Roan Åfjord 178 259,3 272,3 258,1 222,1 248,7 233,1 239,3 235,9 222,5 219,6 219,5 227 206,9 203,8 203,2 195,3 225,8 0 50 100 150 200 250 300 2010-2012 2005-2007

Bruk av smertestillende over år. 0-74. (M01A,N02A,N02B) Ørland 235,1 250 Roan Nord- Trøndelag Stor økning, unntak Rissa og Åfjord 230,3 227,8 246,4 242,9 Bjugn 224,1 239,6 Leksvik 215,7 226,2 Rissa 225,7 231 Hele landet 218,7 216,2 Sør-Trøndelag 216,1 210,6 Velferd? Åfjord 214,2 223,3 190 200 210 220 230 240 250 260 2010-2012 2005-2007

Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 0-74 år 2010-2012 Bjugn Hele landet Diagnoser m.v. primærhelsetjeneste 135,8 144,4 Sør-Trøndelag 128,8 Roan De fleste lavt 119 Leksvik Ørland Lavt behov? 118,8 116,8 Rissa Åfjord 95,6 105 0 20 40 60 80 100 120 140 160

Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 0-74 år. Hele landet Nord- Trøndelag Leksvik Rissa Bjugn Ørland Sør-Trøndelag Roan Åfjord Behov, praksis, hva er velferd, Åfjord.. 130,6 128,9 123,1 119,5 127,2 117,3 114 115,2 123,9 114,7 111,7 113,9 116,1 112,8 112,8 109,9 83,7 104,2 0 20 40 60 80 100 120 140 2010-2012 2005-2007

Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 0-74 år 2010-2012 Bjugn 69,4 Leksvik Sør- Trøndelag Hele landet Diagnoser m.v. primærhelsetjeneste 48,7 53,9 63,6 Ørland 46,8 Roan De fleste lavt, lavt behov? 46,7 Rissa 44,9 Åfjord 34,9 0 10 20 30 40 50 60 70 80

Sør- Trøndelag Angst og depresjon, symptomer vs. midler mot psykiske lidelser. Andel av snitt land Bjugn Leksvik Ørland Roan Rissa Åfjord Hva skyldes dette? 64 72 86 89 86 95 87 92 97 96 96 111 131 143 0 50 100 150 Midler mot psykiske ledielser Angst og depresjon, symptomer

Ørland Roan Bjugn Nord-Trøndelag Rissa Åfjord Hele landet Leksvik Sør-Trøndelag Røyking gravide kvinnerår 2003-2012 Hva må vi vite mer om? 13 13 15 15 16 16 17 18 19 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 År 1999-2008 2000-2009 2001-2010 2002-2011 2003-2012 Hele landet 22 20 19 17 15 Sør-Trøndelag 19 17 15 14 13 Ørland 24 22 20 21 19 Rissa 21 19 17 17 16 Bjugn 27 24 21 19 17 Åfjord 23 22 19 17 15 Roan 29 27 25 20 18 Nord- Trøndelag 21 20 18 17 16 Leksvik 23 22 19 15 13

Mørk farge=høy andel Kan ikke brytes ned på kommuner

Finne egen andel; Ta fylkessnitt og korrigere for utdanning Look to Sweden

Røyking på kommunenivå, ikke bare gravide Fedme, vi har ikke dette på kommunenivå

Svenskene sammenligner, så flott

En verdig alderdom, hvilken styringsindikatorene bør vi bruke?

Hva har/bruker svenskene?

Fravær av trykksår/skade, underernæring Finnes ikke data i Norge

Fravær av fall Finnes ikke i Norge

Døde ikke alene Finnes ikke i Norge

Lavt forbruk psykofarmika Finnes ikke i Norge

Greie seg selv etter slag Finnes ikke i Norge

Møte få tjenesteytere Finnes ikke i Norge

Komme seg ut når de ville Finnes dette i Norge?

Mange av dere/kommunene har/får; Rask økning 67-79 år nå, 1946-generasjonen er blitt 68 år Nye krav og behov Hva kan dere gjøre for forhindre/redusere tjenestebehov for denne aldersgruppen? både eksisterende og fremtidige innbyggere? Vi tar 2 avgrenset tiltak Tidlig innsats/forebygging Rehabilitering

Kom i vinter

Utover velferd/leveår, hva kan eldre og kommunale tjenester få igjen?

Hva ser dere? Samme nivå hos dere? Handlingsrom kommune?

67 år + Rissa 295 824 Bjugn 161 711 Hvor mange med tjeneste når/kan nå anbefalt nivå? Ørland 195 664 Hvor mange uten tjeneste når anbefalt nivå? Åfjord Leksvik Roan 176 170 50 160 501 + rask vekst, Leksvik øker 67-79 år med 130 personer, 33% 2014-2020 457 Hvordan kan dere nå/påvirke/ lykkes med så mange? 0 200 400 600 800 1000 1200 Har kommunal tjeneste Har ikke tjeneste

Friskere eldre 67 år uten tjeneste; Er mellom 73% (Leksvik) og 82% (Bjugn) av alle i aldersgruppen hos dere- maaange Innbyggere dere normalt ikke «ser»,får tjeneste om x år Gevinst tjenester utover velferd den enkelte/familien; utsatt behov hjemmetjenester/vedtakstimer utsatt behov institusjon (utsatt behov sykehusinnleggelser) Kan alt dere gjør overfor denne gruppen også være selvfinansiert både kort og lengre sikt for kommuneøkonomien? Kost/ nytte?

Økende antall Rehabiliteringspyramiden Her har Norge fokus nå Her har Norge knapt begynt Hva skal til/må endres??

Vinn, vinn, vinn? Eller low cost? Fredericia-modellen Prosjekt startet i 2008 i den danske kommunen Fredericia. Gjennomføres nå i nær alle danske kommuner. Bakgrunnen var utgiftsvekst pga. aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft i omsorgssektoren. Skal sette eldre og andre med pleiebehov i stand til å bo hjemme og bli selvhjulpne så lenge som mulig. Innebærer intensive "treningsopphold" på institusjon eller trening i hjemmet på å mestre hverdagslige oppgaver. Kombineres med økt satsing på velferdsteknologi og tidlig forebygging av sykdom og psykiske lidelser etter fylte 65 år. Dreining mot aktivitet og trening i å mestre eget liv overføres nå til arbeidet med sykmeldte, funksjonshemmede og psykisk syke.

Fra Østersund, Først i Norden, inspirator til Danmark

700 000 600 000 Fredericia kommune. Forløb for en borger fra rengøringshjælp til plejehjemsplads Livsforløp over 8 år, eldring Alt er en utsettelse, lite å hente på slutten 500 000 Kr. pr. år 400 000 300 000 200 000 «Innsparing» 100 000 0 2010 2012 2014 2016 2018 Typisk forløb Rehabiliteringsforløb

Bodø, fantastiske historier

Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittenklærdunken i heisen, og så går jeg selv. Eget liv tilbake Det er bare noen uker siden hun fikk hjelp til mange av de hverdagslige gjøremålene. Når hverdagen nå er snudd om, og Magny Busch har fått livet sitt tilbake, som hun sier det, skyldes det trening. 82-åringen er en av dem som er med i kommunens prosjekt «Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem». Helse- og sosialavdelingen satte i gang prosjektet i vår. Magny Busch var den første som ble med. Målet er å ta i bruk de mulighetene man har til å bli selvstendig og trygg hjemme. Trener Hun begynte i mai. Da kom ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier hjem til henne og fant ut hva hun kunne trene på for å bli mer selvstendig hjemme. Etter det kom «hjemmetrenere» til henne, først daglig, så litt sjeldnere, i seks uker. Magny henter fram rullatoren, stiller seg opp og strekker ene benet. For hun trener fortsatt, men nå på egen hånd. Det vil si, hun går på balansetrening på rehabiliteringssenteret i byen også. Men mest trening får hun ved å gå trappa, stelle seg selv, vaske klær og hente posten Nå er hjemmesykepleier innom bare noen minutter en gang i måneden med medisiner. Savner du dem? Ja, det hender. Det var koselig å snakke med dem. Men det går greit. Magny Busch har trygghetsalarm. Hun føler seg ikke utrygg, sier hun. Avdelingsleder Stine Daae Rognli i hjemmetjenesten på Mørkved/Alstad er en av dem som før var mye hos Magny Busch.

Flotte historier også i Arendal

Hvem har dere har; -kommet skikkelig i gang? -har slike historier? -planlegger å komme i gang?

+ utsatt behov sykehjemsplass, stooore beløp Arendal, 5,2 mill spart, 24 brukere

Mange erfaringer.

Tror dere på dette? +reduserte vedtakstimer +Mer velferd Noen som streamet? KS har hatt FoU, Rapport foreligger "KS-frokost 4. sept Hverdagsrehabilitering Velkommen til KS-frokost med tema hverdagsrehabilitering hvor FoU-rapport "Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner" blir presentert.

Noen som har lest den/bladd i den?

En av kommunene som evaluert/kartlagt i prosjektet Hver linje 1 bruker Hva ser dere?

Fristen var 19.9 Mange fra Trøndelag? 60 påmeldte totalt Ingen av dere Kommet i gang?

Kommunevis refleksjon her/nå; I lys av konkrete styringsdata for hver kommune og materiale for øvrig; Hva bør retningen/strategien være for; Forebygging Tidliginnsasts Rehabilitering Hvilke konkrete tiltak bør kommunen satse på? Hvordan skal dette finansieres? Binder ikke opp/slik dere ser det her nå

Vi tar noen tilbakemeldinger