1 Vedtak... 5. 2 Forord... 6. 3 Utfordringer i økonomiplanperioden... 7. 3.1 Befolkningsvekst... 7. 3.2 Noen konkrete vekstutfordringer...

ØKONOMIPLAN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 Rådmannens grunnlagsdokument 18.11. 2015

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Vedtak... 5 2 Forord... 6 3 Utfordringer i økonomiplanperioden... 7 3.1 Befolkningsvekst... 7 3.2 Noen konkrete vekstutfordringer... 9 3.2.1 Arealer... 9 3.2.2 Bolig... 9 3.2.3 Skole og barnehage... 9 3.2.4 Pleie, omsorg, funksjonshemmede, kommunale boliger... 10 3.2.5 Kommunal saksbehandling... 10 3.2.6 Folkehelse... 10 3.2.7 Samhandlingsreformen... 12 3.3 Andre utfordringer... 13 3.3.1 Kompetanse/-rekruttere og beholde... 13 3.3.2 Sykefravær... 13 3.3.3 Beredskap... 13 3.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft... 14 4 Budsjettprosessen... 16 5 Kommunens styringssystemer... 18 5.1 Holemodellen... 18 5.2 Kommuneplanmelding/årsmelding... 19 5.3 Årshjul... 19 6 Driftsbudsjett for 2016 og økonomiplanperioden... 20 3

6.1 Skatteinntekter og rammetilskudd... 20 6.1.1 Anslag på skatt og rammetilskudd... 24 6.2 Lønns- og prisvekst... 26 6.3 Netto finansutgifter... 26 6.4 Lånegjeld... 28 6.5 Fondsbeholdning... 29 6.6 Akkumulert regnskapsmessig underskudd... 29 7 Drift av kommunens tjenester... 30 7.1 Politisk vedtatte strategier for å nå mål... 31 7.2 Administrasjon og fellesutgifter... 32 7.3 Skole... 34 7.4 Barnehage... 39 7.5 Helse inkl KPPT... 45 7.6 NAV Hole... 52 7.7 Pleie, rehabilitering og omsorg... 57 7.8 Tjenesteområde: Tiltak for Funksjonshemmede (TFF)... 63 7.9 Samfunnsutvikling (ny fra 2016)... 70 7.10 Kultur og fritid, kirken... 75 8 Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter... 84 8.1 Interkommunale samarbeid... 84 8.2 Eierinteresser... 84 9 Investeringsplan 2016-2019... 85 10 Kommunale gebyrer... 93 11 VEDLEGG Økonomiplan 2016-2019... 95 4

1 Vedtak 1. Skattøret for 2016 fastsettes til den høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2016. 3. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 vedtas som det fremgår av kap 11 Vedlegg Økonomiplan 2016-2019 budsjettskjema 1A og 1B drift. Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs. etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbart til rammeområdet. 4. Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i tråd med budsjettdokumentet kap 10 Kommunale gebyrer. a. Gebyrregulativ for oppmåling, plan og byggesaker vedtas i tråd med forslag (eget dokument). b. Forslag til gebyrendringer Hole kirkelige fellesråd vedtas i tråd med forslag (eget dokument). 5. Rådmannen har fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjøret med kr 7.500.000 og netto pensjonsavsetning med kr 1.038.000. 6. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto investeringsutgift på kr. 14.777.000 fordelt med kr. 14.377.000 på ikke-rentable investeringer og kr. 400.000 på rentable investeringer. Investeringsbudsjettet er bindende på investeringsprosjekt og planlagt finansiering. 7. For finansiering av investeringsbudsjettet for 2016 vedtas følgende låneopptak: a. Låneopptak til investeringer med inntil kr. 11.812.000 b. Avdrag tilpasses i tråd med minimumskrav foreløpig beregnet til å innebære avdragsutsettelse med kr 3.500.000. c. Serielån. d. Rådmannen gis fullmakt til å velge finansieringskilde og akseptere lånevilkår jf. finansreglementet. 8. Vedtatte verbalforslag: 5

2 Forord Hole kommune står foran en utfordrende og krevende fireårsperiode. Grunnen er en betydelig redusert inntektsside som følge av en redusert skatteinngang tilsvarende om lag 40 mill kr i forhold til budsjett 2015. Nettoeffekt etter økt rammetilskudd antas at kommunen må varig tilpasse driften til 20 mill kr lavere inntekter årlig. Kommunen har forberedt seg på en slik situasjon og står godt rustet. Likevel vil arbeidet framover kreve hardt målrettet arbeid. Kommunen har et udekket underskudd fra 2014 på 20,3 mill kr og prognose underskudd også i 2015 som gjør situasjonen ytterligere krevende. Hole kommune legger her fram en økonomiplan som har som mål å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Kommunen legger til grunn en årlig befolkningsvekst på inntil 2%. Utviklingen har i lengre tid vært høyere enn det, prognoser basert på fortsatt høy befolkningsvekst gir utfordringer for kommunen i forhold til investeringer og drift. Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til den høye befolkningsveksten og en utvikling med økte forventninger og krav hos innbyggerne. Det er økende behov for ressurskrevende tjenester innen enkelte områder som barnehager, skole, barnevern og pleie og omsorgstjenester. På den bakgrunn er det viktig å videreføre dreining av ressursbruk fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Nærvær av personell er viktig for å yte gode og forutsigbare tjenester. Utviklingen med høyt sykefravær innen flere tjenestesteder er noe som det vil bli jobbet med for å få redusert. Hole kommune kjennetegnes av gode og rimelige tjenester til innbyggerne. Brukerundersøkelser viser gjennomgående tilfredse brukere innen de fleste områder. Hole kommune oppfattes som en attraktiv arbeidsplass med kompetente medarbeidere og kultur for kvalitet og forbedringer. Det er viktig å ivareta brukere og ansatte også i en periode med store forventninger til omstilling. Med dette som bakgrunn skal Hole kommune i løpet av perioden sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. 6

3 Utfordringer i økonomiplanperioden 3.1 Befolkningsvekst 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Prosentvis vekst 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fig. Vekst i Hole kommune siste 10 år Hole kommune har vært preget av høy vekst gjennom mange år. De siste 10 årene har veksten ligget fra 1,5% til helt opp i over 4%. I kommuneplanen er det satt et mål om at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. Vekst er i utgangspunktet positivt. Over tid kan det gi kommunen en mer solid økonomi, vi får en tilførsel av ressurspersoner som bidrar til videre utvikling av kommunen og det vil ofte ha en selvforsterkende effekt i forhold til kommunens omdømme. Vedvarende høy vekst skaper imidlertid store utfordringer, og det i hele spekteret av kommunens oppgaver og tjenesteyting. Det blir vanskelig å henge med i utviklingen av kommunens tjenesteproduksjon og utbygging av kommunal infrastruktur. 7

I en rapport 1 Agenda Kaupang skrev på oppdrag for plansamarbeidet for Oslo og Akershus ble det konkludert med følgende: Vekst under 0,5 % oppfattes som uheldig fordi kommunene har hatt/planlegger for en relativt sett høy vekst. Vekst mellom 0,5 og 2 % er gunstig i kommunene i Akershus. Gir hjelp til omstilling ( styringsfart ). Langvarig vekst mellom 2 % og 3 % gir utfordringer, men kan håndteres. Vekst over 3 % medfører svært store utfordringer i kommuneøkonomien Ut fra dette kan vi trekke en konklusjon om at Hole kommune de siste 10 årene har hatt en veksttakt som gir utfordringer. Statistisk sentralbyrå utarbeider flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. Følgende tabell viser fremskrivning til 2040, basert på middels og høy nasjonal vekst, fordelt på aldersgrupper: 2015 2020 2030 2040 Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst Middels vekst Høy vekst 0 år 72 74 78 90 92 111 101 130 1-5 år 446 445 424 461 488 576 532 675 6-12 år 597 597 692 699 702 813 776 959 13-15 år 250 250 275 276 301 327 336 408 16-19 år 330 332 354 355 432 446 436 522 20-44 år 2092 2094 2306 2352 2703 2880 2957 3397 45-66 år 2035 2038 2238 2250 2558 2632 2750 2954 67-79 år 645 648 804 814 1027 1061 1330 1407 80-89 år 231 231 232 244 389 430 531 611 90 år > 43 43 50 57 61 87 120 187 Sum 6741 6752 7453 7598 8753 9363 9869 11250 SSB har ikke lagt forutsetninger som ny E16 og Ringeriksbane til grunn for fremskrivningen. Slike vesentlige samferdselstiltak vil gi grunnlag for ytterligere vekst både i Hole og i hele Ringeriksregionen. Befolkningsutviklingen og alderssammensetningen har stor betydning for tjenestebehovet i årene fremover. En generell tendens i befolkningen er økende levealder og økte muligheter til behandling og rehabilitering. Det er ikke slik at høy alder automatisk fører med seg behov for offentlige tjenester. I dag planlegger kommuner med en dekningsgrad på sykehjemsplasser tilsvarende ca. 25% av antall eldre over 80 år. Dette gjelder også for Hole. Dette betyr at 75% av befolkningen over 80 år bor i egne hjem, evt med bistand som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, matombringelse og andre tjenester. Mange er helt selvhjulpne. Samtidig er det et faktum at svært mange får behov for pleieog omsorgstjenester i en kort og intensiv periode mot slutten av sitt liv. 1 Kommunaløkonomiske konsekvenser av ulike utbyggingsmønster i Oslo og Akershus. 8

Institusjonsplasser belegges også av mennesker under 80 år. Boliger for mennesker med spesielle behov har en overvekt av mennesker under 67 år. Statistisk sett viser fordeling av ressurser til pleieog omsorgs-formål at det brukes mer penger til befolkningen under 67 år enn til befolkningen over 67 år. Samhandlingsreformen og den nye Folkehelseloven har bl.a. satt ekstra fokus på forebygging framfor reparering i årene som kommer. Dette betyr tjenester i form av ulike nye tiltak og satsningsområder framover til alle innbyggere i Hole. 3.2 Noen konkrete vekstutfordringer 3.2.1 Arealer Vekst legger press på kommunens arealer, men arealdisponering er også en mulighet til å styre vekst. I henhold til rikspolitiske retningslinjer er det riktig å styre nye utbyggings-områder inn mot eksisterende boligområder bl.a. for å bidra til en effektiv og miljømessig god transportavvikling. Forholdet mellom vekst og vern er et viktig hensyn å ta, spesielt i Hole kommune. En av kommunens største utfordringer knyttet til arealdisponering, er utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen. Traséen er for en stor del fastlagt, men endelig avklaring for passering av Helgelandsmoen forventes tidlig i 2016. Det er gitt betydelige planleggingsmidler til prosjektet, noe som styrker sjansen for gjennomføring. 3.2.2 Bolig Hole kommunes nærhet til Oslo-området, vekst og dermed et trangt boligmarked gjør at boligprisene i Hole ligger betydelig over prisene i f.eks. Ringerike og Jevnaker. Dette skaper spesielt utfordringer for kommunens unge som skal etablere seg på boligmarkedet, men også for andre deler av kommunens befolkning som av forskjellige grunner må reetablere seg på boligmarkedet. Det skal fremmes sak om oppvekststruktur. 3.2.3 Skole og barnehage Som et ledd i å møte et antatt framtidig behov innen skole- og barnehagesektoren, er det viktig med en helhetlig strukturdebatt. Hvor mange skoler og barnehager skal Hole kommune drifte framover? Forskning og erfaring peker i retning av større driftsenheter både i et økonomisk og kvalitativt perspektiv. Spesielt innen barnehagesektoren er det iverksatt tiltak for å utnytte eksisterende kapasitet maksimalt. Dette arbeidet fortsetter både innen skole og barnehage. Det politiske, tverrfaglige arbeidet med framtidig oppvekst-struktur hadde oppstart i februar 2015, og fortsetter framover. 9

3.2.4 Pleie, omsorg, funksjonshemmede, kommunale boliger Kommunen har behov for flere kommunale boliger, deriblant omsorgsboliger. De viktigste målgruppene er demente og yngre funksjonshemmede. Det er kjøpt tomt i Vik sentrum som skal kunne dekke noe av dette behovet. Utbyggingen må sees i en større sammenheng, blant annet som en viktig del av kommunedelplaner for områdene Vik, Sundvollen og Sollihøgda. Endrende økonomiske rammer gjør det nødvendig å vurdere ulike modeller og muligheter knyttet til bygging og investering på ny. Det står til enhver tid flere personer på venteliste til kommunale boliger. Befolkningsveksten viser seg også her. I tillegg har kommunen påtatt seg å ta i mot et økt antall flyktninger i økonomiplanperioden. 3.2.5 Kommunal saksbehandling Økt vekst skaper en tilsvarende økning i antall saker, innen de tekniske områdene, i NAV, skoler, barnehager, helse og forøvrig. Dette legger et stadig økende press på kommunens saksbehandlere og viser seg igjen i økt saksbehandlingstid og større restanser. Det er i tillegg en trend at innbyggerne i større grad hevder sine rettigheter og stiller større krav til kommunen. Dette har flere konsekvenser bl.a. høyere krav til kompetanse og økt saksbehandlingstid på enkeltsaker. 3.2.6 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse beskytter mot ytre helsetrusler I tillegg er folkehelsearbeid aktiviteter for å sikre en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. For å møte framtidige behov innen ulike områder, er det nødvendig at samfunnet dreier ressursbruken fra reparasjon over til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Tidlig innsats betyr å komme inn med tiltak knyttet til brukernes behov i en tidlig fase. Erfaringene viser at tiltak som blir iverksatt på et tidlig stadium både har bedre effekt og krever mindre ressurser enn tiltak som iverksettes etter at problemene har stått over tid. Forebygging og tidlig innsats gir gevinst gjennom hele livsløpet. 10

Det er nå startet en strukturert gjennomgang av folkehelsearbeidet i kommunen med følgende oppdrag: Skaffe oversikt over ressurspersoner og kompetanse på fag og systemnivå Utarbeide et samlet oversiktsdokument over innbyggernes helsetilstand Organisere oversiktsarbeidet og sikre gode rutiner for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer Videreutvikle og fornye involvering av frivillig sektor Folkehelse inn i plan/helhetlig plan for folkehelse Organisering Det er vurdert hensiktsmessig å ha en koordinator i arbeidet med folkehelse framover. Koordinator vil ha en ledende og koordinerende rolle overfor aktuelle tjenesteledere og andre aktuelle fagpersoner Med bakgrunn i kompetanse, erfaring og ønske om å «tenke helse og forebygging i alt vi gjør» er valget falt på tjenesteleder helse Kommunalsjef drift er nærmeste overordnet, jfr. ordinær organisering Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for prosjekter, planer, tiltak m.m. Ressursgruppe for folkehelse: Samtlige tjenesteledere i strategisk ledergruppe + Kommunelege I arbeidet med mål, tiltak og planer vil aktuelle tjenesteledere og andre aktuelle fagpersoner hentes inn i en dynamisk prosjektgruppe og dele oppgavene etter hva som er praktisk og hensiktsmessig. Hole kommune står overfor store økonomiske og strukturelle utfordringer i økonomiplanperioden. Det er nødvendig å dreie ressursbruken mot å forebygge framfor å reparere, og å sikre mestring og aktiv deltagelse framfor passivitet og avhengighet. Forebyggende Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokumet over innbyggernes helsetilstand. arbeid gir størst gevinst i et langsiktig perspektiv. Det krever derfor politisk mot og innsikt for å prioritere viktige forebyggende tiltak i en situasjon hvor driften skal tilpasses en ny økonomisk virkelighet. 11

3.2.7 Samhandlingsreformen En av Samhandlingsreformens intensjoner er å unngå sykehusinnleggelse dersom pasienten kan sikres et faglig like godt eller bedre tilbud lokalt. Ulike ordninger og tiltak er prøvd ut og evaluert siden oppstarten av reformen 1. januar i 2012. Ordningen med kommunal med-finansiering ble avviklet 1. januar 2015. Tiltaket ble iverksatt i 2012, og har fram til tiltaket ble avviklet medført utgifter ut over det budsjetterte for Hole kommune. Mottak av ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset fungerer bra. Kommunen har tatt i mot pasientene fortløpende og etter avtale. Dette samhandlingstiltaket fortsetter framover. Hole kommune etablerte et interkommunalt øyeblikkelig-hjelps-tilbud i september 2013. De aktuelle pasientgruppene er kronikere med kjente diagnoser og avklart tilstand. I løpet av 2014 er det høstet erfaring ift tilbudet. Tiltaket er satt sammen av tilbud på Hole bo- og rehab med døgnkontinuerlig sykepleierbemanning og styrket legeressurs. Tilbudet er lokalisert til rehabiliterings-avdelingen. I tillegg er det også høstet erfaring med ø-hjelpstilbud som er etablert i samarbeid med Ringerike sykehus. 6 kommuner har gått sammen i et felles prosjekt knyttet til opprettelse av 3 senger til ø- hjelps-formål. Sengene er så langt utnyttet lite ift samlet kapasitet. Dette betyr at kommunene betaler forholdsmessig mye for et tilbud som brukes i svært liten grad. Kommune Ressurser tildelt/ liggedøgn Ressurser tildelt/ antall plasser Beleggsprosent basert på liggedøgn (dato - dato) 20.mai 16.jun 31.jul 31.aug Modum 689 1,89 12,90 % 14,30 % 12,80 % 14,10 % Sigdal 206 0,56 39,80 % 53,00 % 55,40 % 65,30 % Krødsherad 119 0,33 12,30 % 11,10 % 9,50 % 11,30 % Ringerike 1555 4,26 17,40 % 19,30 % 20,20 % 22,30 % Jevnaker 330 0,9 9,40 % 11,00 % 12,90 % 12,70 % Hole 303 0,83 10,20 % 11,00 % 9,40 % 9,30 % TOTALT 3193 8,77 16,20 % 18,40 % 18,80 % 20,90 % 12

Evalueringen høsten 2014 konkluderte med at kommunene ønsket å avvikle tiltaket i sin nåværende form. Et nytt tilbud er nå etablert via den interkommunale legevakten. Ubrukte midler skal brukes til styrking av kompetanse i kommunene. Pleie-, rehabilitering og omsorg opplever at stadig flere pasienter med kompliserte og sammensatte behov skal sikres behandling og oppfølging i sitt hjemmemiljø. Det samme gjelder personer med psykiske lidelser. Dette er en ønsket utvikling. Økende andel av korttidsopphold er positivt for brukerne. Samtidig svekkes inntektene fordi opphold av kortere varighet gir lavere inntekter enn langtidsopphold. 3.3 Andre utfordringer 3.3.1 Kompetanse/-rekruttere og beholde Hole kommune står primært ovenfor to utfordringer hva gjelder kompetanse de nærmeste årene. I første rekke venter en sannsynlig nedbemanning, hvor utfordringen blir å beholde de medarbeiderne med den kompetansen kommunen trenger og med best skikkethet til å utføre arbeidsoppgavene som skal løses etter tilpasningen til dagens økonomiske situasjon. Etter tilpasningen, blir utfordringen å beholde, utvikle og å rekruttere den kompetansen som er nødvendig for å løse oppgavene som venter oss, samt å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft. Ved moderat befolkningsvekst i Hole vil behovet for arbeidskraft og kompetanse øke. Det er ikke usannsynlig at befolkningsveksten i Hole vil være større enn dette de neste årene. 3.3.2 Sykefravær Sykefraværet for medarbeidere i Hole kommune ligger høyere enn målsettingen på 5% (7,7% i 2014). Et flertall av enhetene i Hole kommune har et sykefravær som ligger lavere enn målsettingen på 5% (ca. 2/3 av enhetene). Enkelte enheter har et sykefravær over tid som vi kan anta er et problem for kvaliteten på tjenestene. Administrasjonen har endret arbeidet med målsettingen for sykefraværsarbeidet til individuell pr enhet i større grad. Det vil si at hver enkelt enhet skal utarbeide mål for sykefraværsarbeid, og beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet. 3.3.3 Beredskap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt (jf. Sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker samtidig kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). 13

Grunnlaget for et godt arbeid med samfunnssikkerhet i kommunen, er kunnskap om risiko og sårbarhet. Utarbeidelse av helhetlig ROS skal gi en slik oversikt. Analysen skal videre danne grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet - gjennom forebyggende arbeid, styrket beredskap og bedre evne til krisehåndtering. Krav til kommunal beredskapsplikt erstatter ikke, men utfyller beredskapspliktene gitt i annet regelverk. 3.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft Mål for god økonomistyring er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomiske ressurser og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Dette som grunnlag for et forsvarlig og forutsigbart tjenestetilbud i et generasjonsperspektiv. Hole kommune opplevde i 2014 en dramatisk nedgang i skattinntektene. Reduksjonen i forhold til 2013 var på hele 96 mill kr, netto effekt etter inntektskompensasjon i rammetilskuddet var en nedgang på ca. 40 mill kr. Dette resulterte i et regnskapsunderskudd på 38,9 mill kr. Av dette er 18,6 mill kr er vedtatt finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Resterende 20,3 mill kr var vedtatt dekket inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2016. Det vil bli svært krevende å få til kostnadsreduksjoner / inntektsøkninger som gir en økonomisk effekt i denne størrelsesorden på ett år i tillegg til tilpasse driften til varig lavere inntekter. I økonomiplan er det på den bakgrunn lagt opp til å bruke 4 år på å dekke inn underskudd fra 2014 og tilpasse driften til varig lavere inntekter. Det er også i 2015 usikkerhet rundt skatteinngangen og kommunen må legge til grunn en skatteinngang pr innbygger nærmere landsgjennomsnittet for årene fremover. I 2013 utgjorde skatteinntekter pr innbygger 155,2% av landsgjennomsnittet. Dersom det også i 2015 blir et betydelig underskudd slik det ligger an til etter 2. tertial vil det gi ytterligere utfordringer for kommunen og trolig innebære at kommunen vil trenge lenger tid på å tilpasse seg. Det legges opp til at kommunen i løpet av en 3-4 årsperiode skal reduseres driftsnivået årlig i størrelsesorden 30 mill kr. Et ledd i denne tilpasningen, er strukturvurderingene. Større enheter er billigere å drifte enn små enheter. Sett fra et økonomisk perspektiv vil det være gunstig å redusere antall driftsenheter. Kommunestyret anbefales å utrede eiendomsskatt. Vil på kort sikt gi raskere mulighet til å komme i driftsmessig balanse. På sikt potensiale for vekst og utvikling. Kommunen står foran store investeringsbehov knyttet til skoler og barnehager både som følge av vekst og som følge av oppgraderingsbehov for å tilfredsstille dagens krav til bygningene. Kommunen må bygge opp et handlingsrom for å få dette til og for å møte svingninger i inntekter og utgifter. I tillegg til kostnadsreduksjoner bør kommunen utrede potensiale i forhold til eiendomsskatt. Forsiktig anslag tilsier en inntekt på 8 mill kr i året. 14

I årsbudsjettet og økonomiplanperioden legges opp til tilpasning av driften gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger. Videreføre satsing på forebyggende tiltak gjennom tidlig innsats. Større driftsenheter gjennom strukturelle tiltak Opprettholde nødvendig vedlikehold av kommunale bygg og anlegg Investeringstakt som er bærekraftig i forhold til driftsinntektene. På sikt må det også legges til rette for å gjenvinne en sunn kommuneøkonomi gjennom: Netto driftsresultat bør i snitt minimum utgjør 1,75% av driftsinntektene for å takle svingninger både på inntekts- og utgiftssiden. For Hole kommune utgjør dette ca. 5 mill kr. Bygges opp igjen reserverer for å kunne møte svingninger. Det anbefales at det bygges opp disposisjonsfond på minimum 5% av driftsinntektene. For Hole kommune innebærer dette ca. 20 mill kr. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunens attraktive beliggenhet iforhold til statlige investeringer i veg og bane gir muligheter for vekst og utvikling. Kommunestyret anbefales å utrede innføring av eiendomsskatt for på kort sikt å bidra til å gjenvinne sunn kommuneøkonomi og på sikt gi et handlingsform for bl.a. investeringer. Stortinget legger også gjennom kommunereformarbeidet opp til mer robuste kommuner for å møte fremtidens utfordringer. 15

4 Budsjettprosessen Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Budsjettet består av en driftsdel og en investeringsdel. Det er krav til balanse i årsbudsjettet for det enkelte år i økonomiplanperioden. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret i budsjettsaken. Innstilling til årsbudsjettet skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året. Fylkesmannen fører kontroll med kommunene på vegne av staten. ROBEK kommuner må få godkjent låneopptak og langsiktige leiekontrakter fra fylkesmannen før budsjettet er endelig. 16

15. juni Kommunestyret - Plan og perspektivseminar. Drøfte sentrale politiske emner og gi prioriteringer / styringssignaler. Utviklingstrekk og utfordringer. Vekst, strukturelle endringer og økonomi. September oktober Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan grunnlagsdokumentasjon utarbeides 7. oktober Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren foreligger. 14. oktober Formannskapet - heldagsmøte Gjennomgang av rådmannen grunnlagsdokument 18. november Formannskapet avgir foreløpig innstilling i budsjettsaken Fastsette forløpige rammer og mål (som legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Høringsdokumentet endres i tråd med formannskapets innstilling og legges ut snarest etter 18. november. 20. november - 4. desember Høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist 4. desember. 9. desember Formannskapet behandler høringsuttalelsene og avgir endelig innstilling. 15. desember Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Fylkesmannen frist oversendelse budsjettvedtak 17

5 Kommunens styringssystemer 5.1 Holemodellen "Holemodellen" er kommunens egne styringsverktøy, lederstruktur og holdningsarbeid, satt i system for å få til en bedre og mer balansert tjenesteproduksjon. Vi har innført lederplakaten, som gir et godt bilde av hvilke forventninger som stilles til ledere og medarbeidere i kommunen. 18

5.2 Kommuneplanmelding/årsmelding Hensikten med kommuneplanmeldingen er blant annet å gi politikerne best mulig forståelse for kommunens drift, hvilke utfordringer en står ovenfor og grunnlag for å velge de riktige strategier videre. Det legges også vekt på å se sammenhengen med overordna mål når det skal gjøres prioriteringer. 5.3 Årshjul Årshjulet viser i grove trekk hva det skal legges vekt på gjennom året og samhandlingen mellom politikk og administrasjon på ulike nivåer. 19

6 Driftsbudsjett for 2016 og økonomiplanperioden Årsbudsjettet består av løpende inntekter, evt disponering av tidligere avsatte midler og disponeringen av disse. Årsbudsjettet skal settes opp i balanse. Pliktige avsetninger og fordeling av underskudd skal være dekket inn. I tråd med budsjettforskriften skal kommunestyret ta stilling til: Budsjettforutsetninger inntekter (budsjettskjema 1a) kap 11 o Oppstilling over budsjettets inntektsforutsetninger - sentrale inntekter o Fratrukket netto finansutgifter o Fratrukket avsetninger til senere budsjetter o Fratrukket driftsmidler til finansiering av årets investeringer Etter dette fremstår det som er igjen til finansiering til drift (budsjettskjema 1b) kap 11 o Fordeling av driftsrammer til tjenesteområdene bevilgning gis som nettorammer (utgifter fratrukket tilhørende driftsinntekter). Det skal samtidig vedtas en 4 årig økonomiplan hvor hvert år skal være i balanse. Den økonomiske driftsoversikten for 2016-2019 fremgår av kap 11 Vedlegg Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019. I kapitlene nedenfor gjennomgås grunnlag for budsjettering av sentrale inntekter og netto finansutgifter for 2016 og fremover. Forslag til fordeling av rammer og betingelser for det enkelte tjenesteområdet gjennomgås i særskilte kapitler nedenfor. 6.1 Skatteinntekter og rammetilskudd Skatteinntekter og rammetilskudd fra staten utgjør kommunens frie inntekter. Skatt og rammetilskudd utgjør ca. 73% av kommunens totale driftsinntekter. Eiendomsskatt går også inn under definisjonen frie inntekter. Hole kommune har ikke innført eiendomsskatt. Fra administrasjonens side vil man anbefale kommunestyret å utrede innføring av eiendomsskatt for raskere å gjenvinne balanse og gi handlingsrom for nødvendige investeringer fremover. Kommunens driftsinntekter i 2014 var på 420 mill kr og fordeles med 72% på skatt og rammetilskudd, 15% refusjoner og overføringsinntekter, mens brukerbetaling, salgs og leieinntekter utgjorde 13%. 20

Refusjoner og overføringer 15 % Driftsinntekter - 2014 Brukerbetalinger, salgs og leieinnt 13 % Frie inntekter - skatt og rammetilskudd 72 % Statsbudsjettet Stortinget fastsetter rammen for kommunesektorens inntekter gjennom statsbudsjettet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Budsjettet er basert på regjeringens forslag framlagt 7. oktober 2015. Forslaget skal behandles av Stortinget innen utgangen av året. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 og 7,3 mrd kroner. Av veksten er 4,7 mrd kroner i f rie inntekter. Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av demografisk utvikling på 1,7 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,9 mrd. kroner, som må dekkes innenfor veksten av de frie inntektene. Samlet binder dette opp 2,6 mrd. kroner av veksten. Inntektssystemet for kommunene har som formål å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Veksten i frie inntekter skal kompensere for demografi, økte pensjonskostnader og oppgaveendringer. Innenfor veksten av de frie inntektene kommer regjeringens satsinger på tiltak kostnadsberegnet til 1 mrd kroner: 400 mill. kroner til en bedre rusomsorg 200 mill. kroner til ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til mer fleksibelt barnehageopptak. 21

Den kommunale skatteøren for personlige skatteytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8%. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skatteørene for kommuner og fylkeskommuner. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger på 0,5% sysselsettingsvekst og 2,7% lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget innebærer en gjennomsnittlig skattevekst på 7,4% fra 2015 til 2016 for kommunene. Kommunereformen Bred enighet på Stortinget om behovet for en kommunereform. De nyvalgte kommunestyrene har frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak Fylkesmennene skal oppsummere og gi tilråding om kommunestrukturen høsten 2016 Regjeringen fremmer proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017 En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større kommuner legges fram for Stortinget våren 2017 Regjeringen har også satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på å redusere detaljstyringen. Resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren 2017. Det legges opp en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene herunder å tilbakeføre selskapsskatten som en del av kommunens inntektsgrunnlag. Det er varslet et høringsdokument innen utgangen av året. Tiltakspakke for økt sysselsetting I statsbudsjettet for 2016 foreslås en tiltakspakke i form av engangstilskudd på 500 mill kroner til kommunene til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Dette er en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd kroner. For Hole kommune utgjør dette kr 652.000. Innlemming av tilskudd for øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Det foreslås å overføre 1 206,6 mill kroner fra Helse og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. For Hole kommune utgjør dette 1,472 mill kr. 22

Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslås å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98% til 100% av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Ordningen er beregnet til å øke kommunenes kostnader med 180 mill kr. Samtidig foreslås endringer i finansieringsordningen fra 1. januar 2016. Bl.a. blir det innført påslag for pensjonsutgifter på 13% av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunens utgifter med 338 mill kroner. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår på ny å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått til å gi en innsparing for kommunene på 630 mill kroner i 2016 og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Stortinget gikk i mot tilsvarende forslag som ble fremmet i statsbudsjettet for 2015. Vekstkommunetilskudd Kommuner som har høy befolkningsvekst vil ha utfordringer i å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning. Terskelen er en vekst på 1,5% og tilskuddet utgjør kr. 56.485 kroner pr innbygger utover vekstgrensen. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140% av landsgjennomsnittet de siste 3 årene. Hole kommune mottar i 2016 et veksttilskudd på 1,681 mill kroner. Kommunen har tidligere hatt for høye inntekter til å motta dette tilskuddet. Det er lagt til grunn en videreføring i økonomiplanperioden i forhold til endrede inntektsforutsetninger og prognose befolkningsvekst fremover. Ressurskrevende tjenester Det foreslås å øke innslagspunktet med 10 000 utover prisjustering til kr 1.081.000. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80%. Begrunnelsen er at den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd kroner i forhold til 2015. Skole Som del av regjeringens satsing på realfag foreslås å øke timetallet i naturfag med en uketime på 5.- 7. trinn fra høsten 2016. Kommunene kompenseres med 77,6 mill kroner i rammetilskuddet. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. 23

Regjeringen har lagt frem forslag om tilleggsbevilgning i 2015 knyttet bl.a. til politiet, UDI, vergemålsordning, tilskudd til utleieboliger, regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging. I 2016 legges opp til ekstra tilskudd til kommunene (integreringstilskudd) ved bosetting av flyktninger utover de man ble anmodet til i 2015. Tilskuddet utgjør kr. 50.000 for hver person kommunen bosetter utover dette i 2016. Samtidig styrkes det særskilte tilskuddet til bosetting av enslige, mindreårige flyktninger fra 191 300 i 2015 til 207 000 i 2016. Regjeringen varsler en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten 2015 som følge av den høye økningen siden sommeren. 6.1.1 Anslag på skatt og rammetilskudd Regjeringens målsetting er at skatteinntektene for kommunesektoren samlet skal utgjøre 40% av de samlede inntektene. Den enkelte kommune må imidlertid selv ta stilling til forventede skatteinntekter i egen kommune. Rammetilskuddet til kommunene består av et brutto rammetilskudd som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Rammetilskuddet er beregnet ut fra bl.a. innbyggertall pr 1. juli 2015. I rammetilskuddet foregår både omfordeling pga ulikt utgiftsbehov og inntektsulikheter mellom kommunene. Rammetilskuddet består av et brutto tilskudd som fastsettes i statsbudsjettet, i forhold til innbyggertall og utgiftsbehov (demografi, geografi, sosiale forhold). Skatteinntektene tilføres kommunene løpende gjennom året og vil være beheftet med usikkerhet. Skatteinntektene påvirkes både av de løpende innbetalingene i året (forskuddstrekk) og effekter av ligningsoppgjøret foregående år (marginoppgjør, fordelingsoppgjør og evt restskattinnbetalinger). Det skjer en løpende utjevning av skatteinntektene mellom kommunene i regnskapsåret. Utjevningen skjer gjennom trekk/tilskudd i rammetilskuddet og er et null-sum regnskap for kommunene samlet. Inntektsutjevningen av skatteinntekter mellom kommunene beregnes løpende i budsjettåret og kommer som fradrag/tillegg til brutto rammetilskudd etter hvert som skatteregnskapene fremlegges. Inntektsutjevningen er basert på gjennomsnittlig skatteinntekt pr innbygger og her legges oppdaterte innbyggertall pr 1.1.2016 til grunn. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. 24

Prognose for skatt og rammetilskudd Rammetilskudd (1000 kr) R 2013 R 2014 B 2015 Prognose -15 2016 2017 2018 2019 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) -139 432-147 574-148 833-148 833-153 306-153 306-153 306-153 306 Utgiftsutjevning 5 359 3 291 3 598 3 598 2 052 2 052 2 052 2 052 Overgangsordinger/INGAR fra 09 394 398 421 421 388 Saker særskilt fordeling (fysioterapi, kvalifisering.) -220-507 -507-884 -884-884 -884 Veksttilskudd -1 681-1 681-1 681-1 681 Endringer saldert budsjett 978 804 Endringer saldert budsjett 2015 (barnehager og rus) -460-511 Endringer saldert budsjett 2015 (skolehelsetj/helsest) -96-92 RNB 2015 komp skattesvikt -1 193 RNB 2015 barnehage -128 RNB 2013 og 2014-79 -229 Skjønnsmidler -500-500 Brutto rammetilskudd -134 258-143 356-145 877-146 941-153 431-153 819-153 819-153 819 "Bykletrekk" Netto inntektsutjevning 55 682-4 548 40 959 17 458 12 196 12 196 12 196 12 196 Netto rammetilskudd -78 576-147 904-104 918-129 483-141 235-141 623-141 623-141 623 Skatt på formue og inntekt -251 116-155 090-240 730-200 066-209 400-209 400-209 400-209 400 Sum skatt og rammetilskudd -329 692-302 994-345 648-329 549-350 635-351 023-351 023-351 023 Skatt i % a landsgjennomsnitt 155,2 % 93 % 136,0 % 114 % 110 % 110 % 110 % 110 % Skatt i % av landsgj.snitt etter utjevning 120 % 96 % 114 % 105 % 103 % 103 % 103 % 103 % Brutto rammetilskudd er budsjettert i tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett. Her kan det bli justeringer i Stortingsbehandlingen. Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettvedtaket fastsette forventet skatteinngang (prognose) for Hole kommune i 2016 og indirekte tas det da stilling til forventet nivå i forhold til landsgjennomsnittet jf. skatte/inntektsutjevningen mellom kommunene. Det er for 2016 lagt til grunn en skatteinngang på 209,4 mill kr og forutsetter en gjennomsnittlig skatteinntekt pr innbygger i Hole på 110% av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for 2016 er basert på prognose for skatteinngang 2015 på 200 mill kr når man trekker ut forhold som gjelder etteroppgjør for 2014. En økning på 4,6% er da lavere enn det regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet for 2016 med gjennomsnittlig vekst i skatteinntektene på 7,4%. Det er da tatt høyde for at kommunen trolig blir trukket noe også i 2016 (etteroppgjør 2015). 25

Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter Momskompensasjon investeringer Før 2010 ble tilskudd fra staten knyttet til kompensasjon for merverdiavgift på investeringstiltak regnskapsført som en driftsinntekt. Etter en gradvis overgangsordning fra 2010 til 2014 skal tilskuddet i sin helhet budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet. Kompensasjonstilskuddet utgjorde 6,3 mill kr av driftsinntektene i 2013 og fører til en varig reduksjon av driftsinntektene. Lånebehovet til finansiering av investeringer vil bli tilsvarende lavere. Rentekompensasjonstilskudd Kommunen mottar etter søknad rentekompensasjonstilskudd fra staten vedrørende skolelån, omsorgsboliger m.v. Hole kommune har benyttet kommunens ramme for skolelån innenfor gjeldende ordning for perioden 2009 til 2016 til tiltak knyttet til Vik og Røyse skoler. Generelle statstilskudd (1000 kr) 2014 Budsjett 2015 Prognose -15 2016 2017 2018 2019 Kompensasjon reform 97 / Utdanningsdir -473-470 -462-462 -462-462 -462 Rentekompensasjon skolebygg - HUS -229-224 -180-161 -143-124 -106 Rentekomensasjon omsorgsboliger gml ordning -1 751-1 740-1 660-1 633-1 608-1 582-1 557 Rentekompensasjon skolebygg Vik og Røyse -364-295 -295-295 -295-295 Øvrige generelle statstilskudd -2 453-2 798-2 597-2 551-2 508-2 463-2 420 6.2 Lønns- og prisvekst Regjeringen legger i statsbudsjett opp til en deflator (vektet pris- og lønnsvekst) for 2016 på 2,7%. Påregnet årslønnsvekst fra 2015 til 2016 inngår i denne med 2,7%. Erfaringsmessig blir lønnsveksten nedvurdert i statsbudsjettet. Deflatoren har to funksjoner: historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). 6.3 Netto finansutgifter Formålet med finansforvaltningen: Sikre forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling. Forvalte kommunens finansportefølje som en helhet hvor en søker å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansutgifter innenfor de fastsatte rammer. Kommunens finansinntekter består av renteinntekter på innskudd kapital (likviditet), evt plasseringer av overskuddslikviditet og utbytte fra selskaper. Det må påregnes lavere renteinntekter både som følge av svakere likviditet og lavere rente. Utbytte fra Ringeriks-kraft AS er budsjettert til 3 mill kr i forventet utbytte. Det er i tråd med resultatet for 2014 og 2015. 26

Finansutgiftene består av avdrag og renteutgifter til betjening av kommunens lån til investeringsformål. Pga kommunens økonomiske situasjon er det lagt til grunn å budsjettere med låneavdrag i tråd med minste tillatte avdrag på lån jf. kommuneloven 50 nr 7. Det legges da til grunn et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidler. Lånerente Signaler fra Norges Bank indikerer fortsatt langsiktig lavt rentenivå. I budsjettvedtaket er følgende renteforutsetninger lagt til grunn for gjennomsnittlig lånerente. Renteforutsetninger 2016: 1,9 % 2017: 2,0% 2018: 2,2% 2019: 2,5% 27

6.4 Lånegjeld Regnskap Prognose Årsbudsjett og økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Budsjetterte låneopptak 18 778 11 812 68 930 0 2 470 Ekstraord avdrag omsorgsboliger 32 530 Avdragsutgifter 13 499 13 861 17 059 16 617 16 699 Lån pr 31.12 376 124 381 403 379 354 398 695 382 078 367 849 Kommunens langsiktige gjeld til investeringsformål var pr 31.12.2014 på 376 mill kr. Med den investeringstiltak som er lagt til grunn for 2015-2019 vil kommunens lånegjeld øke frem til 2017 i forhold til bygging av omsorgsboliger, for så å avta (planlagte avdrag er høyere enn nye lån). Erfaringsmessig vil det dukke opp nye investeringsbehov også mot slutten av økonomiplanperioden. Hole kommune har hatt høyere lånegjeld pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det har vært forsvarlig sett ut fra kommunens høye inntektsnivå. Med lavere inntektsnivå må også den langsiktige gjelden tilpasses. Kommunen har behov for tiltak knyttet til skoler og barnehager både i forhold til dagens behov for oppgraderinger og forventet befolkningsvekst. Det skal utredes oppvekststruktur med tanke på større driftsenheter og å møte den forventede befolkningsveksten. Det er avsatt midler i investeringsbudsjettet for å starte denne planleggingen i 2016. Avdragsutgiftene er forutsatt ned mot minimumsavdrag inntil kommunens økonomi igjen er i balanse. Er anslått ut utgjøre ca. 3-3,5 mill kr i mindre avdragsutgifter (utsatte låneavdrag). Lånegjelden gjør kommunen følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende rente med ca. 3,6 mill kr. I tråd med finansreglementet skal kommunens gjeldsforvaltning ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 28

6.5 Fondsbeholdning Status for kommunens frie fondsmidler i 2015 (1 000 kr) Beholdning 1.1. Avsetninger Planlagt bruk Til disposisjon Disposisjonsfond 18 647-18 647 0 Ubundet investeringsfond 1 127 180-800 507 Sum 19 774 180-19 447 507 Kommunestyret vedtok i sak 035/15 Årsregnskap 2014 å dekke inn deler av driftsunderskuddet for 2014 på 38,9 mill kr ved bruk av disposisjonsfond. Saldo er etter dette på kr 0,-. Kommunestyret vedtok i sak 013/15 Regionalt kulturhus Ringerike å legge til rette for aksjeemisjon fra 1.1.2016, Holes andel er kr 800.000. Tiltaket ble vedtatt finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond. Kommunestyret vil i løpet av 2015 ta stilling til disponering av sluttoppgjør Elstangen AS på 4,528 mill kr. I rådmannens innstilling er det forslag om å avsette midlene på ubundet investeringsfond. 6.6 Akkumulert regnskapsmessig underskudd Hole kommune hadde et regnskapsmessig driftsunderskudd/merforbruk i regnskapet for 2014 på kr 38.948.123. Kommunestyret vedtok å inndekke kr 18.647.065 ved bruk av disposisjonsfond. Udekket merforbruk fra 2014 på kr. 20.301.057,91 ble vedtatt inndekket i budsjettprosessen for 2016. I tråd med kommuneloven skal kommunestyret fatte vedtak om inndekning av underskuddet senest i det påfølgende år etter at regnskapet er fremlagt. Forslag til årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 (kap 11) innebærer at kommunen legger opp til å bruke mer enn de to årene som kommuneloven tillater for inndekning av underskudd. Dersom dette blir vedtaket er pkt c i kommunelovens 60 vedr inndekning av regnskapsmessig underskudd ikke innfridd og kommunen vil da bli registrert i ROBEK (betinget statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser herunder låneopptak). Driftsunderskudd på 38,9 mill kr er vedtatt inndekket ved bruk av disposisjonsfond (18,6 mill kr). Udekket på 20,3 mill kr må dekkes inn senest året etter regnskapet er fremlagt, dvs i 2016 for å unngå ROBEK. Fremlagte forslag innebærer å bruke lengre tid på inndekningen. 29

7 Drift av kommunens tjenester Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer og mål for fastsatte tjenesteområdene (styring og prioritering). I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Kommunen har følgende tjenesteområder: Administrasjon og fellesutgifter (inkl folkevalgte og kontrollorganer) Skole Barnehage Helse NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tiltak funksjonshemmede Samfunnsutvikling (etter OU-prosess er plan og utvikling (inkl areal, byggesak og miljø) og teknisk drift/eiendom slått sammen til ett tjenestested fra 2016) Kultur og fritid (inkl kirken) Det er netto utgiftsramme for hvert tjenesteområde som er bindende ovenfor kommunestyret. Det innebærer at tjenesteområdet kan disponere evt merinntekter og omdisponere innenfor rammen så fremt dette ikke binder opp kommunestyret fremover og de fastsatte mål for året oppfylles. Rådmannen har i tråd med økonomireglementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende enheter/avdelinger iht administrativ lederstruktur, f.eks den enkelte skole og barnehage. Rådmannens fullmakter er videredelegert til tjenestleder. Investeringstiltakene knyttet til de ulike områdene er omtalt i eget kapittel 10. 30

7.1 Politisk vedtatte strategier for å nå mål I tillegg til Kommuneplanens hovedmålsettinger, er det politisk vedtatte planer og strategidokumenter som viser vei og retning for å nå mål. For å kunne gi best mulig tjenester til Hole kommunes innbyggere nå og framover innenfor vedtatte økonomiske rammer er det avgjørende at det jobbes og tenkes samstemt i forhold til følgende hovedstrategier: Medvirkning fra medarbeidere, brukere og lokalsamfunn Forebygging framfor reparasjon Tidlig innsats Mestring og inkludering Vi-kultur og relasjoner Tverrfaglighet og helhet Fra mindre til større enheter Disse strategiene skal være førende ift arbeidsprosesser og tiltak uavhengig av tjenestested. 31

7.2 Administrasjon og fellesutgifter Området omfatter ledelse, fellesutgifter og støtteenheter (informasjon, IT, personal og økonomi). Informasjonsavdelingen omfatter også godtgjøring til folkevalgte og kontrollorganer. Fellesutgifter består bl.a. KS-kontigent, personellforsikringer, bedriftshelsetjeneste, lærlingordning, lisenser og vedlikeholdsavtaler knyttet til kommunens IT-systemer m.v. Kommuneplanens overordnede mål for 2006-2017 Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Økonomiplanens målsetninger for 2016 2019 Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsning av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges med mål om å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling, samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling og aktiv personalplanlegging. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Kultur for kvalitet (kvalitetssystem). Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Mål for 2016 Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Sentrale føringer/ reformer Kommunereform alle landets kommuner skal avklare evt sammenslåinger med nabokommuner og gjøre vedtak innen 1. juli 2016. Reformperioden varer fram til nasjonale vedtak fattes innen 1. januar 2018 med mål om iverksetting fra 2020. 32

Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 2017 2018 2019 Konsekvensjusteringer Lønnsoppgjør 2015 helårseffekt 72 72 72 72 Andre korrigeringer 725 725 725 725 Valg (Stortingsvalg og Kommunevalg) 110 110 Nye tiltak: Ny digital postkasse 44 36 36 36 STB16 Overføring av skatteoppkeverfunksjon til staten fra 1.7.16 (468) (936) (936) (936) Rammetilpasninger: Innsparingstiltak (1 584) (1 584) (1 584) (1 584) Sum tilpasninger - -1 211-1 577-1 687-1 577 Netto ramme 13 439 25 869 24 658 24 292 24 182 24 292 Budsjettet innebærer justering i forhold til lønnsøkning, prisjustering kontigenter og avtaler samt økning godtgjørelse folkevalgte i tråd med reglement og vedtak. I tråd med verbalt vedtak for 2015 innebærer forslaget kutt i administrative stillinger, forventede lavere utgifter til forsikring etter anbudskonkurranse og revisjon. Kostnadene til revisjon er nedjustert noe etter dialog med revisjonen. Dette forutsetter at kommunen har like gode rutiner og dokumentasjon for løpende avstemming og kontroll som de siste årene. Det avsettes midler til å iverksette statlig vedtak om digital kommunikasjon med innbyggerne digital postkasse. Hole kommune har samarbeidsavtale med Ringerike kommune vedrørende felles skatteoppkreverkontor. Dersom regjeringens forslag om å statliggjøre denne funksjonen fra 1. juli 2016 vedtas innebærer dette trekk i rammetilskudd og en kostnadsreduksjon på vel kr 900.000 (helårseffekt). Stortinget gikk imidlertid i mot et tilsvarende forslag i statsbudsjettet for 2015. Forslag til innsparinger med konsekvenser Reduksjoner innen støttefunksjonene utgjør i all hovedsak reduserte personellressurser knyttet til Økonomi, Informasjon og IT. Det vil bety mindre tilgjengelige ressurser for tjenesteområdene innen intern støtte. Reduserte midler til innkjøp av rekvisita, IT-utstyr, kursmidler m.v. betyr at tjenesteområdene må bruke mer av egne midler til slike innkjøp. På IT-siden innebærer tiltaket en reduksjon fra 2 til 1 lærling fra høsten 2016. Tiltaket innebærer forventninger til ansatte om større fleksibilitet i forhold til ansvar og oppgaver. Personal og ledelsesfunksjonene opprettholdes for å bistå tjenesteområdene og ansatte i omstillingsprosessen og videreføre arbeidet med tiltak knyttet til redusert sykefravær. 33