grunnskolen Kvalitetsmelding for

grunnskolen Kvalitetsmelding for i Bergen 2012

Innhold Forord... 5 Innledning... 7 1. Kvalitetsutvikling og styring... 10 2. Elevenes lærings- og arbeidsmiljø... 17 3. Ansatte i grunnskolen i Bergen... 26 4. Lesing som grunnleggende ferdighet... 36 5. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet... 43 6. Kommunikasjon i en digital hverdag... 56 7. Fysisk miljø... 65 8. Før og etter skoletid... 74

Forord Kvalitet i skolen Fremtidens kunnskapsmål dannes ut fra det vi vet om dagens kunnskapsnivå. Utdanningsløpet er som en lang skolevei. Dersom vi aldri løfter blikket for å se hvor vi er på veien, vil vi aldri nå dit vi satte kursen mot. Kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet» angir målet på lengre sikt, mens en kvalitetsmelding som denne angir i hvilken grad vi er i ferd med å nå målene vi har satt oss. Som så ofte før kan vi konstatere at mye er bra i bergensskolen, men noe kan bli bedre. Det mest gledelige er at Bergen fortsatt har de beste sluttresultatene av alle de store byene, noe som også har vært tilfelle i 7 av de 8 siste årene. Det er også gledelig at det har vært fremgang fra i fjor til i år. Det finnes også utfordringer som må tas tak i for å gjøre bergensskolen bedre. Vi ser blant annet at elevenes digitale kompetanse har gått noe ned, til tross for at vi har fått flere datamaskiner og bedre utstyr i skolen. Det kan tyde på at det må gjøres noe med kompetansen hos den enkelte lærer, på dette feltet. Vi ser også at det på noen skoler ikke fattes tilstrekkelig antall enkeltvedtak i mobbesaker. Dette betyr selvsagt ikke at innsatsen mot mobbing er fraværende på disse skolene, men det er viktig at vi som organisasjon etterlever opplæringsloven etter beste evne, ikke minst for å sikre elevene rettssikkerhet i slike saker. Dette er utfordringer som byrådet vil adressere i tiden som kommer. Når en skal redegjøre for status i skolen kan man bruke statistikk, eller historier fra skolene. For å gi et riktig og nyansert bilde av situasjonen i bergensskolen har vi valgt å ta med begge deler i denne meldingen. Vi kaller det «tellinger og fortellinger». Vi håper at både statistikken og de mange historiene fra bergensskolen bidrar til å øke kunnskapsnivået om bergensskolen for alle som leser den, slik at de igjen kan bidra til å øke kunnskapsnivået i bergensskolen. HARALD VICTOR HOVE Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 5

Innledning Dette er sjette gang byrådet i Bergen legger frem en kvalitetsmelding for bergensskolen. Målsettingen med meldingen er å gi en beskrivelse og en analyse av tilstanden i grunnskolen i Bergen. Meldingen skal synliggjøre både tellinger og fortellinger og skal legge grunnlaget for en årlig debatt i bystyret om bergensskolens innhold, kvalitet og utfordringer. Årets melding Kvalitetsmeldingen skal i første rekke gi en status i forhold til de satsingsområdene bystyret har vedtatt for bergensskolen. Våren 2012 ble det vedtatt en ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» som gjelder fra høsten 2012. I planen ble det vedtatt at satsingsområdene fremover er: z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon Det er viktig å holde satsingsområder stabile over tid, og Lesing og Realfag med fokus på regning er en videreutvikling av satsingsområder som en har hatt i flere år i bergensskolen. Skolene er derfor godt i gang med disse, og kvalitetsmeldingen vil synliggjøre status innenfor disse områdene. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde som omfatter to områder: Kommunikasjon i en digital hverdag og Språk og kultur. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny forståelse, nye målsettinger og gjøre nye didaktiske refleksjoner, og der byrådsavdelingen sammen med skolene befinner seg i startgropen av arbeidet. Det er derfor for tidlig å legge frem status og resultater samlet for dette området, det vil bli gjort i kvalitetsmeldingen for 2013. Samtidig er delområdet Kommunikasjon i en digital hverdag en videreutvikling av det satsingsområdet som tidligere het digital kompetanse. Her er skolene i gang med arbeidet, og prosesser og resultater vil bli omtalt i kapittelet som heter Kommunikasjon i en digital hverdag. I tillegg har meldingen kapitler om kvalitetsutvikling og styring, elevenes læringsmiljø, de ansatte i bergensskolen, fysisk miljø og skolefritidsordningen. Tellinger og fortellinger Meldingen bygger på et bredt datagrunnlag: z Nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng fra 2012 z Elevundersøkelsen 2012 z Bergen kommunes foreldreundersøkelse 2012 z Kartleggingsprøver z Digital kompetanseprøve I tillegg til tellingene inneholder meldingen også fortellinger fra enkeltskoler i form av praksisfortellinger og fortellinger i form av erfaringer og vurderinger fra kvalitetsoppfølgingen av skolene. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 7

Bilder i meldingen Bildene i kvalitetsmeldingen er tatt av elever ved Fridalen skole og Skranevatnet skole. Dette er tredje gang vi illustrerer kvalitetsmeldingen med bilder som elever har tatt fra sin skolehverdag. Fine elevbidrag og deltakerinteressen fra skolene, gjorde at vi også i denne kvalitetsmeldingen inviterte bergensskolene til å bli med i fotoprosjektet. Elevenes bidrag har vært å ta bilder av hverdagen på skolen; bilder som viser ulike læringssituasjoner, skolens satsingsområder, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Deltakelsen i fotoprosjektet stilte ingen krav til elevenes erfaring med fotografering, eller at de måtte ha opplæring for å delta. På Fridalen skole er det elevrådet som har tatt bildene. De brukte to uker på fotograferingen, og deretter valgte de ut bilder som så ble godkjent til bruk. På Skranevatnet skole er det 6., 7. 8. og 9. trinn som har bidratt. Elevene som ønsket å fotografere fikk muligheten til det. Noen bilder er tatt av andre. Det fremkommer i bildeteksten. Skolene har fått to digitale kamera hver, og fotograferingen ble gjort noen uker på nyåret i 2013. Byrådsavdelingen har plukket ut et variert utvalg av bildene elevene har tatt. ANNE-MARIT PRESTERUD kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole 8 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

1. Kvalitetsutvikling og styring fakta «Sammen for kvalitet» - ny kvalitetsutvikling for bergensskolen vedtatt av bystyret Fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Kurs for elevråd i forbindelse med kvalitetsoppfølgingen Byråden «tett på» skolene Visjonen for bergensskolen er Kompetanse for alle i mulighetenes skole. For å nå denne visjonen arbeides det systematisk med helhetlig kvalitetsutvikling der den enkelte elevs kompetanse er det endelige målet, og der arbeidet med kvalitetsutvikling angår alle aktører og nivåer i organisasjonen. Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling 1 er kontinuerlig under utvikling. Systemet skal sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og vurdering, og sikre sammenheng mellom ulike rutiner og tiltak på de ulike nivåene i organisasjonen. Det skal og bidra til kommunikasjon mellom nivåene i byrådsavdelingen og til å utvikle analyse- og vurderingskompetanse i alle ledd fra politikere og inn i klasserommet. I dette kapittelet vil det bli beskrevet på hvilke områder en i 2012 særlig har arbeidet for å styrke det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING Bygger på nasjonale og lokale føringer Bygger på dokumentert ståsted Noen få satsingsområder KVALITETSMELDINGEN Gir tilbakemelding på satsingsområdene Gir grunnlag for justeringer BALANSERT MÅLSTYRING Styringskort Handlingsplan omhandler satsingsområdene angir metoder Tellinger og fortellinger Intern rapportering Kvalitetsportal Skoleporten GSI KOSTRA Undersøkelser LEDEROPPFØLGING Lederfunksjoner Lederavtalen Rektor som leder KVALITETSOPPFØLGING Analyse av data Kvalitetstilstand Forbedringspunkter ENHETENS UTVIKLINGSPLAN Angir sentralt gitte satsingsområder Beskriver lokale behov og prioriteringer I forståelse med områdeleder Inneholder en strategisk del og en tiltaksdel Felles mål STØTTEFUNKSJONER / PORTEFØLJE 1 Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling, og de enkelte komponentene i systemet, er utførlig beskrevet i tidligere kvalitetsmeldinger. For en detaljert beskrivelse se Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011, kap. 1. 10 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Sammen for kvalitet ny kvalitetsutviklingsplan Høsten 2011/våren 2012 utarbeidet Byrådsavdeling for barnehage og skole Sammen for kvalitet - Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016. Planen ble utarbeidet i tett samarbeid mellom faglig, administrativ og politisk ledelse og ble vedtatt av bystyret i juni 2012. Planen peker ut hva som skal være de viktigste satsingsområdene i bergensskolen de neste fire årene. Målet med å utvikle en ny kvalitetsutviklingsplan er å gi den enkelte elev et best mulig læringsutbytte. Satsingsområdene i Sammen for kvalitet er i tråd med de grunnleggende ferdighetene slik de kommer til uttrykk i Læreplanen for kunnskapsløftet (LK-06) og bygger på erkjennelsen av den sentrale betydningen disse har som redskaper for læring og utvikling. Satsingen på lesing og realfag med fokus på regning videreføres i den nye planen, og kommunikasjon er kommet inn som et nytt satsingsområde med områdene «Språk og kultur» og «Kommunikasjon i en digital hverdag». Sammen for kvalitet peker også på områder innenfor læringsarbeidet som er viktige: klasseledelse, vurdering, sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø, pedagogisk ledelse og skolen som lærende organisasjon. Byrådsavdelingen vil videreutvikle støttefunksjoner knyttet til skolenes arbeid med disse områdene. Sammen for kvalitet innebærer delt ansvar Bergensskolens kvalitetssystem bygger på prinsippet om delt ansvar og tittelen Sammen for kvalitet henspiller på at ambisjonene er noe som hele bergensskolen skal være sammen om. Plan for kvalitetsutvikling skal forplikte hele organisasjonen fra bystyre, byråd, skoleadministrasjon, skoleledelse og inn i klasserommet til lærere og elever. Sammen for kvalitet forplikter skolene til å analysere, vurdere og begrunne sine behov, prioritere satsingsområder ut fra dette og å ta i bruk hensiktsmessige systemer og redskaper for kvalitetsutvikling. Skoleeier forplikter seg til å støtte og følge opp skolenes arbeid med disse satsingsområdene. Samarbeidet mellom kommunen som skoleeier, og skoleledelsen som ansvarlig for driften av skolen, kan beskrives med metaforen «Herre i eget hus, men ikke alene hjemme»: Støtten vil gis i form av redskaper som stilles til disposisjon for skolene, kurs og andre former for kompetanseutvikling, eller spesielle prosjekter innenfor fagfeltet. Samtidig vil satsingsområdene følges opp i møte med skolene, i kvalitetsoppfølgingen, og i møte med skolelederne i forbindelse med områdeledernes lederoppfølging. Ny kvalitetsportal Byrådsavdelingen har i 2012 arbeidet med å tilrettelegge en nettbasert kvalitetsportal der skolenes resultater skal være offentlige og lett tilgjengelige. Kvalitetsportalen for bergensskolen ble lansert på nett i april 2013. Kvalitetsportalen viser nøkkeltall og resultater av brukerundersøkelser og prøver. Dette presenteres samlet i en egen Kvalitetsrapport for den enkelte skole som inneholder skolefakta, elevundersøkelsen om læringsmiljø, foreldreundersøkelsen, resultater fra nasjonale prøver, digital kompetanseprøve, eksamens- og standpunktkarakterer, og grunnskolepoeng. I informasjonen som presenteres er det tatt hensyn til personvern, og opplysninger som indirekte eller direkte kan identifisere enkeltindivider er ikke presentert. Målet er at Kvalitetsportalen skal oppdateres kontinuerlig. Lederoppfølging I 2010 ble det innført en ny ledelsesmodell for grunnskolene i Bergen der lederteam med rektor og avdelingsledere ble innført på hver skole. Formålet er å styrke den pedagogiske ledelsen av skolene. En er nå inne i det siste året i implementeringen av den nye modellen. Gjennom et treårig ledelsesutviklingsprogram som inkluderer både rektorer og nye avdelingsledere har KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 11

det vært fokus på å øke den pedagogiske ledelsen ved skolene. I 2012/2013 er det tre tema som særlig har vært vektlagt i lederutviklingsprogrammet 2 : z personalledelse z å utvikle skolen som lærende organisasjon - lederne må støtte lærernes profesjonsutvikling slik at kvaliteten på undervisningen for alle elevene kan styrkes z mentorordning Den nye ledelsesmodellen skal evalueres. Evalueringsrapporten skal blant annet svare på i hvilken grad ledelsesmodellen har bidratt til økt pedagogisk ledelse og gi anbefalinger om videre utvikling. Evalueringsrapporten skal foreligge første kvartal 2014. Fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging I 2012 skiftet fagoppfølgingen navn til kvalitetsoppfølging. Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra administrasjonen møter skoleledelse/lærere og sammen reflekterer over skolens praksis. 3 Navnebyttet fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging signaliserer at kvalitetsoppfølgingen omfatter mer enn det å følge opp den enkelte skole i deres arbeid med fagene, og tar opp i seg hvordan kvalitetsoppfølgingen har utviklet seg fra oppstarten i 2009: z Fra 2012 ble ledelse en eksplisitt og tydelig del av kvalitetsoppfølgingen. Dette har styrket oppfølgingen av skolene og knyttet fag og ledelse tettere sammen z Fokuset i oppfølgingen har utviklet seg fra et fokus på fag til en utvidet faglighet gjennom kvalitetsoppfølgingen settes det i dag og fokus på læringsmiljøet ved skolen, og på skolenes arbeid med klasseledelse og vurdering z Kvalitetsoppfølgingen retter også søkelyset mot skolenes interne systemer for å utvikle en felles praksis for læring. Kvalitetsoppfølgingen og porteføljearbeidet 4 i etterkant av oppfølgingen fungerer som en støtte for skolene til å utvikle areaer for mer deling og refleksjon rundt fagene. Denne strategien for utviklingen av lærerprofesjonen gjennom skolebasert kompetanseutvikling beskrives nærmere i kapittel 4 om ansatte i bergensskolen z Fra at kvalitetsoppfølgingen i starten var en møteplass mellom administrasjon og skole er nå også elever og foreldre involverte som deltakere i kvalitetsoppfølgingen. I 2013 ble også Komité for oppvekst invitert inn i møtene. Navnebyttet speiler og en utvikling i styringen av bergensskolen der fortellingene etter hvert har fått større plass på bekostning av tellingene. Det betyr ikke at elevenes læringsresultater er mindre viktige, men at en gjennom kvalitetsoppfølgingen går via resultatene til å i større grad fokusere på læringsarbeidet. Kvalitetsoppfølgingen i 2012 har vist at det fortsatt er viktig å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere og skoleledere. Det oppleves krevende for skolene å gjennomføre kvalitetsoppfølging en gang i året - med hensyn til å sette av tid og ressurser til dette arbeidet. Kurs for elevråd som forberedelse til kvalitetsoppfølgingen 2012. I forkant av kvalitetsoppfølgingen i 2012 ble det særlig satset på å skolere elevrådene før kvalitetsoppfølgingsmøtene. Høsten 2011 ble derfor samtlige elevråd ved både barneskoler og ungdomsskoler invitert til en kursdag om sosial kompetanse og psyko-sosialt læringsmiljø. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Fagavdelingen ønsket å tilby hjelp i forhold til de forberedelser som elevrådene må gjøre før de møter i kvalitetsoppfølgingsmøtet om nevnte tema. Cirka halvparten av skolene møtte frem med to representanter og en lærer. Dagen ble delt inn i to økter: 2 Lederutviklingsprogrammet vil omtales nærmere i kapittelet om ansatte i bergensskolen (kap.3). 3 Kvalitetsoppfølgingen er beskrevet utførlig i tidligere kvalitetsmeldinger, se f.eks. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011, s. 11-13. 4 Etter en kvalitetsoppfølging kan skolene bestille støtte og hjelp fra Fagavdeling barnehage og skole. Denne støtten til kvalitetsutviklingsarbeid ved den enkelte skole blir gjerne omtalt som porteføljen. 12 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Først en kort økt om hva kvalitetsoppfølgingen er og hvilken rolle elevrådet har i disse møtene. Den andre og lengste økten handlet om psykososialt læringsmiljø og sosial kompetanse- hva er det og hvordan kan det undersøkes på vår skole? Høsten 2012 deltok alle bergensskolene på elevrådskursene. For å hjelpe til med denne andre økten hadde Fagavdelingen inngått et spennende samarbeid med Redd Barna som har jobbet mye med barns rett til medbestemmelse. Elevene fikk høre om det å være tillitsvalgt å være en talsmann som skal fremføre andres meninger om viktige ting. Redd Barna viste flere ulike metodiske og praktiske tips som elevrådene kunne ta med seg tilbake til skolen og der gjøre undersøkelser for å finne ut hva elever mener. Om skolemiljøet, om mobbing på skolen, om utemiljøet og lekemuligheter og om hvordan man generelt sett «har det» på en skole. Under kvalitetsoppfølgingen møtte Fagavdelingen elever som var godt forberedte på sin oppgave og som absolutt hadde gjort nytte av det de lærte på kurset -til beste for skolens læringsmiljø. Sist i kapittelet er en praksisfortelling som viser hvordan elevene på Haukås skole deltok i kvalitetsoppfølgingen i 2012. Kvalitetsmeldingen Bystyret skal hvert år drøfte status og resultater for satsingsområdene, som fremkommer i den årlige kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen. Årets kvalitetsmelding vil i tråd med dette omtale satsingsområdene Lesing som grunnleggende ferdighet og Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde som omfatter to områder: Kommunikasjon i en digital hverdag og Språk og kultur. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny forståelse, nye målsettinger og gjøre nye didaktiske refleksjoner, og der byrådsavdelingen sammen med skolene befinner seg i startgropen av arbeidet. Det er derfor for tidlig å legge frem status og resultater samlet for dette området, det vil bli gjort i Kvalitetsmeldingen for 2013. Samtidig som satsingsområdet Kommunikasjon krever et utviklingsarbeid, er delområdet Kommunikasjon i en digital hverdag også en videreutvikling av det satsingsområdet som tidligere het digital kompetanse. Her er skolene i gang med arbeidet, og prosesser og resultater vil bli omtalt i kapittelet som heter Kommunikasjon i en digital hverdag. Byråden tett på skolene Byråd for barnehage og skole leder Byrådsavdeling for barnehage og skole. I rollen som skolebyråd er det viktig å kjenne skolehverdagen, og byråd for barnehage og skole har, siden han tiltrådte, hatt et ønske om å bli bedre kjent med enhetene ute. Han startet derfor med en «arbeidsuke» senhøstes 2011 der han brukte dagene på fem ulike skoler. Det var rektor på hver av skolene som bestemte dagsprogrammet, og la opp dagen slik at byråden skulle få et helhetlig og riktig inntrykk av skolehverdagen. Som en fortsettelse har byråden besøkt inntil tre enheter i byrådsavdelingen hver uke i 2012. 2. plass skoleeierpris Våren 2012 fikk Bergen kommune andreplass i konkurransen «årets skoleeier». Prisen er et samarbeid mellom KS og Kunnskapsdepartementet for å løfte frem godt utviklingsarbeid i grunnskolen. I juryens uttalelse het det blant annet at «Kommunen viser en helhetlig tilnærming til opplæringsfeltet. Ledelse av og i bergensskolen bygger på prinsippet «tett-på»-ledelse som innebærer en tydelig ledelse med både støtte og oppfølging.» KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 13

I praksis: HAUKÅS SKOLE Fortellinger om egen læring Elevene Steffen, Nina og Jonas på Haukås skole presenterer sine synspunkter om læring og svarer på spørsmål fra de voksne deltagerne på kvalitetsoppfølgingen. Rektor Tone Bjelland sitter lengst fremme til venstre. Alle elevrådene i bergensskolen har vært på kurs for å finne ut mer om hvordan elevene lærer best. På Haukås skole er Steffen (7. trinn), Nina (6. trinn) og Jonas (5.trinn) godt forberedt på årets kvalitetsoppfølging. På forhånd har representanter fra elevrådet deltatt på et heldagskurs i regi av fagavdelingen på Byrådsavdeling for barnehage og skole. Her har de fått innføring i ulike metoder de kan bruke for å finne ut av hva elevene på skolen mener om læring. Sammen med resten av elevrådet og rektor Tone Bjelland har de tre elevene gjennomført to undersøkelser blant skolens elever på 4. 7. trinn. Hvordan lærer du best? Får du selv være med å sette mål for din læring? Diskuterer klassen hva dere skal lære og hvorfor? Det er noen av spørsmålene fra undersøkelsene. På kvalitetsoppfølgingen legger elevene frem sine hovedfunn, og powerpointpresentasjonen er krydret med bilder de selv har tatt fra læringssituasjoner. Av de andre deltakerne på møtet får de mange spørsmål om læring og undervisning; blant annet om hvordan de liker å jobbe i klassen, hva det betyr å ha mål, hvordan lærerne vurderer elevene og om vi alle lærer på samme måte. Spør oss! Steffen, Nina og Jonas synes det er viktig at elevene bidrar. Vi vet hvordan det er å være i klassen, sier de. Rektor Tone Bjelland er fornøyd med at elevene i år er trukket enda mer inn i selve gjennomføringen av kvalitetsoppfølgingen. 14 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 2011

Det er svært viktig å få deres stemme med. Vi har fått en bekreftelse på at mye av det vi voksne mener skjer i læringsarbeidet i klasserommet, faktisk skjer, sier Bjelland. - Hvis elevene skal snakke om egen læring, er det viktig at de får et språk som gjør dette mulig. På Haukås er vi bevisste på dette, og jobber systematisk med å utvikle elevenes metakognisjon det vil si evne til å reflektere over egen læring. Gjennom elevenes medvirkning i kvalitetsoppfølgingen får vi et bedre innblikk i hvordan de snakker om læring, avslutter rektor Tone Bjelland. FAKTA Kvalitetsoppfølging Alle kommunens skoler deltar i kvalitetsoppfølging (tidligere fagoppfølging), som ble gjennomført første gang i 2009. På et årlig kvalitetsoppfølgingsmøte på skolene deltar to medarbeidere fra fagavdelingen i Byrådsavdeling for barnehage og skole, områdeleder i bydelen, representant fra PPT og deltakere fra skolen som er utpekt av rektor. Møtet varer en hel dag og tema i år er lesing/regning og elevenes læring. I tillegg velger den enkelte skole å ta opp et av temaene matematikk, naturfag eller kommunikasjon. Resultater fra prøver og undersøkelser ved skolen blir analysert, og planer og praksisfortellinger blir gjennomgått og drøftet. Sentrale spørsmål er: Hva gjør skolen godt, hva kan bli bedre og hvordan skal skolen jobbe for å oppnå dette. Kvalitetsoppfølgingen er en viktig del av Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling. Denne artikkelen stod på trykk i «Bergenseren» nr. 2, 2013. Tekst og foto: SYNNØVE AAS KVALITETSMELDING FOR FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN I BERGEN 2012 201215 15

2. Elevenes lærings- og arbeidsmiljø fakta Elevene i bergensskolen oppnår høyest grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene Elevundersøkelsen viser at elevene opplever at trivselen med lærerne øker Både elev- og foreldreundersøkelsen viser at elevene trives godt i bergensskolen Implementering av Olweusprogrammet i gang på ungdomsskoler Vellykket deltakelse fra elever og foreldre på temaet sosial kompetanse/psykosialt miljø i kvalitetsoppfølgingen i 2012 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Bergensskolen skal ha et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Elevenes læringsutbytte grunnskolepoeng Elevene i bergensskolen oppnår gode resultater. Også i 2012 scoret elevene i Bergen høyest på grunnskolepoeng av alle storbyene. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer (standpunkt og eksamen) som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og grunnskolepoengene gir derfor informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Fordi grunnskolepoengene i overveiende grad bygger på standpunktkarakterer 1, og disse settes lokalt på hver skole, har det vært diskusjoner om hvor godt mål grunnskolepoengene er for elevenes kompetanse. Dette skyldes at det over tid kan oppstå systematiske forskjeller i sammenhengen mellom prestasjoner og karakterer slik at det blir ulik karakterpraksis mellom skoler, kommuner eller fylker. Byrådsavdeling for barnehage og skole har derfor gjort en analyse for å se om karakterpraksis i Bergen er ulik praksisen i de andre store byene. Dette har en gjort ved å sammenligne avvik mellom karaktersnitt for eksamen og standpunkt i storbyene. 2 Analysen konkluderte med at lærerne i bergensskolen samlet bedømmer elevenes kompetanse med standpunktkarakterer stort sett på samme måte som andre lærere i landet. Grunnskolepoeng 2008-2012 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 Nasjonalt 39,7 39,5 39,9 39,9 40,0 Bergen 41,0 41,1 41,3 41,2 41,3 Oslo 40,2 40,5 40,9 40,5 40,8 Trondheim 39,8 39,9 39,8 40,2 39,9 Stavanger 39,9 39,6 40,4 39,8 40,0 1 I Norge får et flertall av elevene 16 karakterer ved fullføring av grunnskolen. Her inngår én skriftlig og én muntlig eksamen og resten standpunktkarakterer. Alle disse karakterene tillegges like stor vekt ved opptak til videregående skole. 2 Eksamenssensuren er uavhengig av elevens faste lærere, og bedømmelsen er kvalitetssikret på ulike måter, så langt det er mulig når en elevbesvarelse skal underlegges en faglig bedømmelse. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 17

God trivsel i bergensskolen Et av de grunnleggende forhold for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø er at det er en positiv relasjon mellom lærer og elev. I elevundersøkelsen blir elevene på 7. og 10. trinn spurt om trivsel med lærere. Indeksen 3 «trivsel med lærerne» viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Resultatene viser at trivsel med lærerne i bergensskolen er god, og at trivselen også har økt i løpet av de siste årene både på 7. og 10. trinn. Bergen ligger her på nivå med de andre store byene, Hordaland fylke og nasjonalt. Hvis en ser på enkeltskoler så varierer indeksen «trivsel med lærere» fra år til år, det ser derfor ut at trivsel med lærer er knyttet til klassetrinn heller enn at enkelte skoler peker seg ut med bedre eller dårligere trivsel over tid enn andre. Trivsel med lærerne, Elevundersøkelsen TRINN 2010 2011 2012 7.trinn 4,0 4,1 4,1 10. trinn 3,7 3,7 3,8 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Skoleporten Alle de tre spørsmålene som utgjør indeksen «trivsel med lærerne» er tatt inn i styringskortet til BBS, det betyr at resultatene fra elevundersøkelsen på disse spørsmålene er et av flere tema i ledersamtalen områdelederne har med rektorene. I elevundersøkelsen blir elevene også spurt om deres sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Indeksen består av følgende spørsmål: z Trives du godt på skolen? z Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? z Trives du i friminuttene/fritimene? Også her viser svarene at elevene trives godt i bergensskolen. Det er små endringer fra år til år, og selv om det er en liten nedgang på 10. trinn fra 2011 til 2012 viser resultatene at trivselen er god. Sosial trivsel, Elevundersøkelsen TRINN 2010 2011 2012 7.trinn 4,4 4,4 4,4 10. trinn 4,3 4,3 4,2 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Skoleporten Også foreldrene til elevene i bergensskolen blir spurt om elevenes sosiale trivsel og om elevenes trivsel med de voksne på skolen. Elevenes trygghet og trivsel er et av de temaene i foreldreundersøkelsen som peker seg ut med størst tilfredshet hos foreldrene. «Trivsel og trygghet» har siden foreldreundersøkelsen startet i 2007 hatt høy score, og selv fra et godt resultat i 2010 er det oppnådd en forbedring i 2012. Trivsel og trygghet, Foreldreundersøkelsen 2009 2010 2012 I hvilken grad opplever du at ditt barn føler seg trygg på skolen? 88 % 87 % 88 % I hvilken grad opplever du at ditt barn trives på skolen? 87 % 86 % 88 % I hvilken grad opplever du at ditt barn trives med de voksne på skolen? 84 % 83 % 86 % Kilde: Foreldreundersøkelsen 2012 3 En indeks består av to eller flere enkeltspørsmål som gjennom teori og forsking antas å måle et og samme fenomen eller tema. Indeksen «trivsel med lærerne» består av spørsmålene «Trives du sammen med lærerne dine?», «Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?» og «Er lærerne hyggelige mot deg?». 18 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Mobbing Målsettingen i Bergen er å ha et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Elevundersøkelsen i 2012 viser at både for 7. og 10. trinn er andel elever som oppgir at de blir mobbet de siste månedene lik resultatene i 2011. I Elevundersøkelsen er begrepet mobbing tillagt følgende betydning: «Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.» Mobbing, Elevundersøkelsen 2010 2011 2012 7. trinn 1,4 1,4 1,4 10. trinn 1,5 1,4 1,4 Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Skoleporten I foreldreundersøkelsen blir foreldre spurt om i hvilken grad de er fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme. Her viser svarene en relativt stor fremgang, og at foreldrene er mere fornøyde enn tidligere. Skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme, Foreldreundersøkelsen 2009 2010 2012 I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme? 64 % 63 % 68 % Kilde: Foreldreundersøkelsen 2012 I Bergen har skoleeier særlig lagt vekt på to virkemidler for å følge opp og støtte skolenes arbeid for å forebygge mobbing gjennom kvalitetsoppfølgingen og med pålegg på ungdomstrinnet om bruk av et forskningsbasert program for å forebygge mobbing. Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø i kvalitetsoppfølgingen I kvalitetsoppfølgingen i 2012 var sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø et obligatorisk felles tema for samtlige skoler. Her ble kvalitetstilstanden på den enkelte skole analysert opp mot en gitt kvalitetsstandard for sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 19

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom z en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse z skolens system for arbeidet med sosial kompetanse inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte, og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens utvikling av digital danning. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing På kvalitetsoppfølgingsmøtet på skolen ble kvalitetsstandarden gjennomgått, og som kvalitetsstandarden viser er mobbing et av tre tema som ble tatt opp på møtet. Innenfor dette temaet er brukermedvirkning viktig og både elever og foresatte var invitert til kvalitetsoppfølgingsmøtet for å delta når sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø skulle drøftes. De fleste elevrådene hadde i forkant gjennomført en eller annen form for undersøkelse på skolen om trivsel og det sosiale læringsmiljøet, som ble lagt frem på møtet. Omlag halvparten av elevrådene deltok også på fagavdelingens kursdag der de fikk tips og ideer om hvordan dette kunne gjøres. De aller fleste FAU hadde også egne møter i forkant av kvalitetsoppfølgingsmøtet. Med disse grundige forberedelser fra brukerne ble det gode diskusjoner om læringsmiljøet på skolen, der en blant annet reflekterte over «Hvordan har vi det sammen? Gjør vi positive ting sammen på skolen? Er det vakter nok i friminuttene for å unngå dumme episoder? Fungerer Trivselslederordningen? Mange skoler la også frem sitt arbeid med Olweus-programmet (se under). Etter gjennomgangen av dette temaet ble møtet enig om hva som fungerte bra og burde videreføres, og møtet ble også enige om de forbedringspunktene som skolen måtte ta fatt i. Olweusprogrammet i bergensskolen Alle skolene i Bergen skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing, og Byrådsavdeling for barnehage og skole har besluttet at alle skoler med ungdomstrinn skal benytte et forskningsbasert program som kan vise til dokumentert effekt. Utdanningsdirektoratet har anbefalt noen program som er forskningsbaserte og kan vise til dokumentert effekt: Olweus, Zero, Respekt og Pals. Byrådsavdeling for barnehage og skole har inngått avtale om bruk av Olweusprogrammet, og ungdomsskoler i Bergen som høsten 2012 ikke allerede hadde satt i gang arbeidet med noen av de forskningsbaserte programmene skal innen 2014 gå i gang med Olweusprogrammet. Høsten 2012 var det 8 skoler med i programmet. 16 nye skoler (ungdomsskoler og kombinerte skoler) starter med Olweusprogrammet høsten 2013. Disse skolene er nå i gang med planlegging/implementering der det bl. a. jobbes i nettverk. Det er fokus på både det praktiske og på ledelsesutfordringer. Dette er krevende satsinger for skolene, både fordi det å gå inn i et omfattende program som Olweus er ressurs/arbeidskrevende for hele kollegiet på skolen, men også fordi det vil være krevende for skolene å harmonisere Olweus-satsingen med annet utviklingsarbeid. 20 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Trivselsprogrammet 22 bergensskoler har kjøpt inn Trivselsprogrammet. Det er et program der trivselsledere fra 4.-10. trinn legger til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselsprogrammets mål er å: z fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene z legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner z redusere konflikter blant elever z fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. De skolene som deltar i programmet gir gode tilbakemeldinger på programmet. Sist i dette kapittelet er det en praksisfortelling som viser hvordan Slettebakken skole arbeider med trivselsprogrammet. Mestring For at elever skal oppleve faglig fremgang og mestring må de møtes med høye og realistiske forventninger til hva de kan få til, og lærerne må kunne formidle til elevene hva de trenger å jobbe mer med for å bli bedre. I elevundersøkelsen er det laget en indeks som viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen består av følgende spørsmål: z Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? z Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? z Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Mestring, Elevundersøkelsen 2010 2011 2012 7. trinn 3,9 3,9 3,9 10. trinn 3,8 3,8 3,8 Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Kilde: Skoleporten Resultatene er stabile. Bergenselevene ligger på samme nivå som kommunene i kommunegruppe 1 4, Hordaland fylke og nasjonalt. Som i de andre kommunene opplever elevene på 7. trinn noe høyere grad av mestring enn på 10. trinn. Faglig veiledning Vurdering betyr svært mye for den enkelte elev og er en viktig faktor i motivasjon for læring Gjennom vurdering skal den enkelte elev få støtte til egen læring vurdering for læring og informasjon om oppnådd kompetanse vurdering av læring. I elevundersøkelsen er det laget en indeks som forsøker fange opp i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Faglig veiledning inngår som en del av elevenes underveisvurdering det vil si støtte for læring. 4 Trondheim og Stavanger KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 21

Faglig veiledning 2010 2011 2012 7. trinn 3,4 3,4 3,3 10. trinn 3,1 3,1 3,1 Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Kilde: Skoleporten På 7. trinn har elevenes opplevelse av om de får god veiledning gått noe tilbake, mens den holder seg stabil på 10. trinn. På 10. trinn ligger Bergen på nivå med de andre store byene, fylket og nasjonalt, mens på 7. trinn ligger Bergen litt under. Det har vært en satsing på vurdering i bergensskolen, og mange lærere og ledere har vært kurset i dette. Sett i lys av det er det negativt med en tilbakegang på 7. trinn. Denne utfordringen møter byrådsavdelingen ved at vurdering er pekt ut som en av de viktige pedagogiske prosessene som skal støtte satsingsområdene lesing og regning (vedtatt i «Sammen for kvalitet» kvalitetsutviklingsplanen våren 2012). Byrådsavdelingen videreutvikler støttefunksjoner knyttet til skolenes arbeid med vurdering, vurdering er innarbeidet i nye fagplaner for lesing og regning som grunnleggende ferdighet og vurdering var også tema i noen av kvalitetsoppfølgingsmøtene med skolene våren 2013. Faglige utfordringer Opplæringsloven stiller et generelt krav om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til hver enkelt elev. Det skal tilstrebes at alle elever kan få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Indikatoren Faglig utfordring består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Elevene får følgende svaralternativ: Ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag. Elevundersøkelsen viser at de aller fleste bergenselevene opplever at de får nok utfordringer på skolen i mange eller de aller fleste fag. På 7. trinn viser resultatene at elevene i Bergen oppgir at de opplever like store faglige utfordringer som elever i andre kommuner. På 10 trinn er det en tilbakegang hos bergenselevene og opplevelsen av utfordringer er mindre enn hos elevene i de andre store byene det er naturlig å sammenligne seg med. Faglige utfordringer, Elevundersøkelsen 2010 2011 2012 7. trinn 1 4,0 10. trinn 4,0 4,1 3,9 Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Kilde: Skoleporten 1 Spørsmålet ble ikke stilt 7. trinn før skoleåret 2012. En har derfor ikke resultater fra tidligere år. Foreldresamarbeid og medvirkning Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Det er derfor viktig med et godt samspill mellom hjem og skole. Et godt samarbeid er også viktig for at elevene skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet på skolen. Gjennom den årlige foreldreundersøkelsen har foresatte i bergensskolen mulighet til å uttale seg om grad av fornøydhet med åtte utvalgte sider ved grunnskolens virksomhet. De åtte temaene er: Digital kompetanse, Leseopplæring og lesestimulering, Matematikk og naturfag, Kunst og kultur, Fysisk aktivitet, Trivsel og trygghet, Motivasjon, og Kommunikasjon og medvirkning. Hovedbildet undersøkelsen gir, er gjennomgående positivt og viser jevn framgang i foreldrenes fornøydhet. Undersøkelsen dreier seg hovedsakelig om skolenes innhold og skolenes virksomhet. Som det er vist til foran i kapittelet er det spesielt gledelig at foreldrene opplever at elevene er trygge og at de trives på skolen. Foreldreundersøkelsen viser også at skolen lykkes bedre enn før med å motivere elevene for læring. 22 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Foreldreundersøkelsen er en meningsmåling der respondentene besvarer spørsmål om fornøydhet med skolen der deres barn/unge går. Det er altså i noen grad annenhåndsopplysninger om skolens virksomhet som kommer fram. Likevel kan en regne med at de viktigste signalene om skolen og skolearbeidet når fram til foreldrene gjennom barnas/de unges reaksjoner. Undersøkelsen utfyller på denne måten bildet av skolen og skolekvaliteten som gis gjennom andre former for dokumentasjon. I løpet av de årene en har gjennomført foreldreundersøkelser, har en kunnet observere en jevn framgang i fornøydhet på de fleste områder. Samtidig har forskjellene mellom bydelene minket, slik at det i dag ikke er noen bydeler som framstår med svært mye lavere eller svært mye høyere tilfredshet enn andre. Resultatene brukes i kommunens og den enkelte skoles bestrebelser for å forbedre kvalitet. Undersøkelsen brukes som utgangspunkt for samtaler mellom foreldre og skole om hva alle parter kan gjøre for å forbedre elevenes grunnskoleopplæring. Bergen kommune opprettet i 2007 Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) og bydelsvis FAU. Det ble samtidig vedtatt å opprette driftsstyre ved nye skoler og at eksisterende skoler motiveres for overgang til driftsstyreordningen. Det er nå under utarbeidelse en bystyresak om hjem-skole samarbeid. Saken sammenfatter evaluering av både BKFU og ordningen med driftsstyrer, og gir retning for arbeidet videre med å videreutvikle foreldresamarbeidet i positiv retning i Bergen kommune. Kommunikasjon og medvirkning I foreldreundersøkelsen kan foreldrene uttale seg om hvordan de opplever sine muligheter til medvirkning og dialog i forhold til skolens virksomhet. Her har det vært en jevn fremgang over tid, som fortsatte i 2012. Foreldrene blir her spurt om i hvilken grad de er fornøyde med dialogen mellom hjem og skole og i hvilken grad de er fornøyde med muligheten til å påvirke skolens virksomhet. Kilde: Foreldreundersøkelsen 2012 2010 Vurdering av medvirkningsmuligheter 2012 50 % Godt fornøyd 52 % 33 % Middels fornøyd 31 % 16 % Lite fornøyd 15 % 1 % Vet ikke 2 % KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 23

I praksis: SLETTEBAKKEN SKOLE Rapport fra trivselsledere Slettebakken er en skole som aktivt har tatt i bruk Trivselsprogrammet. Det er et program for økt aktivitet i friminuttene og skal supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing og for økt aktivitet og trivsel. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene Elever på 4.-7. trinn velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. (Valget består i at elevene gjennom en hemmelig nominasjon sier sin mening om hvem som bør ha vervet, men at læreren avgjør.) Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse, og de legger til rette for lek i storefri. Her er en liten rapport fra to av de som har vært trivselsledere på Slettebakken skole: Vi har trivselsledere på grunn av at vi vil skape et bedre miljø, og få flere med på gøye aktiviteter. Vi tilbyr mange forskjellige leker der alle kan være med. Er det noen som er alene, eller kanskje ikke har noen å være med, kan vi spørre om han/hun vil være med. Det vi har hatt lyst til å oppnå med trivselslederopplegget er at ingen skal ha det kjedelig i friminuttene eller stå alene. Det har vært veldig gøy å være trivselsleder fordi vi gjør masse forskjellige aktiviteter hver uke. Men det er ikke alltid like gøy å stå ute i regnet eller snøværet. Det er ikke alle som alltid følger reglene i lekene vi holder på med, og da ødelegger det for de andre som er med på leken. Men stort sett følger alle reglene. Vi har gjort masse forskjellige aktiviteter i friminuttene. Om vinteren, når det er snø har vi miniski, som er veldig populært. Og når det ikke er snø har vi for eksempel basketball, hoppetau, fotball, kanonball og landhockey. De fleste tror jeg syntes det er veldig kjekt med aktivitetene vi holder på med. Ikke alle er med, men en god del. Det er mest de yngre og litt oppover som deltar, men også noen av de eldste. Reglene vi har blir av og til brutt og det kan ødelegge for de andre, men de fleste følger reglene. Det vi har gjort for at folk ikke skal stå alene er at vi har gått bort til dem og spurt om de vil være med på leken. Noen ganger kommer de bort selv og har vært med og hjulpet oss med leken. For eksempel kommer de og hjelper til med å sette opp igjen bowling-kjeglene eller hjelper med å svinge hoppetauene. Jeg kan huske en gang vi hadde en jente i første klasse som var veldig redd for trivselslederne. Hun syntes de var så store, og lekene var skumle. Da vi fikk henne med på noen av de litt mindre voldsomme lekene syntes hun det var kjempekjekt! Etter det var hun og vennene med å leke hvert friminutt. Lise Jordahl og Anne Hoff Ihlen- klasse 7A, Slettebakken skole 24 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

3. Ansatte i grunnskolen i Bergen fakta Skolevandring gjennomført på alle skoler i løpet av 2012 Mentorordning for nye skoleledere er videreutviklet 67 ledere på videreutdanning, herav 13 ledere på masterstudiet i 2012 Personalledelse og utvikling av skolen som lærende organisasjon i fokus i lederutviklingsprogrammet Styrking av læringsfellesskapet på skolene gjennom LeseLos og Regnebyen 66 lærere på videreutdanning 83 assistenter tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i 2012 Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læringsutbytte, og lærerne i bergensskolen skal ha høy relasjons-, ledelses-, faglig og didaktisk kompetanse. Skoleledere skal ha pedagogisk ledelse som førsteprioritet. Skoleledere og lærere skal arbeide sammen for å forbedre elevenes læring. Bergenslærerne - kompetanse og kompetanseutvikling Høsten 2012 var det ansatt 3048 lærere i Grunnskolen i Bergen. 29 % av disse var menn og 71 % kvinner. Antall lærerårsverk i 2012 var 2696. Byrådsavdeling for barnehage og skole har fokus på både individuell og skolebasert kompetanseutvikling i arbeidet for å heve bergenslærernes kompetanse. Målet med all kompetanseutvikling er å oppnå best mulig læringsutbytte for elevene. Skolebasert kompetanseutvikling Nyere forskning har vist at kvalitetsutvikling i skolen har nær sammenheng med hvordan en lykkes med kollektiv profesjonslæring. Det betyr at en ikke kan se lærernes profesjonsutvikling kun som utvikling av personlige og individuelle egenskaper, men at utvikling av kompetanse skjer gjennom refleksiv samhandling med andre. Det er derfor viktig at ikke bare enkeltlærere lærer, men at hele skoler lærer gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Målet er at skolen skal være det som gjerne betegnes som en lærende organisasjon. En lærende organisasjon er kjennetegnet av teamlæring som er en kollektiv disiplin. For å få til dette er det nødvendig å tilrettelegge for at samarbeid løftes mot læring i fellesskap. Byrådsavdeling for barnehage og skole har på flere måter arbeidet for å medvirke til fellesskap rundt læringsprosesser, i første rekke gjennom den årlige kvalitetsoppfølgingen og gjennom å ha et sterkt fokus på dette i lederutviklingsprogrammet. Men også skolevandring, og innføringen av de skoleomfattende programmene LeseLos og Regnebyen er verktøy for å utvikle skolen som lærende organisasjon. Dette er i tråd med nyere skoleforskning som viser at de landene som har best læringsresultater er sterke på skolebasert kompetanseutvikling og profesjonsutvikling av lærerne sine. Sist i kapittelet er det en praksisfortelling fra Sælen oppveksttun - om hvordan de har arbeidet for å lære sammen og praktisert kunnskapsbyggende prosesser med hele lærerpersonalet. 26 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012

Kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølgingen har satt fokus på skolenes systemer for å utvikle en felles praksis for læring og har vært en støtte for skolene til å utvikle arenaer for mer deling og refleksjon rundt fagene. Gjennom kvalitetsstandardene har skolene blitt etterspurt hvordan læring ved skolen settes i et system for å utvikle felles praksis. Veiledning, støtte og kurs for skolene i etterkant av kvalitetsoppfølgingsmøtene (porteføljearbeidet) har dessuten gitt eksempler på metoder for lærende møter, og har vist til systemer for hvordan skolene kan tilrettelegge arenaer for deling og refleksjon over praksis. Porteføljearbeidet har hatt et spesielt fokus på samhandlende prosesser i team og i organisasjon, og har også utfordret lederskapet til å samles om felles strategier for utvikling av felles læringskultur. Skolevandring Skolevandring er også et verktøy for å støtte skolenes arbeid mot en felles læringskultur og i arbeidet for å være en lærende organisasjon. Skolevandring kan praktiseres på ulike måter og innebærer at skoleleder på en systematisk måte er til stede i undervisningssituasjoner og registrerer aktivitet innenfor et på forhånd avtalt område. Undervisningsbesøkene følges opp av samtaler rundt observasjonene. På denne måten får lærer støtte og veiledning i forhold til egen praksis samtidig som skoleledelsen får en oversikt over skolens samlete praksis og kvalitet innenfor et definert område. Skolevandring ble gjennomført på alle skolene i 2012. 1 LeseLos og Regnebyen Skoler som får tilbud om støtte til arbeid med lesing og regning som grunnleggende ferdigheter vil få tilbud om å delta i programmene LeseLos og Regnebyen. 2 Begge de to programmene er skoleomfattende og bygget rundt skolebasert kompetanseutvikling - de skal inkludere alle på skolen og være med på å utvikle og styrke læringsfellesskapet på skolene. Gjennom programmene utvikles også lærende nettverk mellom skoler. Videreutdanning statlige vilkår Det er og viktig å styrke lærernes individuelle faglige og fagdidaktiske kompetanse. Etter den statlige strategien Kompetanse for kvalitet dekker staten 50 % og skoleeier 25 % til vikarutgifter for lærere som er tildelt studieplasser skoleåret 2012/2013. De resterende 25 % er lærernes eget bidrag. Skoleåret 2012/2013 deltar 35 bergenslærere på videreutdanning som gir 30/60 studiepoeng. De fordeler seg på fagene matematikk, lesing, engelsk, norsk, mat og helse og rådgivning. Videreutdanning kommunale vilkår I tillegg til videreutdanning på statlige vilkår tilbys videreutdanning på kommunale vilkår. Dette betyr tilbud om studium på 15 studiepoeng hvor skolene får en overføring på kr 25 000. Dette beløpet skal dekke studieavgift og noe til frikjøp av tid. Dette skoleåret deltar 31 lærere på studier som gir 15 studiepoeng. Disse fordeler seg på hhv. matematikk, naturfag, IKT, vurdering og lesing. Etterutdanning, lærere BBS ved Fagavdelingen bruker mye av sine ressurser til etterutdanning både av hele personalet på skoler og av lærere med spesielle funksjoner. 60 skoler følger et program i lesing Leselos som omfatter hele personalet på skolen og går over 2-3 år. Programmet er inne i sin andre periode. Et tilsvarende program som for lesing utvikles for regning Regnebyen - 11 skoler deltar i den første utviklingsfasen. Når det gjelder Digital kompetanse og digitale verktøy er det frikjøpt en del programvare som primært 1 Retningslinjer for skolevandring i Bergen, og hvordan skolevandring gjennomføres i praksis er beskrevet i kvalitetsmeldingen for 2011, s. 30. Se og omtale neste side under «Lederutvikling og skolen som lærende organisasjon» 2 For nærmere omtale av LeseLos og Regnebyen se kapittel 4 og 5 om lesing og realfag KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2012 27