CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm



Like dokumenter
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn

CT Colografi - en kort innføring

CT-diagnostikk ved rectumcancer

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål

CT-kolografi.

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Bakgrunn. Mange faktorer spiller inn for god undersøkelse

Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist.

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

INTERVENSJONSPROSEDYRER PÅ GALLEVEIER

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Urogenitale fistler (vesicovaginale og urethrovaginale)

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Felles faglige retningslinjer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Pakkeforløp kreft. Kontakt etter 48 timer ved kreftmistanke. (Forekomst og forløpstider etter mai 2015)

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

Neoadjuvant behandling for hvem?

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Diagnostikk og stadieinndeling av kolorektal kreft2824 8

Ola Christiansen, Ahus

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB

GALLEVEGSKOMPLIKASJONER VED KREFTSYKDOMMER. Ralph Herter Overlege Kreftavdeling Kristiansund Sykehus

Bildebiomarkører ved endometriecancer

Pakkeforløp for kreft

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Spontan blødning fra leverlesjon

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus

Tilfeldige funn i adnexa på MR & CT. Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital

MR oropharynx, nasopharynx, collum. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.

ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

Definisjon INCIDENTALOMER I BINYRENE. Bakgrunn Randi Solstrand. Retroperitoneal pneumografi

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

Cancer coli OUS symposium Ullevål

Lungekreft tiden teller

Indikasjoner. Generelt. MR oropharynx, nasopharynx, collum. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital

Anatomi (1) EUS av magesekken. Aktuelle EUS indikasjoner magesekken. Anatomi (2) Teknikk ved EUS av magesekken

Pakkeforløp for kreft

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.

Årsrapport Tykktarmskreft Endetarmskreft

PET/CT thorax. Thoraxkurs, Trondheim november Avdeling for radiologi og nukleærmedisin. Gaute Hagen

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft Tykktarmskreft Endetarmskreft. Årsrapport

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Ulike typer screening

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Denne serien med PP-plansjer viser koloskopiresultater i Gastronet per sykehus/skopisenter for perioden januar - desember Formuleringene i noen

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Erfaringer med spektral CT i onkoradiologisk hverdag

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Oslo universitetssykehus HF

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Transkript:

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem

CT abdomen Generell utredningsundersøkelse Bilder i tre plan Intravenøs kontrast i portovenøs fase Ulike spesifikke protokoller for de ulike organene med kontrast i flere faser lever, nyrer, pancreas, binyrer

CT colon Spesialundersøkelse med gass i tarmen Bilder i tre plan Virtuell coloskopi-fremstilling av colon To serier i motsatte leier gjennom abdomen: Ryggleie med iv kontrast i portovenøs fase Mageleie med redusert stråledose Gir distensjon av ulike tarmsegmenter og bevegelse av restvæske og restfekalia

Virtuell coloskopi 3D granskning Krever spesiell programvare og radiologer med opplæring i metoden

CT colon Forberedelse Tømming og tagging av restfekalia og restvæske: Picoprep (< 70 år) Tagitol (Barium) Gastrografin Vi sender ut innkallingsbrev med resept på tømningpreparatene og forklaring av fremgangsmåte 1 ml Buscopan 20 mg/ml (evt Glucagon 0,5 mg) iv for å roe tarmene CO2 insuflasjon via rectalsonde

Pasienter over 70 år. Dagen før undersøkelsen: Ingen fast føde kl 08.00: Drikk minst et glass klar væske Drikk deretter første flaske Tagitol à 20 ml, blandet ut i ett glass vann. Kl 13.00: Drikk minst tre fulle glass "klar væske", om ønskelig mer Kl 17.00: Drikk deretter andre flaske Tagitol à 20 ml, blandet ut i ett glass vann. Drikk om ønskelig mer "klar væske". Kl 22.00: En flaske Gastrografin Undersøkelsesdagen kan man drikke klar væske frem til 3 timer før undersøkelsen skal starte.

Pasienter under 70 år Dagen før undersøkelsen: Ingen fast føde. Kl.08.00: Drikk minst et glass klar væske Drikk deretter første flaske Tagitol à 20 ml, blandet ut i et glass vann. Kl 10.00: Første dose Picoprep blandes med et glass vann ( 1.5 dl) røres 2-3 min evt avkjøl. Blandingen vil være uklar. Drikk så umiddelbart minst ett glass vann, om ønskelig mer. Kl 13.00: Drikk minst tre fulle glass "klar væske", om ønskelig mer. KL15.00 Drikk andre flaske Tagitol à 20 ml, blandes ut i et glass vann. Kl 17.00: Drikk minst et glass klar væske. Andre dose Picoprep blandes med et glass vann (1,5 dl) røres 2-3 min og evt avkjøles. kl 19.00 Drikk 2-3 glass klar væske Kl 22.00: Drikk 1/2 flaske GASTROGRAFIN (50ml,og kast resten) «Klar væske» er: juice uten fruktkjøtt, buljong, vann, saft, mineralvann uten kullsyre, kaffe, te Unngå MELK!

CT colon Undersøkelse hovedsakelig for å detektere kreft eller polypper som kan utvikle seg til kreft. 95 % sensitivitet for deteksjon av polypper > 10 mm og nær 100 % sensitivitet for cancer - Tilsvarende coloskopi. Ikke like god som coloskopi for polypper < 10 mm. Fordeler i forhold til coloskopi Mindre invasiv Bedre tolerert av pasientene Viser eksakt lokalisasjon i colon Gir som oftest fremstilling av hele colon Fremstilling av tarmveggen og pericolisk vev, samt øvrige abdominalorganer Ulempe i forhold til coloskopi Ikke mulighet for biopsitakning. Må videre til skopi ved funn.

Indikasjon for CT colon Ufullstendig coloskopi, eller hvis coloskopi er kontraindisert/ikke mulig Primærdiagnostikk hos eldre, skrøpelige pasienter Lokalisasjon og stadieinndeling av påvist kreft Langvarig obstipasjon eller andre diffuse symptomer med lav prioritet for coloskopi Kontroller etter polyppektomi Kontroll etter divertikulitt ( 8 uker) Stenoserende divertikulose

Henvisningen Klinisk relevant informasjon som begrunner årsak for undersøkelsen og som gjør det mulig for radiolog å vurdere hastegrad - KLART DEFINERT PROBLEMSTILLING For undersøkelse med intravenøs kontrast: Må ha opplysninger om allergi, astma, nyresykdom, hjertesykdom, stoffskifte og diabetes. For CT colon: Pasienten må kunne gjennomføre tømningen og undersøkelsen. Risikostatus: Familiehistorie, tidligere kreftkirurgi/polyppektomi Faktorer som kan medføre risiko under undersøkelsen: Inflammatorisk tarmsykdom, kjent brokk, tidligere colonkirurgi, stomi, coloskopi med biopsi av tarmen siste 14 dager Enkelte pasienter trenger innleggelse for tømming.

Besvarelsen Kvalitet på undersøkelsen: Tømningsgrad, distensjon, artefakter, iv kontrast eller ikke. Funn i colon, med angivelse av affisert tarmsegment og avstand i cm fra anus Polypper Cancer Stenoser/obstruksjon Divertikler Lymfeknuter/Metastaser til øvrige abdominalorganer Signifikante funn for øvrig i abdomen/bekken

Polypper Ca 2/3 er adenomer Kan gradvis ila flere år utvikle seg til invasiv kreft Multiplisitet gir økt risiko De fleste krefttilfeller utvikles fra polypper. Str 10 mm: Ca 10 % blir maligne. Coloskopi med polyppektomi Str 9 mm: < 1% blir maligne Coloskopi hvis 3 eller flere Evt kontroll etter 3 år ved 1-2 polypper

Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløpet

Omfang av kreft i tykktarm og endetarm Ca 4000 nye tilfeller per år Ca 1600 dør hvert år Fem års overlevelse 90 % ved lokalisert sykdom 70 % ved lokalavansert sykdom 10 % ved fjernspredning

Inngang til pakkeforløpet for tykktarm- og endetarmskreft

Fastsettelse av diagnose Diagnosen stilles ved biopsi Pasienter med begrunnet mistanke om kreft i tykktarm eller endetarm skal undersøkes med endoskopi og biopsi. Eldre, skøpelige pasienter kan vurderes for CT colografi som et alternativ til koloskopi primært og eventuelt skopi ved funn av tumor. 15 30 % av pasientene vil ha en akutt debut av kreftsykdommen med ileus, perforasjon eller blødning. Diagnosen vil da ofte stilles ved CTabdomen og bekreftes med skopi.

Preoperativ utredning/stadieinndeling Tykktarmskreft: CT thorax og abdomen Eventuelt CT colografi Endetarmskreft: CT thorax og abdomen MR retum/bekken Gir informasjon om lokal sykdomsutbredelse, lymfeknutemetastaser og fjernmetastaser Klinisk TNM-status Viktig for valg av behandling, operasjonstilgang og deteksjon av potensielt resektable fjernmetastaser

T - status Angir tumorinfiltrasjonens dybde i tarmveggen og ekstramuralt

N - status Radiologisk vurdering av lymfeknuter er fortsatt vanskelig. Angir utbredelsen av metastaser til regionale lymfeknuter Viktig prognostisk faktor. Størrelse Form Avgrensning Heterogenisitet Ansamling av 3 eller flere tarmnære lymfeknuter

Levermetastaser Ca 20 % har levermetastaser på diagnosetidspunktet Ytterligere 25-35 % utvikler metastaser i lever. CT med intravenøs kontrast Ultralyd med intravenøs kontrast MR lever evt med leverspesifikk kontrast Stadig bedre behandlingsmuligheter - Minst 20 % av pasientene vil være aktuelle for metastasekirurgi

Lungemetastaser Ca 20 % av pasientene utvikler lungemetastaser CT thorax Høy sensitivitet, men noe lavere spesifisitet Det gjøres metastasekirurgi for selekterte pasienter.

Peritoneal carcinomatose Ca 5 % på diagnosetidspunktet Ca 25 % ved residiv Kan være aktuelt med behandling ved begrenset peritoneal affeksjon uten andre metastaser

MR rectum/bekken Tumors lokalisasjon i rectum Tumordybde Lymfeknuter Tilleggsrisikofaktorer Avstand til mesorectal fascie Tumordypde utenfor rectumveggen Veneinnvekst Innhold av mucin Preoperativ stråling?

Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløpet Torsdag

Kasuistikker

Kvinne f -35 Blod i avføringen Vekttap 5 kg. Cancer? CT: Tumor på 2,2 cm T2N0M0 Sigmoideumreseksjon Histologi: Adenocarcinom på 2,2 cm T2N1 (2/13 lymfeknuter)

Mann i 40-årene Familiehistorie på coloncancer. Rektal bløding. CT: 4 cm lang stenoserende tumor med sannsynlig gjennomvekst av tarmvegg + l.kn. Histologi: Adenocarcinom 4 cm. T4N1M0

Mann f -49 Rectumcancer påvist ved scopi T3N2M1 2 metastaser i høyre leverlapp. Preoperativ stråling i bekkenet og kjemoterapi Rectumreseksjon Senere høyresidig leverreseksjon

Helsedirektoratet Referanser Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Clinical indications for computed tomographic colonography: European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) and European Society of Gastrointestinal and Abdominal Radiology (ESGAR) Guideline. Eur Radiol (2015) 25:331 345 The second ESGAR consensus statement on CT colonography. Eur Radiol. 2013 Mar;23(3):720-9. Radiology Assistant Rectal cancer MR Imaging (www.radiologyassistant.nl) Kirurgen 1/14 Kursbok CT colografiskolen 2013, Oslo universitetssykehus www.oncolex.no