HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Stråleterapi og onkologi (Modul 5) Case 1: 1) Beskriv etiologi og epidemiologi til den aktuelle sykdom, samt mulige symptomer i den valgte case. Beskriv forløp fra diagnostisering til start av strålebehandling. Som med mange andre kreftdiagnoser er årsaksforhold vanskelig å fastslå. Faktorer kan være arv, miljø, kosthold, fedme. C19-21 Endetarm, sigmoideum og anus drøyt 1100 tilfeller totalt i 2007, der ca recti (C 20) utgjør en betydelig del og rammer først og fremst aldersgruppen fra 50 år og oppover. Symptomene kan være blødning (friskt blod ved avføring) eller isolert, anemi, endring i avføringsmønster som obstipasjon og diare, hyppig avføring og ufullstendig tømming, smerter som følge av infiltrasjon eller gjennomvekst. Sistnevnte kan føre til problemer fra blære, prostata eller vagina. ((generell screening omdiskutert)) Diagnostisering på bakgrunn av klinisk undersøkelse, blod i avføring, rektal eksplorasjon, blodprøver med CEA (tumormarkør ETTER påvist tumor), rektoskopi m/ biopsi. MR for å oppdage de som skal ha preoperativ strålebehandling. (Diagnosekode: C20) T3 = infiltrasjon i subserosa, N1 = inntil 3 positive lymfeknuter, M0 = ingen fjernmetastaser Kreftsykdommer, Wist m.fl. (2000) Behandling avgjøres ut i fra diagnose og stadieinndeling. Etter protokoller og faste behandlingsopplegg. Her inngår en eller flere av følgende; kirurgi, strålebehandling, cellegift med mer, der det kan variere både i rekkefølge, omfang eller om det går parallelt. 2) Gjør rede for hvordan du vil planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og dokumentere denne strålebehandlingen. Knytt besvarelsen til det valgte caset. Preoperativ strålebehandling for å gjøre de operable forhold og prognose bedre. Pasienten må alltid ha et stabilt leie fra planlegging til gjennomføring av behandling. Dette gir de beste forutsetninger for RETT DOSE PÅ RETT PLASS. Bruk av knepute, hodepute og eventuelt fotstøtte. (som regel ryggleie ved behandling) Tatoeringer/ opptegninger på pasienten som utgangspunkt for daglige innstillinger. Disse bør legges til stabile punkter på pasienten, nærmest mulig behandlingsstedet. God informasjon tidlig i prosessen kan hjelpe pasienten å slappe av, og dermed lettere oppnå et leie som er mulig å reprodusere gjennom hele behandlingsforløpet. Det taes CT som grunnlag for individuell doseplanlegging.. Rekvirerende lege angir området (målvolumet) som ønskes behandlet og ønsket dose.

2 Bør med : Målvolum, daglige variasjoner krever marginer for å sikre tilstrekkelig dose til hele målvolum. Risikoorganer. Unngå/ skåne mest mulig organer rundt / risikoorganer. Både i forhold til akutte, men ikke minst senskader. Toleransedoser grense for hvor mye ulike organer/ vev tåler før nekroser/ organsvikt. (langtidsskader) God informasjon om mulige bivirkninger. ISO-sentrisk behandling. Verifisere (verifikasjonssystem)/ dokumentere behandlingen som gies. Kvalitetssikre gjennom gode kontrollrutiner. Flere uavhengige kontroller av behandlingsopplegg. (lege, fysiker, stråleterapeut) IGRT (image guidet radio theraphy) / bildeveiledet behandling. Kontrollbilder etter fastsatte rutiner (f.eks daglig/ ukentlig) OBI (On Board Imaging) Bilder ved hjelp av kv-teknikk CBCT (Cone Beam CT) 3D bilder for å kunne matche bilder av bløtvev (tumor, resttumor osv.) PVI (Portal Vision Imaging) Bilder ved hjelp av MV-teknikk. (gir dårligere kontrast enn kv) Pasienten følges opp av stråleterapeuter, lege. Allmenntilstand, blodprøver. Evaluering av strålebehandling og reaksjoner på denne. Tiltak ved uønskede bivirkninger eventuelt avvik fra oppsatt behandlingsprosedyre her seponere Xeloda (cellegift) ikke uvanlig. Eventuelt stoppe strålebehandling før oppnådd foreskrevet totaldose. (gjøres veldig sjelden og er lite ønskelig) Kan være med: Set-up marginer, innstillingsmarginer, tømmingsregimer i forbindelse med behandling, Simulering av behandlingsplan før behandlingsstart, Røyking kan påvirke effekten av strålebehandlingen, IMRT-plan (Intensitets-Modulert Radio-Teraphy) for bedre forming av doseavgivelse, Kontrollrutiner av behandlingsapparatet sikrer at dette leverer stråling som tiltenkt (homogent strålefelt), bruk av MLC (MultiLeaf Collimator), kiler. Totaldose vurderes underveis for noen pasienter, der totaldosen bestemmes helt mot slutten av behandlingen. (Etter hvordan pasienten responderer/ tolererer behandlingen) Boost der et mindre området (gjerne primærområdet for tumor) får en høyere totaldose en resten av måvolumet. 3) Hvilke bivirkninger kan denne pasienten oppleve, og hvordan kan disse reduseres/ behandles? Gjør rede for korttids- og langtidsbivirkninger. Optimal behandling skal begrenes akutte og langtidsbivirkninger. Kan som regel ikke unngåes helt når god behandlingsrespons ønskes. Alle bivirkninger vil variere i grad fra pasient til pasient. Akutte bivirkninger: Trøtthet er en generell bivirkning av all strålebehandling. Pasienten blir oppfordret til å få i seg nok væske for å unngå dehydrering. Sår hud og da baktil (hud mot hud). Saltvannsomslag vil kunne lindre. Om mulig lufte stedet for sår hud og unngå mekanisk slitasje (stramt tøy) Bruk gjerne bomullstøy. Pasienten kan om ønskelig smøre seg med Fuktighetskrem (IKKE fet type) ALDRI før behandling. Det siste tiltaket vil ikke kunne begrense hudreaksjonen (men kan ved feil bruk forverre den uønskede hudreaksjonen. Huden bør være så tørr som mulig på behandlingstidspunktet.

3 Løs avføring eller diare. Tiltak kan være omlegging av kosthold (unngå melkeprodukter, grovt brød, fiberrik kost, rå frukt og grønnsaker. Tiltak kan også være bruk av antidiarroikum (f. eks.imodium) Hyppig vannlatning etter irriterte slimhinner i vesica. il_straaleterapipasienter.htm Opplyse om at de akutte bivirkningene kan tilta også etter avsluttet strålebehandling, men skal normalt bedre seg igjen senest to uker etter avsluttet behandling. Senskader/ bivirkninger: Minsket elastisitet, funksjonalitet på rectum/ ani kanskje også blære. Sammenvekst i skjede. Oppfølging med tanke på å tidlig oppdage tilbakefall. Ofte sårproblemer i perineum etter rectum amputasjon infeksjon, Sår kan sprekke opp. Noen må ha permanent stomi omstilling for pasienten. Det kan også være relevant å ta med de psykologiske sidene ved en kreftdiagnose, og hvordan dette kan påvirke pasientens liv i etterkant av en diagnose og gjennomgått behandling. Selv om de somatiske er enklest å forholde seg til er i høyeste grad også de psykiske tilstede. Case 2 : 1) Beskriv etiologi og epidemiologi til den aktuelle sykdom, samt mulige symptomer i den valgte case. Beskriv forløp fra diagnostisering til start av strålebehandling. Som med mange andre kreftdiagnoser er årsaksforhold vanskelig å fastslå. Inoserende stråling kan være en årsak til glioblastom. Tilsynelatende veldig sporadisk forekomst. C70-72 Sentralnervesystemet hadde totalt omkring 1000 tilfeller i Tumor cerebri (C71) har omtrent 300 tilfeller årlig og opptrer i de fleste aldersgrupper. Median alder ved debut er år. Symptomene kan være epileptiske anfall, GTK (Generalisert Tonisk Klonisk anfall med rykkninger i armer og ben, bevissthetstap (maks 2-3 minutter) og deretter langsom oppvåkning. Personlighetsendringer. Gradvis økende hodepine, kvalme, oppkast, utvikling av lammelser, pareser, sensibilitetsforstyrrelser, afasi. Diagnostisering som nevrologisk undersøkelse. CT/ MR uten og med bruk av kontrast for å få frem oppladning, blodkarsystem. (liten kontrastoppladning gir bedre prognose) Eventuelt nålebiopsi. Ved operasjon taes ofte frysesnitt for å fastslå histologi. Behandling avgjøres ut i fra diagnose og stadieinndeling. Etter protokoller og faste behandlingsopplegg. Her inngår en eller flere av følgende; kirurgi, strålebehandling, cellegift med mer, der det kan variere både i rekkefølge, omfang eller om det går parallelt.

4 2) Gjør rede for hvordan du vil planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og dokumentere denne strålebehandlingen. Knytt besvarelsen til det valgte caset. Postoperativ strålebehandling for å begrense symptomer, forlenge levetiden. Pasienten må alltid ha et stabilt leie fra planlegging til gjennomføring av behandling. Dette gir de beste forutsetninger for RETT DOSE PÅ RETT PLASS. Bruk av maske som tilpasses/ støpes individuelt til hver enkelt pasient. Denne hjelper pasienten å ligge mest mulig i ro, samtidig som behandler tegner opp punkter for orientering/ innstilling. Har pasienten klaustrofobi, må dette taes hensyn til i forhold til forming av maske og bruken av denne gjennom hele prosessen. God informasjon tidlig i prosessen kan hjelpe pasienten å slappe av, og dermed lettere oppnå et leie som er mulig å reprodusere gjennom hele behandlingsforløpet. Det taes CT som grunnlag for individuell doseplanlegging. Rekvirerende lege angir området (målvolumet) som ønskes behandlet og ønsket dose til dette. Bør med : Målvolum, daglige variasjoner krever marginer for å sikre tilstrekkelig dose til hele målvolum. Risikoorganer. Unngå/ skåne mest mulig organer rundt / risikoorganer. Både i forhold til akutte, men ikke minst senskader. Toleransedoser grense for hvor mye ulike organer/ vev tåler før nekroser/ organsvikt. (langtidsskader) God informasjon om mulige bivirkninger og eventuelt tiltak. Kan være med: Set-up marginer, innstillingsmarginer. Vinkling av gulv (behandlingsbord og pasient) for optimal dosefordeling. Skåne linser (øyne) og nervus opticus (synsnerven). Simulering av behandlingsplan før behandlingsstart, Røyking kan påvirke effekten av strålebehandlingen, IMRT-plan (Intensitets-Modulert Radio-Teraphy) for bedre forming av doseavgivelse, Kontrollrutiner av behandlingsapparatet sikrer at dette leverer stråling som tiltenkt (homogent strålefelt), bruk av MLC (MultiLeaf Collimator), kiler. 3) Gjør rede for begrepet palliasjon. Gjør rede for bivirkninger om mulige komplikasjoner underveis i behandlingen. Hvilke utfordringer kan pasienten og hans familie stå overfor med en slik diagnose. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med palliativ sykdom, der kurrasjon ikke er et realistisk behandlingsmål og pasienten har begrenset forventet levetid. Pasienten skal som regel dø av sin sykdom og komplikasjonene forbundet med denne. Livsforlengende, symptomforebyggende og symptomlindrende behandling. Bivirkninger kan gi seg utslag som ødemer som gir intrakraniell trykkøkning, håravfall, sårhet i hud, tretthet, Generell uopplagt og følelse av å være tung, nedsatt matlyst, kvalme, hodepine, kognitive endringer, epileptiske anfall. Krise og dets ulike faser. Stor påkjenning for en ung familie i etableringsfasen. Mestring i dagliglivet. Må forholde seg til mange ulike profesjoner.

5 Økonomiske utfordringer på toppen av alt annet. il_straaleterapipasienter.htm ( : med mer: rom for å komme med mer i besvarelsen)