VERNEPLIKTSPROGRAMMET 2012-2014

VERNEPLIKTSPROGRAMMET 2012-2014

Innledning Landskonferansen (LK) er Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sitt høyeste organ. Etter innstilling fra Vernepliktsrådet (VPR) og påfølgende behandling i Landsstyret (LS) ble Vernepliktsprogrammet 2012-2014 behandlet og vedtatt av Landskonferansen 2012. Vernepliktsprogrammet er TMOs overordede vernepliktspolitikk, og er delt inn i fem fagkapitler. Kapitlene inneholder vedtak av både prinsipiell og konkret karakter. Alle vedtakene er presentert sammen med drøftingstekst i dette heftet, og er også samlet og listet opp i vedlegg A. For første gang valgte Landskonferansen å prioritere ti av vedtakene, to fra hvert fagkapittel. De ti prioriterte vedtakene vil være TMOs viktigste kampsaker frem mot neste LK i 2014. I vedlegg A finnes en egen oversikt over de ti prioriterte vedtakene. De prioriterte vedtakene er også fremhevet med fet skrift i hvert av fagkapitlene. Innholdsfortegnelse Kapittel A: Statusheving av verneplikten 5 1.1 Verneplikten som fundament 6 1.2 Økonomiske rammer 8 1.3 Lederkurs til OR-2 10 1.4 Kollektivtransport 11 1.5 Flyavtalen med Norwegian 11 1.6 Forsvaret som kompetansemål 11 Kapittel B: Tjenestens innhold 14 2.1 Overordnet prinsipp 14 2.2 Tjenestens rolle i Forsvaret 15 2.3 Materiell og utstyr 16 2.4 Soldatutdanning 17 2.5 Pedagogikk og ledelse 20 Kapittel C: VUPIKT 22 3.1 Samhandling mellom VUPIKT-aktørene 23 3.2 Velferd 23 3.3 Sosialt arbeid 24 3.4 Fokus 25 3.5 Prestetjenesten 26 3.6 Idrett 26 3.7 Kantinetjenesten 27 3.8 Tillitsmannsordningen i Forsvaret 28 Kapittel D: Forvaltning av vernepliktige 31 4.1 Informasjons- og rekrutteringsstrategi 31 4.2 Frafall, innrykk og fordeling 32 4.3 Kompetanse og klassifisering 34 4.4 Sikkerhetsklarering 36 4.5 Vernepliktsforvaltning 37 4.6 Spesielle tjenestekategorier 39 4.7 Integrering av begge kjønn i Forsvaret 40 4.8 Operasjoner i utlandet 40 4.9 Kost- og losjitilbud under permisjon 40 Kapittel E: Helse, miljø og sikkerhet 43 5.1 HMS i Forsvaret 43 5.2 Arbeidsmiljø 45 5.3 Helse 47 5.4 Sikkerhet i tjenesten 49 2

KAPITTEL A STATUSHEVING 3

STATUSHEVING AV VERNEPLIKTEN TMO har en sterk tro på at den totale pakken verneplikt må gjøres så attraktiv som mulig, slik at samfunnsinstitusjonen skal kunne bestå. Med den totale pakken verneplikt mener vi den gjennomgående satsingen på verneplikten og førstegangstjenesten. Alle de påfølgende kapitlene i Vernepliktsprogrammet er med på å bidra til å heve vernepliktens status, og tar for seg TMO sitt syn på hvordan førstegangstjenesten kan fremstå som mer meritterende enn hva den gjør i dag. I dette kapitlet omtales dermed de overordnede tiltakene TMO mener må til for å øke vernepliktens anseelse. Disse tiltakene understøttes så av tiltakene i de neste kapitlene. 1.1 VERNEPLIKTEN SOM FUNDAMENT Verneplikten som samfunnsinstitusjon har eksistert siden samlingen av kongeriket for over tusen år siden. Leidang var det første organiserte nasjonale forsvaret av Norge, hvor hver bygd måtte stille med skip og krigsmenn ved en fiendtlig invasjon. Allmenn verneplikt har siden den gang vært det bærende premiss for Forsvarets virksomhet i nyere tid, og ordningen ble formelt vedtatt som prinsipp i Grunnloven av 1814. Verneplikten kan dermed sies å være en del av den norske nasjonalidentiteten, og har solid støtte i befolkningen hvor over 80 prosent støtter en videreføring av ordningen. TMO er overbevist om at nasjonen fortsatt er tjent med at verneplikten skal være bærebjelken i det norske Forsvaret. Forsvarets organisasjon og oppdrag har endret seg markant i løpet av de siste to tiårene. Invasjonsforsvarets talløse infanterister har blitt erstattet av en liten, men svært kompetent personellgruppe, som utgjør dagens innsatsforsvar. Reaksjonsevne og gripbarhet prioriteres fremfor størrelse. Selv med denne enorme endringen på Forsvarets organisasjon og doktrine, viser verneplikten seg som avgjørende for å understøtte det nye Forsvaret. Verneplikten sikrer Forsvaret de beste ungdommene, noe politikerne må ta sterkt innover seg før de eventuelt skulle beslutte at verneplikten har nådd sin ende i norsk historie. Innsatsforsvaret vil i større grad delta i utenlandsoppdrag enn før, noe som gjør at samfunnsoppfatningen av Forsvaret må være god for at støtten til slike operasjoner kan møte aksept i befolkningen. Dermed er og blir verneplikten i TMO sitt syn nøkkelen til den folkelige forankringen som vi nyter godt av i dag. Med stadig flere internasjonale bidrag blir denne forankringen viktigere og viktigere i årene som kommer. A. 1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener verneplikten fortsatt skal være et avgjørende fundament for Forsvarets virksomhet. 1.1.1 Politisk satsning Statusheving av verneplikten har vært TMOs fanesak i flere år. Sett fra manges øyne handler statusheving i stor grad om mer enn penger, bedre rabattordninger, bedre mat og flere permisjonsdager til de vernepliktige. For TMO er statusheving den totale pakken verneplikt som må gjøres så attraktiv som mulig. De økonomiske rammene er utvilsomt av avgjørende karakter, men også det totale tilbudet under førstegangtjenesten, tjenestefunksjon, utdanning og muligheter for videre tjeneste innvirker på vernepliktens status. Statusheving av verneplikten handler også om å få ryddet opp i en del administrative faktorer som bidrar til å støtte opp dagens til tider utgåtte praktisering av verneplikten. Her er det bare å referere til kjønnsnøytral verneplikt, dagens antall innrykk, tungvint klassifiseringssystem og så videre. Det er allmenn aksept for at verneplikten og førstegangstjenesten trenger et ytterligere statusløft. Det er til slutt politikerne som avgjør hva slags type forsvar Norge skal ha. TMO er overbevist om at verneplikten er det beste fundamentet for det norske Forsvaret, selv med vårt nye innsatsforsvar som gjeldende militær organisasjon og doktrine. Verneplikten garanterer at Forsvarets behov for mannskaper blir tilfredstilt, og at den folkelige forankringen mellom samfunnet og Forsvaret opprettholdes. Dermed må verneplikten satses på, om man ikke ønsker å miste den. TMO savner en helhetlig plan fra regjeringen med tanke på statusheving, og krever at dette kommer på plass om man ønsker videre verneplikt. TMO 4

foreslår ytterligere at regjerningen bør utnevne en egen statssekretær som skal jobbe med vernepliktssaker. Med tanke på at en rekke departementer har to og opp til syv statssekretærer, finner TMO det nærmest provoserende at Forsvaret som statens viktigste og mektigste maktmiddel ikke har en høyere prioritet. Så lenge politikerne ønsker å ha en god og sterk politisk styring av Forsvaret, må man følge dette opp med nok menneskelige ressurser. Med to statssekretærer i Forsvarsdepartementet vil det bli en naturlig deling mellom utenlandsoperasjoner og Nato, mot hjemmeforsvaret og verneplikten. Dette vil virkelig vise Forsvaret og samfunnet at regjeringen tar verneplikten på alvor, og ser samfunnsinstitusjonen som en viktig del av det norske samfunn. A.2 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at regjeringen utarbeider en helhetlig plan for arbeidet med å heve vernepliktens status. A.3 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener det må utnevnes en egen statssekretær for vernepliktssaker i Forsvarsdepartementet. 1.1.2 Kjønnsnøytral verneplikt en nødvendighet Det har lenge vært et politisk mål å øke kvinneandelen i Forsvaret, uten at målsettingene har blitt oppfylt. Kvinneandelen har dessverre ikke endret seg bemerkelsesverdig de siste tre tiårene, som fortsatt ligger på rundt ti prosent i militære stillinger. At Forsvaret fremstår som en av landets siste mannsbastioner blir dermed en riktig konklusjon. TMO ser på vernepliktsloven som det største hinderet for en økt kvinneandel i Forsvaret. Dagens praktisering ved at kun menn skal bli pålagt en samfunnstjeneste, uten forpliktelser for kvinner, er for TMO uforståelig. Vernepliktsundersøkelsen viser også til at majoriteten av de vernepliktige inne til førstegangstjeneste støtter en kjønnsnøytral verneplikt. Kjønnsnøytral verneplikt er ikke bare et grunnleggende prinsipp i vår moderne tid, men også en essensiell endring for å sikre Forsvaret det beste personellet etaten trenger for sine oppdrag og sitt generelle virke. Med en kjønnsnøytral verneplikt kan Vernepliktsverket (VPV) hente de beste ungdommene til Forsvarets avdelinger. Dette er utelukkende en styrke for Forsvaret. Grunnlovens ordlyd er at Enhver Statens Borger plikter å forsvare landet. I 1913 bestemte man så at kvinner skulle bli likeverdige borgere i samfunnet. Er det ikke snart på tide at vi viderefører dette til Forsvaret? A.4 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at kjønnsnøytral verneplikt innføres i kommende langtidsperiode. 5

1.1.3 Antall soldater inne til førstegangstjeneste, og førstegangstjenestens verdi Verneplikt versus profesjonalisering har skapt debatt i løpet av behandlingen av den nye langtidsplanen. Kravet til økt kompetanse og gjennomføringsprosenten for førstegangstjenesten har blitt trukket frem som argumenter mot dagens vernepliktsmodell. I dag gjennomfører ca. 7500 personer sin førstegangstjeneste. Sett i forhold til det totale årskullet på 60 000 ungdommer forstår TMO at ordningen kan fremstå som urettferdig. Likevel er dette et syn TMO ikke deler. Verneplikten og førstegangstjenesten er en unik mulighet for norske ungdommer til å utvikle seg selv som menneske, og å få testet sine egne grenser. Verdien av å gjennomføre førstegangstjenesten er mye større enn å ikke gjennomføre. Dette blir selvfølgelig en subjektiv holdning for de av oss som faktisk har gjennomført, men Vernepliktsundersøkelsen støtter denne påstanden. TMO er klare på at dagens antall inne til førstegangstjeneste er på det absolutte minimum, og kommer til å motsette seg ethvert forsøk på å redusere antallet ytterligere. Argumentasjonen om at økonomien ikke strekker til finner TMO for svak. Dette begrunner vi med at ordningen på sikt ikke kan overleve en ytterligere reduksjon av antall tjenestegjørende, da samfunnet allerede i dag stiller spørsmålstegn om vi i det hele tatt har en verneplikt. Skal verneplikten være fundamentet for Forsvarets virksomhet, er Forsvarets behov at verneplikten fortsatt har sterk forankring i samfunnet. Antallet vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste betyr lite hvis ikke Forsvaret, samfunnet og den enkelte soldat har noen verdi av verneplikten. Det er dermed viktig at Forsvaret som forstander av ordningen og Forsvarsdepartementet som føringsgiver til stadighet er på hugget, med nye ideer for bevaring og fornying av verneplikten. Vi kan ikke tillate oss at verneplikten reduseres til kun å fungere som et rekrutteringsorgan for de vervede miljøer. A.5 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener dagens antall soldater inne til førstegangstjeneste er det absolutte minimum av hva som kan forsvare praktiseringen av førstegangstjenesten. 1.1.4 Førstegangstjenesten som inngangsportalen til en karriere i forsvarssektoren Verneplikten gir Forsvaret en unik mulighet til å velge sine medarbeidere for ett år, for deretter å ha mulighet til å rekruttere de vernepliktige til videre tjeneste i Forsvaret. Så lenge verneplikten er grunnlaget for Forsvarets virksomhet, bør førstegangstjenesten være inngangsportalen til videre tjeneste i Forsvaret. For eksempel vektlegges ikke gjennomføringen av førstegangstjenesten i forbindelse med søknader til lederutdanning i Forsvaret, noe TMO finner merkverdig. TMO mener førstegangstjenesten må være den primære inngangsportalen til en karriere i forsvarssektoren. På denne måten vil Forsvaret sikre seg de beste ungdommene, i tillegg til at førstegangstjenesten vil fremstå som mer meritterende. For at Forsvaret skal klare å rekruttere de vernepliktige til videre tjeneste, er det viktig at førstegangstjenesten oppleves som en positiv opplevelse og fremstår som selvutviklende. Dette mener TMO er grunnleggende forutsetninger for en best mulig rekruttering av Forsvarets fremtidige ansatte. A.6 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener førstegangstjenesten skal være den primære inngangsportalen for videre tjeneste i Forsvaret. 6

1.2 ØKONOMISKE RAMMER TMO er opptatt av at verneplikten skal opprettholdes som samfunnsinstitusjon. Det er dermed viktig for oss å finne løsninger for hvordan ordningen skal fortsette å være bærekraftig over tid. Det er ikke til å legge skjul på at de økonomiske forholdene under førstegangstjenesten er en av de sakene de vernepliktige er spesielt opptatt av. Vernepliktsundersøkelsen har vist dette år etter år. Alle vet at man ikke blir rik av å gjennomføre førstegangstjenesten, og slik kan det ikke være. Førstegangstjenesten kan og bør aldri utkonkurrere en sivil jobb i form av økonomiske godtgjørelser, men må fremmes som attraktivt gjennom den totale pakken verneplikt. Selv om man ikke kan utkonkurrere det sivile markedet bør den økonomiske kompensasjonen økes. TMO har merket en positiv utvikling vedrørende soldatøkonomien. De vernepliktige tjener i dag 161 kr dagen, som resulterer i en månedlig utbetaling på 4830 kr. Dimmegodtgjørelsen er i dag på 31 025 kr. Sammenlagt blir den utbetalte godtgjørelsen på 88 985 kr. Selv med en positiv utvikling rundt de økonomiske rammene, ser TMO det som naturlig at disse godtgjørelsene knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Ved å knytte godtgjørelsene opp mot G, vil man få en naturlig utvikling med tanke på fremtidige justeringer for å møte fremtidens inflasjonsnivå og generelle prisstigning. Siden 2009 har TMO merket seg at flere har tatt til ordet for at vernepliktige skal få tilnærmet lønn under tjenesten. Med dette menes de totale godene de vernepliktige mottar under førstegangstjeneste; tjenestetillegget, dimmegodtgjørelse, stipend, forlegning og forpleining. Ved å knytte tjenestetillegget og dimmegodtgjørelsen opp mot 1 G mener TMO at vi ville ha nådd dette målet. 1.2.1 Tjenestetillegget Tjenestetillegget er den faste inntekten de vernepliktige mottar under førstegangstjenesten. Satsen ligger nå på 161 kr, med justering i henhold til lønnsoppgjøret for tilsatte i staten. Dette blir en inntekt på 4830 kr hver måned. Tjenestetilleggets opprinnelige funksjon var å gi de vernepliktige muligheter til å dekke nødvendigheter som personlige effekter. I dag benyttes tjenestetillegget i større grad til permisjonsreiser, mat og andre nødvendigheter. TMO mener at tjenestetillegget bør kompensere for den tjenesten de vernepliktige utfører. Tjenesten er krevende, i tillegg til at det er få som utfører den, og dermed er en økning i tjenestetillegget naturlig. Derfor ønsker TMO å opprettholde sitt forslag om å knytte tjenestetillegget til 1 G i folketrygden. Med denne foreslåtte ordningen vil tjenestetillegget følge den naturlige justeringen som blir gjort av staten for å følge inflasjon og generell prisstingning. I tillegg vil dette gi de vernepliktige soldatene mulighet til å bestille seg permisjonsreiser i eget regi, oftere enn hva som kan gjøres i dag. A.7 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener tjenestetillegget må gradvis heves til det ligger på grunnbeløpet i folketrygden (1 G), for deretter å følge justeringen av grunnbeløpet gjort av staten. 1.2.2 Dimisjonsgodtgjørelsen TMO har fått aksept for sitt syn om at dimisjonsgodtgjørelsen må sees på som et stipend Forsvaret gir som takk for avtjent førstegangstjeneste. Full godtgjørelse skal tilstås alle som får godkjent sin tjeneste, uavhengig av om disse førtidsdimitterer grunnet skolegang eller fordi Forsvaret vil spare penger ved å førtidsdimittere soldatene. 25 000 kroner var lenge et måltall for dimisjonsgodtgjørelsen, og dette er nå oppnådd. Det har imidlertid skjedd relativt store endringer siden dette måltallet ble satt. Gjennomføringsprosenten har for eksempel sunket ytterligere, samtidig som lønnsveksten har ligget på om lag tre prosent årlig i snitt. For å harmonisere reguleringen av tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelsen, foreslår TMO at dimisjonsgodtgjørelsen heves til ½ G, som i dag tilsvarer 41 061 kroner. A.8 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener dimisjonsgodtgjørelsen må gradvis heves til halvparten av grunnbeløpet i folketrygden(1/2 G), for deretter å følge justeringen av grunnbeløpet. 7

1.2.3 Årlig skattefradrag for antall tjenestegjorte dager utover førstegangstjenesten TMO mener tiden for lengst er inne til å se større på verneplikten enn hva man gjør i dag. De vernepliktige gir i realiteten opptil 19 måneder av sitt liv for å være en del av Norges suverenitetshevdelse gjennom førstegangstjenesten og Heimevernet (HV). I denne perioden på over et og et halvt år taper man tid til utdanning, arbeidsinntekt og muligheten til å styre over sitt eget liv. Hvert år kalles over 10 000 inn til førstegangstjeneste, men som vi vet er det ca. 7 500 personer som gjennomfører tjenesten, og HV har behov for over 4 000 av disse. Det er altså noen få som gjør en ekstra innsats for resten av folket. Det er på tide at samfunnet viser sin takknemlighet på en anstendig måte. TMO foreslår derfor at man utreder en ordning der antall tjenestegjorte dager som vernepliktig er fradragsberettiget i skatteoppgjøret. A.9 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener en ordning med skattefradrag for antall tjenestegjorte dager per år må utredes. 1.2.4 Økonomiske rammer for utskrevet befal Behovet for befal er konstant. Utdanningen av vernepliktige soldater krever et stort antall befal med god kompetanse. Dette løser Forsvaret på en god måte ved årlig å utdanne en rekke utskrevet befal (UB) for å assistere utdanningen innenfor grunnleggende militære ferdigheter. Ideen bak UB var å skaffe Forsvaret nok befal til å gi de vernepliktige soldatene den grunnleggende militærfaglige utdanningen, samt kunne gi et befalskurs til vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste. Dermed holdt man ikke UB-ene i aktiv tjeneste i mer enn 12 måneder. Realiteten i dag er at mange søker seg til denne utdanningen etter de har kommet inn til førstegangstjeneste, noe Forsvaret bør se på som positivt. Dette betyr at flere av våre vernepliktige soldater har en førstegangstjeneste med varighet på 15 til 24 måneder. Disse soldatene, som selv velger å forlenge sin førstegangstjeneste, mottar, etter TMO sin mening, en urettferdig betaling for sin innsats. I dag mottar UB-ene, som går lenger på vernepliktigvilkår, ikke dimisjonsgodtgjørelse dimensjonert for den tiden de faktisk har vært inne. Dette mener TMO er utakknemlig fra Forsvaret, og håper denne urettferdige behandlingen kan nå sin snarlige ende. A.10 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener utskrevet befal må motta dimisjonsgodtgjørelse dimensjonert for antall tjenestegjorte dager på vernepliktig-vilkår. 1.3 LEDERKURS TIL OR-2 Ved en ekstra innsats, godt utført arbeid eller gitt en viss tjenestestilling blir en god del vernepliktige beskikket til visekorporal, visekonstabel eller vingsoldat avhengig av gren (OR-2). Dette er en utmerkelse gitt for å belønne soldater som har vist gode holdninger og stor innsatsvilje. TMO er meget positive til at vernepliktige soldater kan få lederansvar i løpet av førstegangstjenesten, men etterspør en reell utdanning som kan gis til samtlige som mottar denne graden. TMO ønsker derfor at alle visekorporaler/visekonstabler/vingsoldater mottar et lederkurs hvor utdanningen akkrediteres med kursbevis som kan benyttes sammen med attesten for avtjent førstegangstjeneste. Vi ser det også som svært hensiktsmessig for Forsvaret at slikt personell får god kompetanse innenfor dette området. TMO tror dette vil skape en sunn internkonkurranse mellom de vernepliktige for å prestere best mulig som soldat innenfor sitt virkeområde. A.11 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener vernepliktige som blir beskikket i løpet av førstegangstjenesten bør motta et militærfaglig lederkurs, tilpasset sin tjenestefunksjon. 8

1.4 KOLLEKTIVTRANSPORT TMO har fremmet krav om at vernepliktige i uniform må få reise gratis med kollektive transportmidler, på lik linje som de vernepliktige i Danmark. Det er inngått enkelte avtaler som sikrer de vernepliktige opp mot 90 prosent rabatt, men TMO mener dette må stadfestes som et nasjonalt prinsipp. Dette blir stadig viktigere med tanke på generelt høye priser på kollektiv transport. A.12 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener vernepliktige i uniform må få reise gratis med fylkeskommunal kollektivtransport. 1.5 FLYAVTALEN MED NORWEGIAN Selv om TMO mener gratis kollektivtransport for vernepliktige i uniform skal gjøres til et nasjonalt prinsipp, ser vi at kollektivtrafikken for mange blir mindre viktig da Forsvaret stadig mer sentraliseres på avsidesliggende steder. Flyreiser blir viktigere og viktigere for at vernepliktige skal kunne komme seg hjem på permisjoner. TMO mener dagens hjemreisemodell er for dårlig og at dette ikke dekker det aktuelle behovet for hjemreiser. TMO ønsker derfor at vernepliktige skal få mulighet til å bestille lavprisbillettene som er sikret gjennom avtalen mellom Norwegian og Forsvaret. Dette skal kun gjelde ved permisjon og turnusfri. A.13 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener de vernepliktige i forbindelse med permisjon skal få tilgang til å bestille flyreise med de avtalte prisene som er gjort mellom Norwegian og Forsvaret. 1.6 FORSVARET SOM KOMPETANSEMÅL Ved at færre enn før gjennomfører førstegangstjenesten, frykter TMO at den folkelige forankringen mellom samfunnet og Forsvaret skal reduseres til en fotnote. TMO synes det er svært betenkelig at kunnskap om Forsvaret ikke er inkludert i noen av kompetansemålene i læreplanen i samfunnsfag. Forsvaret, som er statens mektigste maktmiddel, nevnes ikke en eneste gang, i motsetning til politiet og rettsvesenet som får god dekning i studieområdene knyttet til demokrati. Det at vi har verneplikt, som er den mest inngripende samfunnsplikten av alle, forsterker etter TMOs oppfatning behovet for informasjon i skoleverket. Forsvaret er i dag på norske skoler med formål å rekruttere til befals- og krigsskolene, og ikke for å gi en innføring i sikkerhetspolitikk, eller det viktigste hvorfor har vi et forsvar? Slik TMO ser det, handler dette egentlig om den enkelte elevs rett til informasjon, da man i løpet av ungdomsårene tar valg som senere enten begrenser eller øker valgmuligheter relatert til tjeneste i Forsvaret. For Forsvaret dreier det seg om å kunne gi tidsriktig og relevant informasjon om Forsvarets virke og tjenestemuligheter. TMO har i perioden 2010-2012 frontet denne saken opp mot Forsvarsdepartementet, som har gitt sin fulle støtte. Hinderet for at Forsvaret blir en naturlig del av kompetansemålene til samfunnsfag ligger hos Kunnskapsdepartementet, som ikke ser etaten Forsvaret som viktig nok. A.14 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag i ungdomsskolen o g/eller den videregående skolen må inkludere kunnskap om Forsvaret som et konkret mål. 9

10 KAPITTEL B TJENESTENS INNHOLD

KAPITTEL B: TJENESTENS INNHOLD TMO har som et grunnprinsipp at den militære førstegangstjenesten skal utdanne soldater som skal brukes i operativ tjeneste for Norge. Den faktiske tjenesten er det viktigste for soldatene inne til førstegangstjeneste. Derfor er det bekymringsverdig at flere soldater inne til førstegangstjeneste opplever at deres tjeneste ikke er meningsfull, og at den ikke er relevant for Forsvarets operative evne. Forsvaret har på dette området fortsatt en lang vei å gå. TMO mener at det er essensielt at de som avtjener førstegangstjenesten opplever det som relevant, og at den samsvarer med de forventningene de har før de rykker inn til tjeneste. 2.1 OVERORDNET PRINSIPP TMO har som overordnet prinsipp at alle vernepliktige skal ha en tjeneste som er viktig og relevant for samfunnet, for Forsvaret og for den enkelte soldat. De tre aktørene i modellen ovenfor er sterkt avhengige av hverandre. TMO mener det er helt avgjørende at alle tre kan nyttiggjøre seg av hverandre for å legitimere Forsvarets rolle i samfunnet. Det er også en betingelse for at Forsvaret skal få løst sine oppgaver på en god måte. Samfunnet Samfunnet: Det må legges til grunn at samfunnet har nytte av soldaten. Dette kan skje gjennom bidrag til å ivareta nasjonens interesser og trygge omgivelsene, gjennom sivilt/ militært samarbeid, og gjennom å skape verdier og kompetanse som samfunnet kan nyttiggjøre seg i dag eller senere. Forsvaret Soldaten Forsvaret: Soldaten må være relevant for Forsvaret. Derfor støtter TMO prinsippet om at Forsvaret må nyttiggjøre seg av de vernepliktige de kaller inn til tjeneste. Samtidig er det nødvendig at førstegangstjenesten har en plass i organisasjonen som gjør den relevant. Soldaten: At Forsvaret og samfunnet nyttiggjør seg soldatens innsats, er et premiss for at soldaten opplever sin tjeneste og funksjon som meningsfull akkurat som soldatens opplevelse av tjenesten er et premiss for at Forsvaret og samfunnet skal ha god nytte av den enkeltes innsats. Statushevende tiltak er nødvendig for å stimulere til en god utvikling. Figur: vernepliktsmodellen B.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener vernepliktige i tjeneste utgjør kjernen i de til enhver tid tilgjengelige militære styrker i Norge. Førstegangstjenesten må være relevant for samfunnet, for Forsvaret og for den enkelte soldat. 11

2.2 TJENESTENS ROLLE I FORSVARET 2.2.1 Operativ tjeneste og folkelig forankring Verneplikten er til for å verne om den norske stat. TMO ønsker derfor at de vernepliktige gjennom sin førstegangstjeneste utdannes slik at de er i stand til å utføre det oppdraget. TMO oppfatter at en av de sentrale årsakene til vernepliktens sterke forankring i samfunnet, skyldes at førstegangstjenesten bidrar direkte til rikets sikkerhet. Dette gjennom fredsoperativ tjeneste, som de vernepliktige i aller høyeste grad utfører på en god måte. I løpet av de siste årene har flere meningsmålinger blitt gjennomført med bakgrunn i debatter om allmenn verneplikt. En stor del av den norske befolkningen støtter opp om verneplikten som en del av demokratiet. Tall fra vernepliktsundersøkelsens del 3 i både 2010 og 2011 viser at soldatene som har gjennomført førstegangstjeneste ønsker at verneplikten skal videreføres. TMO ser en sammenheng mellom høy folkelig forankring og relevant operativ førstegangstjeneste. TMO er overbevist om at alle deler av verneplikten direkte må bidra til rikets sikkerhet gjennom en operativ funksjon. Når staten har pålagt folket en plikt til å verne om sitt land, må staten samtidig gjøre plikten relevant for dem som må gjennomføre den. B.2 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at vernepliktens sterke forankring i folket i stor grad skyldes at verneplikten er basert på meningsfull tjeneste. 2.2.2 Meningsfull og relevant tjeneste TMO mener at førstegangstjenesten og den allmenne verneplikten skal ha en egenverdi som oppleves meningsfull for den enkelte som gjennomfører tjenesten. Førstegangstjenesten bidrar til økt rekruttering til videre tjeneste i Forsvaret. Dette må ses på som en positiv effekt av at de som gjennomfører førstegangstjeneste opplever at de blir godt forvaltet, og at tjenesten de faktisk gjennomfører er relevant for både Forsvaret, samfunnet og soldaten selv. TMO mener at dette er en svært viktig faktor for at Forsvaret skal legitimere bruken av norske samfunnsborgere for vern av landet. En av de viktigste trivselsfaktorene i førstegangstjenesten er relevant militærfaglig utdanning. Forsvaret har de siste årene gjort en god jobb når det gjelder å redusere antall soldater som bekler grå stillinger, dvs. støttestillinger uten relevans for Forsvarets operative evne i førstegangstjenesten. Bakgrunnen for arbeidet var en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsstaben, som i 2008 la fram en rapport med forslag til stillinger som ikke sees nødvendig i forhold til de oppdragene Forsvaret skal løse. Mange av stillingene, som for eksempel ulike vaktmesterfunksjoner, har forsvunnet, og dette er noe TMO ser på som positivt. TMO stiller seg positive til støttestillinger dersom de innebærer militærfaglig utdanning og relevans, men dessverre finnes det flere stillinger som ikke oppfyller disse kriteriene. 12

Dette problemet finner vi blant annet i enkelte stillinger hvor soldatene benyttes som sjåfører for transport i sivile biler. Soldaten blir ikke utdannet til militære eskorteoppdrag, men fungerer utelukkende som en sivil sjåfør i uniform. Soldaten får ingen annen kompetanse enn å kjøre og stelle bil, i tillegg til å ha på seg en uniform. Dette kvalifiserer ikke til videre tjeneste i HV, og soldaten kan heller ikke benyttes i operasjoner i utlandet. En slik stilling undergraver vernepliktens rasjonale, nettopp fordi soldaten ikke skiller seg fra hva en sivil frivillig ansatt kunne gjort. Forsvaret vil i årene som kommer få stadig større problemer med å rettferdiggjøre en førstegangstjeneste hvor så få av det totale årskullet avtjener. TMO har i lang tid hatt fokus på at det må bli konkurranse om å få avtjene, og ikke om å få slippe. Da er det på sin plass at Forsvaret gjør tjenesten så relevant som mulig, samtidig som soldatene må føle at de får noe igjen for den tjenesten de faktisk utfører. Verneplikten er svært betydningsfull for Forsvaret, og bør kun brukes etter sin opprinnelige hensikt; å ivareta rikets sikkerhet. TMO mener at det skal være mest mulig samsvar mellom ønsket, forventet og faktisk utført tjeneste. Poenget her er at det må være sammenheng mellom den tjenesten Forsvaret forespeiler soldaten, den tjenesten soldaten velger og ønsker på sesjon, og til slutt at tjenesten faktisk samsvarer med dette. Den nye sesjonsordningen vil uten tvil bidra til å i større grad plassere rett mann og kvinne på rett plass, noe som vil bidra til en positiv opplevelse for de som gjennomfører. Derimot ser TMO fortsatt at mange opplever at det som ble forespeilet som deres tjeneste på sesjon, ikke stemmer overens med realiteten. Mange av de konkrete problemene TMO har jobbet med, dreier seg om soldater som er prefordelt til fellesmiljøene, men som gjennomfører rekruttperioden i en annen avdeling enn den de skal tjenestegjøre i. Dette har ført til mye frustrasjon for mange, og et problem som Forsvaret må iverksette tiltak for å få bukt med. Informasjonen i forkant av innrykk må bli bedre, og dette må være opp til den enkelte avdeling å ta tak i. Soldater opplever at Forsvaret ikke tar ansvar for deres forventninger og tjeneste. B.3 Tillitsmannsordningen i Forsvaret understreker at Forsvaret har et ansvar for alle som gjennomfører førstegangstjenesten, og at Forsvaret må sørge for at den enkeltes forventninger til førstegangstjenesten oppleves som realistiske i samsvar med Forsvarets behov. 2.2.3 Stillingsbeskrivelse TMO har et langsiktig mål om at alle som gjennomfører førstegangstjenesten skal ha en konkret stillingsbeskrivelse som beskriver hva tjenesten går ut på, og hvilken utdanning soldaten har krav på. Dette er noe Forsvaret konkret har jobbet med, men TMO erfarer fortsatt at mange soldater sitter igjen med en tjenesteuttalelse hvor det ikke kommer godt nok fram hva de faktisk har gjort i løpet av sin tjenestetid. Dette er svært beklagelig og ikke formålstjenelig for den faktiske tjenesten. TMO mener Forsvaret må gjøre en felles innsats for å få dette gjennomført, ettersom det vil være høvelig for både de som avtjener førstegangstjenesten og de som forvalter soldatene. Dersom alle soldater har en konkret stillingsbeskrivelse i bunnen, vil arbeidet med å skrive en god tjenesteuttalelse bli vesentlig mindre tidkrevende for nærmeste foresatt. Samtidig vil den på en bedre måte speile hva soldaten har gjort i førstegangtjenesten. Stillingsbeskrivelser for alle stillinger vil være et fundament Forsvaret kan dra nytte av i lang fremtid. B.4 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle stillinger for vernepliktige skal ha en konkret stillingsbeskrivelse med en fagplan for utdanningen soldaten skal gjennom i sin førstegangstjeneste. 13

2.3 MATERIELL OG UTSTYR Tall fra vernepliktsundersøkelsen de siste årene har indikert at en del av soldatene utrykker misnøye med den personlige bekledningen de får utdelt. En positiv utvikling er imidlertid innføringen av en ny type stridsvest som oppleves som bedre enn den gamle fiskevesten som flere avdelinger har benyttet seg av. Likevel er det fortsatt en del områder hvor Forsvarets utstyr må oppgraderes og tilpasses, og TMO presiserer at det er et stadig behov for å forbedre utstyret i tråd med utviklingen og endringer i oppdragsporteføljen. Forsvaret må gjøre utstyret lettere, sikrere og mer brukervennlig enn det er i dag. TMO mener kvalitet bør i mye større grad prioriteres foran kvantitet og pris, slik at soldatene er trygge på det utstyret de bruker. Forsvaret må sørge for at utstyret som soldatene får utlevert faktisk er prestasjonsfremmende, og tilpasset den enkelte. Det vil naturligvis nok bli dyrere å drifte utstyr, og TMO mener at Forsvaret må øremerke midler slik at avdelingene har muligheten til å anskaffe og vedlikeholde bekledning og utstyr av beste kvalitet. TMO opplever ofte at det er et misforhold mellom midler satt av til investeringsprosjekter, midler til drift og vedlikehold og midler til innkjøp av materiell. Dette er et fokusområde som Forsvaret i større grad må følge opp. En av de største utfordringene med utstyret er at det ikke er godt nok tilpasset kvinner. Forsvaret sliter fortsatt med å levere tilstrekkelig med størrelser på sko og annen personlig bekledning. Uniformer, stridsvester og annet utstyr er utformet til å passe for menn. Mye av dette utstyret lar seg vanskelig tilpasse for alle. Dette gir en ekstra belastning og utfordring til spesielt kvinner i førstegangstjenesten, og spesielt i rekruttperioden. Forsvaret ønsker å utvikle og innføre bedre tilpasset utstyr, men etter TMOs syn satses det ikke nok på dette. B5 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle kvinner og menn inne til førstegangstjeneste skal få tilpasset størrelser på PBU. Prinsippet om kvalitet skal gå foran kvantitet når det gjelder utstyr soldatene skal benytte i førstegangstjenesten. 2.4 SOLDATUTDANNING Som tidligere nevnt ser TMO vernepliktens intensjon som styrende for hva de vernepliktige skal gjøre under førstegangstjenesten og den resterende vernepliktstiden. Soldatene forventer mye av sin førstegangstjeneste, og slik TMO ser det har de krav på tilstrekkelig soldatutdanning uavhengig av tjenestested og stilling. TMO mener alle soldater skal ha tilstrekkelig utdanning til å nå operative krav og utdanningsmål, noe som vil si at alle soldater etter endt førstegangstjeneste skal være kvalifisert til tjeneste i HV og operasjoner i utlandet. B6 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle vernepliktige inne til førstegangstjeneste skal få tilstrekkelig militærfaglig utdanning, slik at man oppnår utdanningsmål og operative krav for videre tjeneste i Forsvaret. 14

2.4.1 Militær trening Den militære treningen må ha et høyt nivå, nettopp for at førstegangstjenesten skal ha status som en særegen kompetanse, og ikke minst for å sikre rekruttering til videre tjeneste. Ungdommene som ønsker å avtjene førstegangstjenesten kommer til Forsvaret med en forventning om å bli soldat. Det vil si å få utdanning innen relevant militær trening og øving. Det er utelukkende meningsfull og god tjeneste som skaper soldatenes profesjonsidentitet og tilhørighet som både Forsvaret og samfunnet igjen drar nytte av. Det er svært beklagelig at det fortsatt er mange soldater som i løpet av sin tjeneste ikke øver og trener nok. TMO mener alle soldater inne til førstegangstjeneste skal ha en kontinuerlig planlagt militær utdanning, og at det må være et minimumskrav for alle avdelinger hvor det tjenestegjør vernepliktige soldater. TMO mener flere avdelinger må se på muligheten for å benytte filmskytebane for å gjøre soldaten kjent med krevende situasjoner hvor etikk spiller en viktig rolle. TMO har over en lengre periode merket seg en økende misnøye blant både soldater og befal om øvingsaktiviteten i Forsvaret. Flere stiller seg spørsmålet om man faktisk rekker å bli kompetent nok. Dette ikke fordi tjenestetiden er for kort, men fordi øvingsaktiviteten er for lav. Etter omstillingen fra invasjonsforsvaret til innsatsforsvaret måtte Forsvaret se på nye måter å trene for å løse oppdragene. TMO mener at Forsvaret er nødt til å øve tilstrekkelig, og det må være relevant for oppdragsløsningen som avdelingene utfører. En direkte konsekvens av lav øvingsaktivitet er soldatens evne til å forholde seg til aktuelle situasjoner som Forsvaret kan bli utsatt for. Hans Majestets Kongens Gardes innsats den 22. juli var et resultat av god tilstrekkelig øving på reelle situasjoner som kan oppstå. I lignende situasjoner vil det da være Forsvarets plikt å verne om folket. En annen konsekvens er sikkerheten og tilstrekkelig kunnskap om å oppholde seg i felt. Ofte opplever Forsvaret at soldater skader seg eller pådrar seg frostskader som et resultat av for dårlig opplæring. TMO opplever at HV og den tjenesten soldatene skal gjennomføre etter endt førstegangstjeneste ikke prioriteres nok. HVs styrker øver for lite, selv om det i statsbudsjettet for 2011 ble bevilget mer penger til øving enn tidligere år. TMO mener at dersom man ikke evner å utdanne de vernepliktige skikkelig når de er inne til førstegangstjeneste, og heller ikke benytter dem mens de er inne til tjeneste i HV, tvinges debatten om vernepliktens eksistens frem. B.7 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at alle soldater skal trene grunnleggende enkeltmannsferdigheter gjennom hele førstegangstjenesten, uansett tjenestested og stilling. 2.4.2 Styrkning av kompetanse for befal Tall fra Vernepliktsundersøkelsen del 2 i 2010 gav indikasjon på at en av grunnene til at soldatene opplevde førstegangstjenesten som verre enn forventet, var at befal ikke hadde nok kompetanse. Dagens ungdom er kritiske til hva de bruker tiden sin på. Dårlig undervisningspersonell oppleves som frustrerende, samtidig som det hemmer soldatens ferdigheter. TMO opplever at befal på lavere nivå ikke får nok etterutdanning, og at oppfølgningen av denne yrkesgruppen ikke er god nok. Det er befalet på avdelingsnivå som i hovedsak gir grunnlag for de vernepliktiges inntrykk av Forsvaret, og som har ansvaret for den daglige oppfølgningen. Det er helt essensielt at befalet er for å sikre at de vernepliktiges forhold er optimale. TMO mener at dagens avdelingsbefalsordning fortsatt bidrar til stort gjennomtrekk av befal og at dette er noe som indirekte påvirker de vernepliktige. Forsvaret må se nytten av å beholde erfarent og kompetent befal over en lengre periode, slik at disse også kan fungere som ideelle rollemodeller for både yngre befal og soldater. B.8 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at personell som underviser og forvalter soldater må inneha tilstrekkelig kompetanse og tilbys jevnlig etter- og videreutdanning. 15

2.4.3 Militære studiepoenggivende fag I Stortingsproposisjon nr. 1 (2005-2006) ble det gitt i oppdrag å innføre inntil 20 studiepoeng som skulle være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og skulle ha militærfaglig relevans. I dag er det innført tre emner som hver gir fem studiepoeng. Disse er Kropp, bevegelse og energi (KBE), Jus og militærmakt (JUMA) og Etikk og militærmakt (EMA). Emnene er en del av den grunnleggende soldatutdanningen, basert på tidligere planverk for utdanning av soldater inne til førstegangstjeneste. De vernepliktige får et kompetansebevis som forteller at man har gjennomført en utdanning som møter standardene til en høgskole. For Forsvarets del fungerer sivil akkreditering av militær utdanning gjennom studiepoeng som kvalitetssikring av utdanningen. Diagram 2. Eksamensresultater uttrykt i strykprosent Av diagrammet kan det avleses at KBE i gjennomsnitt står for den høyeste strykprosenten mens EMA har variert mest. Høyeste strykprosent for en eksamen er 82,1 prosent (KBE, september 2010), mens laveste strykprosent er 18,1 prosent (EMA, mars 2010). Gjennomsnittlig strykprosent for alle emnene, for hele perioden illustrert i diagram 2, er tilnærmet 48 prosent. Til sammenlikning varierer gjennomsnittlig strykprosent for universitetene i Norge mellom 5-9 prosent (Kunnskapsdepartementet, 2011: 86). TMO mener at den lave oppmeldingen og den høye strykprosenten for de militærfaglige studiepoenggivende emnene er bekymringsverdig, og at Forsvaret 16

her må iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Tall fra Vernepliktsundersøkelsen i 2011 opplyste om at flere av soldatene ikke engang vet om de har fått undervisning i fagene, og dette er noe TMO ser på som bekymringsverdig. TMO opplever blant soldatene at holdningene til fagene ofte er negative, rett og slett fordi den enkelte ikke har et ønske om å ta studiepoeng i løpet av førstegangstjenesten. Dette gjelder spesielt soldater med yrkesfaglig bakgrunn. Det lave antallet oppmeldinger kommer også som en konsekvens av at det ikke er godt nok tilrettelagt for å studere etter tjeneste. Forsvaret må således sette inn tilstrekkelig med ressurser for å få soldatene til å klare å gjennomføre denne utdanningen. Mange soldater opplever det som vanskelig å studere på kasernerommet, hvor det ellers er mye annen aktivitet. TMO mener de lokale avdelingene må opprette dedikerte arbeids- og lesesaler som kan brukes av soldatene også utenom tjenesten. En av de vanligste tilbakemeldingene soldatene kommer med er at fagene ikke er nok praktisk tilnærmet. Soldatene opplever da spesielt Kropp, bevegelse og energi som veldig teoretisk rettet og for abstrakt. Dette gjør at mange sliter med å omsette teori til praksis. TMO mener at faget i dette tilfellet virker mot sin hensikt. Det er samtidig viktig at soldatene blir kjent med at dette er fag på høgskolenivå, og at det derfor krever egeninnsats for å bestå eksamen. Holdningene til fagene blir ikke bedre hos soldatene så lenge befalet fortsatt åpenlyst kritiserer emnene, og selv ikke ser hensikten med at soldatene skal bruke tid av tjenesten for å gjennomføre undervisning. Alle de tre emnene er relevante for det å være soldat, med det påfølgende ansvar soldaten har når de bærer uniform. Norske soldater har et særskilt godt rykte på seg for å handle etisk korrekt i operasjoner, noe TMO mener vi må være stolte av. God grunnleggende utdanning i etiske spørsmål, utfylt av undervisning om lover og regelverk knyttet til soldatprofesjonen, er viktig for alle i Forsvaret. B.9 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at Forsvaret må se på de studiepoenggivende emnene som relevant for soldatutdanningen, og at de eventuelle studiepoengene som oppnås etter bestått eksamen må sees på som en bonus. B.10 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvaret bedre må legge til rette for at soldatene kan studere etter endt daglig tjeneste. B.11 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at Forsvaret sikrer tilstrekkelig med undervisningsressurser til å gjennomføre soldatutdanning etter planverkene. Det må legges stor vekt på kvalitetssikring av både pensum, soldatenes prestasjoner og personell som underviser. 17

2.5 PEDAGOGIKK OG LEDELSE Det finnes mange måter for både å lære bort og å tilegne seg kunnskap. Samfunnsutviklingen, lav gjennomføringsprosent, rekruttering til videre tjeneste, og et mer kollegialt forhold mellom personellgrupper, er alle faktorer som tilsier at pedagogikken som brukes i utdanningen også må utvikles. Nyere forskning forteller at man lettere tilegner seg kunnskap fra en person man har tillit til. Samtidig skal man i dag utdanne soldater som i stor grad må ta avgjørelser på egenhånd til rett tid. I dagens Forsvar er derfor tillit og respekt åpenbart bedre virkemidler enn frykt og kadaverdisiplin. Forsvarets pedagogiske grunnsyn er et dokument som søker å dreie opplæringen fra kunnskapsformidling til kunnskapsutvikling. Opplæringen skal gå ut på at man skal hjelpe den som skal lære til selv å oppnå læring. Man skal kanskje ikke legge for mye i hvert nye grunnlagsdokument som gis ut, men TMO har ønsket i noen år at man legger mer vekt på moderne pedagogikk i utdanningen under førstegangstjenesten. Da kan et utgangspunkt i det pedagogiske grunnsynet være fornuftig. TMO har også etterlyst flere forsøk med forskjellige pedagogiske modeller. Det er viktig å skape et godt læringsmiljø med forankring i Forsvarets pedagogiske grunnsyn og alle avdelinger bør bruke dette dokumentet som et pedagogisk grunnlag i soldatutdanningen. Felles for de fleste moderne utdanningsmodeller er at man baserer seg på interaksjon og tilbakemelding. TMO er allerede etablert som en ordning for kommunikasjon, samarbeid og tilbakemelding TMO bør derfor aktivt involveres i denne delen av utdanningsprogrammene. Interaktive løsninger kan også tas i bruk som pedagogisk virkemiddel der det er passende. For eksempel kan det være naturlig at deler av undervisningen og evalueringen som gjøres i basisutdannelsen skjer gjennom multimediepresentasjoner, fjernundervisning eller lignende. Det er likevel viktig å presisere at denne typen løsninger må sees på som et supplement til personlig veiledning og evaluering, ikke en erstatning. Vernepliktsundersøkelsen fra 2011 gav indikasjoner på at flere soldater opplevde befal som belastende for både tjenesten og generell trivsel. TMO mener Forsvaret her må ta selvkritikk, og stiller spørsmålstegn til oppfølgningen av befal spesielt på lavere nivå. Det må fokuseres på holdninger og gjensidig respekt, uansett rang og tjeneste. For at Forsvaret skal løse sine oppdrag, er vi avhengige av at alle er med og bidrar. Befal og offiserer må være flinke til å motivere soldatene, og dette må gjøres igjennom interaksjon og kollegialt forhold. Forsvaret har omstilt seg fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar, da må man også endre tankegangen i samme retning. B.12 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener Forsvarets pedagogiske grunnsyn aktivt må brukes og synliggjøres som utgangspunkt for læring i soldatutdanningen. 18

KAPITTEL C VUPIKT 19

KAPITTEL C: VUPIKT Forsvaret erkjenner verdien av mannskapenes tilbud og bruk av velferd, Fokus, prest, idrett, kantine og TMO (VUPIKT). Disse aktørene er viktige bidragsytere for å ivareta de sosiale og ikke-militære aspektene ved det å være inne til førstegangstjeneste. Soldatens trivsel og motivasjon hviler i stor grad på aktørenes tilbud overfor den enkelte, og for Forsvaret sin del er det essensielt at disse tjenestene tilfredsstiller soldatens behov for å kunne produsere operativ stridsevne. TMO setter som mål at alle vernepliktige inne til førstegangstjeneste skal få et behovsdekkende og godt tilbud fra disse aktørene. For å bedre mannskapenes trivsel og vernepliktens status, er det viktig med gode rammer som muliggjør et godt tilbud innenfor egentrening, selvstudium og avkobling ved alle tjenestesteder. 3.1 SAMHANDLING MELLOM VUPIKT-AKTØRENE Vernepliktige inne til førstegangstjeneste er på utlån fra samfunnet, og er i utgangspunktet i tjeneste 365 dager. Et godt forsvar er bygget på motiverte og fornøyde soldater. Gode tilbud utenom tjenestetid vil være helt essensielt for å sikre soldatens trivsel og motivasjon. I tillegg vil det være meget verdifullt for deres personlige utvikling. For at VUPIKT- aktørene skal fungere på en best mulig måte, er det essensielt at de samarbeider. Aktørene har som felles ansvar å tilby de vernepliktige soldatene noe utenom den daglige tjenesten. Flere omstillinger har ført til stor organisatorisk avstand mellom de forskjellige aktørene. Likevel dekker VUPIKT-aktørene mange av de samme funksjonene og er naturlige samarbeidspartnere. Disse skal ikke konkurrere om målgruppen, men samarbeide for å sikre at de vernepliktige opplever et best mulig totaltilbud. Samlet representerer de et tilbud til soldatene som bør koordineres, og man er avhengig av godt samarbeid lokalt for å kunne fylle intensjonene på best mulig måte. VUPIKT-aktørene er i stor grad sjefens verktøy for å skape en effektiv og velfungerende avdeling, med motiverte og effektive soldater. C.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at VUPIKT-aktørene må ha et tett samarbeid med hverandre og ledelsen i avdelingene for å kunne gi et helhetlig og godt tilbud til soldatene. Dette området må styrkes gjennom flere ressurser. 3.2 VELFERD Velferdens visjon er: Fordi trivsel er veien til effektivitet. TMO gir sin fulle støtte til denne visjonen og ser at fritidsrelatert arbeid, sosialt og kulturelt arbeid er med på å dekke de grunnleggende behovene hver enkelt soldat trenger for å kunne operere effektivt. Dette spekteret av tjenester er ikke direkte knyttet til produksjonen av stridsevne, men det er nødvendig for å kunne få nettopp det. TMO ser viktigheten av å ha en god velferd på alle avdelinger. Dessverre ser man at velferdstilbudet på avdelingene er noe variert. Dagens tilbud er lite tilgjengelig for blant annet seilende personell og soldater med turnusordning. Velferden bidrar til at det dannes et godt miljø innad i en tropp, et kompani og generelt hele Forsvaret. Det å gi gode velferdstilbud, som gir enkeltmennesket muligheten for personlig utvikling og skape samhold, miljø og trivsel, er særdeles viktig for at Forsvaret skal fungere. For soldater som kommer rett fra det sivile ser man virkelig viktigheten av en velfungerende velferd, da overgangen fra det sivile til det militære kan være tøff for mange. 20

Velferden sentralt har i Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2012 fått i oppdrag å lage en strategisk plan for 2013-2017. Planen skal gi velferdstjenesten bedre forutsigbarhet, og derigjennom større muligheter til å utvikle tjenesten tilpasset Forsvaret, og i forhold til den enkeltes ønsker og behov. TMO ser viktigheten av å få komme med sine innspill fra de vernepliktiges side til denne strategiske planen. C.2 Tillitsmannsordningen i Forsvaret påpeker at soldatene har krav på et helhetlig velferdstilbud, uavhengig av tjenestested og stilling. 3.2.1 Sivilt/militært kultursamarbeid Velferdstjenesten har ansvar for å tilrettelegge og videreutvikle sivilt/militært kultursamarbeid. Dette viktige samarbeidet bidrar til soldatenes utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for aktiv deltakelse i samfunnslivet. Sivilt/militært kultursamarbeid bidrar til at samholdet med lokalbefolkningen styrkes, og gir dermed Forsvaret som helhet og de vernepliktige en høyere status. Soldater i dagens forsvar må integreres i det lokale kulturliv. Det bør legges til rette for at vernepliktige skal være delaktige i lokale korps, idrettslag og som medarbeidere i ungdomsklubber med mer. Dette gjør at soldatene får en bredere mulighet til å drive på med sin hobby selv om de tjener konge og fedreland. Viktige verdier som mangfold, personlig utvikling, større vidsyn og toleranse er noen verdier som sivilt/militært kultursamarbeid gir næring til. 3.2.2 Minimumssatser Det viser seg ofte at ordningen med minimumssatser for midler til velferdsaktiviteter, basert på avdelingens soldathjemler, ikke er nok til å sikre alle soldatene et godt tilbud, uavhengig av tjenestested. Dessverre finnes det fortsatt helt ulogiske forskjeller mellom enkelte avdelinger, selv om hensikten med minimumssatser var å forhindre dette. Et annet problem med minimumssatsene er at de kun regulerer aktivitetsbudsjettet, og derfor er det ikke automatikk i at nødvendige drifts- og investeringsmidler blir bevilget. Om slike situasjoner oppstår er det ønskelig at TMO-utvalg (avdelingsutvalg, hovedutvalg, garnisonsutvalg med mer) bruker sin rett til å nekte godkjenning av velferdsbudsjettet. Det er soldatens ønsker og behov som skal være avgjørende, ikke økonomi. C.3 Tillitsmannsordningen i Forsvaret mener at velferdsaktiviteter basert på de sentralt besluttede minimumssatser skal bestemmes direkte via korrekt TMO-utvalg. 3.3 SOSIALT ARBEID Sosialtjenesten skal gjennom sitt arbeid fremme trivsel og trygghet for mannskapene. I tillegg skal sosialtjenesten bidra til at mannskapene er sikret sosiale rettigheter og sosial omsorg. Saksbehandlernes viktigste oppgave er å hjelpe soldaten i sin livssituasjon i forbindelse med førstegangstjenesten. Dette innbefatter veiledning, sosial tilpasning og økonomisk rådgivning. For TMO er det viktig at de vernepliktige soldatenes første møte med Forsvaret skjer på en strukturert og ryddig måte. Det er mange uromomenter ved det å komme fra det sivile til det militære liv. Det er avgjørende for en god start på førstegangstjenesten at disse potensielle usikkerhetsmomentene ryddes av veien tidlig. For at soldater skal få muligheten til å søke om sosiale stønader, må de ha forberedt en rekke dokumenter til innrykksdagen. I dag får de vernepliktige spesifikk informasjon om hvilke dokumenter de må ha klart av Vernepliktsverket (VPV). Dette får de sammen med innkallelsen til rekruttskolen. Det er en god måte å nå ut til alle vernepliktige på, slik at de er forberedt på det som møter dem. Likevel er det dessverre slik at ikke alle leser den informasjonen de får tildelt av VPV, og dette fører til at de ikke stiller opp med de nødvendige dokumentene. På vinterinnrykkene ser TMO at det kommer inn mange yrkesutdannede ungdommer. De har i gjennomsnitt større lån enn de som stiller på sommerinntrykk. Grunnen til det kan være så mangt, men en faktor kan være at de yrkesutdannede ungdommene ofte slår seg tidligere til ro med leilighet og bil. Det er likevel ingen grunn til at de skal dimitteres grunnet høye sosiale kostnader. 21