Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Transkript

1 Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har det på agendaen internt i Forsvaret. Samfunnet rundt oss utviser også stort engasjement og utålmodighet i forhold til Forsvarets evne til å nå de målsettinger vi selv og våre nasjonale myndigheter har etablert. Jeg setter stor pris på å få gjøre mitt syn kjent, og å få rette søkelyset på noen av de initiativ vi faktisk har iverksatt for å gjøre Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner. La meg innlede med et par premisser for Forsvarets virksomhet: Forsvaret er en organisasjon som i ytterste konsekvens må utøve vold på vegne av en nasjon en mangfoldig nasjon. Det norske folk må kunne kjenne seg igjen og identifisere seg med sitt forsvar hvis ikke har vi ikke nødvendig legitimitet i folket. Forsvaret skal møte et bredt spekter av utfordringer og løse en mengde ulike oppgaver da er vi avhengige av bredden i den kompetansen som samfunnsmangfoldet representerer for å kunne løse våre oppdrag best mulig. Dette har blitt enda tydeligere i utviklingen mot et innsatsforsvar som de siste ti femten år stadig har blitt brukt i internasjonale, komplekse konflikter. Moderne konflikter er ikke bare storkrig, men komplekse problemer hvor vi trenger kompetanse og innsikt til å planlegge og håndtere dette på nye måter. Vi trenger den andre halvparten av befolkningen genderkompetanse slik at vi inkluderer hele befolkningens kunnskap og klokskap. 1

2 Gitt disse premissene er det åpenbart har Forsvaret utav egeninteresse og ikke bare som følge av politiske føringer må ha en høy ambisjon når vi snakker om andelen kvinner i vår organisasjon. Vi trenger den fulle bredden av de kvaliteter og egenskaper den norske befolkning tilbyr, og vi trenger å speile den befolkning vi er satt til å beskytte. Her på Kvinnekonferansen er det naturlig å peke på to områder hvor Forsvaret som etat har store utfordringer: Det første gjelder rekruttering av kvinner. Vi har lenge hatt en målsetting om å øke kvinneandelen i Forsvaret, men har ikke lyktes og har i dag en andel på om lag 8 %. Kvinner representerer dermed den største gruppen vi ikke i tilstrekkelig grad er representert med i Forsvaret. Her går vi med andre ord glipp av kompetansen til halvparten av den norske befolkningen. Over flere år har vi forsøkt å rekruttere flere dyktige kvinner til Forsvaret. Status er allikevel at bare ca 9 % av de vernepliktige som nå er inne til førstegangstjeneste er kvinner. Ca 17 % av de som utdannes ved Forsvarets skoler er kvinner, mens ca 21% av lærlingene i Forsvaret er kvinner. Det er nå innført sesjon for kvinner, og dette vil kunne bidra til at disse tallene øker, men på nåværende tidspunkt er det for tidlig å konkludere i forhold til effekten av den nye ordningen. I år har vi også endret vår kommunikasjon til å bli mer verdi-drevet enn tidligere, og vi ønsker i større grad å appellere til ungdommens verdier. Hovedbudskapet er at Forsvaret er til for å forsvare våre felles verdier for alt vi har og alt vi er. Dette verdifokuset ligger i bunn også når det på ulike arrangementer gjerne fokuseres på høyteknologi, fart og spenning. 2

3 Forsvaret er i høyeste grad en mangfoldig organisasjon med mange ulike behov og krav til egenskaper og kompetanse. Det er dette budskapet vi ønsker å formidle, både når det gjelder rekruttering av kvinner og menn. Derfor er det viktig å fremheve de positive aspektene ved tjeneste i Forsvaret viktige og meningsfylte oppgaver, utfordringer og opplevelser, stort ansvar i ung alder, personlig utvikling, et unikt samhold og arbeidsmiljø. Listen kan gjøres mye lengre. Spesielt overfor kvinner tror jeg det er viktig å fremheve at vi først og fremst arbeider med mennesker, og unngå for stort fokus på våpen og teknologi. Gode ledere skaper resultater gjennom samspill med mennesker, og dette er vi gode på i Forsvaret. Flere kvinner i organisasjonen vil gjøre oss enda bedre vi får tatt i bruk begge hjernehalvdelene! En av flere hindringer når det gjelder å få et større mangfold i Forsvaret og la meg understreke at dette er selvetablert hinder - er at vår etat har en tradisjon for at alle skal tilpasse seg enhetsstøvelen. Dette har bidratt til å sementere det mønsteret og den statistikk vi ser i dag. Gjennom ytterligere fokus på verdier og holdninger og ved eksempelets makt skal vi endre oss bytte ut enhetsstøvelen slik at flest mulig skal finne det meningsfylt å arbeide i - og gjøre karriere i Forsvaret. Denne konferansen fokuserer på ett viktig aspekt når det gjelder rekruttering til Forsvaret hvilke fysiske krav skal vi stille til militært personell. Forsvarsministeren har signalisert en endring av fokus mot en mer differensiert og helhetlig vurdering av kandidater. Dette hilser jeg velkommen. Diskusjonen om differensiering av fysiske krav er derfor viktig og riktig. 3

4 Hva som skal være minimumskrav på de forskjellige nivåene blir en svært viktig diskusjon, men her må vi også ha forståelse og aksept for at minimumskravet i mange sammenhenger kan være godt nok, sett i helhetlig sammenheng med andre kvalifikasjoner. Vi har kanskje hatt en tendens til at det beste blir det godes fiende, med for stort fokus på fysikk kontra andre kvalifikasjoner. Dette betyr ikke at vi skal fire på nødvendige krav bare for å få inn flere kvinner, men vi skal løpende vurdere kravene for å sikre at de er riktige og relevante både for kvinner og menn i forhold til den tjenesten de skal utføre. Slik kravene praktiseres i dag, er faktisk de fysiske kravene til kvinner relativt sett strengere enn for menn, sett i forhold til menns og kvinners fysiske forutsetninger. Fysiske minstekrav skal fortsatt være gjeldende, men det må og skal være aksept for at det er forskjell på kvinner og menn. Her har Sjøforsvaret gått foran med egne kvinneopptak der kvinner konkurrerer med kvinner, men de måles fortsatt mot de samme minstekravene. Dette har gitt positive resultater og er en ordning vi bør vurdere for hele Forsvaret. På den annen side er det noen tjenesteområder der fysisk styrke og utholdenhet fortsatt vil være vesentlig. På slike områder er det klart at menn vil ha et fortrinn, men det betyr ikke at det ikke skal være mulig for kvinner som tilfredsstiller kravene å slippe til. Erfaring fra konfliktområder har vist at kvinner klarer dette, og enda viktigere: kvinner representerer også egenskaper som er enda viktigere enn rå styrke. Den andre store utfordringen Forsvaret har i forhold til å øke kvinneandelen er det å beholde kvinner som allerede har valgt å starte sin tjeneste i etaten. Vi lykkes ikke godt nok med å beholde de kvinnene vi rekrutterer. Her ligger det et stort ansvar på meg og den øvrige ledelsen i Forsvaret. 4

5 Vi må ta inn over oss at likestilling i mye større grad tas for gitt av de nye generasjonene som er fremtidens Forsvar. Vi må vise at vi kan klare å skape en moderne og ettertraktet arbeidsplass, nettopp for de som skal ta over Forsvaret etter oss. En viktig forutsetning for å oppnå kvinneambisjonen, er å få på plass rollemodeller. Vi trenger kvinner som viser at det går an. At det går an å gjøre en karriere i Forsvaret som nettopp det kvinne. Forsvaret må fremstå som mulighetenes arena for alle. For 3 uker siden åpnet jeg første samling i lederutviklingsprogrammet Her har forsvarsgrenene plukket ut kandidater med potensiale til å bekle lederstillinger i morgendagens Forsvar. Som navnet på programmet antyder er halvparten av disse kvinner. Jeg ansvarliggjør også mine toppledere på dette området vi skal aktivt rekruttere, motivere og promotere kvinnelige ledere. Men topplederforankring er ikke nok, vi må etablere en kultur i hele organisasjonen som gjør at både kvinner og menn opplever Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass. Gjennom verdigrunnlaget og opplæring i HEL holdninger, etikk og ledelse - ønsker vi å etablere et tydelig standpunkt ift de bærende verdier for vår virksomhet. Respekt for andre og hverandre den enkeltes iboende verdi, uavhengig av kjønn, bakgrunn, egenskaper og prestasjoner. Forsvaret er ikke og skal ikke være et fristed for utdaterte kjønnsholdninger. Fokus på likestilling og mangfold er en integrert del av godt lederskap. Det er ikke kvinnene som skal forandre seg for å passe inn i Forsvaret, det er Forsvaret som må endre seg for å integrere kvinner det er vi menn som må forandre oss. 5

6 Avslutningsvis vil jeg understreke at vi arbeider aktivt med å konkretisere ytterligere tiltak som skal bidra til at ambisjonene for kvinneandelen i Forsvaret blir mer enn bare ambisjoner. I to ulike fora; seleksjonsforum og rekrutteringsforum diskuteres forslag som vil kunne hjelpe oss i å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret. Det er gjennomført mange tiltak i løpet av de siste årene, men fortsatt har vi ikke lykkes med målsettingene. Den kommende kompetansestudien og fokuset på de to områdene rekruttere og beholde er noen av virkemidlene vi nå tar frem for å nå målene om en langt bedre utnyttelse av samfunnets totale kompetanse også i Forsvaret. På slutten av en lang karriere og etter snart 3 år som forsvarssjef er jeg nå utålmodig. Vi trenger ikke flere analyser det har vært nok preik! Jeg vil oppfordre alle og spesielt kvinnene til å komme med gode, banebrytende forslag til hvordan vi kan få gjort noe med de utfordringene vi har når det gjelder kvinneandelen i Forsvaret Jeg vil takke for denne muligheten til å gjøre mitt engasjement tydelig. Jeg vil også berømme Kvinnekonferansen for å ha blitt en viktig arena for å sette utfordringene rundt kvinners stilling i Forsvaret på dagsordenen. Når jeg nå har pekt på tiltak som iverksettes fra mitt nivå og de ambisjoner jeg har for den videre satsningen, er det naturlig å dreie fokuset over på en som allerede har lykkes i dette arbeidet. Vi snakker om vinneren av årets Likestillingspris:. 6

7 Forsvarets likestillingspris ble innstiftet 25. mars 2002 og utdeles hvert år til en person eller avdeling i Forsvaret som har utvist et godt skjønn og lederskap for å omsette likestillingspolitikken til konkret handling. Alle Forsvarets ansatte samt vernepliktige kan foreslå kandidater. Juryen for 2012 har bestått av: Formann: Direktør Tom Simonsen, Sjef FST/P Repr. Nettverk for kvinnelig befal: Kaptein Stine Gaasland, FMS Repr. TMO/Vernepliktsrådet: Repr. Arbeidstakerorg.: Sekretær: Grenader Hege Therese Solberg Inger Løwen, Nestleder PEFO Kommandør Tore Stubberud, koordinator for mangfold og likestilling FST/P Innstilling: Kandidaten har gjennom en årrekke vært en synlig og motiverende offiser som fremmer likestilling. Han framstår i ulike fora med en sterk stemme og tydeliggjør viktigheten av også å ha kvinner i Forsvaret. Kandidaten har en bevisst holdning til kvinner i Forsvaret og er svært opptatt av å øke kvinneandelen fordi han er genuint opptatt av at Forsvaret skal ha tilgang til riktig kompetanse og mangfold. Han har jobbet aktivt for å rekruttere kvinner til egen avdeling gjennom å bruke de kvinnene som allerede jobber der, ved å være tilstede i fora der kvinner er, samt at han har tatt direkte kontakt med kvinner og oppfordret disse til å søke stillinger de er kvalifiserte for. Kandidaten er ved sin person, utstråling og væremåte en offiser som bidrar til dialog, samarbeid og godt arbeidsmiljø. Han er spesielt opptatt av å få kvinner inn i stillinger de passer i, og å rekruttere kvinner til lederstillinger. Han stiller opp, forstår ulike utfordringer i hverdagen, og jobber for likestilling, både for kvinner og menn gjennom sitt daglige virke. Han har bidratt positivt til likestillingen i Forsvaret, og til å øke kvinneandelen i 7

8 Forsvaret gjennom å motivere kvinner til å ta nye utfordringer og bli i organisasjonen. Kandidaten har vært nominert flere ganger tidligere både av Nettverk for Kvinnelig Befal som organisasjon og av fremtredende kvinnelige offiserer i nettverket. Årets vinner av Forsvarets likestillingspris er Brigader Arild Dregelid. 8