Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Transkript

1 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer etter kravene i Samvirkeloven. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

2 Betydningen av det lokale valgkomitéarbeidet Valgkomitéarbeidet på grunnplanet i dag spiller en avgjørende rolle for hvem som kommer til å bekle toppvervene i landbrukssamvirkets organisasjoner om noen år. Det er på grunnplanet det langsiktige arbeidet begynner. De lokale styrene er treningsarenaer, det er her man gjør seg synlig. De lokale styrene utgjør det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for topptillitsvalgte i landbrukssamvirkets organisasjoner. Selv om Samvirkelovens krav om kjønnsrepresentasjon først gjelder for større samvirkeforetak, må også dette rekrutteringsarbeidet begynne på grunnplanet hvis vi skal lykkes. (Se faktaboks om kravene i Samvirkeloven, side 10.) Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 2

3 Kravet om kjønnsrepresentasjon gjelder i samvirkeforetak med flere enn 1000 medlemmer Valgkomitéarbeid har alltid vært viktig. Med Samvirkelovens krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i styret til enhver tid i samvirkeforetak med flere enn 1000 medlemmer, har valgkomitéene på alle plan et stort ansvar. Det som gjøres på grunnplanet vil få stor innvirkning på valg til toppvervene senere. Å sitte i en valgkomité kan innebære flere ting. Det er i praksis forskjell på å sitte i valgkomitéen i det lokale skogeierlaget og å sitte i valgkomitéen i en stor samvirkeorganisasjon. Men i prinsippet er arbeidet i en valgkomité likt, uansett organisasjonens størrelse eller type. Og uansett er det ansvarsfullt og strategisk viktig. Valgkomitéens plass i organisasjonen Det er årsmøtet som velger styret og de andre tillitsvalgte i enhver organisasjon. Strengt tatt er derfor ikke en valgkomité en helt nødvendig komité. Valgkomitéen er en hjelpekomité for årsmøtet. Den velges av årsmøtet og er ansvarlig bare overfor årsmøtet. Ingen andre i en organisasjon kan bestemme eller instruere valgkomitéen, noe som gjelder både valgt og ansatt ledelse i en organisasjon. Valgkomitéens arbeid legger grunnlaget for valgene på årsmøtet. Det er ikke uvanlig at det kommer benkeforslag, noe som i de fleste tilfeller må forstås som uttrykk for engasjerte medlemmer og en sunn organisasjon. Uansett er det valgkomitéen som har lagt premissene for valgprosessen. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 3

4 Hvor kan du lese om valgkomitéens rolle og oppgave? Organisasjonens vedtekter er et meget viktig dokument for valgkomitéen. De fleste vedtekter inneholder en paragraf om valgkomité/valgnemnd. Her står det som oftest mest om sammensetning og valg av valgkomité. Det er også andre paragrafer i vedtektene som er viktige og retningsgivende for valgkomitéens arbeid. Eksempler er vedtektenes avsnitt om styret og årsmøtet. Instruks for valgkomitéen I tillegg til vedtektene har de fleste organisasjoner utarbeidet og vedtatt en Instruks for valgkomitéen. Her står det ofte nærmere beskrevet hvilke oppgaver valgkomitéen har og litt om arbeidsmåter, plikter og rettigheter for en valgkomité. Hvordan sette sammen/velge en valgkomité? Det er viktig at de som blir valgt inn i en valgkomité, kjenner organisasjonen, hvordan den er bygd opp og fungerer. Videre at man kjenner en del til menneskene i organisasjonen. Egen styreerfaring fra selskapet er en stor fordel, imidlertid bør det gå litt tid fra man går ut av styret til man skal vurdere styret utenifra og eventuelt sine tidligere styrekolleger. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 4

5 Hvilke hovedoppgaver har en valgkomité? Komitéen skal: Komme med forslag til leder, nestleder, andre styremedlemmer og varamedlemmer. Komme med forslag til godtgjøring til tillitsvalgte. Hvordan går valgkomitéen frem? Først av alt må valgkomitéen 1. Diskutere organisasjonens situasjon og hvilke utfordringer den står overfor nettopp nå/kommende periode. Hva slags kompetanse bør styret besitte? Hva er spesielt viktig å prioritere? Hvilke hensyn må man ta - spesifikk fagkompetanse, generelt gode strateger, kjønnsbalanse, geografi, produksjonsretning? Det er viktig å være klar over at 40 prosent kjønnsrepresentasjon er et krav i Samvirkeloven og at tingretten skal vedta oppløsning av foretak som ikke tilfredsstiller kravet (se side 10). 2. Dernest må man se hvem som står på valg (som regel halvparten av styret). Hvilke hensyn og hva slags krav til kompetanse blir viktig å se etter for at det samlede styret skal fungere best mulig? Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 5

6 Hvilke krav skal legges til grunn og hvilke skal det legges mest vekt på? Valgkomitéen må vurdere styret som en helhet der Mangfold er viktig; det vil si bredde i kompetanse og erfaring med ulike innfallsvinkler. Styret kan fungere som et team der arbeidsformen preges av lagsarbeid. Hvilke krav som skal stilles til det enkelte styremedlem vil variere. Erfaring og kunnskap som tillitsvalgt i egen organisasjon eller i andre samvirke- /landbruksorganisasjoner vil i mange tilfeller være viktig. Noen ganger kan annen styreerfaring være vel så viktig. Økonomi-/organisasjonserfaring, landbruksfaglig og landbrukspolitisk kunnskap kan også være viktig å ha. På lokalt plan er kanskje personlig egnethet det viktigste (der vervet er et sted man skaffer seg sine første erfaringer). Det er viktig å finne personer med interesse for oppgaven samt lyst til å lære mer og utvikle seg. Hva man legger vekt på vil variere, uansett er det viktig å begrunne hvorfor kandidaten foreslås. Ofte må ulike hensyn veies opp mot hverandre. Med det lovpålagte kravet om kjønnsrepresentasjon, kan det tenkes at kjønn i noen tilfeller må gå foran hensynet til geografi og produksjonsretning. Med krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i sentrale styrer må kjønnsdimensjonen tillegges stor vekt på lokalplan. Det er også viktig å lete frem kandidater av begge kjønn med motivasjon og engasjement. Det er der grunnlaget for tillitsvervopplæringen blir lagt! Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 6

7 Arbeidet i en valgkomité På komitéens første møte bør det legges stor vekt på å få til en fornuftig arbeidsdeling blant valgkomitéens medlemmer. Her som i andre utvalg, styrer og komitéer, har lederen en spesiell og viktig rolle. På det første møtet er den generelle vurderingen av organisasjonen og utfordringene fremover viktig å bruke tid på. Valgkomitéens vurdering av det sittende styret Komitéens oppgave er å vurdere om de som er på valg skal spørres om å stille for en ny periode. Her må man trå varsomt. I mange mindre organisasjoner vil valgkomitémedlemmer hevde at dersom man får folk til å ta en ny periode, skal man være sjeleglad og bukke og takke. Samtidig kan det oppfattes som at man er kastet når man ikke blir spurt om en ny periode, selv om man har sittet både én, to og tre perioder. Når man ser behovet for fornying, er det valgkomitéens plikt å forsøke å finne nye kandidater til fordel for gamle. Det krever mot! Lete frem og vurdere nye kandidater Valgkomitéen har et ansvar for å sørge for ny og bred rekruttering. Nettverk, og bevisst bruk av nøsting for å finne nye personer, er en viktig jobb. I neste omgang blir en konkret forespørsel om å påta seg verv en viktig samtale. Komitéen bør ha snakket om hva man skal si og hva man skal vektlegge når man ringer eller treffes. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 7

8 Den viktige telefonsamtalen Måten man henvender seg på kan være avgjørende for om vedkommende sier ja eller ikke. Vi er ute etter dine kvaliteter/erfaringer/kompetanse, vi trenger sånne som deg osv. er langt hyggeligere enn du er den sjette vi spør og dessuten må vi ha tak i noen kvinner. Videre må man kunne formidle et klart bilde av omfanget av vervet (antall møter, møtetider, forarbeid, reiser..) og hva slags arbeid det er (selge inn at det er lærerikt og interessant, at det gir muligheter for innflytelse, springbrett for større utfordringer fremover, at det er hyggelig og grunnlag for økt kontaktnett). Gjør også oppmerksom på at styreverv gjør at man vil kunne få tilbud om veiledning, kurs og programmer som øker egen kompetanse, og som igjen gir grunnlag for nye verv. Valgkomitéens største utfordring: Være modig! Våge å la menn vike plassen for kvinner. Våge å se etter andre egenskaper og andre typer erfaringer enn det som kanskje har preget styret og organisasjonen. Ikke se på styreverv som noe man har gjort seg fortjent til. Være modig! Våge å ta konsekvensen av dårlige erfaringer; der et styremedlem gjør en dårlig jobb, skal de ikke innstilles til gjenvalg. Kvinner må oppmuntres på en annen måte enn menn for å være villig til å si ja. Unge bønder må kanskje oppfordres på en annen måte enn de som har vært med en stund. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 8

9 Valgkomitéens oppgave og rolle på selve årsmøtet Under "VALG" på årsmøtet vil møteleder be valgkomitéens leder om å legge frem komitéens innstilling. Fra talerstolen bør leder ikke bare legge frem resultatet av arbeidet, hun/han bør også: a) begrunne komitéens forslag. b) si kort noe om kriteriene for komitéens arbeid og hvordan den har arbeidet. c) gi en kort presentasjon av alle kandidater som er på valg. d) fortelle hvilke tillitsvalgte som denne gang ikke er på valg. Husk at det er møteleder som gjennomfører valget, ikke leder av valgkomitéen. Valgkomitéen har et forslag, men det er årsmøtet som velger. Med andre ord: Det er årsmøtet som står ansvarlig for resultatet. Lykke til med valgkomitéarbeidet! Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 9

10 Faktaboks: 40 prosent kjønnsrepresentasjon - Fra egenpålagt til lovpålagt krav I 2003 vedtok styret i Norsk Landbrukssamvirke å sette krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i sentrale og regionale styrer i samvirkeforetakene innen Dette var et frivillig krav som Landbrukssamvirket påla seg selv. Samvirkeloven som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2008, har i 69 krav om representasjon av begge kjønn i styret. Loven gir etablerte samvirkeforetak en overgangsperiode på fem år. De vil derfor ikke omfattes av kravet om kjønnsrepresentasjon før 1. januar 2013 med mindre de før den tid har valgt å registrere seg som SA. Loven om kjønnsrepresentasjon for ASA-ene gjaldt fra 1. januar Fra Samvirkeloven, 69 om kravet og fra 141 om oppløsning: 69. Krav om representasjon av begge kjønn i styret (1) I styret i samvirkeforetak med meir enn medlemmar på det tidspunktet valet av styremedlemmar skjer skal begge kjønn vere representert på følgjande måte: 1. har styret to eller tre medlemmar, skal begge kjønn vere representert, 2. har styret fire eller fem medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst to, 3. har styret seks til åtte medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst tre, 4. har styret ni medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst fire, og har styret fleire medlemmar, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. 5. Reglane i nr. 1 til 4 gjeld tilsvarande ved val av varamedlemmar. Reglane i første punktum nr. 1 til 5 gjeld ikkje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn fem prosent av det samla talet på fysiske personar som er medlemmar i foretaket på det tidspunktet valet skjer. (2) Første ledd nr. 1 til 5 omfattar ikkje styremedlemmar som skal veljast mellom dei tilsette etter 67. Når det skal veljast to eller fleire styremedlemmar som nemnt i første punktum, skal begge kjønn vere representert. Det same gjeld for varamedlemmar. Andre og tredje punktum gjeld ikkje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn 20 prosent av det samla talet på tilsette i foretaket på det tidspunktet valet skjer Oppløysing etter orskurd frå tingretten (utdrag) (1) Dersom ikkje årsmøtet vedtek oppløysing, skal tingretten ved orskurd vedta foretaket oppløyst i desse tilfella: 2. når foretaket ikkje har meldt til Foretaksregisteret eit styre som fyller dei vilkåra som følgjer av føresegnene gitt i eller i medhald av lov, Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 10

11 Notater: Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 11

12 Norsk Landbrukssamvirke Schweigaards gate 34 C, Oslo Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: Faks: E-post: Internett: Trykk: Oktober 2010 Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Side 12