Alkoholintervensjoner hos fastlegen Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/korfor/uib
Mitt ståsted Allmennpraksis fra 1993 Sosialmedisinsk avdeling 1996-1997 Bydelsoverlege 1997-2008 LAR-pasienter fra 2000 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger Praksiskonsulent for Rogaland A-senter og AMC2 Forskning på alkohol i allmennpraksis fra 2010
Screening og kort intervensjon Generell eller universell screening Målrettet screening bestemte grupper Opportunistisk screening - tilfeldig Case-finding Korte intervensjoner (hvor korte?) En eller flere intervensjoner? Levert av hvem?
Mulige verktøy AUDIT 10 spørsmål. Forbruk + skade AUDIT C 3 spørsmål. Forbruk Ett spørsmål hvor mange ganger siste år har du drukket mer enn 4/5 enhet på en dag? CAGE 4 spørsmål. Skade TWEAK for gravide. 5 spørsmål. Skade
Hva vet vi om allmennleger? Bruker sjelden strukturerte kartleggingsverktøy Erkjenner ansvar for å oppdage og behandle alkoholrelaterte helseproblemer Påvirket av egne holdninger og verdier, bevisst og ubevisst Styres av pasientens bestilling, antatte mottakelighet og den aktuelle situasjonen Sitter på store mengder usystematiserte data
Norsk forening for allmennmedisin -policynotat 2007 Allmennlegene bør engasjere seg i individuelt forebyggende helsearbeid og følge med i fagutviklingen på dette området Strukturelle tiltak på samfunnsnivå bør så langt det er mulig prioriteres fremfor individuell screening og intervensjon Allmennmedisinen skal primært tilby helsetjenester til de syke
Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer Sirusrapport 5/2010 «Det kan derfor kanskje være mer hensiktsmessig å forsøke å få sykepleiere til å utføre tiltaket, i så fall vil muligens barrierene og de økonomiske kostnadene da være mindre og mulighetene for å nå bedre ut med et effektivt tiltak være større.»
Screening in brief intervention trials targeting excessive drinkers in general practice: systematic review and meta-analysis. Beich et al, 2003. Av 1000 pasienter, screenet 90 positivt og ble undersøkt videre 25 kvalifiserte for brief intervention Etter 1 år hadde 2,6 personer redusert til et forbruk innenfor anbefalte grenser Konkluderer at screening ikke er nyttig
Reduction of Alcohol Consumption by Brief Alcohol Intervention in Primary Care - Systematic Review and Meta-analysis. Bertholet et al, 2005. Intervensjonsgruppene drakk 38 gram mindre pr uke enn kontrollgruppene. For binge drinking, cage og audit score bl.a. var funnene usikre Konkluderer at korte intervensjoner er effektivt
Cochrane review: Effectiveness of brief alcohol interventions in primary care populations Kaner et al, 2009 Intervensjonsgruppene drakk 38 gram mindre pr uke enn kontrollgruppene etter ett år For menn var forskjellen 57 gram Effekten var usikker for kvinner
Screening and Behavioral Counseling Interventions in Primary Care to Reduce Alcohol Misuse: U.S. Preventive Services Task Force Recommendation Statement Moyer, 2013 Recommendation: The USPSTF recommends that clinicians screen adults aged 18 years or older for alcohol misuse and provide persons engaged in risky or hazardous drinking with brief behavioral counseling interventions to reduce alcohol misuse. (Grade B recommendation)
Store implementeringsforsøk (RCT) i allmennpraksis Butler 2013 Training practitioners to deliver opportunistic multiple behaviour change counselling in primary care: cluster randomised trial Kaner 2013 Effectiveness of screening and brief alcohol intervention in primary care (SIPS trial): pragmatic cluster randomised controlled trial Van Beurden 2012 Involvement of general practitioners in managing alcohol problems: a randomized controlled trial of a tailored improvement programme
Store implementeringsforsøk (RCT) i allmennpraksis Butler 2013 omfattende opplæring i livsstilssamtaler, ca 3000 pasienter fra 13 + 14 praksiser minimal effekt Kaner 2013 omfattende opplæring og sertifisering i livsstilssamtaler, ca 3500 pasienter ingen effekt Van Beurden 2012 omfattende skreddersydd opplæring, 77 leger og 6300 pasienter ingen effekt og vanskelig å implementere
Nytt blikk på evidensen O Donnel 2014 - review of reviews SBI virker på middelaldrende menn Ikke hos kvinner, yngre, eldre, andre etniske grupper og ved avhengighet Saitz 2014 ingen effekt på biologiske parametre pasienter (sier at de) drikker mindre etter intervensjon Intervensjonen krever så omfattende opplæring (og enkelte ganger sertifisering) at det ikke er gjennomførbart i vanlig praksis
Så hvorfor snakke om alkohol? Som myndighetsutøvelse Pga bekymring for drikkevaner Pga et helseproblem eller symptom
Så hvorfor snakke om alkohol? Som myndighetsutøvelse Pga bekymring for drikkevaner Pga et helseproblem eller symptom Finne ut hvor mye de drikker? Se etter tegn på avhengighet eller skadelig forbruk? Snakke om alkohol når det kan være relevant for pasientens problem eller bekymring?
Det mest brukte diagnostiske verktøy - alkoholikerbrillene Legens kliniske vurdering Sensitivitet 27% Spesifisitet 98% Mål: bedre sensitivitet på bekostning av spesifisitet
Resultater Ingen brukte strukturerte spørreskjema Praktiske strategier tilpasset egen stil, kjennskap til pasienten og den konkrete situasjonen Spurte oftest pga hendelser eller endring i helsetilstand Enkel screening i utvalgte situasjoner Tror at de spør for sjelden om alkohol
Pragmatisk kartlegging Pragmatisk case finding Når det er klinisk relevant kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander Spørre ved enkelte rutinepregete konsultasjoner
Different methods of early identification of risky drinking: a review of clinical signs. Reinholdz et al. Alcohol & Alcoholism 2011 Semi-systematisk metode Kliniske tegn Målrettet screening i utvalgte situasjoner
Eksempler på kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander Depressiv tilstand Høyt blodtrykk Problemer på arbeidsplassen Søvnforstyrrelser Angstproblemer Skader Samlivsproblemer Fordøyelsesplager Hjerterytmeforstyrrelser Medikamentbruk, polyfarmasi
Eksempler på rutinepregete konsultasjoner Førstegangskontroll svangerskap Ny pasient Sertifikat og offshoreattest «Helsesjekk» Samtaler om livsstil og helse
Gi dem et kurs!
Mål Utforske faktorer på individ- og systemnivå av betydning for implementering av pragmatisk kartlegging i allmennpraksis
Materiale og metode Dialogbasert kursrekke (4 x) på legesenter Korte presentasjoner, diskusjoner og rollespill 4 legesentre med 14 leger gjennomførte To e-læringsmoduler Fokusgruppeintervju innledningsvis dag 1 og 3 Ett fokusgruppeintervju med leger fra to andre legesentre
Resultater Gi en mulighet for endring, når det er relevant Tid som mulighet og begrensning Mellom skam og normalitet Å manøvrere mellom autonomi og felles forpliktelse
Kunnskapsbasert strategi - relevansbrillene Forankret i pasientens symptom, bekymring Ikke nødvendig å avdekke hvor mye pasienten drikker Ikke fokuser på misbruk eller avhengighet, men på risikabelt drikkemønster Pasientens egen forståelse viktigst Målet er at pasienten skal tenke nytt om problem og mestring
Praktisk tilnærming hos fastlegen 1: Utforsk pasientens opplevelse av sammenheng med alkohol har du merket.. har du tenkt på om hva tror du selv hvordan var det i ferien
2: Informer om mulig sammenheng, gode forklaringsmodeller viktig hva vet du selv om skal jeg fortelle mer om hva tenker du om det jeg har sagt
3: Informer om behandling av helseproblemet, med alkohol som en av faktorene behandlingen kan bestå av hva tenker du dette vil du vite mer om
4: Informer om individuell sårbarhet alkohol gir ulik grad av bivirkninger sammenligne med individuelle forskjeller ved medikamentbivirkninger ulike organsystemer kan ha ulik grad av sårbarhet alkohol påvirker de fleste organsystemer
5: La pasienten teste om det er sammenheng avhold i 4-6 uker alt: halvering i 4-6 uker
6: Blodprøver? relevant, men underordnet hvis unormale prøver, følge opp endring etter hvite perioder
Når pasienten ønsker endring 1: Formuler et mål Forankres i egne ønsker uavhengig av realisme Fokuser på tidligere mestringsopplevelser hva vil du forandre til? avhold eller redusert forbruk?
2: Lag en handlingsplan Små endringer bedre enn ingenting Pasientens tro på egen mestring Gi en meny av alternativer Hvite perioder Hvis avhold ikke er målet, tilby ekstra støtte når pasienten skal begynne å drikke igjen
15-metoden audit >= 15-15 min x 4 Gjør oppmerksom på at alkohol kan ha betydning Helsekontroll blodprøver, klinisk undersøkelse, lab.prøver Behandling selvhjelpsmateriale, 4 x 15 min samtaler, evt medikamentell behandling
Hva kreves? Økt oppmerksomhet Økt frimodighet Vilje til å finne ut hva som er viktig for pasienten Respekt for pasientens valg Evne til å formidle håp Mild standhaftighet God støtte i spesialisthelsetjenesten