Aktuelle problemer - barn



Like dokumenter
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Insomni, vanligste søvnproblemet Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Innføringskurs om autisme

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Hjernen og forklaring av funksjoner

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

MUPS. Hodepine PMU

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Psykiske sykdommer i eldre år

«Behandling av utfordrende atferd i form av angrep på personalet hos en ung gutt med autisme og psykose»

Leve med kroniske smerter

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Del 2 praktisk tilnærming

Innføringskurs om autisme

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Å snu døgnet hva gjør vi?

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

.(Polanczyk et.al.,2007).

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Fra Time Out til Time In

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Svnsykdommer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Cornell/ CSDD.

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes Tlf

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Tidlige tegn på autisme

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege.

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

LEGEUNDERSØKELSE AV BARN

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Syndromer, identitet, kliniske eksempler. Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN

Medisiner - det driver legen med

INTROKURS DEL III: SØVN

Psykisk helse hos barn og unge med

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Transkript:

Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende stemningsleie

Kasus 1: Gutt f. 94 Utredet pga. sosial tilbaketrekning og lærevansker 2000. Diagnoser: lett psykisk utviklingshemming, ikke kontaktvansker kvalitativt som en ser ved autisme. Epilepsi, ingen kliniske anfall. Trimonil Retard (Karbamazepin) med.speil 25

Mars -01: Skole ønsker revurdering av diagnose pga. sosiale samhandlingvansker. Autisme? Ny utredning som bekrefter P.U., fortsatt ikke samhandlingsvansker som ved autisme. Ved legeus. Ekstremt engstelig, får kun målt høyde og vekt. Juni 04: Pånytt etterspørres autismediagnose pga. tilbaketrekningstendens. Ingen kliniske anfall. EEG normalt. Engstelig, spesielt engstelig på nyttårsaften pga. raketter. Trapper ned Trimonil Retard. Diazepam 5 mg til nyttårsaften.

Feb.-07: Foresatte og gutt forteller om svært god effekt av diazepam. Også brukt ved andre situasjoner med panikkartet angst. Zoloft (Sertralin) i opptrappende doser fra 25mg/ døgn. Juni -07: Zoloft 100mg/ døgn. Frapperende effekt rapporteres fra skole og foresatte. Sosial, er med på besøk, tar kontakt med jevnaldrende på skolen. Foresatte sier Ny gutt!! Ikke lenger spørsmål om autisme.. Har hatt vedvarende effekt av Zoloft til nå!

Kasus 2: Gutt f. 95 Des. -07: Henvist pga. samhandlingsvansker. Dessuten svært engstelig. Anamnese: Noe forsinket språkutvikling, habituell tågjenger. Alltid vært en spesiell gutt. I mange år betydelig angst: redd for å bli syk, kjenner hele tiden klump i halsen, noe i magen. Svært begrenset mat som kan spises det kan ellers sette seg i halsen eller gi magesmerter. Nesten umulig å få undersøkt magen strammer, vegrer. Gråter under hele konsultasjonen.

Diagnose: Betydelig angst. ASD?? Umulig å vurdere samhandling pga. angsten! Zoloft i gradvis økende doser til 100 mg (38 kg) Betydelig problem å få i ham medisinen redd han skal sovne av den. Bruker 1 time daglig på å få ned tabletten! Jan. 08: Bedring med Zoloft. Går på skolen. Ingen flere episoder med panikkangst. Fortsetter medisinering. Juli -08: Betraktelig bedre av sin angst. Utredes i forhold til ASD Asperger syndrom

Kasus 3: Jente f. 98 Diagnose 2001: Barneautisme og alvorlig psykisk utviklingshemming. Språkløs. Innsovningsvansker og tidlig oppvåkning (fra 03.00..) Vallergan (Antihistamin) mikstur 12,5 25 mg ( 17 kg) Juni -01: God effekt av Vallergan 25 mg, ingen bivirkninger Jan. 2003: Betydelige døgnreguleringsvansker mange timer før innsovning. Tiltak: Søvnhygiene vhja. kommunalt personell

Mars -03: Fortsatt betydelige innsovingsvansker. Nedtrapping/ seponering av Vallergan Melatonin kapsel 3 mg 6 mg Mars -04: Fortsatt betydelige søvnvansker Melatonin 3 mg Vallergan i opptrappende doser til 15 mg

Jan. -05 - kontroll Vallergan 37,5 mg Melatonin 6 mg (24,5 kg) Dosen økt delvis på eget initiativ. På dette fungerer det ganske greit, våkner aot. om natta. Fortsatt betydelig uro og flyktighet. Oppmerksomhertsvansker? Aug. -05. Oppmerksomhetsvanskene forstyrrer læring. Effekt av sentralstimulerende? Skolen bes vurdere hva en ønsker effekt i forhold til og registrere dette som null-punkt

Okt. -05 Samarbeidsmøte med foresatte og skole. Vallergan 37,5 mg Melatonin 6 mg Concerta (metylfenidat) 18 mg Des. -05. Uakseptable bivirkninger av Metylfenidat nedsatt matlyst og forsinket innsovning. Metylfenidat seponeres. Mai 07: Uendret medisnering ift. Søvn, sover godt. Aug.-09: Som over. Er flyttet i bolig. Boligen ønsker å kutte ut sovemedisin. Planlegges gjort gradvis..

Kasus 4: Gutt f. 92 Diagnostisert -98: lett psykisk utviklingshemming og barneautisme Fungerer bra ut fra forutsetninger. Kan en del ord, bruker disse for å oppnå goder. Kan utføre en god del aktiviteter ut fra visuell handlingskjede. Ingen spesielle problemer utover dette. 2000 Utvikler i økende grad ufrivillige bevegelser og mye uro. Dessuten roping.

Uro, repeterende bevegelser, hyling Ingen tidsvariasjon i symptomene, normal somatisk us. Gode miljøbetingelser, ingen endringer Tourettes syndrom? Annen psykiatrisk lidelse?? Hvor mye plaget?? Ingen påvirkning på hverdagsaktiviteter Avvente

2001: Bevegelsene er gradvis forverret forstyrrer til en stor grad hverdag og læring Fortsatt intet som peker i retning av somatiske plager. Gode miljøbetingelser Klinisk forenlig med Tourette syndrom: aug.01: Registrering av mengde bevegelser okt.01: Oppstart medisinering (35,5 kg) Risperdal (Risperidon) mikstur 1 mg/ dag. Øke Risperdal med 0,5 mg daglig til effekt eller uakseptable bivirkninger Mai 02: Risperdal 3 mg/dag. Muligens reduserte bevegelser, fortsatt mye hyling. Bevegelsene skifter hyppig over tid. Effekt?? Øker Risperdal ytterligere til 5 mg

Des. 02: Trøtt av Risperdal redusert/ seponert. Økende hodedunking, hyling og også selvskading i form av at han river av seg håret. Zoloft i gradvis økende doser til 100 mg/ døgn. Mars 03: Zoloft viste ingen effekt. Er somatisk sykdom godt nok eliminert?? MR cerebrum normalt. Normal vekstkurve/ intet vekttap Normal somatisk status. Normale blodprøver (hematologi/ inf.status/ lever- og nyrefunksjonsprøver)

April -04: Depresjon? Bipolaritet?? Karbamazepin i gradvis økende doser til med.speil rundt 40 Aug. -04: Ingen effekt av Karbamazepin, speil 45. Nedtrappes. Økende plager igjen ved nedtrappingen. Okt. -04: Uakseptabel situasjon med hyling, hodedunking, hårriving. Haldol i økende doser til 2 mg/ døgn

Feb. -04: Ingen effekt av Haldol (haloperidol). Trapper ned. Apr. -04: Medisinfri, uakseptabel situasjon. Risperdal best?? Gir igjen opptrappende doser. Stanser på 2-2,5 mg/ døgn. Juni -05. Økende adferdsvansker Øker Risperdal til 4,5 mg/ døgn.

Mars -06: uholdbar situasjon. Risperdal 4,5 mg/ døgn, ved forsøk på høyere doser blir han for trøtt. Reduserer/ seponerer Risperdal Samtidig opptrapping av Zoloft pånytt - trapper opp til 200mg/ døgn Juni -06: pas. Helt ute av seg, rasert hjemme, utilpass. Vegrer seg mot spiselige forsterkere samt annen mat. Sover om natta. Undersøkes på skolen. Ligger på madrassen sin, biter i lakenet. Ingen tydelig smertereaksjon ved palp. Av magen. Afte (munnsår) i ve.kinn. Tennene ser upåfallende ut, normal avføring. Smerter???

Viral infeksjon? Smerter? Paracet 500 mg x 4 6 ( 45-50 kg) Zoloft 200 mg/ døgn uendret. Juli 06: mor ringer. Pånytt svært utilpass, rasert hjemme. Roer seg ikke. Bivirkning av Zoloft?? Nedtrapping/ seponering av Zoloft Diazepam 5 mg x 1 3 som angstdempning

Okt. -06: Tilstanden roet seg betydelig. Fortsatt ufrivillige bevegelser og hyling, men ikke desperasjon som man har sett i tidligere perioder. INGEN!! - Og han har fortsatt uten medisinering..

Kasus 5: Gutt f. -01 Mars 2004: Diagnose: Barneautisme og alvorlig psykisk utviklinghemming Des. -04: Store døgnreguleringsvansker. Sovner svært sent. Vallergan mikstur 12,5. 25 mg vesp. Mai -05: God effekt av 25 mg Vallergan

Feb. -07: økt aggresjon/ uagering. Uro, flyktighet. Familien sliten. Setter inn tiltak i form av økt avlastning. Mai-07: Fortsatt mye utagering. Vallergan 25 mg Risperdal (Risperidon) økende doser fra 0,5 mg 3 mg Okt. 07: Ingen effekt av Risperdal bortsett fra trøtthet. Seponeres.

Jan. 08: Flyktighet, uro, høyt aktivitetsnivå Oppmerksomhetsvansker?? Ritalin dobbelt-blind utprøving. Vallergan 30 mg April 08: Uakseptable bivirkninger i form av hyling, utilpasshet, engstelighet. Ritalindosen reduseres - etterhvert seponeres. Feb. -09: Fortsatt mye uro, utagering. Vallergan 32,5 mg Risperdal gradvis økende fra 0,5 1,25 mg Juni -09: Noe roligere. Ikke hang-over/ trøtthet. Fortsetter som over.