Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever (Hattie, J. (2009): Visible learning) Inger Bergkastet, Læringsmiljøteamet Oslo
Hattie 2009: Betingelser knyttet til skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning. (f. eks. nivådifferansiering, aldersblanding, skolebygg, klassestørrelse)
Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Positiv, støttende og konstruktive tilbakemeldinger og kommunikasjon Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning
Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer
Hvilken hjelp og støtte?? Elevundersøkelsen 2010 Bruk av arbeidsplaner -elevmedvirkning Kunnskap om mål for læringsarbeidet/valg mellom oppgaver/vurderingsform Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet til å stille/svare på spørsmål -arbeidsro -felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden
Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl
En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene
Gi gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil
Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, strukturer
Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit
God klasseledelse reduserer: Usikkerhet Negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Mer proakiv Mindre reaktiv
Jente 16: Jeg hater det...når vi f eks skal ha matte i rommet til mk-klassen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...
Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre
Skoleledelsen: Å arbeide med læringsmiljø er en del av skoleutviklingen som forankres og ledes fra toppen. sosial læreplan, gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Lærerteamet må gjøre et systematisk arbeid slik at de har en felles forståelse og like rutiner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres
Positiv kommunikasjon: Lærerne går på jakt etter positiv atferd og forstørrer opp dette for elevene. Gi respons til elever fra andre lærere. Bruke naboros for å hekte på enkeltelever. Da blir det lettere å ignorere uønsket atferd. La elevene høre at du bryr deg om dem, at du synes det er synd at de glemmer seg, men at vi har tre år på oss.
Positiv kommunikasjon: Ha positive forventninger om at eleven skal lykkes. Forespeil mulige hendelser og mulige feller. Lærer tar det på egen kappe hvis en eller flere elever bommer. Sett en norm sånn vil vi ha det Det er jobben min å hjelpe deg så du får det til best mulig.
Utarbeidelse av klasseregler Hvilke klasseregler ønsker vi at elevene skal mestre? 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene
Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden
Klasseregler for 4.trinn 1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha arbeidsro 4. Vi skal komme tidsnok til timen 5. Vi skal ha med skolebøker og utstyr.
Klasseregler for 9B Hold arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn
Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Stå opp og gå hjemmefra i god tid Pakk sekken kvelden i forveien Ta med bøker for de to neste timene Husk skapnøkkel Sjekk klokka ute/fellesrommet Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: Rydd opp etter deg etter økter, spising Sett bord og stoler på plass Ta opp søppel fra gulvet Ikke gjør hærverk Tipsplakat 2 Når det skal være arbeidsro: Vær klar før timen starter Vær stille når du går inn døra Hvis du glemt en bok i skapet, gå stille ut å hente den Tipsplakat 5 Når du vil vise respekt: Være snill mot andre Ikke mobbe hverandre for klær, språk eller hudfarge Ikke baksnakke eller lyve om andre Har du ikke noe hyggelig å si, til stille Tenk på ansiktsuttrykket og kroppsspråket ditt Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: Lytt når beskjeder gis Se dit beskjeden kommer fra Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes Ikke snakke unødig i timen Ikke snakke i munnen på andre
Gjør lekser! Lærer minner på: Noen har egne avtaler om lekser. Disse har lærerne oversikt på. Jobb effektivt på skolen, da blir det mindre å gjøre hjemme. Planlegg dagene dine. Gjør skolearbeid hver dag. Lær deg leksene du gjør. Noen gjør lekser for å unngå anmerkning. Det du bruker tid på blir du ofte god til.
Tips for å inkludere hverandre: Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.
Tips for å inkludere hverandre Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.
Tipsplakat for mobil og PC Hvordan kan jeg bidra til at dagen/kvelden til de rundt meg blir hyggelig? - Tenk først, skriv etterpå. - Les meldingen før du sender den. - Skriv hyggelige ting. - Ikke send bilder av noen som ikke ønsker det.
å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg
Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.
Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler
Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor følgende områder: Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur
Kartlegging av generell URO: Drikkeflaske Dorutiner Penal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i timen Vandring/henter ting Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd
Fysiske miljøet: Klassekart Plassering av hyller Skrivebøker, løsark, permer m.m. Ekstra kopier og bøker Gruppeinndelinger i ulike fag Bøker med hjem Inger Bergkastet, Læringsmiljøteamet Oslo
Klasserom/base(N.Eriksen) Elevene sitter én og én på rekker, fiskebeinsmønster /faste plasser Elevenes plass i klassen er valgt ut fra hva som totalt sett skaper minst atferdsproblemer i klassen. Hyllene bak i klassen er merket med navn eller bumerke og organisert etter samme system som elevene sitter i klassen. Alle uønskede stimuli er minimalisert (irrelevante plakater og gjenstander), og alle ønskede stimuli er maksimert (bokstaver, tall og klasseregler). Bak i klassen er det et skap med spill, bøker, tegneutstyr, osv Ekstra utstyr som sakser, lim, og hullmaskin, står alltid på det samme stedet i klasserommet, i skapet foran i klasserommet.
Lærerrutiner i 9B: Elevene har faste plasser. Se klassekart på kateteret. Lærer skal på begynnelsen av timen møte elevene i døren. Tips for å få dem raskt og rolig inn: Ta tiden på dem, eller bruk et rødt ark når de skal være på plass. Elevene skal gå stille inn og ut av klasserommet.
Lærerrutiner forts Elevene skal stå stille og hilse i begynnelsen av alle timer. Lærer skal vise hvilken bok elevene skal arbeide med i alle timer og gi beskjeder både muntlig og på tavlen. Lærer må ta med ekstra kopier av papirer siden noen elever roter dem vekk (Nå er det sjeldent behov for det).
Lærerrutiner forts Før ekskursjoner og samlinger i aula tar vi en prat om våre forventninger til klassen. I god tid før prøver får elevene oppsummeringsark av lærer. Vi sjekker lekser! Elevene skal ha læringsutbytte når de gjør lekser. Alle passer på at elevene bruker permene sine.
Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?
Betydningen av felles praksis. Så, og så fikk jeg tilrettelagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A-plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig til da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre litt av alle fagene. Litt er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hytt og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene. Skyset Westvig 2009
Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser
Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Foreldre må sees som en ressurs/samarbeidspartner og ikke en trussel: hva tenker dere kan være lurt for deres barn? Catch the child being good og ring hjem!
Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Ha oversikt over fravær, innleveringer, arbeidsplaner fra første stund Bruk samtaler med eleven hva trenger de av faglig og sosial støtte for å møte på skolen, på tross av de utfordringer de møter Elevmedvirkning til handlingsalternativ og korrigeringsalternativ Foreldre trekkes raskt inn i samarbeid rundt eleven Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid Forankre tiltak i skolens ledelse
Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø
Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.
TAKK FOR MEG! inger.bergkastet@ude.oslo.kommune.no Utgivelser: Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) PedLex 2006: Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen-hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) PedLex 2010: