NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 17. januar 2018/Sjeflege Grete Damberg, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Innhold Bakgrunn for NAV NAV organisering og styring Arbeidsområder Arbeidsmarkedet Sosialområdet Helseområdet Folketrygdloven Sykefravær Digitalisering
Arbeids- og velferdsforvaltning 1895 ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere, senere for sjømenn og fiskere 1911 obligatorisk syketrygd for deler av befolkningen, utbygges etterhvert 1936 behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp 1939 arbeidsløshetstrygd 1957 obligatorisk syketrygd for alle 1961 alminnelig uføretrygd 1965 enke- og morstrygd 1967 folketrygdloven 1978 full lønn under sykdom 1842 Tilsyn med bergverk 1892 Lov om tilsyn i fabrikker 1936 Arbeidervernlov 1977 - Arbeidsmiljøloven
Kontinuerlig økning i forsørgerbyrden i mange år framover 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Låg yrkesdeltaking Middels yrkesdeltaking Høg yrkesdeltaking HØY yrkesdeltakelse: Kvinner samme yrkesdeltakelse som menn (i dag) i 2030. Menn over 60 tar igjen det tapte fra 1980. Fra 3.3 til 2.8 yrkesaktive pr pensjonist MIDDELS yrkesdeltakelse: Samme yrkesdeltakelse som i dag Fra 3.3 til 2.4 yrkesaktive pr pensjonist LAV yrkesdeltakelse: Kvinners yrkesdeltakelse som i dag alle aldersgrupper. Menns deltakelse fortsetter å falle. Fra 3.3 til 2.3 yrkesaktive pr pensjonist
Tapte årsverk på grunn av helsesvikt 700000 600000 500000 Årsverk sykefravær 400000 Årsverk yrkeshemmede 300000 200000 100000 0 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2007 515 000 årsverk tapt 2030 610 000 årsverk tapt Årsverk rehabiliteringspenger Årsverk uføreytelser
Utfordringer - helsesvikt Aldring av befolkningen fører til flere tapte årsverk på grunn av helsesvikt Aldrende befolkning økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester Økt press på knappe arbeidskraftressurser Et inkluderende arbeidsliv er en viktig utfordring. I fremtidens arbeidsmarked vil vi være avhengig av at eldre og personer med helsemessige begrensinger i langt større grad deltar i arbeidslivet.
Hvordan Bringe en større del av arbeidsstyrken inn i aktivt arbeid Få en mer brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning Veien fram mot NAV
Veien fram til ny arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget ba Regjeringen utrede én felles etat for sosial-, arb.markedsog trygdeetaten St.mld.: ikke én felles etat, men to statlige etater og lokalt samarb. med sos.kont. Avvist av Stortinget, ny utredning én etat Rattsø utv.: én etat for arbeid og inntekt, én etat for pensjon Høybråten: én felles statlig etat for arbeid og velferd, kom.ansvar sos.saker, felles 1.linje NAV 21.12.2001 13.12.2002 13.05.2003 15.08.2003 31.05.2005 01.07.2006
NAV-reformen - Hovedmål Flere i arbeid og aktivitet færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer og redusere innelåsning på stønadsordninger
NAV 1. juli 2006 o NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. o St.meld. nr. 9 (2006-2007): Arbeid, velferd og inkludering.
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAVloven) 1. Formål: Å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Skal møte det enkelte menneske med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet
Organisering - NAV Politisk styring Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsetaten + Kommunale tjenester i NAV kontor Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunen Fylkesmannen (Statens helsetilsyn)
En førstelinje Et NAV-kontor i alle kommuner brukernære tjenester Formelt partnerskap mellom stat og kommune på lokalt plan felles ansvar for driften av NAV-kontoret reguleres av den lokale samarbeidsavtalen som er inngått mellom kommunen og NAVs fylkesdirektør avtalen inneholder blant annet bestemmelser om hvordan staten og kommunen skal drive kontoret sammen, og hvilke kommunale tjenester som skal inngå KOMMUNE NAV STAT
Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og tjenestelinjen Ytelseslinjen Økonomilinjen Partnerskap med 426 kommuner NAV Fylke med spesialenheter som f.eks. Arb.livssenter, ARK NAV-kontor i kommuner og bydeler NAV Kontaktsenter NAV Hjelpemidler NAV Arbeid og ytelser NAV Familie- og pensjonsytelser NAV Kontroll NAV Klageinstans + + + = NAV Innkreving NAV Økonomi pensjon NAV Økonomi stønad NAV Økonomitjeneste = Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsetaten
Den rådgivende legetjenesten i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet Sentral faggruppe/sjeflege Rådgivende leger og koordinerende rådgivende overleger Arbeids- og tjenestelinjen NAV Fylke med Arbeidslivssenter, Arbeidsrådgivningskontor NAV-kontor i kommuner og bydeler NAV Kontaktsenter NAV Hjelpemidler Ytelseslinjen NAV Arbeid og ytelser NAV Familie- og pensjonsytelser NAV Kontroll NAV Klageinstans Rådgivende leger og koordinerende rådgivende overlege Rådgivende lege Ø Rådgiver for saksbehandlere/ veiledere Ø Internopplæring Ø Eksternt: samarbeid og opplæring Rådgivende leger og koordinerende rådgivende overlege
Styrende dokumenter Statsbudsjett Prop 1S Budsjett og prioriteringer Tildelingsbrev 2018 ASDs styringsdokument for NAV. Inneholder satsingsområder, mål, styringsparametere, budsjetter, fullmakter og rapporteringskrav Langsiktig styring Årlig styring Innsatsområder og mål for NAV i strategiperioden. Arbeid først Virksomhetsstrategi for NAV Pålitelig forvaltning Aktive brukere Kunnskapsrik samfunnsaktør Løsningsdyktig organisasjon Delstrategier Kanalstrategi Kunnskapsstrategi Kompetansestrategi Planen gir retning for ønsket utvikling i planperioden Flere i arbeid Langtidsplan 2018-21 Bedre brukermøter Økt kompetanse MD-brev 2018 NAVs operasjonalisering av tildelingsbrev til hver avdeling / linje Virksomhetsplaner Den enkelte enhets mål og planer
Oppdraget på området levekår og sosiale tjenester Embetsoppdraget: Arbeids- og sosialdepartementets oppdrag til fylkesmannsembetene Målsettinger Oppgaver Resultatkrav Rapporteringskrav Finansiering Kommunebrevet: Brev til alle kommuner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet: Med nasjonale mål Hovedprioriteringer Tilskuddsmidler innenfor sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Arbeids- og velferdsforvaltningen Forvalter ca. 430 milliarder kroner årlig ca.14.000 kroner i sekundet Mer enn 50 ulike stønader 400.000 inngående saker i måneden 2,8 millioner brukere Partnerskap med 428 kommuner i 455 NAV kontorer Mer enn 100 forvaltningskontorer og spesialenheter 280.000 brukermøter per dag 19.000 ansatte totalt Ca. 5000 kommunalt ansatte Ca. 14000 statlig ansatte
Hvordan jobber vi Bruker i sentrum Brukermedvirkning Individuell oppfølging virkemidler på tvers av ytelser Likebehandling standarder og arbeidsevnevurderinger Fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter, mer enn på sykdom og hindringer Stortingsmelding med en tydelig retning St meld 2015-2016 Større myndighet og handlingsfrihet til NAV-kontorene Tydeligere arbeidsretting av NAV-kontoret Offensiv kanalstrategi
Arbeidsområder Arbeidsmarkedet Sosialområdet Helseområdet
FLERE I ARBEID Utviklingen på arbeidsmarkedet Prosentvis endring i brutto arbeidsledighet August 2016 vs. august 2017 Troms: 2,3 % Finnmark: 3,4 % 3,2 % arbeidsledighet Reduksjon på 9 % fra samme tid i fjor Nordland: 2,5 % 2,4 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige desember 2017 Sør-Trøndelag: 2,8 % Nord-Trøndelag: 2,6 % 1-5% reduksjon 0-5% økning 6-20% økning 21-40% økning Møre og Romsdal: 3,4 % Sogn og Fjordane: 1,9 % Hedmark: 2,4 % Oppland: 2,2 % Hordaland: 3,7 % Rogaland: 4,5 % Vest-Agder: 3,8 % Aust-Agder:3,8 % Buskerud: 3,3 % Telemark: 3,3 % Vestfold: 3,6 % Akershus: 2,5 % Oslo: 3,5 % Østfold: 3,5 % Kilder: NAV Datavarehus
FLERE I ARBEID Utviklingen på arbeidsmarkedet 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Arbeidsledighet per yrke August 2017 Kilder: NAV Datavarehus
Arbeidsmarkedet Arbeidssøkere skal få tilbud om bistand til jobbsøking fra NAV: Informasjon og veiledning om arbeidsmarkedet, ledige stillinger, bygge nettverk, CV søknadsskriving etc. NAV har utviklet flere verktøy og metoder som skal hjelpe veiledere i bistand til jobbsøking Eures rekruttering fra EU/EØS-området Arbeidslivssentrene bistand til IA-virksomheter Jobbstrategien for personer <30 år med nedsatt funksjonsevne: prioritering av tiltaksplasser til jobbstrategiens målgruppe bruk av tilretteleggingsgaranti styrking av funksjonsassistentordningen og arbeids- og utdanningsreiser innføring av mentorordning og tilretteleggingstilskudd for arbeidssøker
Sosialtjenesteområdet Overført fra (Sosial- og) Helsedirektoratet i 2008
Lov om sosiale tjenester i NAV (Lov 2009-12-18 nr 131) Regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret Formål: Å bedre levekårene for vanskeligstilte Bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Bidra til likeverd og likestilling Bidra til å forebygge sosiale problemer
Sosiale tjenester i NAV-kontoret Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning (mange har også gjeldsrådgiver, rusveileder) Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Generelle oppgaver som: Generell forebyggende virksomhet Informasjon til kommunens innbyggere Samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner Boliger til vanskeligstilte Sosialberedskapsplan Kommunale pleie- og omsorgstjenester inngår ikke
Kvalifiseringsprogrammet Målgruppe: Personer i aldersgruppen 19-67 år Med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne Som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden Ofte personer som uten et slikt program ville vært avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. Målet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging
Et eksempel på innhold og forløp Andel av full tid (prosent) 100 80 60 40 20 30 5 5 10 20 30 Kvalifiseringsprogrammet - forløp som kan ta tid innholdselementer - skisse (12-24 mnd.) 10 5 5 10 20 50 5 5 5 10 80 95 0 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. Arbeidstrening/arbeid Aktivitet & gruppetiltak Individuell sosial trening Helse/beh./avklaring Programveiledning Tid til disposisjon
Helseområdet
FLERE I ARBEID Tapte årsverk Tapte årsverk for personer i alderen 16-67 år 800000 20,0 % 700000 18,0 % 687 000 tapte årsverk i 2016 600000 500000 400000 300000 200000 100000 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Arbeidssøkere på tiltak Delvis arbeidsledige Helt arbeidsledige Sykefravær Nedsatt arbeidsevne Uføretrygd Sum tapte årsverk i prosent av folkemengden 0 2005 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0,0 % Kilde: Kunnskapsavdelingen
Lov om folketrygd
Folketrygden Folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt, sosialt forsikringssystem som er rettighetsbasert Finansiering av folketrygden skjer ved: medlemspremie (trygdeavgift) arbeidsgiveravgift tilskudd fra staten Folketrygdloven forvaltes av NAV under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet som er ansvarlig for utøvende forvaltningsmyndighet
Lov om folketrygd (folketrygdloven) Loven består av 26 kapitler, fordelt på ni hoveddeler: I Formål, definisjoner, medlemskap mv II Pensjonspoeng og beregning av pensjoner III Ytelser ved arbeidsløshet IV Ytelser ved sykdom V Ytelser på grunn av familiesituasjon VI Ytelser ved nådd pensjonsalder VII Forvaltningsmessige bestemmelser VIII Finansielle bestemmelser IX Avsluttende bestemmelser Stønader hvis hele eller deler av arbeidsevnen faller bort på grunn av sykdom, skade eller lyte www.nav.no/rettskildene
Folketrygdloven Del IV - ytelser ved sykdom: Kap 5 Stønad ved helsetjenester Kap 6 Grunnstønad og hjelpestønad Kap 8 Sykepenger Kap 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom Kap 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Kap 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader Kap 12 Uføretrygd Kap 13 Yrkesskadedekning
NAVs forvaltning av folketrygdloven ARBEID Sykepenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) Uføretrygd Saksbehandler benytter lover, regelverk og skjønn når det vurderes hvem som har rett på en ytelse Legeerklæringer er en del av grunnlaget ved vedtak, og ved oppfølging av bruker
Det medisinske vilkåret i Folketrygdloven SYKDOM, skade, lyte ü Legens vurdering ü Et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis FUNKSJONSNEDSETTELSE NAV fatter vedtak ARBEIDSUFØRHET
FLERE I ARBEID Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2017 Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2017 5,2 % Det legemeldte fraværet er 5,2 %. Sykefraværet er på 6,8 prosent for kvinner og 3,8 prosent for menn. 3. kvartal 2017: legemeldte fravær 5,4 %. Varighet i sykefravær gjennomsnitt per fylke: 59,6% 29-36 dager 37-43 dager 44-52 dager Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser holder seg stabilt på omkring 60 prosent av de tapte dagsverkene. 100 Psykiske lidelser Lengst Aust-Agder: 51,5 dager Kortest Oslo: 29,2 dager 80 60 Muskel/skjelettlidelser prosentvis fordeling 40 84 % av de legemeldte sykefraværene varer i mindre enn 8 uker. 20 0 2009 2011 2013 2015 2017 Fakta om statistikken: Tall fra NAV. Varigheten er beregnet av alle påbegynte sykefraværstilfeller i 2. kvartal 2016, slik at alle tilfellene har hatt mulighet til å gå ut den maksimale sykepengeperioden på ett år. Statistikkene finnes på www.nav.no/kunnskap.
FLERE I ARBEID Helseforløpet i NAV I ordinært arbeid 19% 16% Personer med oppbrukt sykepengerett 3 500 avgang mnd. gjennomsnitt 55% Arbeidsavklaringspenger 146 000 i beholdning per des 2016 4 500 avgang mnd gj.snitt 2016 19% Kombinasjon arbeid og ytelse 2% 53% 4,3% 8% Uføretrygd 318 000 i beholdning per des 2016 2 150 avgang mnd gj. Snitt 2016 74% Alderspensjon 900 000 i beholdning per des 2016 Tall for personer registrert hos NAV. Tallene viser antall personer med overgang fra sykepenger (etter oppbrukte sykepengerettigheter), AAP og uføretrygd til annen ytelse eller arbeid i 2016. Status er fra NAVs registre 6 måneder etter avgang fra ytelse.
Klagemuligheter
Klagemuligheter - folketrygden NAV Klageinstans Behandler klagesaker Forbereder saker for Trygderetten og domstolene Behandler erstatningskrav Trygderetten Behandler klager på vedtak etter folketrygdloven Ble opprettet ved egen lov i 1967,samme året som folketrygdloven trådte i kraft Saken kan eventuelt bringes videre til Lagmannsretten og eventuelt til Høyesterett Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden Klager på området levekår og sosiale tjenester (tildeling av f. eks. økonomisk sosialhjelp) rettes til Helsetilsynet
Inkluderende arbeidsliv og sykefravær
Avtale mellom partene i arbeidslivet og myndighetene 3. Oktober 2001 inngås Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv Gjelder for hele arbeidslivet Den enkelte virksomhet kan inngå en samarbeidsavtale med NAV Målsettingen er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass Intensjonsavtalen er evaluert og fornyet flere ganger Videreføring av IA-avtalen 4.mars 2014 31. desember 2018
IA-avtale for perioden 4.mars 2014 31. desember 2018 Mål: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet Delmålene: Redusert sykefravær med 20 % Hindre frafall og øke sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder Vekt på forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene
Oppfølging av sykmeldte
Egen- og legemeldt sykefravær, sesong- og influensajustert. 2. kvartal 2000 3. kvartal 2017. Prosent. Totalt 6,5 %
Tiltak og virkemidler https://www.nav.no/no/bedrift/inkluderende+arbeidsliv/relatert+informasjon/tiltak+og+virkemidler. 357802.cms#accordion-information
Virkemidler og tiltak til hjelp i oppfølgingen Formål: å styrke den enkeltes muligheter til å beholde arbeid eller få innpass i arbeidslivet Eksempler: Hjelpemidler og ombygging av maskiner på arbeidsplassen Funksjonsassistent i arbeidslivet skal gi nødvendig bistand til praktiske oppgaver Varig lønnstilskudd Mentor skal gi bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å kunne få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) Virkemiddeloversikt
Verktøy for sykmelder Sykmeldingen Dialogmeldinger Sykmelderveileder med beslutningsstøtte Statistikkportal
Modernisert sykmelding og dialogmeldinger
Bedre helseopplysninger gjennom målrettede spørsmål med vekt på arbeidsevne
Enklere og mer effektiv kommunikasjon med dialogmeldinger Sykmelderen og NAV kan sende hverandre spørsmål og beskjeder. Dialogmeldinger legger seg direkte inn i sykmelders journalsystem, og NAV får umiddelbart tilgang til disse meldingene i sitt interne system. ü Arbeidsgiveren kan sende oppfølgingsplanen elektronisk til sykmelderen via NAV.
Digital støtte i sykefraværsoppfølgingen
Hvorfor digitaliserer vi? For at vi skal kunne kommunisere raskere og enklere med hverandre: legen, den sykmeldte, arbeidsgiveren og NAV For at den som er sykmeldt lettere skal se sine egne muligheter og kunne komme raskere tilbake i jobb For at arbeidsgiverne skal få bedre støtte til den viktige oppfølgingen på arbeidsplassen nav.no/digitalsykmelding
Er det valgfritt? Borgerne har digitalt førstevalg Vi skal gjøre det attraktivt å velge digital selvbetjening Arbeidsgiverne har digitalt enevalg De kan ikke lenger velge å se bort fra den digitale sykmeldingen Legene har brukt elektronisk sykmelding lenge Sykehusene er foreløpig unntatt
Digital sykmelding NAV EPJ 1 Sykmelding 3 Sykmelding 2 Sender inn skjema «Oppgi nærmeste leder med personalansvar» HR Altinn Nærmeste leder nav.no/dinesykmeldte
Beslutningstøtte for sykmelder Statsrådene Anniken Hauglie og Bent Høie introduserte beslutningsstøtteverktøyet 12. april 2016 på fastlege Egil Johannesens kontor på Fornebuklinikken.
Hensikten med beslutningsstøtte Mer kvalitet i sykefraværsarbeidet Større forutsigbarhet Mer likebehandling Akutt hjerteinfarkt Kunnskapsbasert støtte i dialogen med pasienten i sykmeldingsprosessen, bl a med hensyn på sykmeldingslengde Bistand til sykmelder i dialog med arbeidsgiver Økt forståelse for helseeffekter av å komme tilbake til arbeid Bedre kunnskap om egen sykmeldingspraksis
Sykmelderveileder med beslutningsstøtte https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder
Hvordan ser det ut
Gjennomsnittlig varighet for avsluttede tilfeller Dager 60 L84 Ryggsyndrom uten smerteutstråling 50 40 30 Menn 20 Kvinner 10 0
Statistikk for sykmelder https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/samarbeid/lege+og+sykmelder
Statistikk for sykmelder lansert 23. juni 2016 Sykmelder får kunnskap om egen sykmeldingspraksis: Ø Hvordan sykmelder jeg i forhold til andre? Ø Hvordan sykmelder jeg i forhold anbefalte sykmeldingslengder (diagnosespesifikk beslutningsstøtte)? Ø Hva kjennetegner min sykmeldingspraksis? Ø Hvordan utvikler den seg over tid? Et verktøy for: egen refleksjon refleksjon i gruppe utvikling av egen sykmeldingspraksis
Omverdensanalyse Utvikling, trender og konsekvenser frem til 2025
Omverdensanalyse betydning for NAV: Betydelige demografiske endringer: Flere brukere, økning i antall mottakere av stønader og økt fokus på effektivisering som følge av befolkningsvekst Endringer i arbeidsmarkedet: Økt konkurranse om arbeidsplasser som NAV tidligere kunne tilby ufaglært ungdom Kan bli behov for å endre tiltak og virkemidler rettet mot brukere uten fullført utdanning og/eller med sammensatte problemer (f. eks. rus, psykisk lidelse) Endringer i levekår: Personer og husholdninger med levekårsutfordringer har behov for samordnet bistand fra både NAV og andre hjelpeinstanser. Dette krever etablering av konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver
Endringer i brukeradferd og teknologi: Konsekvenser for NAV Flere tjenester må automatiseres og gjøres selvbetjente Økte krav og forventninger til at NAV gjenbruker informasjon og i større grad muliggjør effektiv digital kommunikasjon Den teknologiske utviklingen vil gi NAV mulighet til å utføre en større andel brukermøter uten fysisk møte, og til å bruke mindre ressurser på en stadig større andel av brukerne
70 prosent av henvendelsene til NAVkontoret handler om inntektssikring 78 prosent av alle møter i NAV-kontoret varer under 10 minutter 10 prosent av møtene på NAV-kontoret er planlagt Både brukerne og de ansatte forventer gode, digitale tjenester fra NAV
Framover
Økt innsats for å inkludere utsatte grupper på arbeidsmarkedet Gi arbeidsrettet oppfølging med utgangspunkt i brukerens behov. NAV skal særskilt prioritere brukere under 30 år og innvandrere utenfor EØS. Bruken av tiltak og virkemidler skal gi best mulig resultat for inkludering og overgang til arbeid. Bidra til mer helhetlige tjenester og effektiv ressursbruk gjennom samarbeid mellom enheter og bruk av ressurser på tvers i fylket.
Økt innsats for at flere arbeidsgivere får dekket sitt behov for tjenester Rykke nærmere arbeidslivet og videreutvikle arbeidsgiverkontakten.? Bidra til økt mobilitet og rekruttering til ledige stillinger. Bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.
Myndige og løsningsdyktige NAV-kontor skal gi et bedre tjenestetilbud Endringsledelse og kompetanseheving innen områdene arbeidsmarked, inkludering og veiledning. Mer oppfølging i egen regi fremfor kjøp fra eksterne aktører. Tilrettelegge for brukermedvirkning og bedre brukermøter.
Kanalstrategien skal bedre tjenestetilbudet, og frigjøre tid til oppfølging NAV-kontor skal veilede brukerne til informasjon og tjenester som leveres i andre kanaler. Det skal henvises til nav.no som hovedkanal, med telefoni som støttekanal.? Veilederne må få sikret nødvendig kompetanse i bruken av digitale tjenester og løsninger. Skal bidra til bedre service og kvalitet i brukeroppfølgingen.
Effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell og NAV skal gi bedre samarbeid NAV har en selvstendig oppgave når det gjelder innhenting og deling av helse- og funksjonsopplysninger som benyttes i vedtak og brukeroppfølging. Det er behov for å vurdere nærmere hvordan dette kan gjøres mer effektivt, fleksibelt og målrettet. Skal bidra til bedre samarbeid, bedre legeopplysninger og god kvalitet på NAVs vedtak og brukeroppfølging.
SØMLØS, BEHOVSDREVET INFORMASJONSFLYT MELLOM AKTØRENE Visjon: Enkelt, raskt og riktig!
Gode brukeropplevelser Flere i jobb
Forsøk og forskning på arbeids- og velferdsområdet
FoU i NAV NAV har ansvar for å sikre at tjenestene og virkemidlene i arbeids- og velferdsforvaltningen i størst mulig grad er kunnskapsbaserte NAV finansierer derfor forsøk, evalueringer og forskning på arbeids- og velferdsområdet Hensikten er å fremme kunnskapsbasert praksis og politikkutvikling Forskningsmiljøer, organisasjoner og virksomheter kan søke om støtte til forsknings- og forsøksprosjekter som bidrar til ny kunnskap innen området
Tematisk satsingsområde 2018: Arbeid og helse Kunnskapsbehov om utfordringer i skjæringspunktet mellom arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren bl a om fagutvikling om rolle- og ansvarsdeling, f eks når det gjelder å fremme arbeidsretting generelt og ved samkjørt bistand mellom helsetjenester, NAV og arbeidsgivere mer spesielt om koordinering og utvikling av helhetlige tilbud som favner både helse- og arbeidsdimensjonene Søknadsfrist 15. februar 2018 www.nav.no/fou fou@nav.no
Takk for meg Lege-/behandlertelefonen 55 55 33 36 Våre nettsider www.nav.no Vi er også på Twitter @NAVnorge