INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014
1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK
1. INTERCITY-PROSJEKTETS FØRINGER Nasjonal Transportplan, NTP 2014-23 Er Stortingets bestilling til Jernbaneverket, og sier følgende om togtilbud og infrastruktur Intercity: Planlegging 2014-17, bygging fra 2018 To avganger/time/retning innen 2023 til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad Dobbeltspor innen 2024 til Hamar, Tønsberg og Seut i Fredrikstad Dobbeltspor og to avganger/retning/time til Sarpsborg i 2026 To avganger/time/retning til Skien i 2026, én dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord God tilrettelegging for gods på Dovrebanen, noen infrastrukturtiltak innen 2026 Planlegging med sikte på ferdig utbygging innen 2030 til Lillehammer, Skien og Halden
1. INTERCITY-PROSJEKTETS FØRINGER JBVs handlingsprogram 2014-23 Er jernbaneverkets svar på bestillingen i NTP. Planmidlene til Intercity-strekningene er i første fireårsperiode fordelt etter: Når de ulike strekningene skal tas i bruk Hvor tidkrevende planarbeidet forventes å være Behovet for koordinering mot andre samferdselsprosjekter Behovet for å redusere antall alternativer og skape forutsigbare rammebetingelser for videre byutvikling
1. INTERCITY-PROSJEKTETS FØRINGER
1. INTERCITY-PROSJEKTETS FØRINGER IC-satsingens suksesskriterier (KVU IC) Nytt togtilbud Sentral stasjonslokalisering Forutsigbarhet og samarbeid Nye stasjonsprosjekter i eksisterende bystruktur er en krevende oppgave. Gjennomføringsplan IC; delprosjekt planveileder for byområder og knutepunktutvikling
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Målsetting for stasjonsprosjektene IC-stasjonene skal utvikles til velfungerende knutepunkter som er mer enn et stoppested for tog eller et byttepunkt mellom ulike reisemidler. Knutepunktet er et mål i seg selv; et sted du reiser til og ikke kun fra.
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva kjennetegner et knutepunkt? Høy arealutnyttelse Besøksintensive virksomheter God tilgjengelighet og framkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk Enkle og effektive bytter mellom ulike reisemidler
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hvorfor knutepunktutvikling? Knutepunktutvikling rundt IC-stasjonene gir flere reisende og høyere samfunnsnytte (KVU IC) Knutepunktutvikling «nøkkelen til» samordnet areal- og transportplanlegging, bærekraftig byutvikling og sømløse kollektivreiser (NTP)
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hvordan tilnærme oss arbeidet? betrakte knutepunktet som en funksjonell enhet som består av flere lag, hvor ulike aktører har ulikt ansvar og ulike virkemidler på ulike plannivå og i ulike faser av prosessen
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hvem har ansvaret for knutepunktet? alle statlige, regionale, kommunale og private aktører som har virkemidler innenfor areal- og transportplanlegging Det krever samarbeid, involvering og koordinering på tvers av planfaser og forvaltningsnivåer for å få til et godt resultat.
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hvem har ansvaret for knutepunktet? NTP gir fylkeskommunen det overordnede ansvaret for rolleavklaring i knutepunktet NTP sier at den etablerte delingen mellom forvaltningsnivåene skal ligge til grunn for finansiering og utvikling av det enkelte knutepunkt
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva er JBVs bidrag i knutepunktet? en robust, framtidsrettet og bærekraftig transportinfrastruktur som kan møte forventet befolkningsvekst og økt transportbehov på Østlandet
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hvilken rolle har JBV i knutepunktet? tiltakshaver for byggeprosjekt IC statlig forvalter med ansvar for at investeringer i infrastruktur bidrar til ønsket samfunnsutvikling
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva har JBV ansvar for å bygge? et stoppested for tog som er tilgjengelig for de reisende; et stasjonsområde hvor de reisende lett kan bytte fra andre reisemidler til tog JBVs stasjonsprosjekter omfatter derfor sykkelparkering, busstop, taxiholdeplass, kiss n ride og parkering for privatbil der hvor det er relevant. JBVs stasjonsprosjekter omfatter ikke bussterminaler, taxi-sentraler, parkeringshus, boliger og tilførselsveier
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva har JBV ansvar for å bidra til? at stasjonen utvikles som del av en bymessig kontekst at det utvikles et plangrep for omkringliggende bystruktur som gjør stasjonen tilgjengelig for de reisende, legger til rette for effektive bytter mellom ulike reisemidler og sikrer høy arealutnyttelse og besøksintensive virksomheter i stasjonens umiddelbare nærhet
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva påvirker arealbehov og lokalisering? Togframføring; antall spor, plattformlengde, kurvatur, fall, sikkerhet hastighet, frekvens og stoppmønster Drifts og støttefunksjoner Publikumsfasiliteter En kombinasjon av valg tatt på et overordnet nivå og valg som må tas lokalt.
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva bør vektlegges ved utforming? at stasjonsområdet er barrierefritt og kompakt, og sikrer god trafikkflyt for fotgjengere og kort byttetid mellom ulike reisemidler at byttet mellom sykkel eller buss og tog har prioritet framfor byttet mellom privatbil og tog
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER Hva bør vektlegges ved utforming? at stasjonen ikke er et objekt, men en del av et knutepunktlandskap at arkitektur er mer enn materialkvalitet at det er summen av plangrep, aktiviteter og fysisk utforming som gir et godt resultat
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
2. INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
INTERCITY-STASJONER I BYOMRÅDER
3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN
3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN Hva ble utredet? Fire trasé- og stasjonskonsepter: - A - Havna - B - Torget - C - Hammerdalen - D - Bergeløkka Det finnes varianter av disse, men linjene som er vist er den mest optimale versjonen av konseptene
3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN Faglige vurderinger Utfordrende å få til en trasé med høy hastighet gjennom Larvik pga. grunnforhold, Farris og krav til sporgeometri Det virker vanskelig å finne en trasé som ikke berører ett eller flere av følgende tre konfliktpunkter: - Inngrep i eksisterende bebyggelse - Inngrep i Bøkeskogen - Jernbanen som en barriere mot sjøen Farriskilden: - mindre risiko jo lenger opp i Hammerdalen - skånsomme måter å fundamentere bro viktig
3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN Konklusjoner Det er kompliserte forhold i Larvik og usikkerhet omkring alle alternativer Det er derfor dessverre ikke realistisk å samordne jernbaneutbygging med veianlegg Alternativ B - torget er ikke realiserbar Alternativ A i diverse varianter er aktuell, men en utfordring med barriere Varianter av alternativene C og D som ikke interfererer med veianlegg kan tenkes
4. VIDERE PROSESS I LARVIK Videre planprosess Intercity Fokus på effektive planprosesser. Prosjektets anbefaling for videre planlegging av ICstrekningene er derfor: Kommunen planmyndighet, statlig plan unntaket Planprosessene skal følge vanlig framgangsmåte: - kommunedelplan for valg av alternativ - reguleringsplan for valgt alternativ, som grunnlag for KS2, bevilgning, grunnerverv og fysisk oppstart
4. VIDERE PROSESS I LARVIK Standard forløp planprosess PLBL Planprogram Kommunedelplan med KU Reguleringsplan Byggeplan KS2 Grunnerverv Gjennomføring Planprogram KDP med KU Byggeplan KS2 Grunnerverv Gjennomføring Områdereguleringsplan; grunnlag for bane-/ stasjonsutbygging Detaljreguleringsplan Gjennomføring av andre prosjekter
4. VIDERE PROSESS I LARVIK Videre planprosess Intercity Framdrift =prosesser med progresjon Hvordan unngå omkamper? Tidlig involvering for å avdekke og håndtere interessemotsetninger At de ulike planfasene følger etter hverandre i tid; dvs kontinuitet og ikke lange opphold
4. VIDERE PROSESS I LARVIK Videre planprosess Larvik Behov for avklaring før planprosessen etter plan og bygningsloven settes i gang; Mulighetsstudie/forstudie for å redusere antall alternativer/lukke usikkerheter i forhold til videre byutvikling Planleggingsleder er ansatt, og vi kan gå i gang med å definere oppdragets innhold sammen med Larvik kommune og Vegvesenet