Urbant friluftsliv Oslo i dag tendenser Hilde Haslum AHO
Endring i bykultur, demografi og befolkningens etniske sammensetning har ført til en endring i bruk av urbane friområder, i måter arealene brukes på til sport og idrett. Vi ser på utviklingen av Oslos rekreasjonsarealer og faktorer som kan være med på å avgjøre bruk av friområdene.
Urbant friluftsliv Urbant (rom for) mangfold/tetthet: av typer brukere og av typer prosjekter/ aktiviteter, konvensjon/ kultur for forhandling av interesser Friluftsliv rekreasjon i friluft/natur Retrett/hvile Sport/lek Utforskning, mestring, læring, opplevelsesrikdom 3
Et system av turmuligheter tilrettelagt for et stort og sammensatt publikum 4
5
6
Tilrettelegging for tett samnærvær mellom fremmede (lokale og regionale brukere) med beslektede prosjekter Fellesskap gjennom parallell lek. 7
Bolignær tilgang til rekreasjon i friluft 8
-Stadig utvikling av rekreasjonsmønstre, brukergrupper og preferanser og ikke minst kultur og konvensjoner -Stadig utvikling av den fysiske strukturen av rekreasjonsarealer ut fra ideer om hva som er de viktige utfordringene og hvordan de best kan løses, men også ut fra behovet for ny boligbygging -Stadig endring i forholdet mellom hvordan ulike brukergrupper setter sitt preg på ulike deler av rekreasjonssystemet
Endringstendenser generelt rekreasjonskulturelt Mer fritid, men den er travlere og vi prøver stadig å få mer ut av den: mer organiserte aktiviteter, mer tilrettelagte aktiviteter større krav til opplevelseskvalitet, tilrettelegging stadig sterkere grad av identitetsproduksjon knyttet til rekreasjonsaktiviteter optimalisering, mobilitet, regionale bruksmønstre: går gjerne over bekken etter vann (hvis det innebærer mer interessante opplevelser, mer interessante medbrukere mv.): økende grad av intern turisme mer konsumpregede aktiviteter, akselererende utstyrsteknologiutvikling, tilsynelatende mer spesialiserte og utstyrskrevende aktiviteter økende individualisme og forbrukermentalitet i rekreasjon: mer utagerende bruksmønstre, mer selvhevdende brukergrupper smale ekstremsporter blir tilrettelagt for et betalende publikum som forventer at det dermed er trygt (akselasjon av det sublime ) stadig mer fritid brukes til rekreasjon foran en skjerm stadig flere betaler for å bli trent i treningsstudioer, framfor å røre seg i friluft for egen maskin 10
Birkelunden 1923 vs 2003 Utvikling av parkbrukskonvensjoner: 1) Spaserturer i søndagsklær på grusganger mellom pynteplener anno 1923 2) Grilling, festing, lettkledd soling, høylytte krangling (+mobiltelefonsamtaler), kyssing/klining, amming og bleieskift på plenen. 11
Endringer 12
13
Territorielle brukergruppekonflikter Grupper som i kraft av sitt antall dominerer tar over og endrer områdets karakter Aktiviteter som skremmer Aktiviteter man tar anstøt av Kamp om plassen noen steder Andre steder tappes for aktivitet og mangfold i bruk 14
Intensivert bruk gir ofte mer konflikter mellom brukergrupper : Brukergrupper ut av Markas 15
Neste på listen til å forvises til skogsbilveier, mer grisgrendte strøk og natt-trening med hodelykt? 16
Problematiske brukergrupper langs Akerselva 17
18
Endringer i barns utfoldelsesmuligheter i nærmiljøet og endringer i deres motivasjon for å utnytte disse mulighetene.. 19
Foto: Åsmund Lindal, fra prosjektet og boka Oslo-bilder. 20 En fotografisk dokumentasjon av bo og leveforhold 1981-82
21
22
Tidstyver / fristende alternativer til barn og unges lek & friluftsliv etter skoletid 23
Demografiske endringer Utfordrer alltid eksisterende balanser i konvensjoner/kultur for bruk av nærmiljøet / friområder (både positivt og negativt) Nye grupper har andre individuelle prosjekter enn de som var der fra før Raskt framvoksende ensartede grupper enten det er brukergrupper eller beboergrupper kan gi inntrykk av å dominere et område i en slik grad at andre (mobile) grupper søker likesinnede andre steder. 24
Endring av et områdes funksjon og rolle: Furuset 25
Oslos drabantbyer: tilrettelagt for -bolignært, helsebringende, frisksportaktig friluftsliv, -felleskapsbyggende nabolagsaktiviteter i et nennsomt planlagt hierarki av uterom + dugnadsinnsats knyttet til beboernes felles interesse i å utvikle et velfungerende nærmiljø, -en livsform der den hjemmeværende husmoren var en nøkkelfigur. 26
Barselpermisjon =/= Bollebakende nabokjerring 27
Geografisk polarisering av rekreasjonsmønstre forsterker forskjeller mellom områders nabolagsoffentlighet. Hierarkiske, funksjonssegregerte områdetyper er særlig sårbare for programmatisk årelating. 28
29
Oslo i dag - tendenser Endring i bykultur, livsform, demografi og befolkningens etniske sammensetning har ført til endring av bruk av urbane friområder, i måten arealer brukes på til rekreasjon og til sport/idrett. Vi ser på utviklingen av Oslos rekreasjonsarealer og faktorer som kan være med på å avgjøre bruken av friområdene 30
Samspill mellom tilrettelegging (arkitektur) og bruksmønstre Samspill/dynamikk og følsom balanse mellom ulike brukergrupper/aktiviteter En relativt ny (2007) bok om kunsten å legge til rette for positivt samspill i og for mangfold (brukere og aktiviteter) i offentlige rekreative byrom/parker mv. 31