Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Transkript

1 Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en liten håndbok med tittelen Oslomarka. Christian Gierløff avslutter denne boka på følgende måte: Oslos skogmark, Østmark, Vestmark og Nordmark, er det dyrebareste folkeie, de ufødde slekters eiendom og herlighet. Vi, slektene som lever, har bare å forvalte denne rike folkeodel. Vi selv gleder oss ved den og i den, i takknemlighet mot de slketer som har bevart den og overlevert den til oss. Selv har vi da bare å forvalte den til enda større herlighet for slektene som kommer. Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok. Friluftsliv for alle Marka og de grønne lungene er grunnlaget for å utøve et godt friluftsliv. Alle undersøkelser dokumenterer at det er grønne lunger, Marka og fjorden som er de viktigste kvaliteten ved å bo i Oslo. Disse kvaliteter må tas vare på, fornyes og forbedres. Befolkningsvekst og utbyggingspress på Marka og grønne områder Regionen er i sterk utvikling og befolkningsveksten er stor. Det betyr økt press på arealene og behovet for rekreasjon og lett tilgang til natur og grønne områder blir viktigere enn før. Da er det absolutt avgjørende å beholde Markagrensa, utvikle de grønne lungene og ha gode og tydelige turveier fra grøntområder og bebyggelsen ut i Marka. Samtidig er det viktig å sikre en sammenhengende grønststruktur inne i byen. Friluftsliv og folkehelse Helsemyndighetene peker på at Norge både sosialt, økonomisk og helsemessig er blitt et land med større ulikheter. Et mindretall oppfyller helsemyndighetenes krav til fysisk aktivitet og det er en klart dokumentert sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Friluftsliv er en viktig del av folkehelsen og spiller en nøkkelrolle i å løse disse utfordringene. Forebygging er billigere enn reparasjon. Derfor er det nødvendig å styrke friluftslivet framover og legge enda bedre til rette for det. De frivillige organisasjonene vil være viktige medspillere i dette arbeidet. Inkludering, deltakelse og opplæring Friluftsliv er lavterskelaktivitet og kan aktivere og motivere hele befolkningen. Dette gjelder de tradisjonelle og de nye friluftsaktivitetene. Det er viktig at også etniske minoritetene føler seg velkommen og inkluderes i friluftslivet. Mange av disse har varierende kunnskap og erfaringer fra sin egen bakgrunn. Friluftslivet vil derfor være en viktig kilde til deltakelse og samhandling mellom ulike etniske grupper framover. Frognerseteren friluftssenter kan videreutvikles til å bli et senter hvor forskjellige minoritetsgrupper får et første møte med norsk friluftsliv gjennom 1

2 alle fire årstider med faglig opplæring knyttet til rettigheter og plikter i norsk natur. Marka for alle - flerbruk og samspill til manfoldig glede Det er et viktig mål at flest mulig kan bruke Marka. Bruk gir kjærlighet til Marka og vil være garantisten for sikring av dette unike rekreasjons- og trivselsbringende område. Mange bruker Marka i dag og det må legges til rette for at flere kan få oppleve markalivets gleder. Friluftslivet er i endring og det kan oppstå konflikter mellom ulike aktiviteter og brukergrupper i Marka. Men Marka har plass til alle og aktiviteter som naturlig hører hjemme der. Det må derfor kunne legges til rette for både aktivt friluftliv og idrett. Kvalitetene i Marka må ivaretas samtidig som det åpnes for nye brukergrupper. Aktivitetssoner langs store deler av Marka, innenfor markagrensa, er ingen god ide. Derimot er det viktig å utvikle aktivitetsområder, Friluftsporter med raus tilrettelegging. Her kan det være lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv som senker terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær. Gode eks på dette er områder på Skullerud, Sognsvann og Linderudkollen. Og det er viktig å utvikle Grønmo til et slikt aktivitetsområde. Slike løsninger vil ivareta og sikre befolkningens behov for stillhet, ro og naturopplevelse også i Markas nærområder. Samspill mellom organisasjonene er nøkkelen til at alle finner sin plass i trivsel og glede. Turveiene Turveiene har en positiv betydning for friluftslivet, for folkehelsen, for tryggere ferdsel til fots og på sykkel og som virkemiddel for å profilere Oslo som miljøby. Turveiene har stor betydning for transport til og fra jobb, for korte turer i nærmiljøet, for fysisk aktivitet gjennom jogging og sykling. Og i en mer urban by er turveiene i seg selv et sted der mange utøver friluftsliv i hverdagen. Turveiene må prioriteres. Klima og miljøverndepartementet har en målsetting om maksimalt 500 meter fra bosted til turveinett. FSU Idretten har sitt samarbeidsutvalg som er viktig for å koordinere behovene i den enkelte bydel. Friluftslivet har en tilsvarende ordning FSU ( Friluftslivets samarbeidsutvalg og slike utvalg må utvikles i alle bydelene. Utfordringen er at ingen har dette som sitt ansvarsområde. I det omfattende arbeidet som ble nedlagt om Behovsplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet gjorde OOF en innsats for å få fram behovene i den enkelte bydel. Det er behov for en 50% stilling på å ha en god FSU koordinator. Kollektivtransporten til Marka De mest populære områdene har god kollektivdekning. Imidlertid er det mange steder som er flotte som ikke benyttes fordi kollektivdekningen i helgene reduseres. Parkeringsplasser er viktige for barnefamilier med pulk, sykler etc utover det må en god kollektivdekning sikres til flere områder i ut i Marka. 2

3 Midler til friluftslivet På lik linje med idretten er det nødvendig med friluftsanlegg, opprusting av badeplasser, toaletter etc.,og tilrettelegging også for bevelseshemmede. Det er også behov for midler til organisasjonene som skal drive opplæring i naturens gleder og utfordringer og gjennomføre aktiviteter for å få flest mulig folk ut i Marka. Særlig gjelder dette den delen av befolkningen som trenger det mest som eks forskjellige minoritetsgrupper som ikke er vokst inn i en friluftstradisjon og mange barn og unge. Målet må være at man bruker 20-25% av hva som tilføres idretten. Urbant friluftsliv. Tilrettelegging mot urbant friluftsliv er viktig fordi det er aktivitet der folk bor. Særlig viktig blir dette i hverdagen og målet om en mimimumsaktivitet hver dag. De store nye utbyggingsområdene I møte med utbyggere blir kampen om areal en krevende oppgave. Det er avgjørende at kommunen stiller strenge krav til utbyggerne slik at det blir grønne områder av tilfredsstillende størrelser ikke langt fra der folk bor. Smau og smett og tilgjengelighet ut mot Marka blir viktig. Det må utvikles turveier som integreres i det eksisterende nettet slik at det blir enkelt å bruke beina og sykkel. Rekkefølgebestemmelsene må følges opp og kollektivutbygging blir en forutsetning. Med vennlig hilsen Hans Petter Aas styreleder Tom Fremstad generalsekretær

4 4

5 5