Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter"

Marte Ulriksen
9 år siden
Visninger:

2 Bymarka Turbyen Bodø 92% sommer 85% vinter Moloen 92 % sommer 75 % vinter Ved sjøen 93% sommer 9% vinter Norges turby nr 1!

7 STImuli fra senga til Bestemorenga

8 Mål STImuli har som målsetting å: Gi en friskere og mer aktiv befolkning Styrke tilhørigheten og kunnskapen knyttet til egne nærområder Øke attraktiviteten som bosted, studiested og reiselivsmål Redusere miljøbelastningen av fritidsaktivitetene Konkret skal STImuli gi : godt merkete og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 m fra der folk bor Dette skal skje gjennom: Bred deltakelse fra offentlig virksomhet, grunneiere, næringsaktører og frivillig sektor.

fritidsaktivitetene Konkret skal STImuli gi : godt merkete og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 m fra der

9 Organisering Prosjekteier: Bodø kommune Styringsgruppe: Sentrale politikere: posisjon og opposisjon Prosjektgruppe Adm Bodø kommune Bodømarkas venner Statens Vegvesen Salten Friluftsråd

12 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon

14 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering og etablering av turstier og veier

18 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering av turstier og veier Etablere turstier og veier Merking, skilting og tavler

merking og informasjon Oppgradering av turstier og

21 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering av turstier og veier Etablere turstier og veier Merking, skilting og tavler Trimkasser Informasjon/nett/kort/app Kart

24 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering av turstier og veier Etablere turstier og veier Merking, skilting og tavler Informasjon/nett/kort Kart Min STImuli?

26 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering av turstier og veier Etablere turstier og veier Merking, skilting og tavler Informasjon/nett/kort Kart Min STImuli? STIadopsjon

28 Tiltak i STImuli Lage standarder for stier, turveier og turløyper Lage standarder for skilting, merking og informasjon Oppgradering av turstier og veier Etablere turstier og veier Merking, skilting og tavler Informasjon/nett/kort Kart Min STImuli? STIadopsjon Måle endring i bruk/masteroppgave

29 Foreløpige resultat 90,9 % av befolkningen positive (0,7% ) Folk går rundturer 58,4 % oppgir økt bruk pga tilrettelegging 30% av de inaktive/lite aktive oppgir økt bruk! Kort avstand avgjørende for virkning (<500m) Fysiske tiltak viktigst for de som alt bruker anlegget (skilting > grusing) Informasjon viktigst for ikke brukere

30 Hva STImulerer? Synliggjøre friluftslivets areal Kvantifisere bruk Synliggjøre gevinsten Likestille med andre opplevelses- og aktivitetstilbud Rasjonalisere og målrette arbeidet Lokal tilpasning

35 Virkning av tilrettelegging av turruter i nærmiljøet - på motivasjon for å gå på tur - på faktisk turgåing

36 Utgangspunkt: Lysten til å gå på tur er ikke medfødt! Likevel: Tur i nærmiljøet er Norges vanligste aktivitet og den mest ønskede aktiviteten blant lite aktive Mål i folkehelsearbeidet: få flere til å gå mer Oppgaven tar utgangspunkt i turliv som opphold og aktivitet i friluft Hovedfokus legges på aktiviteten å bevege seg til fots i nærmiljøet

37 Hvor kommer lysten til å gå tur fra? Lysten skapes gjennom samfunnet rundt oss Organisasjoner og offentlig forvaltnings retorikk og handling Reklame Media Sosiale sammenhenger vi forholder oss til Kunst, kultur Osv Påvirkes også av oss selv: Kunnskap og erfaring Tilhørighet Autonomi (også medfødt - det kan på mange måter definere oss som art)

38 Derfor tilegner vi oss ulike typer tur-liv: Naturalia(høsting, gå tur med hund ) Transport (til et gitt mål: jobben, skolen, butikken, hytta, badeplassen ) Forsker (finne ut noe; naturstudier, historie, fysiologisk.) Pedagogisk (ungenes friluftsliv med foreldre, pedagogiske opplegg osv) Rekreasjon (komme seg til hektene, avkobling, helse) Prestasjon (høyere, lengre, fortere, brattere, bedre) Økologisk (samhørighet med natur, sporløst, i overskudd )

39 Og ulike begrunnelser for å gå Artig Behagelig Fornuftig

40 Og ulike begrunnelser for å gå (Tvang) Nødvendighet Materielt utkomme Helse Sosialt Læring Trening/ferdighetsutvikling Lek/mestring/spenning Rekreasjon Opplevelse Identitet Egenverdi Disse har variert gjennom historien

41 Organisasjonene (friv, off) har sine begrunnelser: Helse (aktiv og sunn befolking) Miljøbevissthet (naturkontakt gir miljøbevissthet) Dannelse/kunnskap (Forme gode borgere, læringsmetode) Rekreasjon (arbeidsevne, velferd) Sosialt (sosial utjevning, møteplasser) Identitet (nasjonal identitet, stedstilhørighet) Økonomi (lønnsomt for samfunnet) Sikkerhet (samfunnssikkerhet, beredskap, forsvar) Disse går igjen over tid, men styrkeforholdet mellom dem har endret seg gjennom historien.

42 Og ulike begrunnelser/motivasjon Motivasjonsfaktorer Nødvendighet(Tvang) Materielt utkomme Helse Sosialt Læring Trening/ferdighetsutvikling Lek/mestring/spenning Rekreasjon Opplevelse Identitet OBS! Samfunnet har forlatt viktige innganger til et aktivt turliv Maslows behovspyramide: Basale behov Psykologi: Kan være umotivert Sosiologi: Mye/lite positiv erfaring Maslows behovspyramide: Selvrealisering Psykologi: Må være indre motivert/ Sosiologi: Mye positiv erfaring Vi som jobber med tematikken ligger ofte i nedre del av denne skalaen. Vi har gjerne også klare bilder av hvilke opplevelser vi søker. Utfordrende når tiltak skal Kalibreres mot nye grupper

43 Tilrettelegging påvirker ulikt Senker terskel Kan påvirke motivasjon Kan tenkes som et pedagogisk virkemiddel Tilretteleggingen kan ikke gjøre alle til lags! Virkning på motivasjon og faktisk aktivitet må sees i en tidsmessig og kulturell sammenheng

44 Ønske om studieområder For å kunne vurdere hvordan motivasjon og faktisk aktivitet påvirkes ønskes derfor: Kompakte lokalsamfunn med differensiert tilrettelegging og samtidig lett tilgang på ikke tilrettelagte turmuligheter Steder med ulike kulturelle bakgrunner (industristed, bygdesamfunn, bydel,..) Ulike grupperinger/organisasjoner som tar tak i tiltretteleggingen Stedene må beskrives ut fra overstående for å gi grunnlag for å velge Fire områder blir valgt ut. Vil ha flere å velge i!

45 Kontaktinformasjon

Like dokumenter

Gunnar Breivik 2013 Gunnar Breivik 2013 Gunnar Breivik 2013 1946 40 % sport, i 1970 39% idrett eller mosjon i 1979 42% regelmessig trening i 1987 41 % regelmessig 1 gang pr 14. dag (FAFO) I 2009 75 % fysisk