Meningsfylte opplevelser og aktiviteter for barn



Like dokumenter
Friske barn vokser i trær

Risiko som positiv faktor for barns læring og utvikling

Barns sikkerhet - bevegelse og risiko. Ellen Beate Hansen Sandseter DMMH

Barn og spenningsaktiviteter betydningen av kiling i magen Den fysiske skolesekken / Sør-Trøndelag Idrettskrets

Perspektiv på sikkerhet: Det kiler i magen! -Spenning og risiko i barns lek

Boblende glede og sug i magen - om barns jakt på spenning i et sikkerhetsfokusert samfunn

Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse?

Born to be wild. - om de viltre ( normale ) barna i barnehagen. Alexandra ; Loen Rune Storli. Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim

Risikofylt lek i barnehagens uteområde

Lek, risiko og skader: Balanse mellom sikkerhet og utfordringer i dagens barnehage

Lek, utelek og risikofylt lek

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei Rune Storli

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Hva må naturpiloten kunne?

Risikolek i alderen 1-3 år

God dag alle sammen!

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Progresjonsplan fagområder

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Bachelorgradsoppgave

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Lars Maanum. Fra 1. mars 15 Styrer i Steinbråten naturbarnehage 8 år leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Barn og unges ønsker om utemiljø

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Plan for trafikksikkerhet

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

Læringsmiljø og relasjoner

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

L A N G N E S B A R N E H A G E

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

Bachelorgradsoppgave

En spesiell barnehage

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Satsningsområdet i Kilden

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Uteskole og fysisk aktiv læring

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager

Avspenning og forestillingsbilder

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

Halvårsevaluering gauper høst Årets tema: Bærekraftig utvikling

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Overordnet handlingsplan

SATSNINGSOMRÅDE. Kropp, bevegelse og helse: «Små glade kropper» Fjellklatring

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Plan for trafikksikkerhet

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Meg selv og de andre

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS april 2013

Halvårsplan. Eventyrskogen BOGAFJELLBAKKEN NATURBARNEHAGE

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

LØVELOVEN VI ER VENNER.

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Inne hele dagen for sikkerhets skyld. Ellen Beate H. Sandseter Ole Johan Sando DMMH

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015

Transkript:

Meningsfylte opplevelser og aktiviteter for barn Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende, og som innebærer risiko for at barnet kan skade seg hvis noe går galt (Sandseter, 2007) Forekommer mest i barnas frie lek, - sjelden initiert av de voksne Seks kategorier utendørs risikofylt lek fremkommet gjennom forskning på barns lek i barnehagen intervjuer og observasjoner av barn og ansatte (Sandseter, 2007) Ellen Beate Hansen Sandseter Lek i store høyder (fare for f.eks. fall) Lek med stor fart (fare for f.eks. sammenstøt) Klatre Hoppe fra høyder Balansere i høyde Henge, slenge, disse i høyde Disse, svinge med høy fart Rutsje, skli, ake med høy fart Springe i høy ukontrollert fart Sykle i stor fart Gå på skøyter Renne på ski Kamp- og slåsseleker (kan skade hverandre) Lek ved farlige steder (hvor man kan falle på / ned / inn i noe) Lekebryting Lekeslåssing Lekefekting Jage- og fangeleker Klippekanter Dypt vann Bål / ildsted 1

Lek med farlige redskaper Lek hvor barna kan gå seg bort/bli borte kniv sag Hammer Tau (øks) når barn får gå på «tokt» alene, uten voksne Utforsking alene Hvorfor ønsker barn å leke risikofylt? Risiko og spenningsfølelsen Det kiler i magen Jeg føler meg helt VILL! Det rister i hele kroppen Det er deilig og jeg må bare le og hyle Psykisk og fysisk kroppslig spenning åpner sansene, økt beredskap, økt puls, økt adrenalin, kjenner at man lever Å mestre det umulige Det artigste æ veit e det æ næst n itj tørs å balansere på knivseggen mellom sterk spenning og ren frykt kjenne begge samtidig (Aldis, 1975; Cook, 1993; Stephenson, 2003; Sandseter 2007 Barns perspektiv skummeltartig Det første hoppet.. Foto: Simen Sandseter Hva lærer barn gjennom risikofylt lek? Psykologisk Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og sine omgivelser Små barn er ekte risikosøkere oppdagelsesreisende i verden og seg selv (Aldis, 1975; Apter, 1992; Smith, 1998) Anti-fobisk effekt på medfødte skrekker og fobier Eks. Høyde- og vannskrekk (Poulton m.fl., 1998; 1999; 2001) Naturlig progressiv tilnærming (Sandseter & Kennair, 2011) Overbeskyttelese engstelige barn angst (Allen & Rapee, 2005) Selvtillit og mot gjennom å mestre utfordrende og skumle ting, og å utvikle en realistisk følelse av den faktiske risikoen (Aldis, 1975; Ball, 2002; Boyesen, 1997) Emosjonelle ferdigheter Hele følelsesregisteret tas i bruk Erfaring med kontrasterende følelser - ambivalens 2

Fysisk- motorisk Sosialt Bedre motoriske- og fysiske ferdigheter(ball, 2002; Boyesen, 1997; Smith, 1998; Stutz, 1999). Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, bevegelighet, reaksjonsevne osv Kroppsbevissthet og kunnskap om egen kropp i omgivelsene (dens muligheter og begrensninger) Persepsjon av objekter, dybde, høyde, fart og beregning av bevegelser i forhold til disse (Rakison, 2005) Spatial - orienterings evne (romorientering) (Fiskum, 2004) "De lærer å "lese" situasjonen, de lærer å kjenne at en stein er glatt, at isen holder. Barna søker de utfordringer som gir mestring. De trener hele tiden på å mestre grunnleggende ferdigheter" (Fjørtoft 2000) Sosiale ferdigheter Samarbeid hjelpe hverandre får å mestre utfordringer Sosial signalisering (ansiktsuttrykk, tale, lyd, kroppsholdninger, bevegelser osv) Kamp, makt å bryne seg mot hverandre og teste styrke (både mentalt og fysisk) Underlegenhet/overlegenhet å ta ulike sosiale roller Tilpasning/fleksibilitet å opprettholde leken i balansen mellom lek og kamp (Humphreys & Smith, 1987; Martin & Caro, 1985; Pellegrini & Smith, 1998; Smith, 1982) Problemløsning Risikofylt lek inneholder ofte problemer/utfordringer som må mestres og løses Risikofylt lek er altså verdifullt fordi: Gode lekemiljøer Våre barn får: Sterke, smidige og koordinerte kropper som kan handle og reagere raskt og riktig Mental styrke og erfaring som gjør dem sikre på seg selv, på andre og på at de kan mestre = RISIKOMESTRING + gode opplevelser og mye moro Ronja røverdattermetoden Mest entusiastisk, fysisk aktiv og utfordrende lek på naturlekeplasser, mest ikke-lek på tradisjonelle lekeplasser (Lee, 1999) Naturmiljøer inviterer til mer intens og variert fysisk aktiv lek (Gibson, 1979) Det ideelle lekemiljø: mange varierte muligheter, utfordringer, fleksibilitet og mye bevegelsesfrihet (Kÿtte, 2004) Hvis lekeplassen er kjedelig søker barn spenning ved å bruke apparatene på måter de ikke er tenkt brukt, - evt søker de spenning i andre og mer farlige miljøer (Ball, 2002) Kvaliteter og egenskaper i lekemiljøet inviterer og inspirerer barn til visse typer lek (Gibson,1979; Heft, 1988) Inviterer noen miljøer til mer risikofylt lek enn andre? 3

Hvis vi går riktig langt tilbake i tid 1922 Er det fortsatt rom for risiko og spenning i barns lek? 4

Dagens situasjon, internasjonalt Strengt sikkerhetsregime Skitne eller bløte klær er et no, no En brukket arm er.katastrofe! ingenting er lov (Bundy et al., 2009; Chancellor, 2005) Et system som krever overvåking, disiplin og sikkerhet (Bown & Sumsion, 2007; Fenech et al., 2006; Bundy et al., 2009) 51% av Engelske barn (7-12 år) forbys å klatre i trær uten voksnes tilsyn 49% hadde opplevd å bli stoppet når de klatret i trær fordi det var for farlig (Coster & Gleeve, 2008) Australske sikkerhetsregler har er destruktiv effekt på kvaliteten i barns lek (Little, Wyver & Gibson, 2011) Rettsaker FEAR OF LITIGATION! (Hammond, 2012; Reeve, 2010; Bundy et al., 2009) Personlig ansvar dårlig pedagog (Bundy et al., 2009; Little, 2010; Reeve, 2010) Kjedelige og små lekeområder I barnehagen: mange har ikke uteområde, mange har små og fattige uteområder F.eks. i Australia, 7m2 per barn mot 50,5 m2 per barn i Norge Aldri på tur pga kravet om voksen-barn ratio (1-1 eller 1-2), samt krav om risk assessment Lekeplasser fylt med oversized Fisher Price toys Vippehuskene er borte, sloss-stengene er borte, ape-linene er borte.snart er sandkassene borte (Hammond, 2012) 5

Stranger danger Økende bekymring for at ditt barn kan utsettes for kidnapping eller overgrep Overgriperkart med mange røde prikker i nærmiljøet skaper en enorm bekymring De fleste foreldre mener 14 år er minimumsalder for å få være ute alene (Clark, 2007) I USA: beregnet at du må la barnet ditt leke ute uten oppsyn i 750.000 år før det skal bli noenlunde sannsynlig at de blir kidnappet! Sikkerhetshysteri i Norge? Fremtidsperspektivet VIKTIG! Vi må skille mellom RISK og HAZARD! Vi må skille mellom småskader og alvorlige skader! Hvor vil vi med sikkerhetsfokuset på barn i Norge? Tenker vi langsiktig nok? Hvor går grensen for hvor mange sikkerhetsregler og sikkerhetstiltak vi skal påføre barns lek ( bedre føre var ) Kan vi (eller vil vi) jobbe mot 100 % risikofritt? Hva fremtidige voksne blir bomullsbarn? Hvordan vil vi at fremtidens barndom og barns fremtidige lekemiljøer skal se ut? VALGET ER VÅRT! Paradokset: "For sterk fokus på fysiske miljøtiltak, kan redusere barnets sansestyrte ferdigheter. Gjennom å oppøve syn, hørsel og motoriske ferdigheter, kan barnet bli bedre i stand til å vurdere og håndtere risiko. Vennes barnet til at "farlige steder er inngjerdet", vil de utsettes for desto større fare den dagen "gjerdet" er borte. Nettopp fordi hjemmet og de miljøer der barnet ferdes ikke består av standardløsninger med hensyn til sikkerhet, er det viktig å bevare og utvikle barnets naturlige evner til å kunne sanse fare i omgivelsene. Når barn klatrer i trær, er det ikke bare for å utsette seg for risiko, men også for å øve seg til å bli bedre til å håndtere risiko." (Boyesen 1997) 6

7