FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker i media, må vi være bevisst på hvordan mediene fungerer, og hvordan journalister jobber og tenker. Dette heftet gir korte og enkle oversikter over hva som gjør en sak til godt nyhetsstoff, hvordan vi går frem for å få en sak på i media, hvordan vi forbereder oss på å møte pressen og hvordan vi håndterer vanskelige saker.

Godt stoff - kriterier For at en sak skal være interessant for media, må den oppfylle ett eller flere kriterier for hva som er godt stoff. Om vi vinkler våre saker ut fra kriteriene kommer vi lettere på i media. Nyhetskriteriene er: Eksklusivitet - Innsalg til ett medium om gangen gir ofte bedre mulighet for oppslag. Viktighet - Får saken store følger? Er den betydningsfull for mange? Nærhet - Hører saken hjemme i mediets nedslagsfelt - geografisk/ følelsesmessig/ profilmessig? Identifikasjon Identifiserer folk seg med saken, føler de at den angår dem? Ferskhet - Er saken en nyhet eller noe som ikke er kjent fra før? Dramatikk - Er det snakk om voldsomme eller dramatiske hendelser? Konflikt - For media er uenighet mer spennende enn enighet. Kuriositet Betydningsløse saker kan få gode oppslag bare de er uvanlige nok. Aktualitet - Er saken på dagsorden, kan den knyttes til en debatt som pågår? Positivitet - En gladmelding om noe nytt, uvanlig, til glede for mange? Arbeidsoppgaver Lag forslag til saker som du mener kan være aktuelle nyhetssaker for Arbeiderpartiet. Husk på at den skal oppfylle et eller flere av kriteriene ovenfor. 1

Hvordan få en sak ut i media? Har du en sak som oppfyller kriteriene, er dette gode lokale tips for å komme på i media: Personlig kontakt Å ta personlig kontakt over telefon med redaksjonslederen eller en journalist er generelt den beste veien å gå for å selge inn store og viktige saker. Hvem ringer vi? Det er viktig å bygge opp kontakt med journalister, gjerne de som jobber spesielt med politikk, og så ta direkte kontakt med dem. Lokalaviser, fagblad og tidskrifter vil i de fleste tilfeller reagere positivt på at vi kontakter dem for å sjekke om en sak er av interesse. Hvem skal ringe? Jo høyere opp i hierarkiet den som ringer sitter, desto større sjanse er det for at journalisten vil vurdere saken seriøst. Fylkes-/lokalpolitikeren bør ringe selv direkte. Hjemmesider Partiets hjemmesider egner seg godt til å gi bakgrunnsinformasjon om sakene våre. Det er en rasjonell måte å gjøre informasjon tilgjengelig for alle på, og med større kontroll over vårt eget budskap. Journalister bruker partienes hjemmesider, og det er viktig å ha aktuelt og oppdatert stoff ute. 2

Debattartikler og leserinnlegg I en innsendt debattartikkel og leserinnlegg er det mulig å gi en grundig presentasjon av en sak og å framstille den helt og holdent på egne premisser. Man unngår slik mange av de risikomomenter som møtet med pressen innebærer. Et leserinnlegg bør helst ikke sendes til mer enn en redaksjon. Lokalaviser og fagblader er mer villig til å ta inn debattinnlegg som er brukt andre steder. Husk at leserinnlegg er populært og kjærkomment stoff i mange fagblader. Arbeidsoppgave Hvilke aktuelle politiske temaer kan du ta utgangspunkt i for å skrive leserinnlegg? Skriveregler Setningene skal være korte. Stilen skal være så kortfattet og aktiv som mulig. Unngå substantivsyke, bruk verb der det er mulig. Språket skal være enkelt. Unngå lange ord, fremmedord, faguttrykk og forkortelser. 3

Valg av medium Store og omstridte saker selger seg selv, og mediene kommer til oss. Oftest må vi tenke nøye gjennom hvilket medium som gir oss beste sjanse for å få på vårt budskap lokalt hos oss? Radio NRKs distriktssendinger på radio hver time er viktige nyhetskanaler. I tillegg til å bruke disse kanalene ved utspill, må disse sendingene også nøye overvåkes. Ethvert angrep på oss, en skeiv framstilling etc, gir oss rett til å rette opp og nyansere et innslag. TV og radiodebatter Når du deltar i debatt: Noter på forhånd 3 4 punkter som omfatter vårt hovedbudskap. Si det som er viktigst første gang du får ordet! Spør etter opplegget for debatten. Du har krav på å få vite hvem de andre er. Unngå debatt med andre partifolk! Uansett hvor mye erfaring du har: Be andre om hjelp til å bli drillet før en debatt. NTB dekker hele landet og kan brukes både til små og store saker. NTB-stoff går gjerne rett hjem i de mindre redaksjonene. Obs: Det er NTB-nyhetene som er grunnlaget for NRKs viktige Tekst-TV. NTB kan også brukes når vi sender meldinger til de ulike redaksjonene om pressekonferanser/pressebrief. ANB (Avisenes Nyhetsbyrå) er en viktig leverandør av stoff til Dagsavisen og til region- og lokalaviser. Et innsalg til ANB kan derfor gå landet rundt til ca 50 aviser. Dagsavisen er også en hyppig sitert avis av andre medier, og saker her kan lett få oppfølging i nyhetsbulletiner på radio og danne grunnlag for debatter. Internett: Nettavisen er den fremste av de rene nettavisene og blir ofte sitert i etermediene og må ses på som et riksorgan. Regionavisene som Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen er storaviser i regionene og har et omfattende nedslagsfelt. De har også et utstrakt samarbeid seg i mellom. Andre viktige regionaviser er f. eks: Drammens Tidende, Fædrelandsvennen og Nordlys. Lokale medier er ofte takknemlig for stoff. Prøv å finne forbindelse mellom sak, region og lokale forhold. Overvåk de lokale mediene og selg inn aktuelle saker som er interessante. Fagblad/Tidsskrift. Fylkes- og lokalpolitikerne må ha en oversikt over fagblad/tidsskrift som er spesielt interessert for dem. Disse er viktige informasjonskilder 4

Forberedelser før et intervju Budskap: Tenk nøye igjennom på forhånd hva slags budskap vi skal ha fram i intervjuet. Formulering: Jo mer velformulert og slående et budskap er, desto større er sjansen for at journalisten gir det en framtredende plass i artikkelen og gjengir det korrekt. Formuleringen bør utarbeides på forhånd. Vinn tid: Det er viktig å kjøpe seg tid når du blir kontaktet for å gi en kommentar. Slik kan du forberede budskapet bedre. Personlig møte vil som regel være bedre enn et telefonintervju. Er bare telefonintervju aktuelt, så kartlegg først hva slags informasjon som ønskes, og i hvilken sammenheng den skal brukes. Be om å få komme tilbake etter en halv time dersom det dreier seg om mer enn en kort kommentar. Overhold fristen. Gode forberedelser: Tenk deg fram til hva slags spørsmål som kan bli stilt, og ha svar klare på forhånd. Å skrive ned det man ønsker skal komme på trykk, er en god regel. Ha all nødvendig informasjon for hånden, og skaff til veie fakta og relevant informasjon som kan gis til journalisten. Det kan være klokt å gjennomføre et prøveintervju, der lokalpolitikeren drilles på forhånd. Koordinering: Sjekk alltid med fylkessekretær, partikontoret eller informasjonssjef i partiet om hvorvidt andre jobber med saken. Koordiner uttalelser. Vær offensiv: Vanligste feil i intervjusituasjonen er å overlate til journalisten å definere hva som er vesentlige poenger. Ingresspoeng og one-linere : Journalisten trenger poenger og spenstige vendinger til overskrifter, ingresser og billedtekster. En one-liner er en setning som på en kortfattet, treffende og kraftfull måte uttrykker et budskap, noe journalister alltid er på jakt etter. Eksempel Ap vil skape og dele. Ikke gi for mye informasjon: Jo mindre man svarer på spørsmål som ikke har noe med hovedbudskapet å gjøre, desto større er sjansen for at hovedbudskapet blir det sentrale. Vær kortfattet og enkel: Unngå lange, kompliserte setninger og vær varsom med faguttrykk. Snakk sakte. Gi konklusjoner først. Kom så med premisser og forklaringer. Opplesning/ gjennomlesning og rett til å endre uttalelser: Dreier det seg om et større personorientert intervju eller en komplisert eller kontroversiell sak, bør man avtale med journalisten før intervjuet starter at sitater skal leses opp eller gjennomleses, og at man skal ha rett til å endre egne uttalelser 5

Krisekommunikasjon vanskelige saker I blant dukker det opp saker som er vanskelig å håndtere og som kan være skadelig for partiet. Da er det ingen god strategi å gjemme seg og håpe at det går over av seg selv. Aldri ingen kommentar : Uansett hvor lite man har å komme med, bør man alltid prøve å gi journalister en liten kommentar Snakk aldri usant! Ta eierskapet over informasjonen: Det har en dempende virkning å være raskt ute med sin versjon av saken. Man unngår å komme i en forsvarsposisjon, og kan i større grad bestemme premissene. Gi ærlig og korrekt informasjon, og spekuler aldri. Ta selvkritikk: Har man gjort en klar feil eller tabbe, er det alltid best å legge seg flat med én gang og ta selvkritikk. Avdramatiser uten å bagatellisere. Tidsbegrenset pressekonferanse: Pressekonferanser er en kontrollert og effektiv måte å formidle informasjon på. Kan være hensiktsmessig hvis flere medier kommer til å dekke en negativ nyhet. Sett strek for antall spørsmål, og begrens konferansens varighet. Fyll informasjonstomrommet selv: Ikke overlat til andre å dekke journalistenes oppfølgingsbehov i etterkant av en negativ nyhet. Sett av tid for én talsperson til å gi kommentarer, ring gjerne rundt og avtal tidspunkt for kommentarer. Gå offensivt ut. Fortell om alt vi har gjort og vil gjøre for å rette opp situasjonen. Vær folkelig: Skal man uttale seg i fjernsynet i forbindelse med en dårlig sak, bør man prøve å opptre mest mulig folkelig. Snakk så alle kan forstå. Vis gjerne engasjement. 6

God service til media Raskhet og tilgjengelighet: Å være tilgjengelig og å skaffe til veie relevant informasjon så raskt som mulig, er to av de største tjenestene man kan gjøre en journalist. Besvar alle henvendelser: Å ikke besvare henvendelser gir et inntrykk av lukkethet. Dersom det kommer mange henvendelser på én gang i en trengt situasjon, avtaler du et tidspunkt for å ringe tilbake. Ta vare på mulighetene: Når en journalist ringer og ber om informasjon og kommentarer, betyr dette at redaksjonen har et tomrom å fylle. Hvis vi er for trege med å svare, vil hun ofte kontakte andre - og vi har mistet muligheten til å profilere oss selv. 7

Vedlegg: Vær varsom-plakaten - overskrifter, for å lese hele gå inn på nettsiden til Norsk Presseforbund: www.presse.no Vær Varsom (Gjelder for klager på materiale publisert etter 01.01.2006) Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001 og 2005. Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. 1.Pressens samfunnsrolle 2.Integritet og ansvar 3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene. 4.Publiseringsregler Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke! 8