Grunnleggende ferdigheter. Læring i det 21. århundret

Like dokumenter
IKT Orkide Ledelse og Skole. «Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole», ITU

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Elevens læring i sentrum

Varden skoles IKT plan

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

VELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n

Læreplan i fremmedspråk

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Digitale kompetanse et begrep i endring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Rammeverk for. Digital kompetanse

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Strategiplan pedagogisk IKT

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Digitale barnehager Handlingsplan Strategisk plan for Oppvekst 2013/2023

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Forskning om digitalisering - en innledning

Hvorfor satse på lesing?

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk

ipad til elever på Langhus skole.

Viktige læringsaktiviteter

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com

Lederskolen NIT/BI del 2

Digitale ferdigheter

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Mal for vurderingsbidrag

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

Digitalisering former samfunnet

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Fra forskning til praksis

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Vadsø videregående skole

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Digital tilstand i høyere utdanning

Medarbeiderne som ambassadører

IKT plan for Nome kommunes barnehager

Skole - hjemsamarbeid. Nettverk for særskilt språkopplæring: V/ Abdullahi Elmi Ibrahim (Slettebakken skole)

Digitale læremidler - hva finnes?

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Veiledning som fag og metode

Nea. 13. Mars Tore Skandsen, IMTEC

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

VALGFAG 9./10. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Digitalisering. - Handlingsplan for Tromsø kommunes barnehager. Tromsø kommune. Oktober Desember 2020

Strategi for FN-sambandet

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

Dra så ofte du kan. Dytt hver gang du må. Dult hele tiden!

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Samfunnsfag 8. trinn

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Læringsmål i digitale ferdigheter

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Transkript:

Grunnleggende ferdigheter Læring i det 21. århundret

Digital kompetanse

Hva er digital kompetanse?

Rammeverk digitale ferdigheter (udir)

Tilegne og behandle Søke, finne og gjenfinne Informasjonsmengden på Internett er stor. For å arbeide effektivt må man: ha strategier for hvordan man finner informasjon (filtrere) vite om det man finner er troverdig og egnet (kildekritikk) ha strategier for å gjenfinne informasjon (organisere) Å lese digitalt gjør at man ikke leser lineært, men hopper fram og tilbake. Uten strategier for å navigere, gjenfinne og organisere tar dette veldig lang tid og blir uoversiktlig.

Produsere og bearbeide Skape og formidle Dette området handler om at man går fra å være konsument til å være produsent. Men hovedfokuset må være at man skal lære å framstille informasjon på en slik måte at den er lett å oppfatte for andre man må ikke glemme formidlingen her. Reklamefilm er et typisk eksempel på hvordan man forenkler framstillingen og understreker eller forsterker budskapet. Det handler derfor ikke om f.eks. å bli flink til å sette inn bilder i presentasjoner, men at man vurderer hva slags bilder som vil være fornuftige å bruke, hvordan de støtter budskapet, hva slags utsnitt man skal ha osv.

Kommunisere Samhandle og samarbeide En viktig ferdighet for arbeidslivet er å samarbeide med andre. Dette kan foregå asynkront (ikke til samme tid) eller synkront (sanntid). Samhandling via digitale medier kan føre til at man kan samarbeide, lære av hverandre, få tak i eksperter og i forbindelse med møter er det effektivt å møtes i en videosamtale framfor å f.eks. ha lang kjøretid. I dag må man også tenke på at man samhandler globalt det er derfor en tøff konkurransesituasjon. Det handler ikke bare om å beherske verktøyet, men også hva som er passende oppførsel både i forhold til hva man forteller, hvordan man forteller og hvordan man oppfører seg i en samtale. Det er mange eksempler på at man saboterer andres arbeid (samskriving), at man bruker stygt språk (chat) og kler av seg foran kamera.

Digital dømmekraft Nettvett og nettikette Nettvett handler både om å beskytte seg selv (sikkerhet) og vite noe om hvordan man presenterer seg selv på en god måte. I framtiden må man regne med at den profilen man har på nett vil være svært viktig, og det å gi et godt førsteinntrykk er derfor essensielt. Det vil også være viktig å vite hvordan man bygger og vedlikeholder gode nettverk. Nettikette handler om hvordan man oppfører seg i forhold til andre. Det handler både om språkbruk og hva man publiserer om andre og hvorvidt det er juridiske eller etiske hensyn som må/bør tas. Digital mobbing er et økende problem, og holdninger for å unngå slike hendelser må innarbeides tidlig.

Teknologirike omgivelser; Hva er dine forventninger til hva tetthet av teknologi skal muliggjøre for dagens elever?

Teknologirike omgivelser; Hva tror du elevene mener at teknologien skal hjelpe dem med å oppnå?

Hva elever lærer er i endring Hvordan elever lærer er i endring Hvor elever lærer er i endring Når elever lærer er i endring

Hvorfor er det så vanskelig å få til pedagogisk bruk av IKT i skolen? Hvilke utfordringer er det i skolen, både for ledelse, pedagoger, elever og foresatte når det gjelder bruk av IKT? Hvordan ønsker man seg at det skal fungere i praksis både nå og i tiden framover?

Noen utfordringer Manglende engasjement hos ledelse Infrastruktur og systemarkitektur Skille mellom innkjøp, drift og bruk? Manglende kompetanse Standarder Ressurser (økonomi, tid)

Ledelse og kultur

Endring er en kontinuerlig prosess Endring (omfordeling av ansvarsposisjoner, oppgavefordeling, arbeidsmetodikk, kostnadsfordeling, belønningsformer osv) Mål Nåsituasjon Stabilitet (grunnleggende oppfatninger, verdier, holdninger, arbeid ledelse osv)

Ulike nivåer for lederskap

Komponenter for endrings- og læringsprosess

Endringer Leavitts diamant Struktur Teknologi 0ppgave Mennesker Endring av oppgave, teknologi, mål/strategi, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og adferdsprosesser. Selv om endringen omhandler et forhold, vil endringen få konsekvenser for andre elementer (Leavitts diamant).

Dilemma Endre Bevare; Bevare kjenne fortid og kultur godt respektere organisasjonshistorien anerkjenne det som er gjort bygge på eksisterende kultur(er) Endre; utvikle nye visjoner og mål skape ny organisasjon endre for å møte nye krav utvikle en felles kultur

Organisasjonens lim Endre kultur; Oppnå (bred) enighet om hva som er dagens kultur Oppnå (bred) enighet om hva som er ønsket framtidskultur Fastslå hva endringen betyr, og hva den ikke betyr Finn historier som illustrerer de ulike kulturers karaktertrekk Utvikling av en strategisk aktivitetsplan Utvikling av en plan for implementering

Organisasjonskultur

Organisasjonskultur

Spørsmål å stille Hva skal vi gjøre mer av? Hvilke nye ting skal vi begynne med? Hvilke ting skal vi stoppe å gjøre? Hvilke små oppgaver kan vi begynne eller slutte med? Hvilke oppgaver kan avsluttes? (meningsløse, dobbeltarbeid, som ikke gir merverdi) Hvor skal vi begynne? Er det aktiviteter som vi kan framheve og applaudere for å bygge opp under endringen? Hvilke metaforer kan vi bruke for å beskrive kulturen? Hvordan skal vi tydelig kommunisere de nye kulturelle verdiene? Startskudd?

Noen tips: Identifiser småseiere (ting som er lette å endre) Skap tilhengere (involver, la de føle seg forstått, verdsatt og engasjert) Åpne kommunikasjonskanaler Mål endringer Forbered de ansatte (hva skal endres/ikke endres) Forklar hvorfor (tenk over: ofte forteller man hvorfor til de man bryr seg om og hva til de man ikke har godt forhold til) Hold «begravelse» Innfør symboler (visualisering) Fokuser på prosesser (eks anerkjenne de som er innovative og utøver en slik kultur, framfor å følge gamle rutiner. En endring i struktur endrer ikke kultur av seg selv)

Lære sammen Hva hindrer; skjult agenda manglende tillit manglende ærleghit manglende omtanke «skilled incompetence» kortsiktig egeninteresse forsvarsposisjon manglende syn for det globale frykt dominerer verdisettet Hva kan hjelpe: Vilje (fra begrep til grep) Kaos (endringer i omgivelser, interne prosesser) Frihet (ikke bundet til etablerte løsninger) Likhet (felles språk, erfaringsbakgrunn, fagbakgrunn) Ulikhet (progresjon vs stagnasjon) Samhandlingsmekanismer

Hva skjer framover

Skoler strukturert som lukkede grupper og fysiske rom Pensum er siloer knyttet til fag Lærer foreleser Elevene arbeider individuelt, uavhengig av medelever Standardiserte eksamener tester memorering og bruk av enkle prosedyrer Teknologi brukt som et supplement ofte på ting som kan automatiseres

Behovet for ferdigheter endrer seg 65 60 55 Ikke rutine, interaktivt Ikke-rutine, analytisk Rutine, manuelt Rutine, kognitivt Ikke-rutine, manuelt 50 45 40 1960 1970 1980 1990 2002 Skolenes dilemma Ferdighetene som er lettest å lære bort og teste er de ferdighetene som lettest digitaliseres, automatiseres og som settes bort til andre i arbeidslivet

Vi blir i dag utfordret i forhold til: tradisjonelle tilnærminger til hvordan vi lærer. våre antakelser om klasserom og undervisning. våre antagelser om kunnskap, informasjon og leseferdighet. Hva betyr det for skolen din?

Trender som redefinerer utdanning Global økonomi Investering i kunnskapsøkonomi Global utdanning 21. århundrets utfordringer og kompetanser Digital livsstil Paradokset universell utdanning Tilgang til ressurser - kontakt med eksperter og ideer utenfor skolen Endring i ekspertise og kontroll Samarbeid, kritisk tenking, kommunikasjon og kreativitet Redefinere hva som er hovedtanken med 21. århundrets læring Multimodal, multitasking, tilgang til teknologi Kontinuerlig tilknyttet gjennom nye medier for læring Uengasjerte unge mennesker Eksisterende modeller møter ikke samfunnets krav

Utvikling i læringsmiljø 14.-19.århundret Skrift Forfattere/utgivere Bøker, dokumenter 20.århundret Formidling Film, radio, TV, Video, Web 21. århundret Samarbeid Sosiale nettverk, virtuelle omgivelser, mixed media

Endringer i et moderne læringsmiljø Det sosiale Det undersøkende Selvregulerende Fra meg til oss Fra det kjente til det ukjente Fra avhengig til selvstendig

Ikke en policy, men prosjekter som tar bit for bit Policy har kun fokus på IKT Kortsiktig policy som ikke vet hvor man skal sett på lang sikt Organisatorisk isolert Spesifiserer ikke målbare mål Gap mellom hva som er hensikt fra myndighetene og realitet når det gjelder utdanningspraksis

Ledelse er viktig «Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole», ITU Hvordan sørger dere for; - At visjonen er tydelig og godt kjent - At forventningene er forstått - At skolene får hjelp med implementering - At bruk av IKT blir integrert i undervisningen - At det tekniske ikke er et problem - Å følge opp

Det handler om dem ikke om oss Gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensiale