Behandling i Namsos kommunestyre - 27.11.2014 Ordføreren fremmet følgende endringsforslag i punkt 5: Denne setningen slettes: I prosessen ble det etter hvert klart at løp 1 ville gi et ekstra økonomisk handlingsrom de første 15-20 årene fremfor hva som kunne oppnås i løp 2, og ingen av sammenslåingskommunene ville risikere å sette innbyggerne tjenester i spill for noen måneders utsettelse. Morten Stene fremmet følgende tilleggsforslag punkt 7: Befolkning SSBs oversikt over innbyggertall viser at antallet innbyggere i de 10 kommunene i MNS, IN og Flatanger, i perioden fra 2007-2014, til sammen hadde en nedgang i folketallet på 132 innbyggere. 8 av de 10 kommunene hadde en nedgang i perioden på til sammen 943 innbyggere, mens Namsos hadde en økning på 758 og Overhalla en økning på 73. Samlet innbyggertall i de 10 kommunene er i 2014 er på 26 764. En fremskriving av dagens folketall for de samme kommunene til 2020 og til 2040 med antatt SSBs prognose for de 10 kommunene samlet 2020 2040 Lav vekst +31 26 795-367 26 397 Middels vekst +541 27 305 +2 437 29 201 SSBs prognose for Namsos Lav vekst +156 +235 Middels vekst +403 +1615 Arbeidspendling/arbeidsmarkedsregion SSBs pendlingstall for 2013 viser at i sum for de 10 kommunene er det 1649 arbeidstakere som pendler ut av kommunene til jobb. Oversikten viser at fire kommuner har størst utpendling til Namsos. (80 fra Fosnes, 659 fra Overhalla, 133 fra Namdalseid, og 56 arbeidstakere fra Flatanger). For de fem andre kommunene, er Namsos den nest største tilpendlingskommune. Oversiktene viser at kommunene i Midtre og Indre Namdal for en stor del kan sies å tilhøre en felles arbeidsmarkedsregion. Mange arbeidstakere pendler mellom kommunene i regionen til jobb. Namsos har 1067 utpendlere, hvorav 207 pendler til Trondheim og 182 til Overhalla som de to største tilpendlingskommunene fra Namsos. Tom Prytz fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H: Alt. 4: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger, Osen, Vikna, Nærøy, Leka og Bindal Votering: 1.-3. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt av kommunestyret 4. Prytz tilleggsforslag vedtatt med 33 stemmer, 1 stemte i mot Formannskapets innstilling med vedtatte endringer enstemmig vedtatt av kommunestyret 5. Ved alternativ votering mellom formannskapets innstilling og ordførerens forslag, ble forslaget enstemmig vedtatt av kommunestyret
6. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt av kommunestyret 7. Ordførerens tilleggsforslag enstemmig vedtatt av kommunestyret Vedtak i Namsos kommunestyre - 27.11.2014 1. Kommunestyret vedtar følgende føringer for Namsos kommune sine tilnærminger i kommunereformprosessen: o Namsos kommune skal være en aktiv part i kommunereformarbeidet. o Namsos kommune vil utarbeide en skisse/fremtidsbilde som skal være utgangspunktet for en dialog mellom potensielle sammenslåingskommuner; bl.a. også om ivaretakelse av lokaldemokratiske utfordringer, bruk av en kommunedelutvalgstenkning mv. o Namsos kommune vil i et storkommuneperspektiv legge vekt på at alle deler i nykommunen skal kunne beholde lokalt særpreg og lokale navn. o Skissere realistiske sammenslåingsalternativer. o Sikre involvering/høring av innbyggerne på en god måte i prosessen, bl.a. vurdere bruk av folkemøter og opinionsundersøkelse som metode i utredningsarbeidet. 2. Kommunestyret vedtar at sammenslåingsvedtak desember 2015 (løp 1) er en målsetning. Namsos kommune har i kommunereformprosessen lagt et tidsforløp og rigget prosessen etter fristene i løp 1 som krever et likelydende sammenslåingsvedtak i alle de aktuelle kommunene høsten 2015. 3. Kommunestyret vedtar prosessplan/tidsplan pr. 4. november 2014: Tids-/aktivitetsplan på lokalt, regionalt- og nasjonalt nivå. Kommunalt nivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå 25. FMNT, FK, Eksp.utv. + div i RCN 2014 April 25. Samling i RCN for alle kommunestyrene. Mai Juni Juli August September Oktober Kommunestyret oppnevner Reformutvalget 3. Reformutvalget (RU) sitt første møte. Drøfter verdier, mål og roller. 20. Ordfører i MNS-styre. 2. HTV tas inn i RU. 13.-17. Ordfører/rådmann møter kolleger for å avklare realismen i alternativene 1-4. 21. RU: Ser på elementer i prosessplan som bestilling/kravspekk evt. til MNS eller andre. RUs rolle og deltagelse undervegs. 30. Ordfører orienterer KST om status. 25. Helge Njåstad Frp og Helga Pedersen Ap i RCN. Statsråd Jan Tore Sanner inviterer kommunene til å delta 5. FM s fellesmøte Stiklestad. Verktøykassa distr. på kommunereform.no: Ny kommune, veileder mv. Dialog med FM om verktøy 8. Statsbudsjettet. Føringer? November 11. RU: - Kjøp av utredningskompetanse. Info om metode. Hvilke tre eksterne er aktuell å forespørre? Forbehold om KST godkjenning. Uke 46: RU-sekretar drøfter elementer i fremdriftsplan og dimensjonering av og krav til utredninger med FMNT.
- Drøfte involvering. - Orientering fra samtale med FMNT. 11. og 27. FSK og KST vedtar bl.a. - Sammenslåingsalternativene - Prosessplan/tidsplan - Namsos fremtidsbilde - Bruk av ekstern utredningskompetanse - Evt. Desember 15. Konsulenten starter arbeidet. RU utarbeider plan for info/høringsplan av innbyggere 2015 Januar Prosess Februar 1. RU rapporterer på status til FMNT. Ekspertutvalgets 2. rapp.: Nye oppgaver til kommunene. Mars-Mai 10. Vedtak i KST om videre prosess. 28. Felles KST. Presentasjon av kommunenes arbeid. Prosess 15. Utredning foreligger. Juni Prosess St.meld.: Nye oppg. til kommunene. Jul-Aug Prosess September Forslag til likelydende vedtak. Oktober November Innbyggerhøringer 27. kl. 1700. KST: Likelydende vedtak om at kommunene ønsker å slå seg sammen. Kort, klart og tydelig. 27. kl. 2100. Alle KST stadfester enighet om elementene fra fellesmøte gjennom nye kommunestyrevedtak. 27. kl. 1900. Felles KST-møte. innkalt av FMNT. Minimum agenda: Navn på ny kommune. Antall medl. i nytt KST. Etablering av Fellesnemnd for å gjennomføre; kriterier for sammensetning og funksjoner i nemnda. Valg av revisor til aktiviteten i fellesnemnda. Oppretting av andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av sammenslåingen. Desember 2016 Januar Klargjøring for sammenslåing Klargjøring Juni Forberedelser Kongelig resolusjon om sammenslåing 2017 Jan-des. Praktisk tilrettelegging av sammenslåing Praktisk tilrettelegging av sammenslåing 2018 Januar 1. Sammenslåingen trer i kraft. 4. Kommunestyret i Namsos vedtar å utrede fire sammenslåingsalternativer: Alt. 1: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid. (Flatanger) Alt. 2: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong og Flatanger
Alt. 3: Namsos kommune består som egen kommune Alt. 4: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger, Osen, Vikna, Nærøy, Leka og Bindal I alle alternativene er Namsos kommunesenteret i nykommunen. Kommunestyret i Namsos mener at én stor Namdalskommune sammenslått av kommunene i Ytre-, Midtre- og Indre Namdal ville gi en størrelse på nykommunen med stor robusthet og gode økonomiske forutsetninger for gode tjenester til innbyggerne i nykommunen. Kommunestyret i Namsos ønsker at kommuner ut over de som er nevnt i alternativ 1 og 2 skal kunne ha muligheten til å inngå i en nykommune med Namsos som kommunesenter dersom det er hensiktsmessig ut i fra kriteriene, og de selv ønsker. Eksempel kan være Flatanger, Osen og Roan. 5. Namsos fremtidsbilde Flere kommuner i vår region slo seg sammen og dannet en ny kommune med virkning fra 1.1.2018 med Namsos som kommunesenter. For å ivareta lokaldemokratiet i distriktet er det etablert bydelsråd, i hovedsak med utgangspunkt i kommunesentrene i de opprinnelige kommunene. Bydelsrådene uttaler seg i alle saker av lokal betydning som skal til behandling i formannskap og kommunestyre. Et flertall av medlemmene i bydelsrådene skal ha lokal tilhørighet. Bydelsrådene skal ha et særlig ansvar for å ivareta lokalt særpreg og lokale prosesser i ny kommune. I kommuneplan for nykommunen er det vedtatt mål om sterke bygdesenter og at alle bygdesenter skal ha en kommunedelplan/tettstedsplan som skal utarbeides med stor lokal involvering og deltagelse. I bygdesentrene er det oppvekstsenter som minimum skal et pedagogisk tilbud til gruppen 0-12 år. For å bidra til å redusere avstanden til innbyggerne er det etablert desentraliserte servicetorg der innbyggerne enklere kan få dekket sitt behov for kontakt med kommunen og det offentlige. Disse har i noen tilfeller utgangspunkt i de lokale oppvekstsentrene og har tilpasset åpningstid og innhold. Kommunereformen er også kalt en velferdsreform. Bakgrunn var målsetning om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Videre handlet det også om de innbyggerne som trenger det mest: Barn som trenger barnevern, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. For å kunne levere gode velferdstjenester må bl.a. kompetanse, rekruttering av arbeidskraft og kompetanse samt robusthet være til stede. Dette gjelder alle kommunale tjenester, men kommer kanskje størst til uttrykk i de spesialiserte tjenestene, tjenester som krever spesialkompetanse. Erfaringene vi fikk fra interkommunale samarbeid i MNR og MNS viste oss at større forvaltningsområder måtte til for å kunne etablere interessante og robuste fagmiljøer. Erfaringer viser at særlig små kommuner er sårbare og avhengig av samarbeid for å dekke etterspørselen etter flere av de kommunale tjenester.
Interessante større kommunale fagmiljøer vil i fremtiden vil være en nøkkelfaktor og en forutsetning for god rekruttering, kompetanse og robusthet. Det har hele tiden vært en felles forståelse for at nykommunen må drives effektivt for å sikre at ressursene skulle resultere i best mulig tjenester til innbyggerne... 6. Kommunestyret gir rådmann, innenfor de vedtatte budsjettrammer, fullmakt til å utarbeide kravspesifikasjoner og engasjere ekstern konsulent til å utføre utredninger knyttet til kommunereformen. Reformutvalget skal involveres i arbeidet. 7. Befolkning SSBs oversikt over innbyggertall viser at antallet innbyggere i de 10 kommunene i MNS, IN og Flatanger, i perioden fra 2007-2014, til sammen hadde en nedgang i folketallet på 132 innbyggere. 8 av de 10 kommunene hadde en nedgang i perioden på til sammen 943 innbyggere, mens Namsos hadde en økning på 758 og Overhalla en økning på 73. Samlet innbyggertall i de 10 kommunene er i 2014 er på 26 764. En fremskriving av dagens folketall for de samme kommunene til 2020 og til 2040 med antatt SSBs prognose for de 10 kommunene samlet 2020 2040 Lav vekst +31 26 795-367 26 397 Middels vekst +541 27 305 +2 437 29 201 SSBs prognose for Namsos Lav vekst +156 +235 Middels vekst +403 +1615 Arbeidspendling/arbeidsmarkedsregion SSBs pendlingstall for 2013 viser at i sum for de 10 kommunene er det 1649 arbeidstakere som pendler ut av kommunene til jobb. Oversikten viser at fire kommuner har størst utpendling til Namsos. (80 fra Fosnes, 659 fra Overhalla, 133 fra Namdalseid, og 56 arbeidstakere fra Flatanger). For de fem andre kommunene, er Namsos den nest største tilpendlingskommune. Oversiktene viser at kommunene i Midtre og Indre Namdal for en stor del kan sies å tilhøre en felles arbeidsmarkedsregion. Mange arbeidstakere pendler mellom kommunene i regionen til jobb. Namsos har 1067 utpendlere, hvorav 207 pendler til Trondheim og 182 til Overhalla som de to største tilpendlingskommunene fra Namsos. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak av 19.6.2014.