Namsskogan kommune SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 Namsskogan kommune Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Endre Skjervø Dato: Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Namsskogan formannskap Namsskogan kommunestyret Namsskogan kommunestyret Namsskogan kommunestyret Namsskogan kommunestyret Namsskogan formannskap Namsskogan formannskap Namsskogan kommunestyret Namsskogan kommunestyret Namsskogan kommunestyret Vedlagte dokumenter: Ingen Ikke vedlagte dokumenter: Invitasjon til å delta i reformprosessen Kommunereformen i Nord-Trøndelag Prosessplan for kommunereform indre namdal Ekspertutvalgets delrapport Ekspertutvalgets sluttrapport Protokoller fra kommunestyrets tidligere behandlinger Saksopplysninger: Kommunereformen ble vedtatt igangsatt våren 2014 av Stortinget. Stortingets mål med kommunereformen er å legge til rett for at flere kommuner skal kunne slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Dette skal gjøre kommunene rustet til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samtidig som de skal være klare til å takle morgendagens utfordringer i kommune- Norge. Det er satt fire mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Side 1 av 10

2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Styrket lokaldemokrati. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Fylkesmannen skal innen 1.oktober 2016 oppsummere vedtakene i fylket, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. Fylkesmannens oppsummering og tilråding vil også peke på gjenstående utfordringer i fylket basert på kommunes vedtak, samt beskrivelse av gjenstående utfordringer basert på Fylkesmannens tilrådning dersom denne avviker i forhold til de lokale vedtakene. Stortingsflertallet er enig om at det er behov for endringer kommunestrukturen for å nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet har vært klar på hva som forventes av kommunene i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i ti-årene fremover. Det forventes at kommunene gjennomfører en grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres. Fylkesmannen vil følge Stortingets og regjeringens vedtak om at kommunereformen skal bygge på frivillighet og gode lokale prosesser. I tilrådning til departementet vil fylkesmannen derfor legge vekt på hva kommunene har kommet fram til, og hvilke prosesser som ligger til grunn for beslutningen. Samtidig er det deres oppgave å peke på styrker og svakheter ved løsningen kommunene har kommet fram til, og oppsummere utfordringer i fylket gitt kommunes vedtak. Det vil her være naturlig at Fylkesmannen blant annet kommenterer i hvilket omfang kommunens løsninger baserer seg på interkommunalt samarbeid for å løse kommunenes kjerneoppgaver. Fylkesmannen vil se strukturen i fylket samlet, også opp mot naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkesmannen ser det også som naturlig at eventuelle grensejusteringssaker blir en del av tilrådningen. Kommunestyret og formannskapet har behandlet kommunereformspørsmålet flere ganger siden oktober Kommunestyrets vedtak Kommunestyret legger til grunn at det skal fattes endelig vedtak om fremtidig kommunestruktur høsten 2015, senest des med formål om eventuelt sammenslåing fra og med Kommunestyret oppnevner et eget ad-hoc utvalg som skal lede prosessen frem mot endelig vedtak i kommunestyret. Utvalget skal bestå av: Ordfører, varaordfører, gruppeledere i partiene og tillitsvalg. Utvalget ledes av ordfører, og rådmannen er sekretær for utvalget. 3. Utvalget skal utrede fordeler og ulemper med å bli en del av en større kommune og andre spørsmål som måtte dukke opp underveis i arbeidet. Kommunestyret ber om at følgende alternativer vurderes: Midtre og Indre Namdal Side 2 av 10

3 Arkivsak: 14/8195 Overhalla og Indre Namdal Indre Namdal Deler av disse modellene kan være et alternativ og det må utvalget ta høyde for. Denne lista er ikke uttømmende 4. Alle ansatte involveres tidlig i fasen, og det skal legges opp til en god dialog med kommunens innbyggere, næringsliv og øvrige interessenter benevnt i saksopplysningene. 5. Det skal lages en fremdriftsplan hvor det rapporteres til kommunestyret i mars, juni og september om fremdrift. 6. Det avsettes nødvendige ressurser i budsjettet for 2015 til dette arbeidet. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret tar den fremlagte rapporten kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger om kommunereformen til orientering. 2. Namsskogan kommune legger bort storalternativet med 11 kommuner (Indre og Midtre Namdal kommuner samt Osen) for videre utredning. 3. Namsskogan kommunestyre vil konsentrere den videre utredning rundt alternativet med sammenslåing av de fem Indre Namdalskommunene og alternativet med Overhalla og Indre Namdalskommunene. I tillegg utredes alternativene Namsskogan alene, Namsskogan og Røyrvik, samt Namsskogan og Grong. 4. Namsskogan kommunestyre ber om at det fremlegges sak til kommunestyret i juni hvor det kan tas beslutning om reduksjon i antall alternativer, hvor også spørsmålet om endelig tidsløp og prosess vedtas. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret tar til etterretning vedtakene fra Overhalla og Grong kommunestyrer, og legger bort alternativet med Indre Namdalskommunene og Overhalla, og alternativet med Namsskogan og Grong. 2. Kommunestyret tar rapporten om sammenslåing av de 5 Indre Namdalskommunene til orientering. 3. Kommunestyret slutter seg til rapportens konklusjon om at de positive sidene ved en kommunesammenslåing av nevnte fem Indre Namdalkommuner er såpass sterke, at arbeidet med dette skal fortsette. Kommunestyret slutter seg videre til forslaget til prosessplan som foreligger etter ordførermøtet 3. juni Herunder gir kommunestyret sin tilslutning til de mål og delmål som er satt opp og til den framdriftsplan som er foreslått. 4. Kommunestyret tar vedtaket fra Røyrvik til etterretning og legger foreløpig bort alternativet med Namsskogan og Røyrvik. Alternativet med Namsskogan alene utredes. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til den oppdaterte prosessplanen, herunder at det skal utarbeides et forslag til intensjonsavtale for Indre-Namdalsalternativet. 3. Kommunestyret ber i tillegg om at man er åpen for prosesser mot Røyrvik kommune. Felles formannskapsmøte mellom Røyrvik og Namsskogan, med likelydene vedtak Begge formannskapene ber rådmenn starte et arbeid med mulighetsbilde ved en evt. sammenslåing mellom Namsskogan og Røyrvik. Formannskapets vedtak og innstilling til kommunestyret Namsskogan kommune takker for initiativet fra Grong kommune og ønsker å gå inn i forhandlinger med Grong kommune om å få fram en intensjonsavtale om en sammenslåing mellom disse kommunene. 2. Namsskogan kommune legger følgende fremdriftsplan til grunn for prosessen, men åpner for at denne må samordnes dersom det blir enighet å arbeide videre med en intensjonsavtale. Side 3 av 10

4 - Felles formannskapsmøte 29.februar - Kommunestyremøte 15.mars. (avklaring på forhandlingsgrunnlag) - Gjennomføre forhandlinger. Ferdig til 1.april - Informasjon til innbyggerne. Uke Folkemøte uke Innbyggerundersøkelse. Uke 16/17. - Kommunestyremøte 26.april (behandling av intensjonsavtale) - Kommunestyremøte med endelig vedtak 24.mai - Felles kommunestyremøte i juni. (evt. august) - (Etablering av ny kommune ) 3. Følgende forhandlingsutvalg oppnevnes fra Namsskogan kommune: Arkivsak: 14/8195 Det forutsettes at oppnevnt adhoc-utvalg og kommunestyret fortløpende holdes orientert og involveres i den utstrekning dette er naturlig og praktisk. 4. Det utarbeides et internt strategidokument som behandles i kommunestyret før forhandlingene startes. 5. Det forbehold om kommunestyrets godkjenning av punktene 1 4 i møte den 15.mars. Kommunestyrets vedtak Namsskogan Kommunestyre takker nei til Grong kommunes invitasjon om en intensjonsavtale for sammenslåing mellom Grong og Namsskogan kommune. Dette begrunnes med lange avstander og stor ulikhet i innbyggerantall, som igjen vil gi lange avstander til tjenestetilbud og nedbygging av demokratiet. Namsskogan kommune vil gjerne videreutvikle gode samarbeidsløsninger med Grong Kommune. Namsskogan kommune tar til etterretning Røyrvik Kommunes valg av samarbeidsretning, men tilkjennegir at Røyrvik kommune er fortsatt Namsskogan kommunes førstevalg ved en eventuell kommunesammenslåing. Dette med bakgrunn i likhet i innbyggertall samt nærhet mellom kommunesentrene. Kommunestyrets vedtak Namsskogan kommunestyre gir sin tilslutning til den prosess som er skissert med utgangspunkt i møtet mellom kommunene Røyrvik, Namsskogan og Lierne og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag den Ordfører gis fullmakt til å oppnevne kommunens representanter med mandat i et forhandlingsutvalg og sette mandat for utvalget. Alternativene Det har blitt utredet flere alternativer i reformprosessen. Utgangspunktet var vedtaket i kommunestyret oktober 2014, hvor følgende alternativer ble vedtatt utredet: Midtre og Indre Namdal Overhalla og Indre Namdal Indre Namdal I kommunestyremøtet i mars 2015 ble følgende tilleggsvurderinger vedtatt gjennomført: Namsskogan alene Namsskogan og Røyrvik Namsskogan og Grong. Side 4 av 10

5 I prosess har de ulike alternativene blitt behandlet slik: 1. Indre og Midtre Namdal. Kunnskapsinnhenting, med sammenstilling av fakta. Behandlet og lagt bort av kommunestyret mars Indre Namdal og Overhalla. Ikke utredet. Overhalla takket nei til invitasjon. Behandlet og lagt bort av kommunestyret juni Namsskogan og Grong. Ikke utredet. Grong ønsket ikke å gå videre med dette alternativet. Behandlet og lagt bort av kommunestyret juni Indre Namdal. Ferdig utredet med en klar anbefaling om å gå videre med prosess. Behandlet og vedtatt å gå videre med prosessen juni Namsskogan og Røyrvik. Ikke utredet. Behandlet og lagt bort av kommunestyret i juni 2015 som følge av pkt Namsskogan alene, lagt bort som følge av pkt Namsskogan og Røyrvik igjen aktuelt etter vedtak i kommunestyret november 2015 om å åpne for prosess etter at signaler om at Indre Namdalalternativet ikke blir vedtatt i Lierne og Røyrvik. Vedtak i felles formannskapsmøte januar 2016 om å utarbeide et mulighetsbilde for sammenslåing. Dette blir stoppet av Røyrvik i ettertid. Forhandlinger fører ikke frem på tross av uttrykt vilje fra Formannskap og ad-hoc utvalg i Namsskogan. 8. Namsskogan og Grong alternativet satt på dagsorden etter invitasjon fra Grong. Behandlet og avvist av kommunestyret mars Kommunestyret vedtar mars 2016 på ny en invitasjon til Røyrvik kommune, uten at dette fører frem. 10. Kommunestyret vedtar i april 2016 å gå videre med en prosess sammen med Lierne og Røyrvik. Kalt «fjellregion» som baserer seg på samarbeid over kommunegrensene, men som selvstendige kommuner. Prosessen kjøres av ordførerne. Prosessen har ikke ført til konkrete resultat per juni Vurdering: Prosessen har vist at Namsskogan kommune er for liten og sårbar til å kunne bestå som egen kommune i fremtiden. Uten et omfattende interkommunalt samarbeid ville flere av tjenestene blitt for dårlige og kommunen vil ikke kunne oppfylle lover og forskrifter. Omfanget av samarbeid må økes betydelig i årene som kommer. Utredningen om Indre Namdal konkluderer med at de positive sidene ved en sammenslåing er så pass sterke at det ble anbefalt å gå videre med i sammenslåingsprossen. Utredningen peker på ulike faktorer og drøfter disse: Utdrag fra Tjenesteproduksjon Når kommunene har vurdert svake sider i sine tjenester har de særskilt pekt på mangel av kompetanse, spisskompetansen mangler, mulighetene til spesialisering er små og at fagmiljøene er små. I dag blir mange oppgaver løst ved interkommunalt samarbeid. Ved en eventuell ny sammenslått kommune i Indre Namdal vil man få samlet alle tjenestene under en felles ledelse, og det vil være muligheter for både effektivisering av arbeidet og etter hvert innsparinger. Rapporten sier også at det er vanskelig å tenke seg at man klarer å løse alle oppgaver alene. En eller annen form for interkommunalt samarbeid vil nok også være nødvending selv med en sammenslått kommune i Indre Namdal. Målet er likeverdige tjenester til innbyggerne, man ser at dette på noen områder vil kunne styrkes med en felles ledelse, men ser samtidig utfordringen i at utkantene kan tappes for kompetanse. Administrative ressurser er ikke avhengig av hvor de plasseres, og man ser at en samlokalisering vil være gunstig i forhold til å styrke fagmiljøene og dermed lettere rekruttere riktig kompetanse. Side 5 av 10

6 Tjenester som skole, barnehage, omsorg/pleie og helse må fortsatt i en eventuell ny sammenslått kommune ha nærhet til brukerne som fokus. En samling av alle tjenestene i en «organisasjon» som en ny kommune vil bli, under en felles ledelse vil på sikt føre til en styrking av tjenestetilbudet slik at alle innbyggerne får de samme tjenestene uavhengig av hvor de bor. Utdrag fra Myndighetsutøvelse På dette området er utredningen tydelig på at vi får en styrket myndighetsutøvelse ved en eventuell sammenslåing av kommunene i Indre Namdal. Kompetansen vil spisses, noe som igjen fører til bedre kapasitet, saksbehandlinga vil kunne bli bedre og foregå raskere. En utfordring kan det være at lokalkunnskapen og nærheten til den enkelte bruker blir borte, dette kan i noen tilfeller føre til at saksgangen kan ta lengre tid. Med en spissing av kompetansen vil behovet for juridisk kompetanse gå ned. En eventuell ny sammenslått kommune vil likevel ha behov for å hente inn juridisk kompetanse som komplekse saker vil kreve. Det gjelder det samme her som ved tjenesteproduksjon, en samling i en organisasjon og under en ledelse vil effektivisere myndighetsutøvelsen, kapasiteten økes og saksbehandlingen vil kunne gå raskere. Utdrag fra Samfunnsutvikling Kommunens rolle som tilrettelegger i samfunnsutviklingen kan styrkes ved en sammenslåing hvis man bedre klarer å rekruttere riktig arbeidskraft. Sentraliseringseffekten som da vil ligge «innad» i den nye kommunen må man være bevisst å gjøre grep for å prøve å motvirke dette. Dette kan gjøres ved å legge tjenesteområder ut i de «gamle» kommunene. Utdrag fra Demokrati Det politiske mangfoldet er lite i de små kommunene. Det at parti som får mange stemmer i kommunene ved Stortingsvalg ikke har lister ved kommunevalg er en svakhet for demokratiet. Dette vil kunne endres ved en sammenslåing. Ved en eventuell sammenslåing til en ny kommune vil flere av dagen interkommunale samarbeidsløsninger bli underlagt direkte folkevalgt styring. Dette styrker lokaldemokratiet. Utredningen viser at det mulig å ivareta lokaldemokratiet i en ny sammenslått kommune i Indre Namdal. Det vil oppstå utfordringer med eksempelvis avstander, dette må man være bevist, og legge opp til en rullering av hvor kommunestyremøtene holdes. Utdrag fra Økonomi En sammenslått kommune i Indre Namdal vil få 5 millioner i reformstøtte og 50 millioner i engangsstøtte. I tillegg får man beholde dagens inntektssystem med småkommunetilskudd og regionalpolitiske ordninger i 20 år med en nedtrapping de siste fem årene. Dette betyr en noe forutsigbar økonomi, samtidig som man da vil ha forholdsvis lang tid til å tilpasse driften de inntekter man vil få også etter 20 år. Anbefaling fra utredningen Anbefalingene fra utredningen viser både plusser og minuser. Med gode grep vil tjenesteproduksjon styrkes og man vil kunne gi alle innbyggerne gode og likeverdige tjenester. Det er en utfordring av Indre Namdal som helhet ikke er en hverdagsregion eller et felles bo- og arbeidsmarked, en helhetlig samordnet samfunnsutvikling kan derfor blir utfordrende i en ny sammenslått kommune. En ny kommune i Indre Namdal kan slik det ser ut bli bærekraftig med tanke på økonomi. En ny sammenslått kommune vil sannsynlig ikke bli stor nok med tanke på å kunne løse alle oppgaver kommune allerede har, og nye oppgaver som kommer. Interkommunalt samarbeid vil en måtte også videre. Lokaldemokratiet vil styrkes ved et større politisk mangfold i den nye kommunen som helhet. Utfordringen blir å klare å opprettholde engasjementet ut i de «gamle» kommunene. For å gjøre dette Foreslås det at det skal ses nærmere på nærdemokratiordninger. Samlet har prosjektgruppen vurdert de positive sider så pass sterke at de anbefaler ovenfor styringsgruppa at Indre Namdal er et reelt alternativ å jobbe videre med i sammenslåingsprossen. Side 6 av 10

7 Videre vurdering Da prosessen med Indre Namdal falt sammen, forsøkte Namsskogan å få til en løsning med Røyrvik. Det ble avholdt felles formannskapsmøte i januar 2016 mellom de to kommunene, hvor begge formannskap vedtok følgende ordlyd; Begge formannskapene ber rådmenn starte et arbeid med mulighetsbilde ved en evt. sammenslåing mellom Namsskogan og Røyrvik. Dessverre ble prosessen stoppet da Røyrvik signaliserte tydelig at de ikke ønsket å gå videre med en sammenslåing mellom de to kommunene etter at saken ble diskutert i egen kommune. Rådmennene har derfor ikke utredet noe mer felles etter dette. Imidlertid har rådmann i Røyrvik og Namsskogan laget et internt notat datert som ble presentert for begge kommunestyrene i november. Bakgrunnen er at det både på kort og lang sikt vil være behov for omfattende samarbeid mellom Røyrvik og Namsskogan på en rekke områder. Notatet skisseres de mulige kortsiktige løsningene og mellomlange løsningene for et «interkommunalt» samarbeid mellom kommunene på ledernivå. Notatet innledes slik: Rådmennene mener at Røyrvik og Namsskogan har såpass store fordeler av å samarbeide i dag at dette ikke kan stoppe opp i påvente av reformen. Det kritiske momentet for et tettere samarbeid vil være om Røyrvik velger å gå sammen med Lierne kommune, da vil Namsskogan kommunene måtte snu seg mot Grong kommune for å løse sine utfordringer. Om IN alternativet blir realisert vil situasjonen bli annerledes. Notatet drøfter et formelt samarbeid med felles ledere på ulike nivåer. En gjennomgang av de viktigste temaene i notatet viser at rådmennene mener at det med felles overordnet ledelse så vil enhetsledere kunne oppnå større faglige diskusjoner/miljø noe som kan føre til økt kvalitet på ledelse og produksjon. Det er noe ulik organisering mellom kommunene, men det som er felles er mangelen på overordnet lederressurs totalt sett. For Namsskogan er dette særlig gjeldende på Kommunalteknikk, men også innen Helse og Omsorg. For Røyrvik gjelder dette særskilt på Oppvekst og Personal. Dette kan løses på kort sikt ved å ansatte felles kommunalsjefer på 3 hovedområdene; Teknisk, Oppvekst og Helse. Det vil være mulig å etablere en slik organisering uten nye kostnader. Gevinsten med en felles ledelse på dette nivået vil uansett være svært positivt og vi vil få mer ledelsesressurs og økt kvalitet. Slik dagens rådmenn vurderer det så vil begge kommuner kunne høste fordeler med felles rådmann som vil kunne samordne ressursene bedre til beste for både tjenesteproduksjon og det strategiske arbeidet i begge kommuner. Også på enhetsledernivå vil det være mulig å ha felles ledelse på noen områder. Skogbruk og jordbruk er delt mellom Namsskogan og Røyrvik i dag og oppfattes å fungere tilfredsstillende for begge kommuner. Notatet oppsummerer med at rådmennene ber formannskapene klargjøre om det er ønskelig at man organiserer kommunene med felles kommunalsjefer på de 3 rammeområdene og at det skal arbeides videre med felles rådmann for de 2 kommunene. Dette ble avvist av Røyrvik kommune og notatet ble lagt bort. Det er diskutert samarbeid på enkeltområder i etterkant av notatet, men det har ikke ført til noe konkret. I februar 2016 mottok Namsskogan en invitasjon fra Grong, som ble behandlet i formannskapet 1.mars, om å lage en intensjonsavtale om sammenslåing mellom de to kommunene. Grong ønsket en prosess med Namsskogan for å se om det kan oppnås enighet om sammenslåing. Dette takket formannskapet i Namsskogan ja til, med forbehold om kommunestyrets godkjenning. I kommunestyremøtet 17.mars vedtok et klart flertall å si nei til dette. Samtidig som det samme flertallet i kommunestyret vedtok følgende formulering: Namsskogan kommune tar til etterretning Røyrvik Kommunes valg av samarbeidsretning, men tilkjennegir at Røyrvik kommune er fortsatt Namsskogan kommunes førstevalg ved en eventuell kommunesammenslåing. Dette med bakgrunn i likhet i innbyggertall samt nærhet mellom kommunesentrene. Side 7 av 10

8 Kommunestyret i Namsskogan mener altså klart at en sammenslåing med Røyrvik er ønsket og at dette fortsatt er et alternativ for kommunen. Den 31.mars då. ble ordfører og varaordfører i Røyrvik, Lierne og Namsskogan invitert til møte med Fylkesmann på Heia Gjestegård, for å diskutere kommunereformen. På møtet deltok ikke rådmennene eller noen andre fra administrasjonene. En av konklusjonene fra møtet var å arbeide videre med å se om det finnes det andre løsninger for samarbeid enn sammenslåing for tre kommuner med spesielle utfordringer. Ordførerne laget etter møtet sak til sine kommunestyrer hvor de forankret dette arbeidet. Namsskogan kommunestyre behandlet dette 12.april og ga støtte til arbeidet videre. Den 26.april ble det gjennomført nytt møte og på bakgrunn av dette utarbeidet ordførerne et skriv som ble oversendt kommunalministeren. Dette gjengis i sin helhet: Kommunereformen. Etter to møter med Lierne, Namsskogan og Røyrvik kommune. Fjellkommuner med store reiseavstander i Nord-Trøndelag Kommunene Røyrvik, Namsskogan og Lierne er tre av de mest spredtbygde kommunene i Trøndelag, med lange reiseavstander til nærmeste by. De er alle tre fjellkommuner i Indre Namdal, på grensa mot Sverige og Nordland. Kommunene har blitt pekt på som spesielle med store arealer og lavt befolkningsgrunnlag. På side 22 i ekspertutvalgets delrapport av mars 2014, «Kriterier for god kommunestruktur» står følgende: I Nord-Trøndelag bor 60 prosent av fylkets innbyggere i tettsteder, og er således blant landets minst urbaniserte. Likevel er de lokale tilgjengelighetsforholdene gode for en stor del av befolkningen. Reisetiden er lengst i Namdalen hvor seks kommuner har mer enn en times reisetid til regionsenteret og/eller er avhengig av ferge. Dette gjelder Røyrvik, Lierne, Namsskogan, Flatanger og de to øykommunene Leka og Fosnes. De seks aktuelle kommunene har til sammen vel innbyggere eller ca. 3,9 prosent av folketallet i fylket. Samtidig utgjør de 30 prosent av fylkets samlede areal. I departementets vurderinger av ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger (kap i Kommuneproposisjonen for 2015) er det også pekt på at avstandsulemper kan gjelde flere steder enn i Finnmark, og at kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. Departementet legger til grunn at kommunene må vurdere dette særskilt i sine lokale prosesser. Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. I kapittel 4.7(s. 49) er det videre pekt på at det er et mål at alle innbyggere skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor. Departementet peker på at for mange kommuner betyr dette å etablere større fagmiljøer for å ivareta målet om gode og likeverdige tjenester. Kommuner med store avstandsulemper må i sine vurderinger veie fordelene med en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi. Samlet utgjør innbyggertallet i de tre kommunen om lag innbyggere, og kommunikasjons- og pendlermønster mellom kommunene viser at disse 3 kommunene ikke utgjør en felles bo og arbeidsmarkedsregion. Alle tre nevnte kommuner har ivaretatt utredningsansvaret Stortinget har bedt kommunene om. Kommunene har i samarbeid med andre kommuner utarbeidet faktagrunnlag, vurdert ulike sammenslåingsalternativ, og på ulike måter involvert innbyggere. Det har vært gjennomført politiske prosesser, både mellom to enkeltkommuner og flere kommuner samlet. Kommunene Røyrvik, Namsskogan og Lierne har i løpet av kommunereformprosessen gjennomført kartlegginger og utredninger i forhold til de målene som er satt av regjeringen for kommunereformen, og vurderinger opp mot kommunens 4 roller. Side 8 av 10

9 Kommunene er nå i ferd med å forberede innspurten av kommunereformprosessen. Deres vurderinger er at utfordringer med store arealer gjør det vanskelig å nå målene i kommunereformen med en sammenslåing. Så langt har kommunene derfor kommet frem til at de ønsker å bestå som egne kommuner. Begrunnelsen er knyttet til avstandsulemper. Store avstandsulemper fremkommer også i forslag til nytt inntektssystem der ingen av kommunene får «trekk» i basistilskuddet pga av lange avstander. Samtidig vil kommunene, hverken hver for seg, eller samlet, være i stand til å yte innbyggerne sine lovpålagte tjenester uten omfattende interkommunalt samarbeid. Disse tre kommunene ønsker derfor å finne løsninger for å redusere sårbarhet og utvikle større fagmiljø, samt å inngå samarbeid med annen større kommune. Departementet skal utrede en generell lovhjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid i de tilfeller kommunene på grunn av avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. Dette vil trolig ikke foreligge får våren Dette vil nok ligge innenfor de ordninger som i dag ligger i kommuneloven mht vertskommunesamarbeid, og det er per i dag ikke presisert i hvilke tilfeller dette vil kunne komme til anvendelse. For kommuner som det blir nødvendig å ha forpliktende interkommunalt samarbeid vil et være hensiktsmessig at dette i inngås med en større samarbeidspartner. I ny kommunelov vil trolig den større samarbeidspartneren vil kunne bli pålagt å yte nødvendige tjenester til kommuner som «ufrivillig» består som egne kommuner. Slik vi har forstått det vil kommuner som ikke slår seg sammen ikke få tilgang til de økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dette gjelder uavhengig om årsak, også for kommuner som pga geografi ikke lander på vedtak om kommunesammenslåing. Røyrvik, Namsskogan og Lierne ønsker, innenfor rammene av kommunereformen, og med begrunnelse knyttet til avstand og geografi gå videre med følgende tiltak: Etablere en forpliktende samarbeidsavtale seg i mellom for å redusere sårbarhet og utvikle større fagmiljø Etablere en forpliktende samarbeidsløsning med annen større kommune Med utgangspunkt i de to punktene over ønsker vi å utfordre Statsråden på følgende: Kan vi få aksept for at våre tiltak er innenfor rammen av kommunereformen i og med at departementet er i gang med å utrede en generell lovhjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge et forpliktende interkommunalt samarbeid i de tilfeller kommunene på grunn av avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. Kan det for slike kommuner ligge andre insitament innenfor rammen av kommunereformen Kan vi selv bidra til å definere hva som ligger i forpliktende interkommunalt samarbeid. Det gjennomføres et møte med statssekretæren den 14.juni hvor notatet er tema. Utover dette har det ikke skjedd noe særlig i saken, men det er grunn til å være oppmerksom på det som også notatet påpeker, nemlig at små kommuner må forplikte seg til interkommunalt samarbeid med en større kommune. En større kommune i denne sammenhengen må antas å være enten av størrelse med Namsos eller Steinkjer. Det er også grunn til å anta at et slikt forpliktenende samarbeid skjer gjennom et vertskommunesamarbeid. Oppsummering Rådmannen mener at Namsskogan kommune har gjennomført en reell prosess med kommunereformen hvor kommunestyret har drøftet målene med reformen, sett opp mot Namsskogan kommunes nåsituasjon og fremtidsutfordringer. At ikke prosessen har ført frem til en sammenslåing mellom to Side 9 av 10

10 eller flere kommuner i regionen skjer som følge av naturlig avskaling ved utredninger og drøftinger. Rådmannen vil allikevel påpeke at det er kritisk for kommunen at det interkommunale samarbeidet styrkes i fremtiden hvis Namsskogan kommune skal bestå som egen kommune. Når Indre Namdalsalternativet ikke lot seg realisere har kommunestyret ved gjentatte anledninger invitert Røyrvik til diskusjoner, men det har ikke ført frem noe rådmann beklager. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret konstaterer at det er gjennomført gode utredninger i regionen om kommunereformen. Kommunestyret beklager samtidig at ikke verken Indre Namdalsalternativet eller alternativet med Røyrvik kommune alene lot seg realisere. 2. Kommunestyret innser at det interkommunale samarbeid som følge av dette må videreutvikles og videreføres på flere fagområder, for blant annet med det formål å redusere sårbarheten samt å gi innbyggere gode tjenester. Side 10 av 10