Forfall: Navn Funksjon Representerer Marit E. Haukø MEDL NAAP Terje Tranaas MEDL NAAP Randi Dille MEDL NASP Tom Collett Prytz MEDL NAH

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 12:00 til 14:35 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Morten Stene Ordfører NAAP Kjersti Tommelstad Varaordfører NASV Tove Nyborg Medlem NAAP Kåre Aalberg Medlem NASV Amund Lein Medlem NAH Lill Th. Sandvik Solvi Medlem NAV Stein Tore Wolff Medlem NAFRP Forfall: Navn Funksjon Representerer Marit E. Haukø MEDL NAAP Terje Tranaas MEDL NAAP Randi Dille MEDL NASP Tom Collett Prytz MEDL NAH Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Hilmar Klingen Marit E. Haukø NAAP Anne Strøm Bjøru Terje Tranaas NAAP Dordi Haugen Randi Dille NASP Hege Bjørgum Skillingstad Tom Collett Prytz NAH Etter dette var det 11 representanter til stede Bjøru og Aalberg permisjon fra kl , 9 representanter til stede i sak 92/14 og 93/14 Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnar Lien Tine Nermark Johnsen Stilling rådmann møtesekretær Merknader Ingen merknader til innkalling og sakliste

2 Orientering: Status FV17-prosjektet v/ordføreren, Sidsel Bryne fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Jo Bernt Brønstad fra Statens vegvesen Underskrift: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Morten Stene/sign. Kjersti Tommelstad/sign. Hilmar Klingen/sign. Tove Nyborg/sign. Dordi Haugen/sign. Hege B. Skillingstad/sign. Amund Lein/sign. Lill S. Solvi/sign. Stein Tore Wolff/sign.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 91/14 PS 92/14 PS 93/14 Innhold Ny vurdering av FV17 som følge av anmodning fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Kommunereformen: Føringer for prosessen, prosessplan, sammenslåingsalternativ, kjøp av ekstern utredningskapasitet mv. Søknad om økonomisk støtte - Lene Maria for Rent Vann PS 91/14 Ny vurdering av FV17 som følge av anmodning fra Nord- Trøndelag fylkeskommune Rådmannens innstilling Namsos kommune avgir følgende uttalelse til Nord-Trøndelag fylkeskommunes som svar på mottatt henvendelse av 1. oktober Namsos kommune ønsker fortrinnsvis en helhetlig utbygning av Fv17 Namsos-Steinkjer, inkludert Fv720 til Malm. 2. Namsos kommune er opptatt av at prosjektet skal realisere de opprinnelige målsetninger med prosjektet i form av bedret trafikksikkerhet og framkommelighet. Som forutsetning for å kunne anbefale en helhetlig utbygging forutsettes det at fremkommeligheten bedres ytterligere, og at reisetiden på den samlede strekningen Namsos Steinkjer reduseres i forhold til fremlagt skisse. 3. Namsos kommune mener at prinsippene som ligger til grunn for betaling av bomsnittene ikke oppfyller en tilstrekkelig rettferdig fordeling av belastningen. Det forutsettes at faktisk opplevd nytte i prosjektets ulike deler i større grad innarbeides i vurdering av bomsatsene. 4. Namsos kommune ønsker ikke å belaste egne innbyggere med bompenger ved intern trafikk i kommunen og krever derfor at bomsnittet nord for Bangsund ikke etableres. 5. Namsos kommune aksepterer at det arbeides videre med å realisere delprosjekt 1, uavhengig av en helhetlig utbygging. Som forutsetning legges til grunn at eventuelle overskridelser i prosjektet ikke skal medføre kutt på strekningen Sprova Strømnestangen. Endelig prosjektplan skal fremlegges for Namsos kommunestyre før anbefaling om igangsetting gis. 6. Namsos kommune anbefaler at en opsjon på et eventuelt senere delprosjekt 2, nord for Sprova, innarbeides i en bomsøknad for delprosjekt 1 Dyrstad Sprova Malm. Hjemmel for vedtaket er: Fullmakt gitt av kommunestyret den 30. oktober 2014 i sak PS 85/14 Behandling i Namsos formannskap Rådmannen fremmet følgende endrede innstilling i punkt 1, 2 og 5: Utbygging endres til utbedring Kåre Aalberg fremmet følgende alternative forslag på vegne av SV:

4 Vegprosjektet i dag bygger på de vedtak kommunene gjorde høsten 2012, da prosjektet ble løftet fram igjen. Etter dette er det ikke endringer i nord-delen av prosjektet, annet enn at undergang i Namdalseid sentrum, ut fra veifaglig vurdering, ikke blir bygd. Endringene i sørdelen er vesentlig. Sprova- Østvik er et helt annet prosjekt hva veiløsning angår, enn det som lå til grunn for restarten høsten Kostnaden har hatt en stor økning i takt med at delprosjektet i sør har blitt dårligere og dårligere, sammenlignet med de planer som lå til grunn for vedtaket i Fremdeles en usikkerhet på % på en ramme pr. dato på mill. Namsos Næringsforening og Namsos industriforening sin uttalelse om at bompenger for næringslivet vil være med å svekke næringslivets konkuranseevne er et særdeles viktig moment mot bompenger og prosjektet, og her er det i beregningene tatt høyde for vei utenom Namdalseid sentrum. Vi kan ikke støtte et prosjekt som setter arbeidsplasser i fare Det sies at vi må se dette prosjektet i et 50 års perspektiv, altså at de tiltakene som gjøres skal stå seg de neste 50 årene. Da blir det et paradoks at prosjektet ønsker å fravike gjeldende veistandarder som sier at det på strekningen Østvik Asp, ut fra dagens ÅDT, skal være 10 meter veibredde, midtdeler og full avkjørselssanering med den følge at da er ikke trafikksikkerhet lenger så viktig. Namsos formannskap gir ikke sin tilslutning til bompengeprosjektet FV-17 Namsos Steinkjer/ny FV-720 til Malm og anbefaler at prosjektet avsluttes. Hege Bjørgum Skillingstad fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H: 7. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe bestående av 5-6 personer, med deltakere også fra Næringslivet. Arbeidsgruppen skal være rådgivere til Namsos kommunes representant i styringsgruppa for prosjektet. Denne gruppen skal belyse hvilke forutsetninger Namsos kommune setter for en helhetlig utbedring av fv17 Namsos - Steinkjer med mål om økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og næringsutvikling. Votering: 1. Ved alternativ votering mellom rådmannens endrede innstilling og Aalbergs forslag, fikk innstillinga 8 stemmer, forslaget fikk 3 stemmer 2. Skillingstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt av formannskapet Vedtak i Namsos formannskap Namsos kommune avgir følgende uttalelse til Nord-Trøndelag fylkeskommunes som svar på mottatt henvendelse av 1. oktober Namsos kommune ønsker fortrinnsvis en helhetlig utbedring av Fv17 Namsos-Steinkjer, inkludert Fv720 til Malm. 2. Namsos kommune er opptatt av at prosjektet skal realisere de opprinnelige målsetninger med prosjektet i form av bedret trafikksikkerhet og framkommelighet. Som forutsetning for å kunne anbefale en helhetlig utbedring forutsettes det at fremkommeligheten bedres ytterligere, og at reisetiden på den samlede strekningen Namsos Steinkjer reduseres i forhold til fremlagt skisse.

5 3. Namsos kommune mener at prinsippene som ligger til grunn for betaling av bomsnittene ikke oppfyller en tilstrekkelig rettferdig fordeling av belastningen. Det forutsettes at faktisk opplevd nytte i prosjektets ulike deler i større grad innarbeides i vurdering av bomsatsene. 4. Namsos kommune ønsker ikke å belaste egne innbyggere med bompenger ved intern trafikk i kommunen og krever derfor at bomsnittet nord for Bangsund ikke etableres. 5. Namsos kommune aksepterer at det arbeides videre med å realisere delprosjekt 1, uavhengig av en helhetlig utbedring. Som forutsetning legges til grunn at eventuelle overskridelser i prosjektet ikke skal medføre kutt på strekningen Sprova Strømnestangen. Endelig prosjektplan skal fremlegges for Namsos kommunestyre før anbefaling om igangsetting gis. 6. Namsos kommune anbefaler at en opsjon på et eventuelt senere delprosjekt 2, nord for Sprova, innarbeides i en bomsøknad for delprosjekt 1 Dyrstad Sprova Malm. 7. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe bestående av 5-6 personer, med deltakere også fra Næringslivet. Arbeidsgruppen skal være rådgivere til Namsos kommunes representant i styringsgruppa for prosjektet. Denne gruppen skal belyse hvilke forutsetninger Namsos kommune setter for en helhetlig utbedring av fv17 Namsos - Steinkjer med mål om økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og næringsutvikling. Hjemmel for vedtaket er: Fullmakt gitt av kommunestyret den 30. oktober 2014 i sak PS 85/14 PS 92/14 Kommunereformen: Føringer for prosessen, prosessplan, sammenslåingsalternativ, kjøp av ekstern utredningskapasitet mv. Reformutvalgets anbefalinger som innstilling 1. Kommunestyret vedtar følgende føringer for Namsos kommune sine tilnærminger i kommunereformprosessen: o Namsos kommune skal være en aktiv part i kommunereformarbeidet. o Namsos kommune vil utarbeide en skisse/fremtidsbilde som skal være utgangspunktet for en dialog mellom potensielle sammenslåingskommuner; bl.a. også om ivaretakelse av lokaldemokratiske utfordringer, bruk av en bydelsutvalgstenking mv. o Namsos kommune vil i et storkommuneperspektiv legge vekt på at alle deler i nykommunen skal kunne beholde lokalt særpreg og lokale navn. o Skissere realistiske sammenslåingsalternativer. o Sikre involvering/høring av innbyggerne på en god måte i prosessen, bl.a. vurdere bruk av opinionsundersøkelse som metode i utredningsarbeidet. 2. Kommunestyret vedtar at sammenslåingsvedtak desember 2015 (løp 1) er en målsetning. Namsos kommune har i kommunereformprosessen lagt et tidsforløp og rigget prosessen etter fristene i løp 1 som krever et likelydende sammenslåingsvedtak i alle de aktuelle kommunene høsten Kommunestyret vedtar prosessplan/tidsplan pr. 4. november 2014: Tids-/aktivitetsplan på lokalt, regionalt- og nasjonalt nivå. Kommunalt nivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå 2014 April 25. Samling i RCN for alle 25. FMNT, FK, Eksp.utv. + div i 25. Helge Njåstad Frp

6 Mai Juni Juli August September Oktober kommunestyrene. RCN og Helga Pedersen Ap i RCN. Kommunestyret oppnevner Reformutvalget 3. Reformutvalget (RU) sitt første møte. Drøfter verdier, mål og roller. 20. Ordfører i MNS-styre. 2. HTV tas inn i RU Ordfører/rådmann møter kolleger for å avklare realismen i alternativene 1-4. Statsråd Jan Tore Sanner inviterer kommunene til å delta 5. FM s fellesmøte Stiklestad. Verktøykassa distr. på kommunereform.no: Ny kommune, veileder mv. Dialog med FM om verktøy 8. Statsbudsjettet. Føringer? November 21. RU: Ser på elementer i prosessplan som bestilling/kravspekk evt. til MNS eller andre. RUs rolle og deltagelse undervegs. 30. Ordfører orienterer KST om status. 11. RU: - Kjøp av utredningskompetanse. Info om metode. Hvilke tre eksterne er aktuell å forespørre? Forbehold om KST godkjenning. - Drøfte involvering. - Orientering fra samtale med FMNT. 11. og 27. FSK og KST vedtar bl.a. - Sammenslåingsalternativene - Prosessplan/tidsplan - Namsos fremtidsbilde - Bruk av ekstern utredningskompetanse - Evt. Uke 46: RU-sekretar drøfter elementer i fremdriftsplan og dimensjonering av og krav til utredninger med FMNT. Desember 15. Konsulenten starter arbeidet. RU utarbeider plan for info/høringsplan av innbyggere 2015 Januar Prosess Februar 1. RU rapporterer på status til FMNT. Ekspertutvalgets 2. rapp.: Nye oppgaver til kommunene. Mars-Mai 10. Vedtak i KST om videre prosess. 28. Felles KST. Presentasjon av kommunenes arbeid. Prosess 15. Utredning foreligger. Juni Prosess St.meld.: Nye oppg. til kommunene. Jul-Aug Prosess September Forslag til likelydende vedtak. Innbyggerhøringer Oktober November 27. kl KST: Likelydende vedtak om at kommunene ønsker å slå seg sammen. Kort, klart og tydelig.

7 27. kl Alle KST stadfester enighet om elementene fra fellesmøte gjennom nye kommunestyrevedtak. 27. kl Felles KST-møte. innkalt av FMNT. Minimum agenda: Navn på ny kommune. Antall medl. i nytt KST. Etablering av Fellesnemnd for å gjennomføre; kriterier for sammensetning og funksjoner i nemnda. Valg av revisor til aktiviteten i fellesnemnda. Oppretting av andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av sammenslåingen. Desember 2016 Januar Klargjøring for sammenslåing Klargjøring Juni Forberedelser Kongelig resolusjon om sammenslåing 2017 Jan-des. Praktisk tilrettelegging av sammenslåing Praktisk tilrettelegging av sammenslåing 2018 Januar 1. Sammenslåingen trer i kraft. 4. Kommunestyret i Namsos vedtar å utrede to sammenslåingsalternativer: Alt. 1: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid. Alt. 2: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne og Grong. I begge alternativene er Namsos kommunesenteret i nykommunen. Kommunestyret i Namsos mener at én stor Namdalskommune sammenslått av kommunene i Ytre-, Midtre- og Indre Namdal ville gi en størrelse på nykommunen med stor robusthet og gode økonomiske forutsetninger for gode tjenester til innbyggerne i nykommunen. Kommunestyret i Namsos ønsker at kommuner ut over de som er nevnt i alternativ 1 og 2 skal kunne ha muligheten til å inngå i en nykommune med Namsos som kommunesenter dersom det er hensiktsmessig ut i fra kriteriene, og de selv ønsker. Eksempel kan være Flatanger, Osen og Roan. 5. Namsos fremtidsbilde Flere kommuner i vår region slo seg sammen og dannet en ny kommune med virkning fra med Namsos som kommunesenter. I prosessen ble det etter hvert klart at løp 1 ville gi et ekstra økonomisk handlingsrom de første årene fremfor hva som kunne oppnås i løp 2, og ingen av sammenslåingskommunene ville risikere å sette innbyggerne tjenester i spill for noe måneders utsettelse. For å ivareta lokaldemokratiet i distriktet er det etablert bydelsråd, i hovedsak med utgangspunkt i kommunesentrene i de opprinnelige kommunene. Bydelsrådene uttaler seg i alle saker av lokal betydning som skal til behandling i formannskap og kommunestyre. Et flertall av medlemmene i bydelsrådene skal ha lokal tilhørighet. Bydelsrådene skal ha et særlig ansvar for å ivareta lokalt særpreg og lokale prosesser i ny kommune. I kommuneplan for nykommunen er det vedtatt mål om sterke bygdesenter og at alle bygdesenter skal ha en kommunedelplan/tettstedsplan som skal utarbeides med stor lokal involvering og deltagelse.

8 I bygdesentrene er det oppvekstsenter som minimum skal et pedagogisk tilbud til gruppen 0-12 år. For å bidra til å redusere avstanden til innbyggerne er det etablert desentraliserte servicetorg der innbyggerne enklere kan få dekket sitt behov for kontakt med kommunen og det offentlige. Disse har i noen tilfeller utgangspunkt i de lokale oppvekstsentrene og har tilpasset åpningstid og innhold. Kommunereformen er også kalt en velferdsreform. Bakgrunn var målsetning om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Videre handlet det også om de innbyggerne som trenger det mest: Barn som trenger barnevern, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. For å kunne levere gode velferdstjenester må bl.a. kompetanse, rekruttering av arbeidskraft og kompetanse samt robusthet være til stede. Dette gjelder alle kommunale tjenester, men kommer kanskje størst til uttrykk i de spesialiserte tjenestene, tjenester som krever spesialkompetanse. Erfaringene vi fikk fra interkommunale samarbeid i MNR og MNS viste oss at større forvaltningsområder måtte til for å kunne etablere interessante og robuste fagmiljøer. Erfaringer viser at særlig små kommuner er sårbare og avhengig av samarbeid for å dekke etterspørselen etter flere av de kommunale tjenester. Interessante større kommunale fagmiljøer vil i fremtiden vil være en nøkkelfaktor og en forutsetning for god rekruttering, kompetanse og robusthet. Det har hele tiden vært en felles forståelse for at nykommunen må drives effektivt for å sikre at ressursene skulle resultere i best mulig tjenester til innbyggerne Kommunestyret gir rådmann, innenfor de vedtatte budsjettrammer, fullmakt til å utarbeide kravspesifikasjoner og engasjere ekstern konsulent til å utføre utredninger knyttet til kommunereformen. Reformutvalget skal involveres i arbeidet. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak av Behandling i Namsos formannskap Ordføreren fremmet følgende endrede innstilling fra reformutvalget: 1. Kommunestyret vedtar følgende føringer for Namsos kommune sine tilnærminger i kommunereformprosessen: o Namsos kommune skal være en aktiv part i kommunereformarbeidet. o Namsos kommune vil utarbeide en skisse/fremtidsbilde som skal være utgangspunktet for en dialog mellom potensielle sammenslåingskommuner; bl.a. også om ivaretakelse av lokaldemokratiske utfordringer, bruk av en kommunedelutvalgstenkning mv. o Namsos kommune vil i et storkommuneperspektiv legge vekt på at alle deler i nykommunen skal kunne beholde lokalt særpreg og lokale navn. o Skissere realistiske sammenslåingsalternativer. o Sikre involvering/høring av innbyggerne på en god måte i prosessen, bl.a. vurdere bruk av folkemøter og opinionsundersøkelse som metode i utredningsarbeidet. 4. Alt. 1: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid. (Flatanger) Alt. 2: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong og Flatanger

9 Kjersti Tommelstad fremmet følgende tilleggsforslag i punkt 4 på vegne av SV: Alt. 3: Namsos kommune består som egen kommune Votering: 1. Reformutvalgets endrede innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret 2. Tommelstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Kommunestyret vedtar følgende føringer for Namsos kommune sine tilnærminger i kommunereformprosessen: o Namsos kommune skal være en aktiv part i kommunereformarbeidet. o Namsos kommune vil utarbeide en skisse/fremtidsbilde som skal være utgangspunktet for en dialog mellom potensielle sammenslåingskommuner; bl.a. også om ivaretakelse av lokaldemokratiske utfordringer, bruk av en kommunedelutvalgstenkning mv. o Namsos kommune vil i et storkommuneperspektiv legge vekt på at alle deler i nykommunen skal kunne beholde lokalt særpreg og lokale navn. o Skissere realistiske sammenslåingsalternativer. o Sikre involvering/høring av innbyggerne på en god måte i prosessen, bl.a. vurdere bruk av folkemøter og opinionsundersøkelse som metode i utredningsarbeidet. 2. Kommunestyret vedtar at sammenslåingsvedtak desember 2015 (løp 1) er en målsetning. Namsos kommune har i kommunereformprosessen lagt et tidsforløp og rigget prosessen etter fristene i løp 1 som krever et likelydende sammenslåingsvedtak i alle de aktuelle kommunene høsten Kommunestyret vedtar prosessplan/tidsplan pr. 4. november 2014: Tids-/aktivitetsplan på lokalt, regionalt- og nasjonalt nivå. Kommunalt nivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå 25. FMNT, FK, Eksp.utv. + div i RCN 2014 April 25. Samling i RCN for alle kommunestyrene. Mai Juni Juli August September Oktober Kommunestyret oppnevner Reformutvalget 3. Reformutvalget (RU) sitt første møte. Drøfter verdier, mål og roller. 20. Ordfører i MNS-styre. 2. HTV tas inn i RU Ordfører/rådmann møter kolleger for å avklare realismen i alternativene RU: Ser på elementer i prosessplan som bestilling/kravspekk evt. til MNS eller andre. RUs rolle og deltagelse undervegs. 30. Ordfører orienterer KST om status. 25. Helge Njåstad Frp og Helga Pedersen Ap i RCN. Statsråd Jan Tore Sanner inviterer kommunene til å delta 5. FM s fellesmøte Stiklestad. Verktøykassa distr. på kommunereform.no: Ny kommune, veileder mv. Dialog med FM om verktøy 8. Statsbudsjettet. Føringer?

10 November 11. RU: - Kjøp av utredningskompetanse. Info om metode. Hvilke tre eksterne er aktuell å forespørre? Forbehold om KST godkjenning. - Drøfte involvering. - Orientering fra samtale med FMNT. 11. og 27. FSK og KST vedtar bl.a. - Sammenslåingsalternativene - Prosessplan/tidsplan - Namsos fremtidsbilde - Bruk av ekstern utredningskompetanse - Evt. Uke 46: RU-sekretar drøfter elementer i fremdriftsplan og dimensjonering av og krav til utredninger med FMNT. Desember 15. Konsulenten starter arbeidet. RU utarbeider plan for info/høringsplan av innbyggere 2015 Januar Prosess Februar 1. RU rapporterer på status til FMNT. Ekspertutvalgets 2. rapp.: Nye oppgaver til kommunene. Mars-Mai 10. Vedtak i KST om videre prosess. 28. Felles KST. Presentasjon av kommunenes arbeid. Prosess 15. Utredning foreligger. Juni Prosess St.meld.: Nye oppg. til kommunene. Jul-Aug Prosess September Forslag til likelydende vedtak. Oktober November Innbyggerhøringer 27. kl KST: Likelydende vedtak om at kommunene ønsker å slå seg sammen. Kort, klart og tydelig. 27. kl Alle KST stadfester enighet om elementene fra fellesmøte gjennom nye kommunestyrevedtak. 27. kl Felles KST-møte. innkalt av FMNT. Minimum agenda: Navn på ny kommune. Antall medl. i nytt KST. Etablering av Fellesnemnd for å gjennomføre; kriterier for sammensetning og funksjoner i nemnda. Valg av revisor til aktiviteten i fellesnemnda. Oppretting av andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av sammenslåingen. Desember 2016 Januar Klargjøring for sammenslåing Klargjøring Juni Forberedelser Kongelig resolusjon om sammenslåing 2017 Jan-des. Praktisk tilrettelegging av sammenslåing Praktisk tilrettelegging av sammenslåing 2018 Januar 1. Sammenslåingen trer i kraft.

11 4. Kommunestyret i Namsos vedtar å utrede to sammenslåingsalternativer: Alt. 1: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid. (Flatanger) Alt. 2: MNS-kommunene Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid og IN-kommunene Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong og Flatanger Alt. 3: Namsos kommune består som egen kommune I begge alternativene er Namsos kommunesenteret i nykommunen. Kommunestyret i Namsos mener at én stor Namdalskommune sammenslått av kommunene i Ytre-, Midtre- og Indre Namdal ville gi en størrelse på nykommunen med stor robusthet og gode økonomiske forutsetninger for gode tjenester til innbyggerne i nykommunen. Kommunestyret i Namsos ønsker at kommuner ut over de som er nevnt i alternativ 1 og 2 skal kunne ha muligheten til å inngå i en nykommune med Namsos som kommunesenter dersom det er hensiktsmessig ut i fra kriteriene, og de selv ønsker. Eksempel kan være Flatanger, Osen og Roan. 5. Namsos fremtidsbilde Flere kommuner i vår region slo seg sammen og dannet en ny kommune med virkning fra med Namsos som kommunesenter. I prosessen ble det etter hvert klart at løp 1 ville gi et ekstra økonomisk handlingsrom de første årene fremfor hva som kunne oppnås i løp 2, og ingen av sammenslåingskommunene ville risikere å sette innbyggerne tjenester i spill for noe måneders utsettelse. For å ivareta lokaldemokratiet i distriktet er det etablert bydelsråd, i hovedsak med utgangspunkt i kommunesentrene i de opprinnelige kommunene. Bydelsrådene uttaler seg i alle saker av lokal betydning som skal til behandling i formannskap og kommunestyre. Et flertall av medlemmene i bydelsrådene skal ha lokal tilhørighet. Bydelsrådene skal ha et særlig ansvar for å ivareta lokalt særpreg og lokale prosesser i ny kommune. I kommuneplan for nykommunen er det vedtatt mål om sterke bygdesenter og at alle bygdesenter skal ha en kommunedelplan/tettstedsplan som skal utarbeides med stor lokal involvering og deltagelse. I bygdesentrene er det oppvekstsenter som minimum skal et pedagogisk tilbud til gruppen 0-12 år. For å bidra til å redusere avstanden til innbyggerne er det etablert desentraliserte servicetorg der innbyggerne enklere kan få dekket sitt behov for kontakt med kommunen og det offentlige. Disse har i noen tilfeller utgangspunkt i de lokale oppvekstsentrene og har tilpasset åpningstid og innhold. Kommunereformen er også kalt en velferdsreform. Bakgrunn var målsetning om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Videre handlet det også om de innbyggerne som trenger det mest: Barn som trenger barnevern, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. For å kunne levere gode velferdstjenester må bl.a. kompetanse, rekruttering av arbeidskraft og kompetanse samt robusthet være til stede. Dette gjelder alle kommunale tjenester, men kommer kanskje størst til uttrykk i de spesialiserte tjenestene, tjenester som krever spesialkompetanse. Erfaringene vi fikk fra interkommunale samarbeid i MNR og MNS viste oss at større forvaltningsområder måtte til for å kunne etablere interessante og robuste fagmiljøer. Erfaringer

12 viser at særlig små kommuner er sårbare og avhengig av samarbeid for å dekke etterspørselen etter flere av de kommunale tjenester. Interessante større kommunale fagmiljøer vil i fremtiden vil være en nøkkelfaktor og en forutsetning for god rekruttering, kompetanse og robusthet. Det har hele tiden vært en felles forståelse for at nykommunen må drives effektivt for å sikre at ressursene skulle resultere i best mulig tjenester til innbyggerne Kommunestyret gir rådmann, innenfor de vedtatte budsjettrammer, fullmakt til å utarbeide kravspesifikasjoner og engasjere ekstern konsulent til å utføre utredninger knyttet til kommunereformen. Reformutvalget skal involveres i arbeidet. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak av PS 93/14 Søknad om økonomisk støtte - Lene Maria for Rent Vann Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling fra rådmannen Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon fra kommunestyret til formannskapet kap Behandling i Namsos formannskap Tove Nyborg fremmet følgende forslag på vegne av AP: Namsos formannskap bevilger kr ,- til Lene Maria for rent vann. Tilskuddet dekkes fra posten "formannskapets disposisjon". Hege Skillingstad fremmet følgende forslag på vegne av H: Namsos formannskap bevilger kr ,- til Lene Maria for rent vann. Tilskuddet dekkes fra posten "formannskapets disposisjon". Votering: Ved alternativ votering mellom Nyborgs og Skillingstads forslag, fikk Nyborgs forslag 5 stemmer, Skillingstads fikk 4 stemmer Vedtak i Namsos formannskap Namsos formannskap bevilger kr ,- til Lene Maria for rent vann. 2. Tilskuddet dekkes av konto "til formannskapets disposisjon". Gjenstående beløp til formannskapets disposisjon er kr ,-