Sensurveiledning SOS 1000 h 14 For å bestå eksamen må en ha bestått karakter (E eller bedre) på drøftingsoppgaven og på tre av kortoppgavene. Vektet gjennomsnittsverdi må også være minst E. Svar på en av drøftingsoppgavene 1a - 1b, og på fire av de fem oppgavene 2a - 2e. Oppgave 1a-1b teller 50 %, hver av oppgavene 2a-2e teller 12,5 %. Drøftingsoppgave 1a: Kjønn og ulikhet. Figuren viser kvinners gjennomsnittlige lønn som andel av menns lønn i ulike aldersgrupper i 2012 (omregnet til heltid). Utklippet under illustrerer et synspunkt på en mulig årsak til ulikhet i yrkeskarriere mellom kjønnene: 1
Kvinners lønn er i gjennomsnitt lavere enn menns. Drøft mulige forklaringer på dette. Figuren viser ulike grad av lønnsforskjeller i ulike aldersgrupper. Drøft alternative forklaringer på dette. Kristin Skogen Lund sier at glasstaket er borte. Gjør rede for hva som menes med «glasstaket», og drøft Skogen Lunds synspunkt. Oppgaven inneholder tre spørsmål: (1) om forklaringer på ulikhet i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn, (2) om mulige forklaringer på at graden av lønnsforskjell varierer mellom aldersgrupper, og (3) en drøfting av hypotesen om «glasstaket». 1. Det er flere og ulike forklaringer på lønnsulikheter. Tema som bør drøftes er: Strukturelle forhold/yrkesmessige ulikheter: I Norge er det ganske store kjønnsforskjeller mellom ulike yrker, og yrker med mange kvinner (service, handel, omsorg) har tradisjonelt lavere lønnsnivå enn yrker der menn dominerer. Mulige årsaker til dette kan diskuteres, f.eks. forhandlingstradisjoner, men også ulikheter i lønnsevne. Kvinner dominerer også i offentlig sektor, der lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er lavere enn i privat sektor. Ulikheter i utdanningsvalg, med mange kvinner i utdanningsløp som vanligvis ikke kvalifiserer for høye lønninger. Dvs at kjønnssegregert utdanning gir segregert arbeidsliv. Muligheten for at kvinner diskrimineres i forhold til en del yrker. En kan skille mellom fordomsdiskriminering (at kvinner ikke egner seg) og statistisk diskriminering (at kvinner er mer ustabil arbeidskraft pga fødsler og sykdom). En annen forklaring er at menns og kvinners karriereløp påvirker av kvinners fravær i forbindelse med fødselspermisjoner. Et utslag av dette er at det er færre kvinner som blir ledere. At færre kvinner enn menn blir ledere, har også med ambisjoner og verdier å gjøre. Dette poenget er også relevant i forbindelse med drøftingen av «glasstaket». Et sentralt poeng er ellers at det ikke er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som har like jobber og kvalifikasjoner og som jobber i samme virksomhet. 2. Forskjellen mellom ulike aldersgrupper kan forklares på to måter: (1) at ulikhetene i lønn øker etter hvert som en blir eldre, dvs at det i gjennomsnitt er forskjellig karriere- og lønnsutvikling for kvinner og menn. Dette kan omtales som intrakohortendring (livsløpsutvikling). Alternativt (2) At forskjellene mellom kvinner og menns lønn nå er i ferd med å avta, og at en ut fra dette kan vente at de forskjellene som nå er i eldre aldersgrupper vil bli mindre etter hvert som tiden går og de som nå er unge blir eldre. Dvs en interkohortendring (generasjonsendring). Av disse tallene kan en ikke direkte utlede hvilke av disse to forklaringene som har mest for seg. At tidligere kjønnsforskjeller i utdanningsnivå nå er reversert, kan imidlertid være et argument for forklaring 2. 3. Hypotesen om «glasstaket» sier at kvinner på vei oppover i yrkeshierarkiet møter et usynlig glasstak som hindrer dem i videre avansement. Hva glasstaket eventuelt består i er uklart, men en mulig tanke er at kvinner diskrimineres, at arbeidsforholdene i ledende stillinger ikke passer for kvinners livssituasjon, eller at menn i ledende stillinger bevisst eller ubevisst stenger kvinner ute. 2
Skogen Lund har et imidlertid poeng i sin argumentasjon. Undersøkelser viser ikke noe slikt glasstak. Begrunnelsen er at når kvinner og menn har like kvalifikasjoner og søker på samme stilling, har de like stor mulighet til å få jobben. Studier i store organisasjoner viser også at kvinner og menn rykker opp på noenlunde samme måte og i samme tempo. Når det likevel er færre kvinner enn menn i lederstillinger, må det derfor være andre forklaringer. Mulige ting som kan drøftes er ulikheter i ambisjoner, ulike livspreferanser, at kvinner og menn skiller seg fra hverandre når det gjelder tiltro til egne evner, o.a. Drøftingsoppgave 1b. Sosial kapital Gjør rede for hva som menes med at et samfunn har mye sosial kapital, og hvordan det er vanlig å måle dette. Forklar også sammenhengen mellom sosial kapital på mikro- og makronivå. Hva kan Gahr Støre mene når han sier at sosial kapital er selve fundamentet for den nordiske samfunnsmodellen? Og på hvilke måter og områder kan sosial kapital være viktig i et samfunn? Kan kronikkforfatteren ha et poeng når han spør om Norge er i ferd med å miste noe av dette? At et samfunn har mye sosial kapital, kommer til uttrykk på ulike måter. Sentralt er et generelt høyt tillitsnivå, som gjør seg gjeldende i forholdet mennesker imellom, men også i tillit til samfunnsinstitusjoner og myndigheter og en generell opplevelse av trygghet. Den vanligste måte å måle dette på, er gjennom undersøkelser der en spør om tillit. I internasjonale sammenligninger basert på slike undersøkelser, kommer de nordiske landene på topp. Andre forhold som kan trekkes inn, er deltakelse i frivillige organisasjoner, lokalt engasjement og forekomsten av sosial integrasjon og sosiale skiller Putnam, som er den som har uttrykt dette tydeligst, peker på at mye tillit mellom mennesker i det daglige, også kan avspeiles som mer generalisert tillit på samfunnsnivå. Dvs at kvaliteter på 3
mikronivået er avgjørende for makronivået. En kan også tenke seg en vekselvirkning her. Putnam fremhever også betydningen av at mennesker engasjerer seg lokalt og samarbeider om felles løsninger. Stikkord er «det sivile samfunnet». Sosial kapital fremheves som viktig for måten et samfunn fungerer på, både sosialt, økonomisk og politisk. Økonomisk fordi tillitsbaserte relasjoner reduserer transaksjonskostnader og fungerer som smøremiddel for samarbeid, både innenfor og mellom virksomheter. Politisk fordi det gir grunnlag for en moderne velferdsstat med omfattende offentlig sektor, mye omfordeling og begrenset ulikhet. Det kan også argumenteres for at sosial kapital forklarer håndteringen av det som i statsvitenskapen omtales som «public choice», dvs viljen til å avstå mye av inntekten til fellesskapet. Ting som kan drøftes i siste ledd, er i hvilken grad det høye nivået av sosial kapital er avhengig av en kulturelt homogen befolkning og relativt små økonomiske og sosiale skiller. Spørsmålet er da om økende økonomisk ulikhet og større etnisk og kulturelt mangfold over tid vil undergrave noe av den generelle tilliten som har preget det norske samfunnet. Redusert oppslutning om frivillige organisasjoner og lokalt engasjement kan kanskje også peke i denne retningen. Oppgave 2. Svar på fire av de fem spørsmålene. Ikke skriv for langt. 1-2 sider for hvert spørsmål er passelig. a. Forklar hva som menes med sekularisering, og gjør rede for hvordan sekulariseringen kommer til uttrykk. Sekularisering betyr verdsliggjøring, dvs at religionen betyr mindre i samfunnet og for enkeltpersoner. En kan skille mellom fire sentrale uttrykk for sekularisering: Privatisering: Religion blir i økende grad et privat og personlig anliggende (»kompartmentalisering»), Synkende religiøsitet: Svakere oppslutning om religiøse dogmer og færre aktivt kristne. Religionen blir også mindre synlig i det offentlige rom. Her kan en nevne at det kan være annerledes med andre religioner Institusjonell dekobling: Redusert kirkelig innflytelse, politisk og økonomisk og også redusert moralsk autoritet i samfunnet. Alminneliggjøring: Kirken og andre kristne organisasjoner blir i form og normativt innhold mer like det omliggende samfunnet. Eksempel er synet på kvinnelige prester og synet på homofili b. Hva menes med en referansegruppe? Gjør rede for ulike former for referansegrupper, og gi eksempler på hvordan referansegrupper kan være viktige for enkeltpersoner. En referansegruppe er en kategori eller gruppe som en ikke er medlem av, men som en orienterer seg i forhold til. Fire hovedformer kan nevnes: normativ referansegruppe - kilde for standarder, verdier, atferdsformer: «de som gjør det riktig» komparativ referansegruppe: noen en sammenligner seg med, for eksempel i forhold til lønn eller materiell standard positiv referansegruppe: noen en etterligner, identifiserer seg med, ønsker å være del av negativ referansegruppe: en kategori eller gruppe en ikke vil tilhøre eller identifiseres med. 4
Referansegrupper kan være viktige for enkeltpersoner, fordi de kan ha betydning for identitetskonstruksjon og selvbilde, og dermed også for hva en ser på som ettertraktelsesverdig eller riktig, f.eks. i forhold til utseende, atferd eller forbruk. c. Hva menes med «hollandsk syke»? Og på hvilke måter er dette et relevant tema i Norge? Uttrykket stammer fra Nederland og de økonomiske problemene som oppstod etter at landet fikk store inntekter fra utvinning av naturgass. Dette førte til press på priser og lønninger, og svekket konkurransekraft for industri og annet næringsliv som konkurrerte med utlandet. Dette førte igjen til nedgangstider og økende arbeidsledighet. Generelt oppstår altså hollandsk syke når inntekter fra store naturressurser skaper ubalanse og press i økonomien. For Norge er dette en relevant problemstilling pga inntektene fra oljeindustrien og den særnorske kostnadsutviklingen som dette har resultert i. Det kritiske spørsmålet er «hva en skal leve av etter oljen», dersom mye av det konkurranseutsatte næringslivet forsvinner. d. Gjør rede for sentrale variabler/dimensjoner som benyttes for å beskrive kulturelle forskjeller mellom samfunn Det viktigste bidraget kommer fra Hofstedes undersøkelse av sentrale kulturdimensjoner, der han finner fem (først fire) grunnleggende variabler: makt-distanse, usikkerhets-unnvikelse, individualisme kollektivisme, maskulinitetsorientering og langtidsorientering (konfusiansk dynamisme). Et nyere bidrag er fra GLOBE-prosjektet, som delvis finner de samme variablene, delvis opererer med et noe mer nyansert bilde: usikkerhetsunnvikelse, maktdistanse, institusjonell kollektivisme, gruppekollektivisme, individuell ytelsesorientering, pågåenhet (aggressivitet, konfronterende i sosiale relasjoner), kjønnsmessig likestilling, fremtidsorientering, humanorientering. De ulike dimensjonene bør kort forklares. Pluss for de som ser Hofstede og GLOBE i sammenheng. To andre relevante dimensjoner er: Forskjellen mellom lavkontekst og høykontekstkulturer, og hvordan dette gir seg uttrykk i kommunikasjon og samværsformer. Kulturer med ulike tidsoppfatninger (monokron polykron) e. Max Weber har satt søkelyset på noen sentrale sider ved fremveksten av det moderne samfunnet. Beskriv kort de viktigste temaene Weber tar opp. Hovedpoeng hos Weber er å beskrive fremveksten av det moderne samfunnet (urbanisert, industrialisert) som nært koblet til økt vektlegging av rasjonalitet= systematisk analyse, vekt på «fornuft» og vitenskap. Han beskriver dette på ulike måter: Handlingstypologien: der han skiller mellom fire handlingstyper affektiv, tradisjonell, verdirasjonell, målrasjonell atferd. Sentralt er at den målrasjonelle atferden fortrenger tradisjoner, religion og mystikk som grunnlag for handling.. Autoritetsformene (legitimt herredømme): med skillet mellom tradisjonell, karismatisk og rasjoneltlegal autoritet. Byråkratiteorien: som viser fremveksten av moderne, regelstyrte organisasjoner som en nødvendig 5
forutsetning for å administrere kompleks privat og offentlig virksomhet på en systematisk og forutsigbar måte. Det er også relevant å nevne teorien om kapitalismens fremvekst (Den protetstantiske etikk og kapitalismens ånd) 6