- 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement Prosessene og eksamen Studie ansvarlig: Fra Alderspsykiatrisk Enhet, Hjelset Marte Meo supervisor: May- Britt Storjord Marte Meo veileder: Kristin Steffenssen
- 2 - INNHOLD 1. Hva er Marte Meo?... 3 2. Informasjon om studiet...4 3. Studiet- Prosessene...5 4. Viktige momenter i veiledningen...6 5. Film- Kamera 7 6 Redigeringsprogram...7 7. Overskrift til rapportene. (Prosessene)...8 8. Veiledning av personal. Basis film 1.9 9. Veiledning av personal. Basis film 2 10 10. Grunnelementene..11 11. Analyse- Vurdering. Forutsetning for samhandling(eks)....12 Analyse 1: Relasjonell oppvarming... 13 Analyse 2: Felles oppmerksomhet/ Bekreftelse av initiativ 14 Analyse 3: Rytme. Aksjon- Reaksjon.. 16 Analyse 4: Benevning.. 17 Analyse 5: Anerkjennelse 18 12 Forslag til litteratur.. 19 VEDLEGG 1: Informasjon om filopptak
- 3-1. Marte Meo Marte Meo, er en behandlings og veiledningsmetode utviklet i siste halvdel av 70 tallet av Maria Aarts i Nederland. Begrepet Marte Meo er hentet fra latinsk og betyr av egen styrke eller av egen kraft. Metoden er en relasjons og kommunikasjonsorientert metode som bruker filmopptak av samspill som veiledningsverktøy. Metoden baserer seg på utviklingspsykologi og studier av naturlig kommunikasjon mellom foreldre eller voksne og barn, der relasjonen ikke er preget av problemer eller skader. Marte Meo video veiledning brukes i arbeid med familier, barnehager, habilitering, barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, skoler, PPT, lederutvikling, par-terapi, behandling av fødselsdepresjon, og nå etter hvert også i demensomsorgen. Filmveiledningen i demensomsorgen fokuserer på de øyeblikkene hvor kommunikasjonen, samspillet eller interaksjonen mellom omsorgsgiver og personen med demens lykkes. Filmopptakene er korte filmsnutter på 3-10 minutter fra daglige samhandlingssituasjoner. Film er kun et verktøy for å avdekke pasientens behov, oppdage pasienten kroppsspråk, reflektere over hva det kan bety og studere effekten av å bruke funksjonsstøttende elementer i kommunikasjon. Kommunikasjonselementene utgjør selve behandlingen og er kjernen i tilnærmingen. Erfaringsmessig internaliseres kommunikasjonselementene og behovet for å filme interaksjonen reduseres etter hvert. Metoden benevnes som ett av satsingsområdene i Helsedirektoratet sin Rapport Glemsk, men ikke glemt! og er ett av prosjektene i Direktoratets i Miljøbehandlingsprogram.
- 4-2. INFORMASJON OM STUDIET OPPSTART AV GRUPPE 6. JANUAR 2012 Varighet : 1½ til 2 år Målgruppe: Helsepersonell med universitets eller høgskoleutdanning Organisering: Gruppe med maksimum seks deltagere. 18 dags-samlinger á seks timer. Totalt 108 timer med veiledning. Utdanningen innebærer gjennomføring av fem prosessvideoer basert på fem ulike pasientutfordringer i samspill. Til hver prosess lages et skriftlig notat. Innhold i de 18 veilednings dagene med supervisor: Lære grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon. Lære interaksjonsanalyse. Utvikle veiledningsferdigheter Sette seg inn i aktuell litteratur Gjennomgang av aktuelle kartleggingsverktøy til dokumentasjon Mellom veiledningene: Filmopptak, analyse av film, tilegne seg kunnskap om grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Trening på teknikk-ferdigheter Veiledning av personalet Orientering om metoden til avdelinger og til pårørende Være forberedt til veiledningene Evt. utvikle egne kartleggingsverktøy for å dokumentere effekt Arbeid med Marte Meoprosessene. Utstyr: Digitalt filmkamera, fjernkontroll, filmer. Tilgang til TV med fjernkontroll eller PC..
- 5-3. STUDIET - PROSESSENE 1. 5 prosesser (a 3 filmer 3 veiledninger som filmes)(uten redigering, student plukker selv ut hva de vil vise angitt på tellerskritt) 2. Skriftlig problemstilling/ utfordring, ressurser, mål, vurdering og tiltak. Følg skjema: Overskrift til de skriftelige rapportene. 3. Vurdering av prosessene: utvikling for seg selv: hva ble erfart.., hjelper og pasient. Utfordring videre. 4. Ferdig med 1 prosess = 3 filmer 3 filmet veiledninger; skriftliggjøre leveres inn. 5. Individuell veiledning: studentene veileder kun hjelper, slipper å veilede i gruppe 6. Siste veiledning (film 3 i prosessenene): felles for ansatte 7. Analyse. : Øve på elementa. Dokumentere f.eks pas initiativ i fht relasjonell oppvarming. Hvor vises det på tellerverket? Hvordan finne det igjen under veiledningen? 9. Eksamen foregår i 1 time hvor studenten viser /veileder fra egne prosesser som han/hun har plukket ut på forhånd. 14 dager før skal supervisor ha overskriftene til de skriftelige rapportene.
- 6-4. VIKTIGE MOMENTER I VEILEDNINGEN 1. Problemformulering. Tydelig problemstilling hva de vil ha hjelp til 2. Beskrivelse av pasientens funksjonsnivå og utfordringer. Ressurser 3. H a pasienten i fokus. Beskriv det som skjer via pasienten. Ansiktsuttrykk Empati: hvordan har han det her? Hvordan oppleves det? 4. Vis om igjen, bruk slow motion forsikre at personal har sett det du vil ha frem 5. Veiled/ Kommenter kun det som vises på filmen. 6. Bruk sløyfe årsakssammenheng. 7. Ha fokus på det som fungerer bra i samhandlingen: positiv tilbakemelding til hjelper gjennom pasientens perspektiv. Hva får Gudrun her..? Gudrun er så heldig som har en hjelper som. 8. Ikke for lange sekvenser i filmopptakene. Begrens til 30 sek til 1 2 minutt
- 7-5. FILM -KAMERA. Fjernkontroll Kobles til flatskjerm og PC Fungerer også som projektor Spole med synlig telleverk Telleverket må vises på TV eller projektor. INN/UT funksjon. Ledning fra PC til TV/ Flatskjerm. Uttak til flatskjerm Slow funksjon NB: At fjernkontrollen virker i forhold til spoling, slow-motion. NB: Med chips minne- kamera: utfordringer i forhold til spoling, viktig at telleverket vises ved visning på skjerm, slow- funksjon. 6. REDIGERINGSPROGRAM Quick Time Media Player VLC- råfilm uten tellerskritt Vegas Movie Studio HD: kan lastes ned gratis?
- 8-7. OVERSKRIFTENE TIL DE SKRIFTLIGE RAPPORTENE Pasienten (alder, diagnose, funksjonsnivå og lignende) Bestillingen (hva er problemet/utfordringen/utviklingsønske) Hva har blitt prøvd? Arbeidsprosessen Analyse av film Hva er pasientens behov? Hvilke initativ tar pasienten Hvordan blir pasientens initiativ møtt? Hvilke mulighetsklipp velger du å benytte? Hvilke funksjonsstøttende elementer blir viktig å benytte for å møte pasientens behov? Hvordan har veiledningen vært? Hvem og hvor mange har deltatt? Hvordan har du startet og avsluttet veiledningen? Hvordan har du fått gruppen til å være aktivt med? Hvilke utfordringer har du støtt på? Hvordan har det vært å være veileder? Hva har du ønsket at personalet skal lære? Hvilke tiltak endte dere opp med? Hvordan ble arbeidspunktene skrifteliggjort? Hvordan ble bestillingen løst? Avslutning Utvikling for pasient Utvikling for hjelper Utvikling for meg selv Hva må jeg jobbe videre med?
- 9-8. VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 1 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 1 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Hva skal hjelperne forstå? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hver sekvens? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse? Tiltaksplan: Hvem er ansvarlig for skriftliggjøring og formidling av Marte Meoinformasjonen (elementer og tiltak)?
- 10-9. VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 2 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 2 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Bruker pleier Marte Meo informasjonen (elementer) fra forrige veiledning? Ser du endring på pasient? Hvilken endring? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hvert initiativ og respons av betydning? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse?
- 11-10. GRUNNELMENTENE
- 12-11. ANALYSE- VURDERING VIKTIGE FORUTSETNINGER: POSITIV OG TYDELIG LEDELSE Positiv og tydelig ledelse Positiv ledelse innebærer at pleier tar ansvar for hvilken kommunikativ støtte (hvilke elementer)pasienten trenger i den gitte situasjonens. Tilpasset kommunikasjon og handling Personer med demens har pga kognitiv utfordringer vanskeligheter med å opptre sosialt og med å organisere egne handlinger. Derfor må pleier vektlegge individualisert positiv ledelse ut fra pasientens personlighet, sammenhengen samhandlingen skjer i, personens emosjonelle tilstand og grad av kognitiv svikt. Det er pleiers oppgave å tilpasse sin kommunikasjon og sine handlinger på en måte både som både ivaretar pasientens behov i situasjonen (eksempelvis å spise frokost) samtidig som personens autonomi blir respektert. ANALYSE: Hvordan utrykker pasienten sitt behov for ledelse? Hvilke elementer vektlegger pleier? Hvordan reagerer pasienten på pleiers initiativ? Registrering av situasjon Dato Pas behov tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
- 13 - ANALYSE 1: RELASJONELL OPPVARMING 1. Behovet for å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte Kontaktetablering: ved å bli møtt med et smil, blikkontakt og et engasjert kroppsspråk, kan pasientens utrygghet og angst for å mislykkes dempes og forventninger om å lykkes styrkes. Gjentas under handlingsforløpet. (Relasjonell oppvarming). Viktige For forutsetninger å skape et godt for samspill etablering mellom av dialog pleier og og samspill, personen (relasjonell med demens, oppvarming) trenger personen å Oppleve trygghet og ha tillit til pleier. Kroppsspråk, nærhet og avstand, øyenhøyde, kontaktøyeblikk, berøring, stemmeinntoning, informasjonen og rammebetingelser, påvirker kvaliteten i kontaktetableringen mellom pasient og pleier. Den kognitive svikten påvirker personens evne til å forstå det som skjer og skal skje. For at personens behov for støtte til å forstå og til å få tillitt til pleier er det en forutsetning av at pleier har sin oppmerksomhet rettet mot pasienten. Ved å være oppmerksomt tilstede (nærværende), fanger pleier opp pasientens signaler, hva pasienten er opptatt av (oppmerksomhet) og forsøker å forstå det pasienten utrykker. Pasienten viser tillitt eller mistillit på ulike måter (Verbalt, ikke-verbalt, berøring,) ANALYSE: Hvordan viser pasienten tillit eller mistillit? Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis 1,2,3 Ikke verbalt: Verbalt: Berøring: Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar
- 14 - VURDERING: ANALYSE 2: FELLES OPPMERKSOMHET og BEKREFTELSE AV INITIATIV 2. Felles oppmerksomhet og bekreftelse av initiativ Omsorgspersonen er oppmerksom på hva pasienten er opptatt av (felles oppmerksomhetsfokus) og initiativ. Omsorgspersonen benevner og bekrefter dette med ord, lyder eller mimikk. Omsorgspersonen legger til rette for at pasienten skal reagere tilbake. ANALYSE : Oppmerksomheten kan være rettet mot forhold i omgivelsene eller indre opplevelser. Personens aksjon vil avhenge av disse forholdene. Hva er pasienten opptatt av? Det personen ser på (oppmerksomhet) Det personen gjør (handling) Det personen sier (lyder eller ord) De følelsene personen viser (glede, trygghet, usikkerhet, angst, smerte, redsel, sinne, apati, annet) Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
- 15 - ANALYSE: Blir pasientens oppmerksomhet, initiativ, signal, sett, fulgt og bekreftet av pleier? Hvordan? verbalt, ikke- verbalt, handling, annet? Når pasienten er blitt bekreftet, blir det så tatt en liten pause for å avvente pasientens reaksjon? Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
- 16 - ANALYSE 3: AKSJON- REAKSJON. RYTME 3. Hjelp til å være i rytme og oppleve å være i kontakt Omsorgspersonen tar hensyn til og avventer og bekrefter pasientens reaksjon slik at det blir en vekselvirkning eller rytme i samspillet. (Turtaking) Turtaking kan være verbal, ikke verbal, inneholde, pauser, gjentagelser av ord, lyder og speilig av bevegelser. Det kan virke kontakt skapende for pasienten når pleier og pasient er i rytme. Rytme og turtaking: Aksjon. reaksjon Mennesket er skapt som et sosialt vesen og lærer tidlig i livet at samhandling innebærer en rytme mellom eget initiativ, andres respons på initiativet slik at det oppstår en turtaking mellom personene. Barnet lærer rytmen i turtaking før det lærer språk. Personer med demens kan bevare evnen til turtaking selv ved alvorlig språksvikt. Handlinger preges også av rytme, der en avslutter en handling før en begynner neste. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår turtakingen? Får personen tilstrekkelig tid til å utføre en handling før neste starter? Får pasientens respons på sine ytringer? Pas initiativ/handling tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
- 17 - ANALYSE 4: BENEVNING 4. Informasjon om det som skjer og skal skje Omsorgspersonen skaper trygghet og forutsigbarhet gjennom trinnvis benevning av handlinger og opplevelser i samspillsituasjonen. (Jobbe i nuet). Sette ord på det som skal skje på en kortfattet måte For personer med demens reduseres etter hvert evnen til å tenke abstrakt. Informasjonen de får må være tilpasset deres kognitive svikt. Informasjonen må etter hvert være mer konkret og forankret i selve situasjonen. Informasjonen må avpasses slik at den gis umiddelbart i forkant av det som skal skje. Det innebærer at pleier setter ord på eller benevner det som skal skje på en kortfattet måte..for mye informasjon, for lang tid i forveien eller i etterkant kan virke forvirrende. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår informasjonen? For lange beskjeder? Benevning av handlinger og lignende Som spørsmål? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers benevning tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar
- 18 - VURDERING: Hvordan mestrer pasienten oppgaven? ANALYSE 5: ANERKJENNELSE 5. Anerkjennelse underveis i handlingsforløpet, steg for steg Omsorgspersonen bekrefter pasienten og gir anerkjennelse verbalt i form av utsagn som fint, bra, takk og lignende eller i form av smil, nikk og andre positive ikke-verbale signaler. Opplevelse av mestring Handlingssvikt er et økende problem for personer med demens. En av årsakene kan være at personen glemmer hvor han eller hun er i et handlingsforløp. Anerkjennelse fra pleier underveis i forløpet kan bidra til en opplevelse av mestring og av å være på rettvei. Det kan gi energi til å fortsette handlingen. Navn: Registrer ing av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Får pasienten anerkjennelse? Verbalt? Ikke-verbalt? Reagerer pasienten? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers anerkjennelse tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING:
- 19 - Hvordan mestrer pasienten oppgaven? VEDLEGG 1 Informasjon om filmopptak Legges i pasientdokumentasjonssystemet Pasientens navn: Fødeselsdato: Formål med opptaket: Å øke pasientens opplevelse av trygghet og mestring. Individuelt formål:.. Jeg er informert om at filmopptakene: Kun vises til helsepersonell som har pleie og behandlingsansvar for pasienten Slettes når veiledningen er gjennomført Er fra dagligdagse samhandlingssituasjoner Avbrytes og slettes dersom pasienten viser ubehag ved å bli filmet Hva tror du din ektefelle/ mor/ far/ søsken/ annet. hadde ment dersom han/hun var frisk og blitt spurt og forsto hensikten med filmopptaket?. På bakgrunn av mitt kjennskap til.mener jeg tiltaket er hensiktsmessig ( ) uhensiktsmessig ( ) Dato: Underskrift Ektefelle/ samboer Barn Søsken Hjelpeverge Andre nære pårørende Informasjon om filmveiledning: Marte Meo filmveiledning er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Veiledning er basert på korte filmopptak av sekvenser av samspill mellom omsorgsperson og pasient. Metoden fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon.
- 20 - Pasientfilmer brukes for å styrke og utvikle pleiernes kommunikasjonsferdigheter og derved øke pasientens livskvalitet.