Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11

Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport

Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3. Kommunale målsettinger for grunnskolene... 7 4. Elever og ansatte... 8 4.1. Antall elever og årsverk... 8 4.2. Lærertetthet/gruppestørrelse... 8 4.3. Kompetanse... 10 4.4. Assistenter i skolen... 12 5. Læringsmiljø... 13 5.1. Elevundersøkelsen... 14 5.1.1. Trivsel med lærerne... 15 5.1.2. Mobbing... 17 5.1.3. Faglig veiledning... 18 5.1.4. Mestring... 19 5.1.5. Faglig utfordring... 20 6. Resultater... 22 6.1 Hva påvirker læringsresultatene?... 22 6.2 Nasjonale prøver... 23 6.2.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 24 6.2.2 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet... 25 6.2.3 Nasjonale prøver regning 5.trinn... 27 6.2.4 Nasjonale prøver regning ungdomstrinnet... 29 6.2.5 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn... 31 6.2.6 Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen... 32 6.3 Grunnskolepoeng og karakterer... 33 6.4 Grunnskolepoeng... 34 6.5 Karakterer i matematikk, norsk og engelsk... 35 7 Gjennomføring... 36 8 Spesialundervisning (SPU)... 36 9 Ressurser til skolene... 38 10 Skolebygningene... 39 11 Voksenopplæring... 39 12 System for oppfølging (internkontroll)... 40 side 2 av 40

1. Sammendrag Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Elever og undervisningspersonale Kommunen har 488 elever i grunnskolen. Elevtallet er stabilt og det forventes å være det vidre framover også. Antall årsverk til undervisning er det samme i som i 2004/05 dette til tross for økning i elevtall og timetall. Lærertettheten i Sørreisa er lav sammenlignet med gjennomsnittet for Troms, det er relativt mange elever per lærer i grunnskolen i Sørreisa. Dette skyldes dels en effektiv skolestruktur. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Læringsmiljø Våre elever trives med lærerne og opplever mestring i omtrent samme omfang som gjennomsnittet for Troms og for landet. 10.trinn oppgir dog mindre trivsel enn de gjennomsnittene vi sammenligner med. 7.trinn opplever trivsel og mestring i større grad enn 10.trinn. På 7.trinn en det en klar forbedring i andel elever som oppgir å ha opplevd mobbing, mens det på 10.trinn er en klar økning. Her er målsettingen innfridd bare for 7.trinn. Elevene på 7.trinn er godt fornøyd med den faglige veiledningen og her er målsettingen innfridd. På 10.trinn er ikke andelen som er fornøyd tilsvarende, og det er en nedgang i antall elever som mener den faglige veiledningen er god sammenlignet med året før. Elevundersøkelsen vil fra og med skoleåret 2011/12 bli gjennomført på trinn 5.-10. Resultater Utviklingen i resultater fra de nasjonale prøvene varierer fra prøve til prøve både når vi sammenligner med resultater tidligere år og når vi sammenligner med gjennomsnittet for Troms og landet. Det er særlig gledelig at eleven på 5.trinn gjør det bedre i lesing, og at det er en meget god utvikling i leseferdighetene fra 8. til 9.trinn. Når det gjelder grunnskolepoeng og standpunktkarakterer, ligger våre elever omtrent på snittet med unntak av matematikk der elevene har gjort det bedre. Gjennomføring Samtlige av de elevene som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 var registrert i videregående opplæring høsten 2010. Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om speialundervisning har tradisjonelt vært høy. Denne andelen er nå redusert betraktelig, og nærmer seg et mer normalt nivå. Reduksjonen er gjort i nært samarbeid med PPT. side 3 av 40

Grunnskoleopplæring for voksne Fra og med august 2007 har kommunen hatt en samarbeidsavtale med Lenvik voksenopplæring. Dette fungerer meget godt, og rådmannen er trygg på at deltakerne får et godt tilbud og et utviklende læringsmiljø. Skoleåret var det ingen elever i grunnskoleopplæring for voksne. Kommunen får fra tid til annen søknader om spesialundervisning på grunnskolens område, det vil si fornyet opplæring etter sykdom eller skade der det ofte er behov for logopedhjelp. Disse søknadene har vi vært nødt til å avvise pga manglende kompetanse og kapasitet. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringsloven 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. Systemet er under satdig utvikling, og vi erfarer at det er ressurskrevende både å utarbeide det og holde det ved like og å implementere det til daglig bruk. side 4 av 40

2. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapport for grunnskolen skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jfr opplæringsloven 13-10. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten er utarbeidet adminstrativt, og data er i hovedsak hentet fra Skoleporten og fra KOSTRA/GSI. 3. Målsettinger 3.1. Nasjonale målsettinger Regjeringen har i Stortingsmelding 31 satt følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk. På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. side 5 av 40

2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer. Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som trives godt. Andelen som mobbes. Andelen som får nok utfordringer i skolen. Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå. Andelen som får faglige tilbakemeldinger. På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre. 3.2. Kommunens visjon og hovedmål I oktober 2006 vedtok Sørreisa kommunestyre visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa kommune: For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø. side 6 av 40

3.3. Kommunale målsettinger for grunnskolene Sørreisa kommunestyre vedtok 17.mars 2011 Overordnede og konkrete mål for grunnskoleopplæringen i Sørreisa 2011-2013: Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkrete målsettinger 2011-2013 1. Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 2. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på 5.-10.årstrinn. 3. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres fra 14,5 % til 10 %. (Et langsiktig mål er rundt 7 % som er gjennomsnittet for landet.) 4. Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. side 7 av 40

4. Elever og ansatte 4.1. Antall elever og årsverk 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Antall elever Skøelv skole 93 95 96 98 95 92 86 Gottesjord skole 96 103 104 102 104 101 92 Sentralskolen 264 286 285 285 290 295 310 Sum elever 453 484 485 485 489 488 488 Antall årsverk til undervisning (avrundet til hele årsverk) Skøelv skole 8 8 8 7 8 8 8 Gottesjord skole 8 8 8 8 8 8 8 Sentralskolen 26 23 25 26 26 27 27 Sum årsverk til undervisning 43 39 40 42 42 43 43 Samlet elevtall i kommunen har vært stabilt de siste årene. Det er en samlet økning på 35 elever fra 2004/05 til 2010, en økning som i hovedsak er på Sentralskolen. Antall årsverk til undervisning er det samme i 2010 som i 2004/05 dette til tross for økning i elevtall og timetall. 4.2. Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet/gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at gruppene er mindre enn den i virkeligheten er. Tallene er for skoleåret. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa sammenlignet med andre: side 8 av 40

Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa kommune 2004/05 : Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter: Sørreisa kommune 2008/09 2009/10 Lærertett i ordinær undervisning 17,3 17,0 16,8 Lærertett i ordinær undervisning 2010 Sørreisa Troms Nasjonalt kommune fylke 16,8 15,4 17,1 side 9 av 40

Vurdering Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærerens kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en mer sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig på barnetrinnet. 1 Regjeringen har varslet at den skal innføre en norm for maks antall elever pr lærer, og hadde et forslag ute på høring fram til 3.1.2012. Sørreisa kommune har en relativt lav lærertetthet / høy gruppestørrelse sammenlignet med snittet for Troms og kommunegruppe 2. Sammenlignet med nasjonale tall, er lærertetthet/gruppestørrelse imidlertid på samme nivå. Dette henger nok noe sammen med kommunens skolestruktur og elevtall. UDIR peker i Utdanningsspeilet 2011 på at gruppestørrelsene i stor grad har sammenheng med kommunestørrelsen, og viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse (inkludert timer etter individuelle rettigheter) for 1.-10.trinn i kommuner med 2 500-4 999 innbyggere er mellom 11 og 12. Vi ser da at våre gruppestørrelser er større enn dette, og det er bare kommuner med mer enn 50 000 innbyggere som har gruppestørrelser over 15. 4.3. Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Kompetansen til lærere (og skoleledere) er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf opplæringsloven 10-8. 2 Lokale mål Overordnet mål: Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkret målsetting 2011-2013 : Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. 1 UDIR: Utdanningsspeilet 2009 2 Avsnittet er hentet fra Storingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen side 10 av 40

Vurdering Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Skoleåret var det kun 0,8 årsverk av de 43 som ble utført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på; de dette gjelder har imidlertid høyere barnefaglig utdanning. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Våren 2009 gjennomførte vi en kartlegging av lærernes formelle kompetanse, og den viste at det var et klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, norsk og begynneropplæring i norsk og matematikk. Fra og med 1.1.2011 var kommunen ikke lenger en del av det interkommunale samarbeidet Pedagogisk Senter, og dette reduserte våre muligheter til kompetanseutvikling betydelig. Ved hjelp av tilskudd fra andre og velvilje, har vi likevel fått gjennomført følgende større kompetanseutviklingstiltak skoleåret : Spesialpedagogikk: Tre lærere fullførte videreutdanning (10 stp) i spesialpedagogikk med vekt på AD/HD, Tourettes og Asberger syndrom. En lærer tok videreutdanning i spesialpedagogikk (30 stp). Fremmedspråk: To lærere var på en måneds kursopphold i Spania der reise, opphold og kurs var finansiert av Comenius-midler. (Begge har tidligere tatt 30 stp i spansk.) Vurdering for læring: Sørreisa deltar i den statlige satsingen og har hatt med rektor og lærer fra alle skolene på de samlinger som har vært arrangert i den forbindelse. Her har regionen fått tilskudd fra staten til utviklingsarbeidet og satsingen har vært koordinert av Pedagogisk Senter. Klasseledelse: Fem stk deltok på kursdag 1.oktober der Thomas Nordahl foreleste om læringsmiljø og klaseledelse. 22 stk fra Sørreisa Sentralskole og 2 stk fra Gottesjord skole deltok på kurs i klasseledelse med Senter for leseforskning 26.11. Begge tiltakene var i regi av Pedagogisk Senter. Leseferdigheter: Høsten 2010 deltok til sammen 8 lærere på kurs/nettverksmøter om Solid grunnmur i regi av Pedagogisk Senter. Måloppnåelse Det overordna målet er innfridd i forhold til formell kompetanse. Den konkrete målsettingen er delvis innfridd, og det er fortsatt stort behov for kompetanseutvikling innen de nevnte områder. side 11 av 40

4.4. Assistenter i skolen Til sammen 18 personer jobbet skoleåret som assistent i skolene, og disse 18 delte på til sammen 10,3 årsverk. Årsverk assistenter Antall elever med vedtak om assistent. 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 4,3 5,5 7,4 9,1 12,0 9,5 10,3 12 16 18 21 33 22 24 En større nasjonal kartlegging av hva assistenter brukes til, viser at de først og fremst brukes til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. 3 Bruk av assistent i skolen henger nøye sammen med tilrådinger gitt i PPTs sakkyndige vurderinger og er svært ofte en del av enkeltvedtak om spesialundervisning. Det kan også være vedtak om assistent som en del av oppfølgingen i forhold til elevenes rett til et godt psykososialt miljø jf opplæringslovens kapittel 9a. 3 UDIR: Utdanningsspeilet 2009 side 12 av 40

5. Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. At elevene opplever et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskningen at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Læringsmiljøet på en skole kan oppleves forskjellig både fordi elevene er forskjellige som individer, og fordi elevene tilhører ulike basisgrupper, klasser og alderstrinn. Læringsmiljøet er heller ikke statisk. Skolene må arbeide kontinuerlig for å utvikle og opprettholde det gode læringsmiljøet. 4 Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2010 en forskningsbasert beskrivelse av forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø. De fant da fem sentrale forhold 5 : Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Om læreren er leder i klassen og har evnen til å inngå i en støttende relasjon med hver enkelt elev, har stor betydning for elevenes læringsmiljø og læring. Vi vet det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og at de er aktive i eget læringsarbeid. Lærerens relasjonskompetanse Et godt forhold til læreren og struktur i undervisningen bidrar til at elevene blir mer motiverte og gjør mer skolearbeid. Opplever elevene at læreren bryr seg om dem og støtter dem i læringsarbeidet, jobber og anstrenger de seg mer. De vil også i større grad be om hjelp og veiledning når de har behov for det. Omfanget av mobbing er også mindre ved skoler som preges av gode forhold mellom lærere og elever og en strukturert undervisning. Kulturen for læring blant elevene Kulturen og verdisettet i elevgruppa har også betydning for elevenes læringsmiljø og læring. I et godt læringsfellesskap opplever elevene at det er positivt å være aktiv og interessert. Når gode resultater verdsettes, blir elevene mer motiverte og realiserer sitt læringspotensial, og det vi kaller kultur for læring oppstår blant elevene. Et godt læringsmiljø er også kjennetegnet av at elevene opplever trygghet og føler seg inkludert. Det sosiale samspillet med jevnaldrende er viktig for barn og unge, og evnen til å mestre dette har betydning for deres læringsmotivasjon og identitetsutvikling. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Skoler med et godt læringsmiljø er kjennetegnet av at ledelsen og de ansatte støtter opp om felles verdier og rutiner. Organisering og ledelse er en forutsetning for at arbeidet med 4 UDIR: Utdanningsspeilet 2011 side 13 av 40

læringsmiljøet foregår systematisk og er kunnskapsbasert. I arbeidet med elevenes læringsmiljø er det viktig at ledelsen kommuniserer tydelige mål til alle ansatte. For å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø fokuserer ledelsen på samarbeid og kollektiv læring i tillegg til individuell læring hos den enkelte ansatte. Det er også viktig at ledelsen foretar løpende vurderinger og gir konstruktive tilbakemeldinger og støtte til de ansatte. Godt samarbeid mellom skole og heim Foresattes forventninger, støtte og engasjement i barnas skolegang er viktig for å skape en god skole. Når foresatte og lærere formidler positive forventinger til eleven, virker det positivt inn på elevens læringskapasitet og læringsmiljø. Det ideelle er at læreren, foreldrene og eleven har tydelige forventninger til hverandre, og at forventningene er uttalte og forstått av alle parter, slik at barn og unge opplever helhet og sammenheng. Videre viser nasjonale analyser av Elevundersøkelsen at det er liten tvil om at struktur, oversikt, faglig veiledning og et positivt forhold til lærerne har stor betydning for elevenes motivasjon og innsats, og at disse forholdene dermed har betydning for elevenes læringsresultater. Det blir dermed interessant å vite noe om hvordan elevene i Sørreisa opplever læringsmiljøet sitt. Til hjelp i dette, har UDIR utviklet Elevundersøkelsen. Lokale målsettinger Overordnede mål: Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Konkrete målsettinger 2011-2013 : Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på 5.-10.årstrinn. 5.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn og 10. trinn slik at det er bare svar elever fra Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene. Analyser av data fra Elevundersøkelsene er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet. side 14 av 40

Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. Skoleåret 2007/08 tok lærerne feil av fristen for brukerundersøkelsen og 7.trinn fikk derfor ikke gjennomført slik at resultater for dette trinnet mangler dette skoleåret. Det er viktig å understreke at det er elevenes egne subjektive vurderinger som ligger til grunn for resultatene. Videre at det er såpass små grupper, at det noe år kan være særskilte forhold som slår ut og ligger til grunn for resultatet. Det er også viktig å ha i mente mulige feilkilder/feilrapporteringer (f.eks at dersom grupper av elever har blitt enige om å svare slik eller slik, vil det gi klare utslag på resultatet). 5.1.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Våre elever har svar slik på de spørsmålene som tilhører denne indikatoren: 7.trinn side 15 av 40

10.trinn 7.trinn sammenlignet med andre: 10.trinn sammenlignet med andre: side 16 av 40

Vurdering Vi ser at 7.trinn høsten 2010 vurderte trivsel med lærerne vesentlig mer positivt enn tidligere kull, og de vurderte trivselen med lærerne høyere enn snittet for Troms og kommunegruppe 2. På 10.trinn var det motsatt. Vi ser også at 7.trinn gjennomgående trives bedre med sine lærere enn 10.trinn. På nasjonalt nivå ser vi igjen den samme tendensen; 10.trinn er den elevgruppen som har den høyeste andelen elever som svarer at de i svært få fag eller ingen fag trives med lærerne sine. Resultatene tilsier at skolen fortsatt må ta dette på alvor og gå inn og diskutere hvorfor resultatene blir slik og hva de kan gjøre for å bedre elevenes opplevelse av trivsel med sine lærere ettersom dette er en viktig faktor også med tanke på elevenes læringsresultater. 5.1.2. Mobbing Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Dersom verdien er større enn 1 betyr det at noen har svart at de blir mobbet. 7.trinn sammenlignet med andre og over tid: 10.trinn sammenlignet med andre og over tid: side 17 av 40

Vurdering I følge nasjonale og lokale mål skal alle på skolene arbeide med nulltoleranse mot mobbing. Det er kanskje ikke realistisk med null mobbing, men det er et mål skolene jobber mot. En elev mobbet, er en elev for mye. Vi ser at antall elever på 7.trinn som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene har gått betydelig ned i 2010 sammenlignet med årer før. På 10.trinn er det motsatt utvikling. Skolene har egen handlingsplan mot mobbing, denne ble utarbeidet våren 2005. Den brukes aktivt og beskriver hvordan skolene jobber forebyggende og hvordan de skal handle ved mistanke om mobbing eller når mobbing avdekkes. Blant annet har skolene en styrket tilsynsordning for elevene der de voksne bruker markeringsvester både i barneskolen og ungdomsskolen. Det gjennomføres klassemøter der alle elevene deltar og elevenes trivsel er sentralt tema på disse møtene. Lærerne har elevsamtaler der mobbing/trivsel er tema, elevene oppfordres da også til å ta opp hvis de kjenner til at andre elever ikke har det bra på skolen. Arbeidet for å redusere mobbingen i skolen, krever først og fremst systematisk arbeid over tid. Det er et arbeid som skolen aldri blir ferdig med, og som er en sentral del av arbeidet med læringsmiljøet. Forskning viser videre at hvorvidt skoler bruker eller ikke bruker ulike programmer (f.eks Olweus) for å forebygge problematferd, gir få utslag på mobbetallene. Forskerne har ikke noen klar forklaring på dette, men mener uansett å kunne dokumentere at det å implementere et program ikke er tilstrekkelig i arbeidet mot mobbing. 5 5.1.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 5 UDIR: Utdanningsspeilet 2011 side 18 av 40

7.trinn sammenlignet med andre: Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune 10.trinn sammenlignet med andre: Vurdering På 7.trinn er det en sterk og klar økning i elevenes vurdering av den faglige veiledningen. På 10.trinn fortsetter imidlertid trenden der elevene vurderer den faglige veiledningen lavere for hvert år. Skolene i Sørreisa er kommet med i et interkommunalt prosjekt "Vurdering for læring" støttet av Utdanningsdirektoratet, og satsingen startet opp høsten 2010 og varer fram til årsskiftet 2011/12. Det ser ut til at dette arbeidet så langt har gitt størst effekt på mellomtrinnet. 5.1.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. side 19 av 40

7.trinn: 10.trinn; 5.1.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 10.trinn side 20 av 40

Måloppnåelse Våre elever trives med lærerne og opplever mestring i omtrent samme omfang som gjennomsnittet for Troms og for landet. 10.trinn oppgir dog mindre trivsel enn de gjennomsnittene vi sammenligner med. 7.trinn opplever trivsel og mestring i større grad enn 10.trinn. På 7.trinn en det en klar forbedring i andel elever som oppgir å ha opplevd mobbing, mens det på 10.trinn er en klar økning. Her er målsettingen innfridd bare for 7.trinn. Elevene på 7.trinn er godt fornøyd med den faglige veiledningen og her er målsettingen innfridd. På 10.trinn er ikke andelen som er fornøyd tilsvarende, og det er en nedgang i antall elever som mener den faglige veiledningen er god sammenlignet med året før. Elevundersøkelsen vil fra og med skoleåret 2011/12 bli gjennomført på trinn 5.-10. side 21 av 40

6. Resultater Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Det fins god dokumentasjon på at resultater og karakterer fra grunnskolen er viktige faktorer i forhold til videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Lokale målsettinger Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Konkrete målsettinger 2011-2013 Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 6.1 Hva påvirker læringsresultatene? I Utdanningsspeilet 2009 6 pekes det en del faktorer som påvirker elevenes læringsresultater. De viktigste faktorene er 1. Elevenes familiebakgrunn: Undersøkelser viser at familiebakgrunnen og da særlig foreldrenes utdanningsnivå er den viktigste kjente faktor for å forklare skoleprestasjoner, og den forklarer omtrent en tredjedel av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. 2. Lærernes kompetanse: Skolens hovedressurs er faglig og pedagogisk dyktige lærere. I tillegg til den rent faglige innsikten til læreren er tre typer kompetanser viktige: a) Didaktisk kompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evne til å formidle faget. b) Regelledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evne til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler. c) Relasjonskompetanse: Elevaktivering, elevmotivering og evne til å ta hensyn til ulike forutsetniner hos elevene. 6 Utgis av Utdanningsdirektoratet side 22 av 40

3. Læringsmiljøet: Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Også faktorer som hvilken skole elevene går på, skolens ressurser (økonomi), skolenes arbeid med kvalietsutvikling spiller inn, men forklarer i mindre grad enn familiebakgrunn og lærernes kompetanse variasjonen i elevenes resultater. Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen peker i kapittel 3, Hva fremmer elevenes læring?, på følgende forhold: Lærerens kompetanse og samhandling med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Også andre faktorer som - lærernes mulighet for videre kompetanseutvikling og samarbeid i et profesjonsfellesskap, - skoleledelse, - skoleeiers oppfølging av skolene og - nasjonale myndigheters styring har betydning for elevenes læring. I tillegg har barnehagene en viktig rolle i å legge et godt grunnlag for læring i skolen. Tidlig innsats er også en faktor som fremmer elevenes læring. Utdanningsnivå Ettersom det er en så klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater, er det interessant å se på utdanningsnivået i Sørreisa kommune sammenlignet med Troms fylke og landet 7 : 2010. Personer over 16 år. Utdanningsnivå i prosent Grunnskolenivå Videregående skolens nivå Universitets- og høgskolenivå Landet 29,4 42,7 27,8 Troms fylke 33,1 40,3 26,7 Sørreisa kommune 33,7 46,0 20,3 Vi ser at i Sørreisa har en noe laverere andel av befolkningen universitets- eller høgskoleutdanning enn i Troms fylke og landet. Sammenlignet med 2009 har denne andelen økt med 0,5 % for Sørreisa. 6.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på 5. og 8.trinn og fra 2010 også for 9.trinn (ikke engelsk). Elever 7 Kilde: Statistisk Sentralbyrå side 23 av 40

med enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norsk kan få fritak etter nærmere bestemmelser. Skoleåret var det ingen elever i Sørreisa som ble fritatt fra å delta på prøvene. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Prøvene skal gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Prøven på 9. trinn i lesing og regning er de samme prøvene som blir gjennomført på 8. trinn og de vil si noe om hva elevene har lært det siste året. Prøvene i regning og engelsk er elektroniske, mens prøvene i lesing er papirbaserte. 6.2.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 5.trinn, utvikling over tid: side 24 av 40

Lesing 5.trinn sammenlignet med andre: Vurdering Resultatene viser en gledelig utvikling i perioden 2008-2010 med stadig færre elever på mestringsnivå 1, dette er vi godt fornøyd med. Hva som er årsakene til dette, er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er nærliggende å skylde på godt arbeid i skolene og større bevissthet rundt lesing og leseferdigheter. Sammenligner vi oss med andre, ser vi at til tross for en positiv utvikling, er det fortsatt ett stykke igjen før vi er på samme nivåer som gjennomsnittet for Troms og for landet. 6.2.2 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. side 25 av 40

Lesing 8.trinn, utvikling over tid Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Lesing 8.trinn sammenlignet med andre: side 26 av 40

Lesing 9.trinn sammenlignet med andre: Sammenligning mestringsnivå lesing 8.trinn 2009/10 og 9.trinn Mestringsnivå 1 2 3 4 5 8.trinn 2009/10 11,4 % 25,0 % 47,7 % 11,4 % 4,5 % 9.trinn 3,8 % 9,6 % 42,3 % 28,8 % 15,4 % Vurdering Det er fortsatt for mange elever på mestringsnivå 1 og andelen har økt de tre siste årene. Vi legger merke til at andelen elever på mestringsnivå 4 har økt med ca 8 % sammenlignet med året før. Sammenlignet med andre ligger vi hovedsakelig under gjennomsnittene. Det er interessant å sammenligne hvordan elevene som gikk på 8.trinn 2009/10 gjør det på nasjonale prøver året etter,, og her ser vi en svært positiv utvikling i elevenes leseferdigheter fra det ene skoleåret til det andre. 6.2.3 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: side 27 av 40

kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 5.trinn, utvikling over tid: Regning 5.trinn sammenlignet med andre Vurdering Utviklingen i resultatene på NP i regning er ikke som ønsket. Det er for mange på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 både når vi sammenligner oss med tidligere år og sammenlignet med andre. side 28 av 40

6.2.4 Nasjonale prøver regning ungdomstrinnet Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 8.trinn, utvikling over tid: side 29 av 40

Regning 8.trinn sammenlignet med andre: Regning 9.trinn sammenlignet med andre: Sammenligning mestringsnivå regning 8.trinn 2009/10 og 9.trinn Mestringsnivå 1 2 3 4 5 8.trinn 2009/10 1,9 20,0 34,6 26,9 17,3 9.trinn 2,1 29,8 34,0 21,3 12,8 Vurdering Her legger vi merke til at andelen elever på laveste mestringsnivå er lavere enn de vi sammenligner oss med, og dette gjelder både for 8. og 9.trinn. Videre ser vi at andelen elever på laveste nivå har vært stabil over år. Vi legger videre merke til at det på 8.trinn er flere på nivå 2 og færre på nivå 4 og 5 enn forrige år. side 30 av 40

Når vi sammenligner hvordan elevene som gikk på 8.trinn i 2009/10 gjør det på nasjonale prøver året etter, ser vi at færre elever skårer til mestringsnivå 4 og 5 og flere til nivå 2 enn året før. 6.2.5 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk 5.trinn, utvikling over tid: Engelsk 5.trinn sammenlignet med andre: side 31 av 40

Vurdering Det er gledelig at andelen elever på mestringsnivå 3 har økt sammenlignet med de to forrige årene. Samtidig ser vi at andelen på mestringsnivå 1 er høy, og sammenlignet med andre har våre elever lavere ferdigheter i engelsk jf resultatene på Nasjonale Prøver. 6.2.6 Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk 8.trinn, utvikling over tid side 32 av 40

Engelsk 8.trinn sammenlignet med andre Vurdering Vi legger merke til at andelen elever på mestringsnivå 1-3 er lavere eller lik året før. Videre er det en høy andel elever på nivå 4, og den er høyere enn snittet for Troms og landet. Det kan se ut til at det er mange elever som er rimelig dyktige i engelsk, men som ikke når helt opp til mestringsnivå 5. Ut fra resultatene på nasjonale prøver, kan vi hevde at elevene på 8.trinn har noe bedre ferdigheter i engelsk enn gjennomsnittet for Troms og landet. Måloppnåelse Med laveste nivå forstås nivå 1. Det er da måloppnåelse i den forstand at vi har omtrent lik andel eller lavere andel av elevene på laveste mestringsnivå sammenlignet med snittet for Troms på følgende nasjonale prøver: Lesing 5.trinn Lesing 9.trinn Regning 8.trinn Regning 9.trinn Dette utgjør fire av til sammen tolv nasjonale prøver i lesing og regning. 6.3 Grunnskolepoeng og karakterer En forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at faglige forutsetninger er det viktigste grunnlaget for å fullføre videregående skole. En økning av gjennomsnittskarakteren på 10. trinn med ett karakterpoeng, øker sannsynligheten for å fullføre med 30 prosentpoeng for den typiske eleven. Rapporten viser videre at gode karakterer fra grunnskolen ikke bare påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående side 33 av 40

opplæring, gode karakterer fra grunnskolen har også direkte effekter på tilknytningen til arbeidsmarkedet. 8 6.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Merk at karakterene er for det kullet som gikk ut av 10.trinn våren 2010. Vurdering Det er offentliggjort grunnskolepoeng for 24 kommuner i Troms, Sørreisa ligger her som nr 10. Året før var Sørreisa nr 18. Høyest score i Troms har Torsken kommune med 44,1 grunnskolepoeng. Det er nå beregnet grunnskolepoeng for tre år, og for alle tre årene er våre poeng noe lavere enn snittet for Troms og for landet. Det er dog gledelig å registrere en økning fra 2009 2010. Et viktig forhold som spiller en sentral rolle når grunnskolepoeng sammenlignes med andre, er skolenes vurderingskultur og det faktum at denne kan være ulik fra skole til skole. Det skal kanskje mer til på skole A for å få beste karakter enn på skole B. Nasjonale analyser viser også her en betydelig sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå; elevenes resultater øker rimelig jevnt og systematisk langs hele skalaen for foreldrenes utdanningsnivå. For Torsken stemmer imidlertid ikke denne analysen jf deres grunnskolepoeng i 2010. 8 Senter for økonomisk forskning, rapport 3/10: Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring side 34 av 40

6.5 Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Merk at karakterene er for det kullet som gikk ut av 10.trinn våren 2010. Kullet hadde skriftlig eksamen i matematikk. Vurdering Våre elever gjorde det bra i matematikk, her har de fått bedre karakterer både til eksamen og til standpunkt enn snittet for Troms fylke og for landet. I engelsk ligger vi omtrent likt med gjennomsnittene, mens standpunktkarakteren i norsk hovedmål er lavere enn snittet for Troms og for landet. side 35 av 40

7 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Å gjennomføre videregående opplæring har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet. Tallene viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Sørreisa kommune 2006 2007 2008 2009 2010 Overgang frå grunnskole til videregående opplæring (prosent) 92,2 97,9 92,2 96,2 100 Sørreisa kommune sammenlignet med andre 2010 Sørreisa kommune Troms fylke Nasjonalt Overgang frå grunnskole til videregående opplæring (prosent) 100 96,3 96,6 Vurdering Tallene viser at det i perioden 2006-2010 har vært inntil fire elever som ikke har være registrert i videregående opplæring høsten etter at de var ferdige med 10.klasse. Vi har ikke oversikt over de konkrete årsakene til dette. Tallene viser ikke elever som eventuelt slutter i løpet av året. Samtlige av de elevene som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 var registrert i videregående opplæring høsten 2010. 8 Spesialundervisning (SPU) I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Alle elever har rett til tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For at elever skal få tilfredsstillende utbytte, må opplæringen tilpasses den enkeltes forutsetninger og evner. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning i henhold til 5-1 i opplæringsloven. Før vedtak om spesialundervisning fattes, skal PPT gi en sakkyndig uttalelse om behov for spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er en individuell rett, basert på enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Gjennomføringen av spesialundervisningen skal være i tråd enkeltvedtaket og individuell opplæringsplan. side 36 av 40

Lokale mål Konkret målsetting 2011-2013 : Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres fra 14,5 % til 10 %. (Et langsiktig mål er rundt 7 % som er gjennomsnittet for landet.) Spesialundervisning (SPU) Antall elever med SPU-vedtak Prosent-andel av alle elever med SPU-vedtak Andel av underv.timer til SPU i % 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 69 62 65 64 71 57 14,3 12,8 13,4 13,1 14,5 11,7 24,4 22,6 26,1 20,7 23,6 22,3 Spesialundervisning (SPU) Sørreisa kommune Troms fylke Nasjonalt Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2010 11,7 9,5 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Sørreisa 2007 2008 2009 2010 Landet 2010 KGR2 2010 Troms 2010.. 9,0 11,4 10,1 5,4 7,8 6,1.. 16,9 17,6 13,3 9,2 11,5 10,3.. 14,8 15,6 11,8 10,7 12,8 12,6 26,1 20,6 23,6 22,4 17,3 18,4 22,8 Vurdering Andelen elever med vedtak om SPU har vært rimelig stabil, men for skoleåret er det en nedgang. Dette skyldes i hovedsak at tiltak som vi tidligere har definert som SPU, nå er tatt ut. Elevene får likevel den hjelp de har behov for, men det er da ikke som SPU. Dette arbeidet har dels vært gjort lokalt og dels i samarbeid med PPT. side 37 av 40

Vi legger merke til at Sørreisa har en noe utypisk utvikling i andelen elever fordelt på de ulike trinn: Andelen elever med SPU går ned fra mellomtrinnet til ungdsomtrinnet. Dette er positivt, og kan være en indikator på at tiltakene på mellomtrinnet har virkning, at behovet avtar etter hvert. Samtidig følger vi tendensene med at det er lavest andel på småtrinnet og at andelen øker ved overgangen til mellomtrinnet. Denne utviklingen er ikke i overensstemmelse med tidlig innsats-tenkingen og målsetningen om at en større grad av læringsinnsatsen bør settes inn tidlig i utdanningsløpet (kunnskapsdeptartementet 2006). Måloppnåelse Andelen elever med vedtak om SPU er redusert fra 14,5 % pr oktober 2009 til 11,7 % pr oktober 2010. Dette utgjør over halvparten av den reduksjonen som er satt som mål fram til 2013. 9 Ressurser til skolene KomRev Nord gjorde våren 2009 en forvaltningsrevisjon av ressursbruken i grunnskolen i Sørreisa kommune. Kommunens ressursbruk ble da sammenlignet med kommunegruppe 2, snittet for Troms fylke, Lyngen kommune og Ballangen kommune. Sentrale konklusjoner/funn i forhold til sammenligningen av ressursbruk i 2008 og 2009 var slik: En relativt høy andel av totalt budsjett brukes på skole skole prioriteres høyt. Per innbygger og per elev prioriteres skole lavt. Relativt lav lærertetthet og høy gruppestørrelse. Høy produktivitet, dette til tross for en høy andel elever med spesialundervisning. Relativt lite ressurser på administrasjon i skolen. Lønnskostnadene per elev er lave. Kostnadene til skolelokaler er lave. Utgifter til inventar og utstyr og undervisningsmateriell er lave. I sammendraget skriver KomRev Nord følgende: Grunnskolen i Sørreisa kommune fremstår som veldig produktiv, med lave korrigerte brutto driftsutgifter per elev sammenlignet med både kommunegruppe 2, sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for Troms. Dette henger i hovedsak sammen med en sentralisert skolestruktur med mange elever per lærer, men er også knyttet opp til lave administrative utgifter og et godt organisert skysstilbud. side 38 av 40