Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege



Like dokumenter
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandling for et friskere Norge

Seniorrådgiver Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Strategi. Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester

Pasientforløp kols - presentasjon

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Frisklivs- og mestringssenter

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

NY KRAFT TIL ELDRE. Rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre forslag til mål og strategier

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov Kjersti Toppe

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

L S: S : H i H sto t ri r kk

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Housing first - Helse Vest

Samhandlingsreformen

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen

Møte med kommunene i Sør-Trøndelag. Styreleder Kolbjørn Almlid

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Ledelse og samfunnsoppdraget

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Samhandling for et friskere Norge

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr Prosjektleder Inge Falstad

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Helsetjeneste på tvers og sammen

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Samhandlingsreformen og oppfølging fra direktoratet

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Transkript:

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet Sykepleierkonferansen 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Høsten 2008: forslag om samhandlingsreform Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen, høsten 2008: "Vi har lagt lista så høyt at vi ganske sikkert kan gå rakrygget under", Sykepleierkonferansen 24.5.2011 2

Vi blir eldre og eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 200 000 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Kilde: SSB Sykepleierkonferansen 24.5.2011 3

Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser Hjerteinfarkt år 1900 1950 2000 2050 Sykepleierkonferansen 24.5.2011 4

Kostnader Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Fødsel Død Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Sykepleierkonferansen 24.5.2011 5

Juni 2009: Sykepleierkonferansen 24.5.2011 6

Regjeringens mål 1. Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet 2. Dempe veksten i bruk av sykehustjenester 3. Gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Sykepleierkonferansen 24.5.2011 7

Samhandlingsmeldingen: 5 Hovedgrep 1. Klarere pasientrolle 2. Ny fremtidig kommunerolle Styrket forebyggingsarbeid Bedre legetjenester i kommunene 3. Økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten 5. Tydeligere prioriteringer på tvers (NHOP) I tillegg: forskning, utdanning, IKT Sykepleierkonferansen 24.5.2011 8

Fra Kommunal RAPPORT 26.3.2009: Sykepleierkonferansen 24.5.2011 9

18. Oktober 2010: Forslag til tre virkemidler i samhandlingsreformen lagt frem Sykepleierkonferansen 24.5.2011 10

. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 11

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 12

Disse virkemidlene lagt frem for Stortinget 8. april Sykepleierkonferansen 24.5.2011 13

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 14

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 15

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 16

Det innebærer at kommunehelsetjenesteloven går over i historien.. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 17

Hvordan sikre en forsvarlig tjeneste for pasienter med kroniske lidelser på tvers av forvaltningsnivåene? Sier lovverket noe om hvordan dette kan sikres? Helsepersonelloven? Sykepleierkonferansen 24.5.2011 18

Helsepersonelloven? Sier nesten bare noe om helsepersonellets plikter Men: én paragraf sier noe om systemansvaret: 16: Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 19

Nødvendig sikkerhetsventil Helsepersonellovens 17 Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Kommentar: - God samhandling (godt koordinerte tjenester) gir god sikkerhet for pasientene - Dårlig samhandling gir dårligere sikkerhet for pasientene - Derfor: viktig å minne om en god organisering av samhandlingen Sykepleierkonferansen 24.5.2011 20

Det er foreslått lovfestet et eksplisitt forsvarlighetskrav til tjenesten hvor det presiseres noen sentrale krav/egenskaper ved tilretteleggingen av tjenestene for at disse skal anses forsvarlige. Herunder tydeliggjøres krav til helhetlige, integrerte og verdige tjenestetilbud. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 21

De største somatiske sykdomsgruppene for personer > 67 år Hjerte- og karlidelser Kreft Demens Hjerneslag Diabetes KOLS Infeksjoner Hoftebrudd Artrose Osteoporose Urinlekkasje Ofte flere av disse lidelsene samtidig! Sykepleierkonferansen 24.5.2011 22

Nå har det vært sagt en god del om arbeidsformer og forsvarlighet lenge. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 23

Fokusområde 1 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Styrking av eldres mestring av egen sykdom og funksjonssvikt Integrere rehabiliteringstenkning fra første døgn ved all behandling av eldre i sykehus Samarbeide med kommunenes helse- og omsorgstjenester om tiltak som fremmer egenmestring Bruke individuell plan Etablere tilbud om opplæring og veiledning for eldre pasienter og deres pårørende ved alle sykehus og DPS er Evaluere opplæringstiltak som iverksettes og utvikle virksomme tilbud Gi praktisk og teoretisk opplæring til pasient og pårørende om tilpasset ernæring, og ha et lett tilgjengelig og kvalifisert veiledningstilbud på området Samarbeide med pasientorganisasjoner Sykepleierkonferansen 24.5.2011 24

Fokusområde 2 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Styrking av forebyggende og helsefremmende tiltak hos eldre Systematiske sekundærforebyggende tiltak knyttet til den enkelte sykdom Helhetlig vurdering av den enkelte pasient, identifisering av risikofaktorer som feilaktig legemiddelbruk, ernæringssvikt, fare for forverret munn- og tannhelse, syns- og hørselssvikt og iverksetting av forebyggende tiltak Systematisk arbeid for å redusere risikofaktorer for komplikasjoner og tilstander påført under institusjonsopphold Systematisk oppbygging av kunnskap og epidemiologiske data som kan stilles til rådighet for kommunehelsetjenesten og andre aktører Folkehelsearbeid i samarbeid med kommunehelsetjenesten, f. eks. befolkningsrettet forebyggende arbeid knyttet til livsstilssykdommer Tilrettelegging av fysisk aktivitet som er tilpasset den enkelte pasients behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for å opprettholde funksjonsevne og selvhjulpenhet Bruk av nettverket for helsefremmende sykehus i arbeidet med å styrke og utvikle sykehusenes innsats og ansvar innefor folkehelsearbeidet Sykepleierkonferansen 24.5.2011 25

Fokusområde 3 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Utvikle helsetjenestetilbudet for eldre i sykehus, herunder gode samhandlingstiltak med kommunene Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre, og i størst mulig grad bør tjenestene ytes nær der pasientene bor. For syke eldre tilsier dette at tilbud om spesialisthelsetjeneste forankres i lokalsykehusene innen somatisk helsetjeneste og i DPS ene innen psykisk helsevern. Men: eldre pasienter skal ha den samme adgang til mer spesialiserte helsetjenester som andre når det er behov og indikasjon for det. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 26

Fokusområde 4 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for eldre Opplæring i aldersspesifikke forhold for leger og andre personellgrupper, med fordypningsmulighet i geriatri og alderspsykiatri Å vurdre telemedisin som verktøy spesielt rettet inn mot de eldres behov Opplæring i geriatrisk arbeidsmetode, tverrfaglig arbeid, samhandling og helsetjenestens oppbygging, organisasjon og funksjon Å vurdere om legebemanningen i alderspsykiatriske avdelinger er tilstrekkelig, sett i forhold til andre psykiatriske avdelinger i sykehus Større vektlegging av det geriatriske og alderspsykiatriske fagfeltet, aldersmedisin og samhandlingskompetanse i grunnutdanning for leger og annet helsepersonell, turnustjenesten for leger og fysioterapueter, spesialistutdanningene og i videre- og etterutdanninger Ta hensyn til internasjonale trender på området Sykepleierkonferansen 24.5.2011 27

Fokusområde 5 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Forskning om eldres helse og tjenestetilbud Sykepleierkonferansen 24.5.2011 28

Fokusområde 6 (Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008 2012): Gjennomgang av finansieringsordninger for å sikre at disse er tilpasset god klinisk praksis i spesialisthelsetjenesten for eldre Sykepleierkonferansen 24.5.2011 29

Om pasientforløp I et helhetlig pasientforløp er deltjenestene satt sammen og koordinert slik at de møter pasientens behov på en hensiktsmessig måte. Målet er god behandlingskvalitet, uansett hvem som har ansvar for de enkelte deltjenestene. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 30

Forløpsgruppeprosjektet i H.dir: 13 arbeidsgrupper for gjennomgang av brukereller pasientforløp for 13 ulike diagnosegrupper/ områder: Diabetes Rus KOLS Slag Psykisk helse Riktig legemiddelbruk Eldre med sammensatte problemer og lidelser Sykehjemsbeboere Kreft Rehabilitering Sjeldne sykdommer og funksjonshemninger Multifunksjonshemmede barn Personer med utviklingshemninger Sykepleierkonferansen 24.5.2011 31

I alle disse brukergruppene viser det seg at brudd i forløpene skyldes: Manglende, utilstrekkelig eller uhensiktsmessig tjenestetilbud og svikt i oppfølgingen, f. eks. mangelfull bruk av individuell plan Ulike finansieringsordninger for kommune- og spesialisthelsetjenesten som ikke støtter helhetlige forløp Ulike lovverk i kommune- og spesialisthelsetjenesten og mangel på systemer som ikke støtter pasientenes behov for helhet i pasientforløpet Dårlig samhandling p.g.a. uklar ansvars- og oppgavefordeling, svikt i informasjon og kommunikasjon Sykepleierkonferansen 24.5.2011 32

Sagt om pasientforløp i St. m. nr. 47 Samhandlingen mellom ulike enheter internt i kommunene er like utfordrende som internt i foretakene Det er viktig at fastlegene samhandler både innad mot kommunen og mot helseforetak Det er samhandlingsutfordringer mellom kommuner og foretak. Henger sammen med ulike målsettinger. Kommunene relaterer sine mål til funksjonsnivå, mens foretakene relaterer sine mål til lindring og reduksjon av sykdomsprosessene. Mange av pasientene legges inn på feil premisser i sykehus ofte som ø. hjelp. Utfordringer ifm at kommune og foretak er underlagt ulikt lovverk. Ulike betalingsordninger med ulike insentiver. Manglende insentiver både i kommuner og foretak til å drive forebygging og/eller tidlig intervensjon. Finansieringsordningene kan påvirke prioriteringene Manglende harmonisering av ressurstilførselen. Misforhold mellom behandling og etterfølgende rehabilitering. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 33

Lokalmedisinsk senter som arbeidsform Sykepleierkonferansen 24.5.2011 34

Hva er egentlig et lokalmedisinsk senter? Er det et lokalsykehus, eller kan det være et lokalsykehus? Er det et forsterket sykehjem? En sykestue? Et kommunehospital? Er det det samme som et distriktsmedisinsk senter (DMS)? Finnes det alltid spesialisthelsetjenester fra et helseforetak i et lokalmedisinsk senter? Hvilke funksjoner bør eller kan legges til et lokalmedisinsk senter? Sykepleierkonferansen 24.5.2011 35

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 36

Sykepleierkonferansen 24.5.2011 37

Meld. St. 16 sier om Lokalmedisinske sentre: Brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter: Tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp Legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Det inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud Legger vekt på tverrfaglig tilnærming Inkluderer habililterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt. Sykepleierkonferansen 24.5.2011 38

Funksjoner som bør ligge i lokalmedisinske sentre Døgn- og dagtilbud for observasjon, behandling, etterbehandling og rehabilitering samt lindrende behandling Tverrfaglig ambulante eller stasjonære team med utgangspunkt i det kompetansemiljøet som finnes i senteret Trygghetsplasser Legevakt utenom fastlegenes ordinære kontortid Enkelte oppgaver i spesialisthelsetjenesten, herunder poliklinisk behandling Sykepleierkonferansen 24.5.2011 39

Funksjoner som kan legges til lokalmedisinske sentre Lavterskeltilbud Lærings- og mestringstilbud Tannhelsetjeneste Samlokalisering med private tilbud som f. eks. fastlegekontor, fysioterapi Kommunelegefunksjonen Sykepleierkonferansen 24.5.2011 40