SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

Like dokumenter
Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Tine Produksjonsplan - ØRT

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Kravspesifikasjon innendørsmekanisering

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

TRYGG OG SMITTESIKKER INN- OG UTLASTING AV STORFE

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Rådgivning fra TeamStorfe

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Bacheloroppgave. Kalvehelse i norske melkebesetninger

Bygg til storfekjøttproduksjon. Espen Kvålshagen Nortura

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Kalven vår viktigste ressurs

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Bygg til ammeku. Byggrådgivning Nortura tegnere. Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering. NB! Ikke byggetegninger!

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Saneringsnytt nr

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lene Nilssen

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Bruksutbygging Økonomi

Kravspesifikasjon I-mek tilbud

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Penger. i helse ØKONOMI

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Avkommets fødselsforløp

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

PRISER PÅ STORFE HØSTEN

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Innredning og smart fôring for kalven

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Friskere kalver i dag, mer melk i fremtiden DeLaval kalvehytter og -bokser

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

TINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I

Helmelk eller melkeerstatning?

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

REINT DYR REIN SKROTT

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Priser for forsøk og andre tjenester 2017

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Årsmøteutsendinger på valg 2019

Transkript:

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å engasjere deltagerne i arbeid med 3 modellbesetninger. Hovedmålet med denne delen av seminaret var å bevisstgjøre forsamlingen på å velge riskobaserte strategier for tiltak. De 3 besetningene var relevante eksempler fra storfeproduksjonen i dag. Gruppene presenterte sine analyser og forslag til forbedringer. Vi har samlet dette arbeidet sammen med egne løsningsforslag i denne presentasjonen. A. Melkebesetning 14 årskyr: Innkjøp gjennom livdyrformidler av ca 37 oksekalver årlig Selger noe overskudd av drektige kviger fult påsett. Spredt kalving Båsfjøs fra 1966 med 16 båser til melkekyr og kviger fra 2 uker før kalving. 2 binger à 3,6 x 4,0 kvm til kviger fra 2 ½ til 23 ½ mnd. 3 kalvebokser kalven oppstalles fram til 2 ½ mnd hvorpå de avvennes og flyttes. Nyere påbygg, 8 oksebinger 3,6 x 4,0 kvm. Det oppstalles 7 okser pr binge. Nå slaktes oksene ved 18 mnd. Slaktevekten er 280 kg, slik at tilveksten er 0,503 kg slakt / dag. Kapasiteten er da ca 44,8 okser pr år = 12 544 kg Melkefôring: 4 liter ferskmelk pr dag fordelt på to porsjoner med bøtte. Sommerbeite med 3 andre besetninger. Helsedata kalver/ungdyr: Mye diare på kalver <6 uker. 20-40 % av dyra behandles for luftvegssjukdom før 8 mndrs alder. Mister 2-5 kalver < 8 mndr årlig. En del beinskader i oksebingene de siste 4 månedene før slakting. 2-4 nødslakt i året.

Risiko inn: Nysmitte med innkjøpte dyr ukjent status i selgerbesetninger. Nysmitte via kontakter i sommerbeite. Mangler smittesluse for besøkende Risiko i besetningen: Trangt på oksebingene (snitt 7 okser pr binge små binger) Ugunstig miljø for kalvene på boks. Svak melkefôring Kontinuerlig blanding av innkjøpte dyr. Lite romvolum vanskelig ventilasjon Stor alderspredning på kvigekalvene i spaltebingene. Strategi: God styring med innkjøp av dyr til besetningen. Optimalisering av kalvefôring og miljø. Planlagt gruppering og dyreflyt Risiko ut: Smittefare til deltakere i sommerbeite. Smittefare med salg av drektige kviger Besøkende kan ta med smitte ut til andre besetninger Konkrete tiltak: Redusere antall kontaktbesetninger. Inngå mest mulig faste avtaler om leveranser av oksekalver. Faste mottaksrutiner og rutiner for etablering av gruppe. Muligheter for vaksinasjon ved behov. Planlegge og bygge ny spedkalvavdeling. Faste råmjølksrutiner. Bedre kalveforing. Skjerpe hygienerutiner i kalvestellet. Vurdere å selge flere kvigekalver etter avvenning. Salg av kvigekalver til endestasjonsbesetning framfor salg av drektige kviger. Gjennomgang og optimalisering av ventilasjonssystem. Lokale varmekilder til dyr < 8 mndr. Riktig dyretetthet på oksebingene: Beregn optimal dyreflyt og fôringsstrategi. Reduser til 6 okser pr binge. Med dette grepet reduseres utslaktingsalder fra 18 til 16 mnd, samme slaktevekt (tilvekst 0,580 kg slak/ dag). Det kan fortsatt leveres 44,3 oksker pr år = 12 404 kg. Etablere fast gruppe -prinsipp i okseoppdrettet. F.eks opphold på kalver fra 3 9 ½ mnd på ett areal. Ny gruppe flyttes til areal innredet for okser fra 9 ½ - 16 mnd på neste areal. Eget utlastingsrom dyrebilsjåfør ikke inn på fjøset Vurdere fysisk skille mellom oksebingene. Gode rutiner for rengjøring av fôrbrett i okseavdelingen. Faste rutiner for utsjalting/isolering av dyr med lungebetennelse

B. Melkebesetning 80 årskyr: Kun egen rekruttering. Ingen kontakt med andre besetninger Salg av alle oksekalver v/ 3 mnd. Spredt kalving Isolert løsdriftsfjøs fra 2005. 100 liggebåser til kyr og kviger fra ca 20 mnd. 100 kalvinger pr år. Kjøpt kvote og oppstallingsbehov for melkekyr går derfor på bekostning av plasser til drektige kviger sliter i tillegg med fruktbarheten. 4 Kalvebokser. 1 fellesbinge for kalver fra 1 uke 3mnd - automatfôring med melkeerstatning. 4 fullspaltebinger for kviger fra 3 20 mnd. En del kalvinger skjer i fellesareal Helsedata: Enkelte kalver får diare og leddbetennelser. Luftvegsinfeksjon på kalver <3 uker i den kalde årstida. Risiko inn: Smitterisiko kun ved besøk i besetningen og ved levering av slakt/livdyr Risiko i besetningen: Stort dyreantall alle dyr under samme tak potensiale for smittespredning. Flere subpopulasjoner gode betingelser for Risiko ut: Ved sjukdomsutbrudd i besetningen smitte med personell.

at infeksjoner opprettholdes i besetningen. Store grupper og aldersspredning i kalve- og kvigeoppdrettet. For få kalvingsbinger For få kalvebokser For trangt, store grupper og dårlig fôringsopplegg i kalveavdelingen. For lite plass til ungdyrene Utilfredsstillende plassering av kalveareal. Kronisk infiserte dyr? Strategi: Holde besetningen fri for klinisk sjukdom og lavest mulig infeksjonsrisiko gjennom sikre rutiner for besøkende. Optimalisere forhold i ungdyravdelingen gjennom omorganisering og stram driftsstyring. Konkrete tiltak: Innkjøp av dyr bare når det er absolutt nødvendig. Da fra besetning med sikker helsestatus. Fjøset er rein sone. Faste rutiner for hygiene og påkledning ved besøk. Eget utlastingsrom for slaktedyr og livdyr. Bedre overvåking av kalving, og kontrollert tilførsel av råmelk de første timene kalven lever. Flere kalvebokser (for lite slingringsmonn med 4 bokser kalvene bør stå 2 uker før de går på fellesbinge). Boksene flyttes til området ved fødselsbingene. Avskjerming av kalveareal. God ventilasjon og tilskuddsvarme. Kalvebingen er for stor og fungerer ikke. Kalveboksene flyttes. Bingen gjøres om til 4 binger med plass til 5 kalver i hver. Alderssammensetningen blir bedre. Går over til manuell fôring. Melkebar med helmelk til kalver opp til 6 uker. Oppstallingsarealet for kviger er for trangt (34 kviger på 4 binger). Ca hver 3 kvigekalv bør selges etter at de er ferdige i kalvebingen. Ungdyrbingene bør også deles opp i 4 binger. Bedre aldersgruppering. Gir bedre muligheter til å følge de opp. Det bør vurderes å bygge en egen avdeling for kalve-og ungdyroppdrett. Fjøset har egentlig ikke plass til denne delen av produksjonen med 100 kalvinger i året Faste avtaler for leveranser av oksekalv og kvigekalv (til mellomkalv) vil gjøre dyreflyten ut av fjøset mer forutsigbar og dermed optimalisert i forhold til plassbehov. Merpris for fine kalver?

C. Framfôringsbesetning Innkjøp og leveranse ca 105 okser årlig. Kjøper inn 70 % av kalvene gjennom livdyrformidling, 30 % på faste avtaler. Kalvene kjøpes inn 3 mnd gamle fra livdyrformidler, de på faste avtaler hentes ved 1 ukes alder fôres på kalvegodt fram til 3 mnd. Ikke livdyrsalg.

Nytt uisolert oksefjøs fra 2006 med 132 liggebåser fordelt på 6 binger à 22 plasser. Kalvene settes inn på dette fjøset 3 mnd gamle og slaktes v/ 18 mnd alder. Melkekufjøs fra 1973 brukes til innkjøpte kalver som er 1 uke. Fjøset er isolert, men med lave vintertemperaturer pga lavt dyrebelegg. Kalvene går på 2 fullspaltebinger med liggeplatt og milk-bar. Fjøset har innvendige mål på 18 x 9,6 meter. Takhøyde 2,4 m. Undertrykksventilasjon. Helsedata: 27% behandlet for luftvegsinfeksjon. 6% behandla for klauvinfeksjoner. 7% tap av dyr. Risiko inn: Innkjøp av unge kalver med usikker immunstatus. Det meste hentes fra livdyrformidler tilfeldige leverandører. Kontinuerlig innkjøp Kalver fra mange leverandører blandes sammen Store grupper Risiko i besetningen: Kalver fra 3 18 mnd på samme fjøs. Dvs store variasjoner i immun- og smittestatus. Kalver på 3 mnd inn på uisolert fjøs med liggebås. Stor risiko for sjukdom på gammelt melkekufjøs melkeerstatninger og stort romvolum Risiko ut: Minimale alt går til slakt Strategi: Etablere et mottaksapparat med faste rutiner Robuste og immunkompetente kalver inn på oksefjøset. Vaksinasjon. Omdisponere framfôringsstrategi på oksefjøset. Inn v/ 6 mnd ut ved 16 (gunstig økonomisk også øker kapasiteten fra 105 til ca 158 slakt pr år). Konkrete tiltak: Kutte ut innkjøp av kalver på 1 uke som skal ha melkefôring Forsøke å få faste avtaler om levering av kalver med produsenter eller livdyrformidler Mottaksavdeling etableres i gammelt fjøs. Det etableres 4 mottaksbinger på 7,2 x 3,6 kvm med plass til ca 11 kalver + 4 buffer / isolasjonsbinger på 3,6 x 3,6 kvm. Kalvene vaksineres 2 ganger før de flyttes over i oksefjøset ca 6 mnd gamle. Skrå liggeplatt i bakkant av alle binger. Rikelig med strø. Gjennomsnittlig belegg ca 40 kalver. (Romvolum ca 10 kbm pr kalv). Montere tilleggsvarme i mottaksavdelingen. Ominnrede uisolert oksefjøs til 12 binger med 11 okser i hver Gode rutiner for rengjøring av fôrbrett i okseavdelingen. Konsekvent bruk av sjukebinger både i det gamle melkefjøset og oksefjøset.