Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen og Liv Sølverød Kalven blir født uten motstand mot sjukdom. Derfor er nyfødte kalver avhengig av å få antistoffer i råmelk så fort som mulig etter fødsel, for å beskytte seg mot sjukdom. Kvaliteten på råmelka og mengde råmelk gitt innen et par timer etter fødsel er avgjørende for at kalvene skal holde seg friske. I løpet av 2005/2006 er data samlet inn i et kalve- og ungdyrhelseprosjekt i Norge. Prosjektet er finansiert av TINE, Animalia, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og Norges forskningsråd. Tilfeldig utvalgte besetninger med mer enn 15 årskyr fra noen distrikter er valgt ut. Fra disse gårdene er det samlet inn råmelk fra 12 kyr som kalvet innenfor prosjektperioden. Så langt er det samlet inn råmelk fra 693 kyr fra 82 besetninger. Kvaliteten på råmelken er bestemt ved å måle innholdet av antistoff (IgG). Det er foretatt foreløpige beregninger for å se på variasjonen i råmelkskvalitet, og hvilke faktorer som avgjør den. IgG-innholdet i råmelksprøvene varierte overraskende mye: fra 3 g/l til 235 g/l. Gjennomsnittet var 51,35 g/l. Nesten 59 % av prøvene inneholdt mindre IgG enn det som er anbefalt i internasjonale retningslinjer (50 g IgG/l). Kyr i fjerde laktasjon eller mer hadde høyere nivåer av IgG pr liter råmelk enn kyr som var yngre. Råmelk fra kyr som var i andre laktasjon hadde generelt lavest råmelkskvalitet. Kyr som kalvet i vintermånedene (desember, januar og februar) produserte råmelk med betydelig lavere IgG innhold enn kyr som kalvet i andre perioder av året. Best kvalitet hadde kyr som kalvet i august. Det ble også funnet en sammenheng mellom råmelkskvalitet og kucelletallet på første analyse i Kukontrollen. Kyr med forhøyet kucelletall hadde dårligere råmelkskvalitet. Dette indikerer at det er en sammenheng mellom jurhelse og råmelkskvalitet og sannsynligvis kalvehelse. Hele 14 % av variasjonen i råmelkskvalitet kunne forklares ved en effekt av gården kua kalvet på. Dette betyr at det er noen ukjente faktorer - kanskje ved fôring eller miljø - som avgjør hvor god råmelkskvaliteten er på gården. Det var ikke geografiske variasjoner i råmelkskvalitet. Viktig å vite om råmelk: Halvparten av våre kyr ser ut til å produsere råmelk av utilstrekkelig kvalitet i forhold til internasjonale normer. Nyfødte kalver bør fôres slik at de får minst 100 g IgG fra råmelk, for å oppnå over 10 g IgG per liter serum i blod. Kalver født av mødre med dårlig råmelk kan få tilskudd av god råmelk fra fryselager. Råmelkskvaliteten kan måles ved hjelp av tetthetsmåler. Om kalvene har fått nok antistoffer kan analyseres i blodprøve. Produsenter som har mange sjuke kalver bør rutinemessig få tatt prøve av kalvene. Utstyr for måling av råmelkskvalitet kan kjøpes hos TINE Rådgiving på Ås Husk på klauvene! Av Nina Svendsby, veterinær, Helsetjenesten for storfe Over hele landet er nye lausdriftsfjøs under oppføring og mange under planlegging. Når dyra skal flytte inn i nytt fjøs, kanskje sammen med dyr fra andre besetninger, er det viktig å forberede dem godt. Spesielt viktig er det å stelle klauver. Skjær klauver 6-8 uker før flytting. Sørg for å behandle kyr med klauvlidelser, vurder utrangering hvis det er alvorlig. Hvis noen av besetningene som skal flytte sammen har hatt problemer med klauvinfeksjoner, kan det være lurt å etablere klauvbad for bruk den første tida. Helsetjenesten for storfe vil ønske alle AHTS-medlemmer God Jul!

2 Nytt fra Nord Innefôringssesongen er nå i gang, og for de kvigene som skal insemineres for første gang er det viktig å tenke på lyset. Det anbefales at dyrene har lys timer pr. døgn med en lysstyrke på 120 lux (min. 75 lux). Bruk gjerne nattlys, men det skal ikke overstige 25 lux. Dersom kvigene står på bås må nattlyset ikke være over fôrbrettet. Ellers oppfordrer vi alle AHTS-medlemmer til å vurdere hva dere vil ha fokus på i den rådgivingen dere har krav på som AHTS-medlemmer. Selve medlemskapet er en minimumsutgave. For at vi skal komme videre, må vi som helserådgivere være flinke nok, men det er også viktig at dere som melkeprodusenter er bevisste på hva dere har behov for. I løpet av høsten vil det bli arrangert fagmøter flere steder. Ta kontakt med helserådgiveren din, for å få vite litt mer om dette. Husk å besøke hjemmesiden til Helsetjenesten for storfe. Der finner du god informasjon om hva som skjer i Helsetjenesten for storfe. Du finner den her: Hanne Strand, tlf: hanne.strand@tine.no

3 Nytt fra Sør Helsetenesta for storfe er midt i andre sesong av kurset Go kalven. Om lag 50 deltakara deltar på kursa i TINE Sør sitt område. Erfaringane frå første runde med Go kalven er evaluert, og nokre oppdateringar er gjort. Det er stor muligheit for at vi vil tilby Go kalven neste haust også. Klauvlidingar og klauvsjukdommar blir stadig meir aktuelt. Helsetenesta for storfe i TINE Sør vil arrangera klauvkurs i desember. Det går framover for Sluttfaseprosjektet Ringorm. I starten av prosjektet var det om lag 30 besetningar med restriksjonar på grunn av ringorm. I dag er det om lag 10 besetningar. Prosjektleiar, veterinær Odd Undheim, har tru på at talet vil fortsette å gå nedover. Tal medlemer i AHTS har den same fine utviklinga i TINE Sør. Vi nærmar oss 20 % av kukontrollen sine medlemer som AHTS medlemer! Hugs å besøke heimesida til Helsetenesta for storfe. Sida inneheld mykje god informasjon om kva som rører seg i Helsetenesta for storfe. Adressa er: Ivar Salte, tlf: ivar.salte@tine.no

4 Nytt fra Øst Hvordan fungerer løsdriften? Et tilbud fra helsetjenesten i TINE Øst. Tidvis kan man se kyr som blir tapere i løsdriften. Enkeltkyr kan bli mobbet, holdt vekk fra fôrbrettet eller ha sjukdommer. Kyr med klauvproblemer er et eksempel på dyr som fungerer dårlig i løsdrift. I Danmark har man sett at i den perioden det har blitt bygd mange nye løsdriftsfjøs har også dødeligheten på mjølkeku steget til 3-4%. Man diskuterer da om kua er sterk nok til å tåle de utfordringene et løsdriftssystem gir. Hva kan man gjøre? Det er viktig å se hvordan løsdriften fungerer. Til dette kan du få hjelp fra helsetjenesten. Vi kan se på kusignaler slik som dyreflyt, kuatferd, klauvproblemer, sår etter innredning, vomfylning og avføringskonsistens. Ut fra dette kan vi gi en vurdering av hva som kan gjøres for å unngå problemer. Det aller viktigste er kanskje å lære seg til å se selv daglig. Slik kan du på et tidligere tidspunkt oppdage den kua som blir hengende etter, og sette i verk tiltak før det er for seint. Knut Ove Hennum, tlf: knut.ove.hennum@tine.no Guro Sveberg, tlf: guro.sveberg@geno.no

5 Nytt fra Midt Mange av dere har hørt om resultatet av Kokkekuppet, men allikevel tar vi det opp her. Staphylococcus aureus (S. aureus) er vår verste fiende i mastittsammenheng. Den er så god til å gjemme seg at vi med en vanlig mastittbehandling i løpet av laktasjonen, ofte ikke greier å ta livet av alle bakteriene. Noen bakterier overlever og formerer seg tilbake til samme nivå som før behandling. Kokkekuppet har vist en måte å få kyr fri for denne bakterien på. Av kyr som har celletall under og påvist S. aureus i juret, blir 80 % fri for bakterien ved én sinbehandling. Dermed er sjansen for S. aureusmastitt i neste laktasjon mye mindre. Ved å bruke systematisk sinbehandling, kan du redusere antall behandlinger i neste laktasjon betraktelig. Følg med på Helseutskriften og/ eller Fjøsloggen Ta ut speneprøver av alle kyr som har celletall over i god tid før avsining De kyr som får påvist Staphylococcus aureus og Streptococcus dysgalactiae bør behandles ved avsining. Jo Gjestvang, tlf: jo.gjestvang@tine.no

6 Nytt frå Vest Mange av dykk har høyrt om resultata av Kokkekuppet, men allikevel tek me det opp her. Staphyloccus aureus (S. aureus) er vår verste fiende i mastittsamanheng. Den er så god til å gjøyme seg, at me med ei vanleg mastittbehandling i laktasjonen ofte ikkje klarer å ta livet av alle bakteriane. Nokre bakteriar overlever og formerer seg tilbake til same nivå som før behandling. Kokkekuppet har vist ein måte å få kyr fri for denne bakterien på. Av kyr som har celletal under og påvist S. aureus i juret, vert 80% fri for bakterien ved ei sinbehandling. Med dette er sjansen for S. aureusmastitt i neste laktasjon mykje mindre. Med systematisk sinbehandling, kan du redusera antal behandlingar i neste laktasjon vesentleg. Følg med på Helseutskrifta og/ eller Fjøsloggen Ta ut spenaprøvar av alle kyr som har geometrisk celletal over , i god tid før avsining Dei kyr som får påvist Staphyloccus aureus og Streptococcus dysgalactia bør behandlast ved avsining Birger Bastlien, tlf birger.bastlien@tine.no

7