STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Transkript

1 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD. VIRKSOMHETSIDÉ Forebygging av sjukdom hos storfe er mer lønnsomt enn problemløsning i etterkant Systematiske opplegg for forebygging er nødvendig for å hindre sjukdomsproblemer hos storfe Tverrfaglig samspill og tilstrekkelig kompetanse vektlegges for å oppnå god dyrehelse God kommunikasjon mellom ulike aktører i næringen er en forutsetning for å lykkes med i forebyggende helsearbeid Helsetjenesten for storfe Tilbyr systematisk forebyggende helsearbeid i norske storfebesetninger og er bindeledd mellom forskere og produsentmiljøer. Samarbeider med andre fagområder for å skape best mulig forutsetninger for forebygging av storfesjukdom. Bidrar til kompetanseutvikling i alle ledd til beste for norske storfeprodusenter. Har ansvar for oppfølgingen av helsekortordningen, med innrapportering til Kukontrollen og andre produksjonsstyringssystemer, samt sørger for god systematisk tilbakemelding til produsent og næringsaktører (rådgiving, veterinærvirksomhet og avl), slik at data blir nyttet på en god måte. Har ansvar for at diagnostiske hjelpemidler blir brukt på en effektiv og økonomisk bærekraftig måte. 1

2 UTFORDRINGER Endringer i rammebetingelsene for landbruket påvirker den fremtidige utviklingen av norsk melke- og kjøttproduksjon. Det er grunn til å tro at utviklingen av den norske storfeproduksjonen går i samme retning som i andre land; mot færre og større besetninger. Det antas at størrelsen på melkebesetningene i de fleste framtidige løsdrifter vil være mellom 20 og litt over 100 kyr. Produksjonen øker jevnt og forventes å nå 9000 til liter pr årsku i flere besetninger. Dette øker sterkt behovet for mer presis driftsstyring i besetningene, samt spesialisering i melkeproduksjonen. Dermed øker også behovet for en mer spesialisert kjøttproduksjon. Forutsetningene for økt spesialisering, med flere kjøttproduserende besetninger, er avhengig av politiske beslutninger. Hovedtyngden av kjøttproduksjonen vil allikevel fortsatt foregå i kombinasjon med melkeproduksjon i Norge. Det er en utfordring å sørge for at vi har rådgivere og veterinærer med god nok kompetanse i hele landet. Norske rådgivere skal være konkurransedyktige i forhold til utenlandske.. Behovet for systematisk forebyggende helsearbeid øker med økt besetningsstørrelse. Helsetjenesten skal være den foretrukne aktøren for gjennomføring av forebyggende helsearbeid. Helsetjenestens organisering og virksomhet må kontinuerlig tilpasses endrede forutsetninger og behov i norsk storfeproduksjon. Samarbeidspartene bak Helsetjenesten må bidra til at storfeprodusentene benytter muligheten til systematisk oppfølging og styring av helsestatus i besetningene. I. ORGANISERING OG FINANSIERING AV HELSETJENESTEN Organisering: Helsetjenesten for storfe har sin base i TINE Rådgiving og skal 2

3 samarbeide med Geno, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), TYR, Q-meieriene og Den Norske Veterinærforening (DNV) der dette er naturlig. Hver enkelt organisasjon tar ansvar for driftsstyring og produsentretta tiltak blant sine medlemmer. Helsetjenesten skal imidlertid ha hovedansvar for koordinering i saker som har felles betydning for flere organisasjoner, f.eks. utbredelse av smittsomme sjukdommer og holdninger i forhold til legemiddelbruk, altså saker som påvirker produsentene uansett tilhørighet. Organisering, fordeling av ansvar og oppgaver reguleres i Fagstyret. Arbeidet skal være organisert i tre ledd: lokalt, regionalt og sentralt. Lokal organisering De enkelte aktører har ansvaret for det forebyggende helsearbeidet lokalt. Næringas rådgivere skal samarbeide tett med utvalgte veterinærer i det forebyggende helsearbeidet. En egen mappe på hjemmesiden gir veterinærene tilgang til presentasjoner, verktøy, skjemaer osv. Tilsvarende fagstoff, tilpasset rådgiverkorpset for melkeprodusenter, legges inn i aktørenes egne fagdatabaser. Produsentene selv velger besetningens rådgivende veterinær og gir tilgang til besetningsdata på til denne og eventuelt andre veterinærer som ønskes å ha en funksjon i besetningen. HTS-veterinærene tegner avtale regionalt om å drive forebyggende helsearbeid i storfebesetningene. Avtalen revideres årlig. Regional organisering 1. Regionansvarlig: I hver TINE region skal det finnes én regionansvarlig for fagområdet helse som står for oppfølging av arbeidet regionalt. 2. Regionale veterinærressurser: En veterinærfaglig ressursgruppe opprettes med veterinærer fra det regionale leddet (geografisk spredt i 5 regioner Øst, Sør, Vest, Midt og Nord). I samarbeid med sekretariatet utvikles gruppa til et fagkompetent team som gjøres tilgjengelig for rådgivere og veterinærer i mer kompliserte helsefaglige spørsmål. 3

4 Helsetjenestens sentralt ansatte fagspesialister fungerer som faglig støtte til det regionale leddet lokale veterinærer, klauvskjærere og rådgivere i organisasjonene ved behov. De aktuelle organisasjoner forutsettes å stille tilstrekkelig og tilgjengelig ressurser til rådighet 3. HTS-veterinærer har avtaler om å arbeide med forebyggende helsearbeid både i melke- og kjøttproduksjonen. De markedsføres som foredragsholdere i regionale produsentlag og står oppført på praktiserende veterinærer bør inkludere forebyggende helsearbeid i sin hverdag. Det legges til rette for dette på samt med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Sentral organisasjon 1. Fagstyret: Fagstyret legger opp rammene for samarbeidet mellom organisasjonene og følger opp resultater i forhold til strategien. Fagstyret består av representanter fra samarbeidspartene TINE SA, Geno, Nortura, KLF (/Q) og TYR og en observatør fra DNV. 2. Sekretariatet for HT storfe: Har ansvar for organisering, målsetting og oppfølging av helsetjenestearbeidet i samspill med regionale ledd Har ansvar for kontakt mellom myndighetene, forskningsmiljøene og næringen Har ansvar for kunnskapsformidling og kursvirksomhet Har sammen med regionalledd ansvar for faglig oppdatering og kontinuerlig kompetanseheving av alle målgrupper Innehar sekretariatfunksjonen i Norsk klauvskjærerlag og bidrar til å gi nødvendig støtte for å drifte Norsk klauvskjærerlag, samt bidrar til faglig oppdatering av klauvskjærere over hele landet. Driftes av TINE Rådgiving på Ås Økonomiske midler må stilles til rådighet for å drifte samspillet mellom det regionale og sentrale leddet, med regelmessige telefonmøter og minimum ett faglig fysisk møte per år. 4

5 5. Finansiering: Hver aktør bidrar etter størrelsen på virksomheten, alle må bidra med noe av den årlige finansieringen/aktivitetene. Samarbeidet, engasjementet og nytteverdien innen hver sektor og organisasjon må avspeiles i det økonomiske bidraget og i innsatsen fra organisasjonene bak Helsetjenesten for storfe. 6. Samarbeid med andre helsetjenester: Samarbeidet med de andre helsetjenestene for produksjonsdyr må styrkes for å utnytte felles ressurser bedre. Eventuelle fordeler med en samlokalisering må diskuteres videre, spesielt i forbindelse med etablering av det nye Universitet på Ås i God kontakt med eierorganisasjonene må til enhver tid opprettholdes. II. KOMMUNIKASJON OG RAPPORTERING God kommunikasjon med alle samarbeidspartnere er nødvendig for hensiktsmessig drift. Profesjonell markedsføring av virksomheten både internt og eksternt øker kunnskapen omfordelene med forebyggende helsearbeid. Regelmessig rapportering av resultater er en forutsetning for at kontinuerlig evaluering av virksomheten skal kunne gjennomføres. Det bør settes fokus på økt kommunikasjon og samarbeid mellom alle partene i HTS for bedre synliggjøring av aktiviteten i alle organisasjonene. Markedsføringen av virksomheten bør hvert år utformes i samspill mellom samarbeidspartene slik at rådgivningstilbudet blir vel kjent og attraktivt for storfeprodusentene. Moderne rådgivningsmetodikk bør benyttes. Virksomhetsresultatet presenteres i en elektronisk årsrapport på og i en forenklet, opptrykket oppgave (Storfehelseåret, 20XX). I beskrivelsen av Helsetjenestens organisering skal det tydelig 5

6 fremgå hvilke samarbeidspartnere som ligger bak virksomheten. Hver organisasjon skal bruke Helsetjenesten sin logo i kombinasjon med organisasjonens egen logo i alle storfehelsespørsmål og på powerpoint-presentasjoner. Virksomhetsresultat, aktuelle tilbud og fagstoff bør regelmessig presenteres i aktuelle mediersom fagtidskrifter, landbrukspressen og internett. III. SATSINGSOMRÅDER Gjennom Helsetjenesten for storfe tilbys aktørenes medlemmer landsdekkende helserådgivning. Satsingsområde 1: Sjukdomsregistrering, rapportering og legemiddelbruk Innrapportering av sjukdomsbehandlinger i Helsekortordningen er sammen med produksjonsdata fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen fundamentet i norsk storfeavlsarbeid og produksjonsrådgivning. Drift av Helsekortordningen er Helsetjenesten for storfe sitt ansvar sammen med TINE Rådgiving. Videreutvikling og modernisering av Helsekortordningen med tilpassing til elektronisk innrapportering av sjukdomsregistreringer er en kontinuerlig prosess og bør samordnes med andre dyrearter og eventuelt andre Nordiske land. Sjukdomsbehandlinger skal rapporteres fortløpende av veterinær, bonde eller rådgiver. Dataene skal brukes primært i rådgivningsarbeidet, men er også tilgjengelige for forskning regulert i egne utleveringsavtaler. Produsentenes helsedata på er også tilgjengelige for rådgivere og rådgivende veterinærer. Videreutviklingen av opplegget bør stimulere til økt bruk av dataene i vurdering av individ- og besetnings helsestatus. Helsetjenesten er en pådriver for å øke kunnskapen om korrekt 6

7 medisinbruk i storfeproduksjonen og fremmer sunne holdninger til medisinbruk hos bønder, veterinærer og rådgivere. Satsingsområde 2: Rådgiving i forhold til fruktbarhet og fruktbarhetsproblemer God fruktbarhet er en av de viktigste forutsetningene for effektiv produksjon. Helsetjenesten utvikler rådgivningsoppleggene for fruktbarhet sammen med Geno og Tyr Fokus i neste femårsperiode bør legges på fruktbarhet i store mjølke- og kjøttfebesetninger. Helsetjenesten skal i samarbeid med Geno stimulere til bruk av semin Helsetjenesten skal i samarbeid med Geno stimulere til drektighetskontroll innen rimelig tid Satsingsområde 3: Rådgiving i forhold til produksjonssjukdommer Produksjonssjukdommene er fortsatt de viktigste helseproblemene i effektiv storfeproduksjon Det må settes mer fokus på kalve- og klauvhelse, spesielt i store besetninger. Det bør settes mer fokus på jurhelse i store mjølkebesetninger. I løpet av perioden bør det utvikles et opplegg for å fange opp og gi gode råd til besetninger med mye melkefeber Feite kyr gir redusert motstandskraft mot sjukdom, ineffektiv fôrutnytting og trekk på slakt. Stoffskiftesjukdommer skal forebygges Hyppig utrangering pga sjukdom gir store skjulte kostnader og vanskeligheter med å opprettholde produksjonspotensialet i store besetninger. Å forebygge slik utrangering er derfor viktig for god økonomi Helserådgivingen skal være en naturlig del av tverrfaglig rådgiving for å oppnå best mulig resultater for bonden totalt Det skal legges vekt på grupperådgivingskonsept som Erfaringsgrupper og Fjøsskoler. 7

8 Satsingsområde 4: Frihet fra smittsomme sjukdommer Livdyrhandel, økt besetningsstørrelse og endrede oppstallingsforhold med løsdrift øker risikoen for smittsom sjukdom. Gjennom KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, arbeider en samlet norsk husdyrnæring for å hindre innførsel av smittestoff som kan gi sjukdom hos dyr og / eller mennesker. Det bør opprettes planer og rutiner for smittevern i alle storfebesetninger. Dette er spesielt viktig i de store besetningene ved livdyrhandel. Opplegget for regionalisert livdyrhandel må følges slik at risiko for smittespredning mellom besetninger/regioner minimaliseres. Utvikling av smittevernopplegg bør skje i samarbeid med andre Helsetjenester og Mattilsynet for at det skal bli mest mulig enhetlig. Et opplegg for besetninger eller regioner som defineres fri for spesifikke sjukdommer (SPF) bør vurderes. Det skal i løpet av perioden utvikles en elektronisk helseattest. Satsingsområde 5: Dyrevelferd Helsetjenesten for storfe jobber for god velferd hos norske storfe Det må settes mer fokus på dyrevelferd i alle norske storfebesetninger. Alle rådgivingsbesøk bør innledes med en vurdering av besetningens dyrevelferd og muligheten til naturlig atferd. Fjøsbygningenes utforming/funksjon har avgjørende betydning for velferd og helse og må kontinuerlig vurderes i rådgivingsarbeidet. Rådgiving i forhold til helse tidlig i utbyggings- eller byggefasen er avgjørende for å forebygge problemer. En kombinert helse- og dyrevelferdsplan lages, særlig med fokus på store løsdriftsbesetninger.det skal arbeides for å fremme bruk av avgrensede arealer for dyr med spesifikke behov (kalving, halthet, annen sjukdom etc). 8

9 Satsingsområde 6: Kompetanse i HTS og omsetning av kompetanse Helsetjenesten for storfe skal arbeide for å heve kompetansenivået i alle ledd, i både mjølke- og kjøttproduksjonen. Helsetjenesten skal tilby systematisk forebyggende helsearbeid i norske storfebesetninger og være bindeledd mellom forskere og produsentmiljøer. Helsetjenesten skal initiere forskning innen sentrale områder overfor egne organisasjoner og vitenskapelige institusjoner. Helsetjenesten har ansvar for videreutdanning av rådgivere og veterinærer i forebyggende helsearbeid sammen med andre aktører (for eksempel DNV/NVH) Det bør opprettes regelmessige møtefora mellom rådgivere og veterinærer for kompetansedeling og styrking av samarbeid. De som jobber med forebyggende helsearbeidskal være faglig oppdatert og bør gis mulighet til å videreutvikle egen kompetanse ved deltakelse på nasjonale og internasjonale seminarer/konferanser. HT storfe skal delta på, arrangere og bidra til kursvirksomhet, seminarer og konferanser. HT storfe skal drive aktiv relasjonsbygging i inn- og utland. IV. EVALUERING Regelmessig evaluering av virksomheten er nødvendig for videreutvikling og tilpasning til aktuelle forhold og ønsker fra produsentene. En årlig evaluering av virksomheten gjennomføres når årsrapporten er ferdigstilt, i møte med Fagstyret. I årlige handlingsplaner fastlegges neste års virksomhet i samspill med bransjene. Regelmessige brukerundersøkelser gir grunnlag til videreutvikling av helsetjenestetilbudet, tilpasset produsentenes egne ønsker og behov. VI. OPPFØLGING Evalueringen skal brukes til å: Korrigere strategi og handlingsplaner for å bedre kvaliteten på tjenestene. Markedsføre HT storfe sitt tilbud, til beste for produsenter og norsk husdyrhold. 9