Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar
|
|
- Ine Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar
2 Forprosjekt Ønsker å kartlegge hvordan læring og kompetanseheving foregår i praksis Intervjuer hjemme hos omkring 30 bønder Tre typer næringer/geografier: Melkeprodusenter Gudbransdal-Gausdal Sau-geit i Valdres Planteprodusenter på Toten - Hadeland Vil i dag hovedsakelig snakke med utgangspunkt i intervjuer med melkeprodusenter.
3 Struktur Faglig tilnærming Personlige egenskaper Familie og nærstående Naboer og bygda Læring i prosjekt
4 Faglig tilnærming En kvalitativ tilnærming der målet er å få tykke beskrivelser av læringspraksiser Utgangspunkt i den enkelte produsent og konkrete erfaringer Læring skjer i en lokal kontekst basert på relasjoner med nærtstående, naboer, rådgivere, kolleger og på andre arenaer Læring som en praksisnær og sosialt forankret prosess som ofte foregår i interaksjon med andre
5 Praksisbasert læring Konkret erfaring Aktiv eksperimentering Refleksiv observasjon Abstrakt konseptualisering
6 Personlige egenskaper Bondens holdninger, motivasjon, og kompetanse er nødvendige betingelser for læring Hansen (2013) har tidligere vist at formell kompetanse i form av utdanning har betydning for lønnsomhet i melkeproduksjon
7 Utdanning og lønnsomhet Type utdanning Gjennomsnittlig bruttofortjeneste pr. liter melk, 2007 (NOK) Annen ikke landbruksfaglig utdanning, ikke høgere utdanning Agronomutdanning 2,023 Høgere landbruksutdanning 2,364 N=70. Kilde: Hansen (2013) 1,543
8 Mine informanter Noen nyanser basert på mine intervjuer: Motivasjon og holdninger er ikke statiske hos den enkelte, de kan endre seg over tid og med livssituasjon Yngre bønder med småbarn og utearbeidende partner står i en krevende tidsklemme kan gå ut over motivasjon Eldre bønders motivasjon kan være avhengig av om egne barn vil overta driften eller ikke
9 Kompenserende strategier Enkelte melkeprodusenter kan nå gode resultater uten grunnleggende landbruksutdanning De har en annen utdanningsbakgrunn som f.eks tømrer, ingeniør, høgskolekandidat, rørlegger De har kompensert for manglende formell kompetanse ved å: Være meget aktive kursdeltakere Holde god kontakt med kunnskapsrike naboer Bruke rådgivere fra Tine, Nortura, NLR, banker, regnskapsfirma etc. meget aktivt
10 Familie og nærtstående Emosjonell aksept og praktisk støtte fra partner er avgjørende for motivasjon Må ikke undervurdere betydningen av foreldre på 70+ som i en rekke tilfelle gjør en stor innsats For noen er det de lærte av faren ansett som den viktigste kilden til kunnskap Barnas holdning til gårdsdrift og eventuelt å overta er vesentlig for videreutvikling av gårdsbruket
11 Betydningen av bygda Mange av intervjuene er gjort i hva som regnes som sterke melkeproduskjonsbygder (Lesja, Gausdal) Det er imidlertid ikke uten videre lett å peke på hva det betyr å være del av et sterkt miljø
12 Betydningen av bygda II Mange produsenter gir grunnlag for et aktivt produsentlag både faglig og sosialt (i regi av Tine) God tilgang på veterinærer, f.eks 5 stk i Lesja Mange dyktige naboer å diskutere fag med Uformelle møteplasser f.eks når en er på Felleskjøpet og handler, kan gi en verdifull fagprat
13 Problemer i nærmiljøet Det finnes eksempler på at miljøet i bygda ikke tillegges noen, eller til og med en negativ betydning Flere informanter peker på at de jobber i ei samdrift som fungerer godt, de forholder seg ikke til naboer eller andre produsenter i bygda utover det. I enkelte bygder er det så få melkeprodusenter igjen at en ikke lenger kan snakke om et miljø
14 Janteloven? En informant pekte på at miljøet i bygda for hans del var negativt. Janteloven ble brukt mot ham bygdefolket mente han var blitt for stor Jeg spurte en stor produsent i en annen bygd om det var akseptert å være stor i bygda hans? Svar: Ja det er greit å være stor bonde. Folk i bygda veit at en ikke tjener mye penger på å være stor bonde så derfor er det greit.
15 Splittelse i bygda Mangel på tillit gir dårlig grunnlag for læring Det finnes flere beretninger om at melkeproduksjonsmiljøet i Gausdal er splittet i to leire Tine vs. Q-meieriene Felles utviklingstiltak som inkluderer begge er vanskelig når det er mangel på tillit
16 Rådgivere Tines rådgiverkorps og kvalitetssystemer er av avgjørende betydning for kompetansenivået hos melkeprodusentene NLRs rådgivere er likeledes viktige for grovforproduksjon men de tillegges ikke like stor vekt av bøndene Melkeprodusentene har klare oppfatninger av Tine rådgiverne mer nøytrale oppfatninger av NLRs rådgivere
17 Ujamn bruk av rådgivere Melkeprodusentene bruker Tines rådgivere ulikt: Enkelte definerer utviklingsprosjekter og leier inn rådgivere for å løse problemer - kostnadene til rådgivning sees på som utgifter til inntekts ervervelse Mange har Tines rådgivere på besøk en gang i året dette er gratis og blir et pliktløp Andre bruker rådgiverne svært lite, synes de får lite ut av de og ser på bruken av rådgivere som en utgift
18 Læring i prosjekt Prosjektbasert læring er viktig i mange deler av arbeidslivet slik er det også for produsenter innen melk og sau Prosjektene det vises til her er større ombygginger med løsdrift og robot (for melk) I planleggingsfasen er det en intens søken etter hvilke erfaringer som har vært gjort med ulike løsninger og ulike typer utstyr; studieturer, besøk på messer, bruk av rådgivere, diskusjon med kollegaer i bygda
19 Radikal innovasjon En ombygging til løsdrift og robot er en radikal prosessinnovasjon Slike innovasjoner er forbundet med bratte læringskurver og krever rask kunnskapsoverføring Kunnskapen er til en viss grad innbygd i teknologien men krever opplæring og tilpasning til det enkelte bruk
20 Tolkning, spørsmål, tiltak
21 Betydningen av nettverk Hansen (2013) peker på viktigheten av at bønder inngår i nettverk. Melkeprodusenter som diskuterer drifta med minst 10 andre produsenter har veterinærkostander som er ca ,- kroner lavere enn for en gjennomsnittlig besetning. Melkeprodusenter uten agronomutdanning klarer ikke å utnytte kunnskap de får gjennom nettverk like godt som de som har agronomutdanning. Dette tyder på at det er en positiv sammenheng mellom human og sosial kapital. Melkeprodusenter med god utdanning (human kapital) er bedre i stand til å utnytte det de lærer i sine nettverk (sosial kapital) direkte i produksjonen.
22 Svake nettverk? Få synes å være aktivt del av nettverk med 10 eller flere Hos mine informanter diskuteres drifta typisk med 3-4 andre; partner, en Tine rådgiver nå og da og et par naboer. Dette samsvarer med gjennomsnittet i Hansens (2013) studie Unntak finnes, enkelte diskuterer ikke med noen andre, mens en informant var med i et nasjonalt nettverk bestående av forskere, veterinærer og svært dyktige bønder
23 Bedre kompetansetilbud -hva kan gjøres? Er problemet å bedre tilbudet av kompetanse i Oppland eller å bruke den kompetansen som allerede finnes bedre? Følgende punkter kan diskuteres: Underinvestering i rådgivning Kurs og kompetansetilbudet Holdninger
24 Underinvestering i rådgivning For mange ser rådgivning som en kostnad i stedet for en mulighet Tine mener selv av det økonomiske resultaten innen melkeproduksjon ville ha vært bedre med større bruk av rådgivere Hansen (2013) peker på en sammenheng mellom aktiv bruk av rådgivere og evne til å forebygge problemer hos melkeprodusenter Hansen (2013) peker på at bønder med landbruksutdanning er flinkere til å bruke rådgivere aktivt
25 Rådgivning Manglende kobling mellom hva bonden forventer og hva rådgiver kan levere? Noen rådgivere får svært godt skussmål mens andre levnes liten ære Kan det være forskjeller i hvor gode rådgivere er til å kommunisere? Forskjellig mottakskapasitet hos bønder avhengig av utdanning og vilje til å lære Timepris hos rådgivere tynger mer for små enn store produsenter
26 Tiltak for økt bruk av rådgivere I mange næringer er det en underinvestering i innovasjon og kompetanseoppbygging Det lages politikk for å styrke innovasjon gjennom økt bruk av forskning I jordbruket er det støtteordninger for nybygging men hva med drift? Kan en vurdere ordninger der bønder som etablerer utviklingsprosjekter med eksterne rådgivere får skattefordeler - et «mini skattefunn» for jordbruket?
27 Kurs Knapt noen av mine informanter savnet kurs, de finner kompetansetilbudet i Oppland godt Etablerte bønder er kresne med hvilke kurs de går på, skyldes at de har blandede erfaringer med foredragsholdere; «Det neste som var godt med kurset var kaffen» Nye bønder har en lavere terskel for å delta på kurs
28 Underinvestering i innovasjon og rådgivning? Et landbruk over hele landet krever også et godt utbygd kompetansetilbud over hele landet Det må drives kunnskapsutvikling basert på produksjonforholdene i Østlandets fjell- og dalbygder Er dette forenlig med dagens situasjon der vi har en storstilt investering i landbruksforskning på Ås kombinert med en nedbygging i fjellbygdene?
Studier av. rådgivningstjenester. - noen resultater. Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni Foto: Ruralis
Studier av rådgivningstjenester - noen resultater Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni 2018 Foto: Ruralis Målet med studien Hva er de kritiske faktorene for innovasjon og endring av praksis blant bønder?
DetaljerHvordan lærer bønder i Oppland?
ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther Tittel: Forfatter:
DetaljerLANDBRUK I ENDRING. Hva kreves av rådgiveren? Hell, 16. mars 2017
Hell, 16. mars 2017 LANDBRUK I ENDRING Hva kreves av rådgiveren? Dette er de viktigste lysarkene fra et foredrag holdt av Ole Christen Hallesby på Landbruksøkonomidagen 2017. Han er faglig ansvarlig for
DetaljerKompetansetilbud for landbruket
Kompetansetilbud for landbruket Presentasjon strategiseminar Drammen, 23.8.2012 Bjørnar Sæther 1.amanuensis økonomisk geografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Forsker Østlandsforskning
DetaljerRådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum
Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv
DetaljerVil-Bør-Kan. Landbruk i endring
Klart vi har tru på framtida! Snåsa 2/12-14 Vil-Bør-Kan -Grunnelementene i en strategi for å møte framtida Gunnar Aunsmo, Tine Rådgivning Landbruk i endring 1 Elementer i en strategi Vil Den indre motivasjonen
DetaljerNye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.
Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352
DetaljerRegionalt næringsprogram for landbruket i Nordland
Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram
DetaljerMulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema
Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerJakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere
DetaljerJo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder
DetaljerProsjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem
Prosjektplan for Melkas framtid Utvikling av Leka-landbruket Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn og forslag Etter initiativ fra
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving
Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets
DetaljerForprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte
Saknr. 15/1005-7 Saksbehandler: Kjell Børresen Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser behovet for tilgang til kompetanseheving
DetaljerReiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland
Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerTeam Sau
Rådgiving i Nortura 08.11.2010 Team Sau Team Sau Team sau i Nortura består av 17 rådgivere (ca 12 årsverk) med allsidig praktisk og teoretisk kunnskap om sau. Jobben vår er å være kontaktpunkt mellom småfebonden
DetaljerRådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik
Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige
DetaljerFjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerØkt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag
Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein 29.10.13 Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Øke matproduksjonen Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene
DetaljerNye horisonter for forskning i VRI
Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv
Detaljer«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift.
«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift. Strategiprosess Påbegynt juli 2012. Planlagt gjennomført innen april (våronn 2013) Ble case for å prøve ut samarbeid i rådgivingen
DetaljerLokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland
Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver
DetaljerØkonomisk rådgivning. overfor framtidas bønder. Alle bønder tar sine avgjørelser i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi
Økonomisk rådgivning overfor framtidas bønder - Hva er økonomirådgivning? - Nye utfordringer til bedriftslederen - Ulike bønder, ulike behov - Konsekvenser av utviklingen rundt oss - Ny vinkel på rådgivningen
DetaljerInvitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015
1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige
DetaljerProsjektleder Anne Grete Rostad
Prosjektleder Anne Grete Rostad Målgruppe for prosjektet Målgruppen for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere, og de som ønsker seg inn i næringa. Prosjektet skal
DetaljerLandbruk, HMS og forsking: i går, i dag og i framtida. Oddveig Storstad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Arbeidsseminar
Landbruk, HMS og forsking: i går, i dag og i framtida Oddveig Storstad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Arbeidsseminar 06 03 2009 Arbeidsmiljøforskning i landbruket 1982-1993 Forskningsprogram
DetaljerKortversjoner av regelverket. Orientering om planer Dialog om løsninger
Kortversjoner av regelverket Orientering om planer Dialog om løsninger Fra Jordbrukets krav til Jordbruksforhandlingene 2015 heter det: Jordbrukets forhandlingsutvalg er bekymret for avgangen av økologiske
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerOm bønder, kompetanse og rådgivingstjenester: Hvordan nå fram til bonden?
Om bønder, kompetanse og rådgivingstjenester: Hvordan nå fram til bonden? Egil Petter Stræte Norsk senter for bygdeforskning og prosjektet Kompetent bonde Røroskonferansen, 18. oktober 2017 1 Hvis du vil
DetaljerR U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket
R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket
DetaljerEr vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
DetaljerVelkommen til Mære KURSKATALOG
HVERT ÅR DELTAR OVER 1000 PERSONER PÅ ULIKE KURS I REGI AV MÆRE. HER HAR VI TRIVELIGE KURSLOKALER OG ET KJØKKEN SOM SERVERER SPENNENDE MAT MED GODE RÅVARER FRA MIDT-NORGE. Velkommen til Mære KURSKATALOG
DetaljerKompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag
Landbrukets Utredningskontor Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Anne Austrem Bunger ISSN 13-23 RAPPORT 1-2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:
DetaljerSTRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R
STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET VESTNES 15. OG 17. oktober 2012 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Etter Fritjof Kapra Gode
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerKARTLEGGING AV BRUKSUTBYGGING PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I MELDAL OG ORKDAL. - Hvordan opplever gårdbrukerne utbyggingsprosessen?
KARTLEGGING AV BRUKSUTBYGGING PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I MELDAL OG ORKDAL - Hvordan opplever gårdbrukerne utbyggingsprosessen? Kartlegginga er en del av «Best på melk», et 3-årig prosjekt i regi av Meldal
DetaljerRekruttering, utvikling og kompetanse i landbruket, innlegg på landbruksfaglig samling i Oppland
2016.10.19 Rekruttering, utvikling og kompetanse i landbruket, innlegg på landbruksfaglig samling i Oppland Presentasjon av Tron Ola Lundby og Syver Aasberg, Innovasjon Norge Rekruttering, utvikling og
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerNTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014
Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder
DetaljerRekrutteringsprosjekt Landbruk
Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2025 Klassering: 143/V00 Saksbehandler: Gunnar Vorum/Linn Aasnes
DetaljerProsjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse
Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt
DetaljerMelkerobotisert stiavhengighet med klimakonsekvenser på bruksnivå
Melkerobotisert stiavhengighet med klimakonsekvenser på bruksnivå Kvalitativ analyse av stiavhengighet på bruksnivå Rob Burton og Maja Farstad, Ruralis Bakgrunn og fokus Fortsatt forskning på klimatiltak
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerHvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016
Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016 Stavanger 17.01.2017 Jostein Vik og Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse,
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerSlik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter
Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker
DetaljerTEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K
TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital
DetaljerNettverk gir styrke - for store og små!
Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.
DetaljerFagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon
HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig
DetaljerForprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark
Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Beskrevet aktører og systemer på innovasjonsarenaen i Finnmark Beskrevet innovasjonsarenaens funksjon og resultater i regionen i dag Med vekt på energi
DetaljerLivslinjeråd. Petter Klette
Livslinjeråd Petter Klette Google 2013 Hvorfor livslinjeråd i Tine? Stort fokus på dekningsbidrag Store forskjeller på rente og soliditet Manglende rådgivning rundt pensjon for bønder Lite optimalisering
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerRådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
DetaljerDataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt
Dataflyt og beslutningsgrunnlag Forprosjekt Innhold 1. Bakgrunn for forprosjekt 2. Målgruppe 3. Krav til bondens beslutningsgrunnlag 4. Dagens dataflyt og fokusområder for prosjeketet 5. Formål for forprosjektet
Detaljerhttps://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/selanseringen-av-unge-bonders-psykiske-helsearticle100641-3805.html?offset4078=24 Unge bønder i Norge Antall personlige brukere i landbruket (Kilde: SSB og deres statistikk
DetaljerKOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås
KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerOpplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
DetaljerFramtidig naturbruksutdanning i Nordland
Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014
DetaljerHvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?
17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
Detaljer#Medbestemmelse. Tillitsvalgtkonferansen Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen
#Medbestemmelse Tillitsvalgtkonferansen 2016 Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen mh@negotia.no Negotias visjon Alltid tilstede der avgjørelser tas om lønns- og arbeidsvilkår for å bidra til
DetaljerAnne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.
Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store
DetaljerFJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerPresentasjon i Kirkenes
Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014
DetaljerInnbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet
Innsiktsrapport Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Kombinert kvantitativ og kvalitativ undersøkelse om innbyggeres holdninger til bruk av helsedata Mai 2019 Introduksjon Mer og bedre helseforskning
DetaljerArbeidsgiverstrategi 2013 2020
Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.
DetaljerHVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen
HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen Tsar Nikolai (Balik) Norsk røykelaks med russisk image solgt av sveitsere,- med ekstrem fortjeneste 2 Pris
DetaljerNedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen?
Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen? Kunnskap, erfaringer og forslag til tiltak Kjersti Melberg, Kari Anne Holte og Kari Einarsen Formålet med rapporten Formidle
DetaljerKOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver
GÅRDEN DITT LIVSPROSJEKT Næringsutvikling på gården NUG KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver Hva er NUG? Finansiering, etablering av
DetaljerAnna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016
Erfaring med samhandlinghva skal til for å lykkes og hva hemmer prosessen? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Forskningsprosjektet Samarbeid mellom BI og Policy
DetaljerØke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag
Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon?
DetaljerSYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.
Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.
DetaljerHva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen
Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)
DetaljerBonde i medgang og motgang. Lena Jens Chr. Lied HMS-rådgiver.
Bonde i medgang og motgang. Lena 22.01.19 Jens Chr. Lied HMS-rådgiver. 1 Min bakgrunn for å stå her i dag Oppvokst på gård Agronom Bonde i flere år HMS arbeider i landbruket i mange år Livets skole Glad
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:
Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
Detaljer:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke
1. Tror du brukere i din avdeling benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 18,8% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere
DetaljerFolkehelsemelding 2015
Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerHarald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave
Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med
DetaljerHvordan følger vi opp bruk som har investert?
Hvordan følger vi opp bruk som har investert? Landbruksøkonomidagen 19.03.19 Dagunn Onsaker Moum Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Gårdbrukeren skal lykkes! Kompetanse for framtida 2 200617 1 Helhetlig
DetaljerForskningsprosjektet Kompetent bonde
Forskningsprosjektet Kompetent bonde Presentasjon for styret i Nord-Trøndelag Bondelag, 07.06.2017 Gunn-Turid Kvam Norsk senter for bygdeforskning Formål i dag Prosjektet Kompetent bonde Begrepene kunnskap,
DetaljerErfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter
Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerTrender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D
Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i Norsk Landbruk O m u n d e r s ø k e l s e n - Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002,
DetaljerNår en bonde trenger hjelp -hvordan ivareta en bonde som har det vanskelig?
Når en bonde trenger hjelp -hvordan ivareta en bonde som har det vanskelig? Bondens psykiske helse/dyretragedier dyrevelferd Sundvollen 7. februar 2019 Knut Olav Omholt HMS-rådgiver NLR Viken Året 2018
DetaljerInnhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2
Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Juli 2017
Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs
Detaljer