Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel?

Like dokumenter
Hvordan skape en attraktiv og levende by?

«Med folkehelsa i sentrum»

Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv

Gode regionale senter erfaringsformidling

Helsefremmende by- og arealplanlegging. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune

Suksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder?

Helsefremmende byplanlegging

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Helsefremmende by- og arealplanlegging

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse

Trenger vi en samordnet og bærekraftig arealpolitikk?

Utforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Michael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging.

Et attraktivt sentrum - hva kan kommunen gjøre sett i et byutviklingsperspektiv?

Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker?

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Planlegging for «Det folkevennlig samfunn»

Hva gjør steder attraktive for mennesker?

Hvordan lykkes med å utvikle attraktive streder?

Det helsefremmende lokalsamfunn

Bystyrets Bestil ing

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Hvilke trender / utviklingstrekk i samfunnet finnes det som påvirker Vegårshei de neste år?

Hva sier reisevanene oss?

Sentrumsutvikling på Saltrød

Utforming av aldersvennlige by- og lokalsamfunn

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Kvalitet i bygde omgivelser

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Fra mulighet til realitet - hvordan kan kursets tanker omsettes i praksis?

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Fornebu fra planer til ferdig by

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

KNUTEPUNKTER OG SENTRUMSUTVIKLING. ARENDAL KOMMUNE V/ Kristin J. Fløystad 23. april -2013

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø?

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Matjorda som en del av grøntstrukturen

fordoble antall kollektivreiser?

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Folkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling.

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Folkehelseoversikten 2019

nærmiljøet - to sider av samme sak

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Erfaringer fra Brøset

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Byutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Omfang av gåing til holdeplass

Mulighetsstudie Bærheim

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Miljø og kollektivtrafikk

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Vurdering av regionale areal- og transportplaner i ni norske byområder Som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Kommunedelplan for His bydelssenter - oppstart av planarbeid

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Støy og stillhet i fremtidens byer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Transkript:

BYPAKKEKONFERANSEN LITTERATURHUSET I FREDRIKSTAD 27. APRIL 2016 Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 2. mai. 2016 1 2. mai. 2016 1

BYPAKKEKONFERANSEN LITTERATURHUSET I FREDRIKSTAD 27. APRIL 2016 Fra bilvennlig til menneskevennlig by. Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 2. mai. 2016 2 2. mai. 2016 2

2. mai. 2016 3

Vi sees på parkeringsplassen? 2. mai. 2016 5

Fra bilvennlig til menneskevennlig sted. 6

MÅL Levende og attraktivt bysentrum og bydelssentra gjennom hele året Flere folk bor og arbeider sentrumsnært

Landsbytenking kreve byplanlegging på en helt annen måte enn hittil. 2. mai. 2016 11 2. mai. 2016 11

2. mai. 2016 12

SJEKKLISTE: Hva er de viktigste grepene 1. Skap samspill mellom funksjoner 2. Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger 3. Økt fokus på folkehelse ved utvikling av sosiale møtesteder og satsing på kultur 4. Plasser barnehager, skoler og universiteter i sentrum 5. Transformer bygninger og parkeringsplasser til nye formål 6. Synliggjør kulturarv og kulturmiljøer 7. Utvikle sjøsider og elvebredder med nye bygninger, parker og plasser 8. Skap bedre tilgjengelighet med bil, buss, sykkel og til fots 9. Skap dialog og klima for investering 10. Politisk vilje

De ti bud Vet du hvor mange bud det er? spurte læren Det er ti bud svarte Gro Og hva skjer hvis du bryter ett av budene? 14

De ti bud Vet du hvor mange bud det er? spurte læren Det er ti bud svarte Gro Og hva skjer hvis du bryter ett av budene? Da er det ni igjen! 15

1. Nye boliger og arbeidsplasser må konsentreres til og i bysentrum og lokalsentra.

9. januar 20

BOLIGOMRÅDER - BYPLAN

Slik skal Arendal nå viktig miljø- og klima mål... og være mer trivelig og koselig! 19

Slik skal Kvadraturen få 15.000 beboere igjen I 1916 bodde alle Kristiansands drøyt 15.000 innbyggere i Kvadraturen. I 2016 - kun 6629. Nå skal byplanleggere og private eiendomsutviklere sørge for at folk i alle aldre flytter til byen. - Vi må legge til rette for nye boliger i alle områder av Kvadraturen. - I Posebyen bør det etableres bilfrie soner for barnefamilier, med nærhet til skole og barnehage. 2. mai. 2016 20

«10 på 10» 10.000 boliger i Bergen sentrum de neste ti årene. Byrådet har ambisjoner om å doble folketallet i det de kaller «det sentrale Bergen» i løpet av 25 år. Fra 40.000 til 80.000. 21

Spar penger med bilpool/ bilkollektiv 22

2. 80% av boligbehovet bør bygges som nye leiligheter i ulike prisklasser med høy bokvalitet og universelt utformet, - hvorav 50% i bysentrum og resten omkring lokalsentra.

Arendal: Totalt 21 300 boliger: 16 500 - en- og tomannsboliger 3 000 - leiligheter

Arendal: Totalt 21 300 boliger: 80%- en- og tomannsboliger 15%- leiligheter

Andel boligblokk /leiligheter: Arendal 8,9% Larvik 12,8% Tønsberg 15,3% Norge 22,5%

5. Fremfor å bygge på jomfruelig mark bør eksisterende arealer og bygg transformeres og fortettes.

Arendal husmorskole, 2013

Arendal husmorskole, 2015 26 leiligheter fra 55 til 111 kvm + Gjesterom 1. Etj. 110 kvm aktivitetsrom m/tilliggende kjøkken U.Etj. 200 kvm ktivitetsrommed egen scene

GODKJENT

Transformasjon av jomfruelig mark og skog til boligområde på flatt mark - utenfor busslinjer

Boligområde Arendal: 2015 33

Barbu: 2011 Fra bilvennlig til menneskevennlig sted. 2. mai. 2016 34

Barbu 2015: Fra bilvennlig til menneskevennlig sted. URBACT II USEAct The URBACT II USEAct Thematic

300 potensielle kjøpere sikret seg prospekt på leilighetene 36

6. Hovedvekten av nye utbyggingsområder bør legges i gang- og sykkelavstand til sentrum og lokalsentra.

Bilreiser utgjør 72 % av alle de daglige reisene i Arendalsregionen - 63 % som bilfører - 9 % som bilpassasjer. - 17 % av reisene er gangturer, - 4 % er sykkelturer, - 4 % er kollektivreiser. 2. mai. 2016 39

Mer fokus på gang og sykkel

Norske 15-åringer sitter mer stille enn mennesker i alderen 65-85 år.

42

Knutepunkter bydelssentra og lokalsentre med de viktigste kollektivaksene.

Buss 4 ganger i timen på hovedkollektivakser Ferje sikre drift og rutetilbud

Kun 7% av befolkningen har tilgang til kollektivtilbud med minst 4 avganger i timen. (RVU 13/14)

8. Konkret utbygging må bidra til at flere eldre kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester.

Vi må tenke nytt I 2040 vil de i aldersgruppen 80 år og eldre, være dobbelt så mange som de er i dag, - mens økningen i aldersgruppen 20-44 år forblir nesten uendret. Økende antall eldre, krever utbygging av kapasitet og kompetanse, særlig med vekt på demens og sammensatte lidelser. 48

Vi må tenke nytt I 2040 vil de i aldersgruppen 80 år og eldre, være dobbelt så mange som de er i dag, - mens økningen i aldersgruppen 20-44 år forblir nesten uendret. Økende antall eldre, krever utbygging av kapasitet og kompetanse, særlig med vekt på demens og sammensatte lidelser. 49

Boliger innenfor rullatoravsta 50

Hvordan ønsker eldre å bo? Mange vil bo i dagens hjem så lenge som mulig.

Boligbyggingen må bidra til: - at flere eldre kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester.

Boliger innenfor rullatoravstand

Arendal husmorskole, 2013

Arendal husmorskole, 2015 26 leiligheter fra 55 til 111 kvm + Gjesterom 1. Etj. 110 kvm aktivitetsrom m/tilliggende kjøkken U.Etj. 200 kvm ktivitetsrommed egen scene

9. Utbyggingspolitikken må bidra til et vitalt historisk bysentrum med økning i folketall og omsetning.

Kritisk masse: 45 000 på 4,6 kv km i Grünerløkka, Oslo 4,6 kvm = Hele Arendal kommune 272 kv km Grünerløkk a 58

FNs råd til byutviklere er: Move people closer together. Vi må planlegge for å skape 10 minutters-byen.

DNB: 4300 arbeidsplasser 60 parkeringsplasser

10. Alle boliger skal ha nærhet til lokale og inkluderende møteplasser, og sammenhengende grønnstruktur.

Byløypa: Den grønn ringvei

Arendal sentrum : utvikling av grønnstruktur 2 000 nye boliger? 1 km radius fra Rådhus 2. mai. 2016 66

Planlagt forfall Arkitektnytt juni 2013

2 av 3 nordmenn er overvektige Mallaga, Spania

Norges befolkning sett under ett er blant de MINST fysisk aktiv i Europa 70

2. mai. 2016 72

Det er lite trolig at bygging av flere idrettsbaner vil løse folkehelseproblemet Sør Amfi, Myra, Arendal

Fokus på gang og sykkel 2. mai. 2016 74 2. mai. 2016 74

Livskvalitet : Norge er Nr.1 i verden. 2. mai. 2016 75

Men - er vi et lykkelig folk? Foto: Torill Brunsvik 76

Ensomhet er Norges største folkesykdom : Røde Kors, 2011 Ensomhet ofte fører til sykdom, som f.eks tristhet, angst og depresjon 77Utfordinger:

960 000 bo alene i 2014 1 av 4 voksne nordmenn føler seg plaget av ensomhet 1,1 millioner personer 280 000 føler seg sterkt plaget. Ensomhet er like farlig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Ensomhetsepedemi kommer i 2030. 78

2. mai. 2016 79

SELVMORD: 6 per 100 000 i Storbritannia 12 per 100 000 i Norge 2. mai. 2016 80

ENSOM: Andel er høyest blant unge mellom 18 29 og eldre over 70 år.

suksesskriterier Vi trenger gode venner og steder vi kan treffe dem. 2. mai. 2016 82

BYDEL KUTEPUNKTUTVILING : Med TRIVSEL i fokus?

BYDEL KUTEPUNKTUTVIKLING: Med TRIVSEL i fokus 2. mai. 2016 84

Hvorfor er Attraktiv By prisen viktig? Vi trenger gode byer hvor folk trives. Dette er et svært viktig mål, og i regjeringen ønsker vi å løfte frem de som planlegger godt. Den andre er at byer kan lære av hverandre Statsråd Jan Tore Sanner

Lokaliseringskriterier? Kunsten om feilplassere. 2. mai. 2016 86

2. mai. 2016 87

Sykehuset Østfold 88

I Trondheim fikk de det til nytt sykehus midt i byen! 2. mai. 2016 89

2007

91

Trondheim slår 12 byer på sykkel og kollektivfelt Trondheim er soleklar vinner på spørsmål om tilrettelegging av sykkelveier. 53% er fornøyd. Trondheim er enda klarere vinner på spørsmål om utbygging av kollektivfelt: 55% er fornøyd. (Stavanger 16%.) Oslo slår Trondheim så vidt på tilfredshet med kollektivtilbudet generelt 48 mot 44%. (Stavanger 13% skårer lavest.) TNS Gallup for Framtidens Byer

Regionbussenene har hatt ei økning på 50% de to siste årene.

Kraftig nedgang i antallet ansatte som kjører bil De ansatt fikk valget mellom å betale dyrt for offentlig parkering, eller å komme seg til og fra jobb ved hjelp av buss eller sykkel. Resultatet ble en kraftig nedgang i antallet ansatte som kjører bil.

Krav til lokalisering: Det skal være om lag 80 ansatte i det nye selskapet. Minst 25% av de ansatte skal kunne sykle eller gå til jobben. Det skal være gode kollektivtilbud. Maksimalt være 20 minutter fra Kjevik lufthavn. Under halvparten skal behøve å bruke egen bil. 2. mai. 2016 95

Fra bilvennlig til menneskevennlig sted. 96

Pollen, Arendal 1994 2. mai. 2016 97 2. mai. 2016 97

Pollen, Arendal 2013

99

Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel? 100

Fra bilvennlig til menneskevennlig sted.

Fra bilvennlig til menneskevennlig sted.

Fra bilvennlig til menneskevennlig sted. 2. mai. 2016 103

2. mai. 2016 104

2. mai. 2016 105

1 3 4 5 6 2 Folkehelse-paller

Arendal Torv: 1983 Huvestad & Fuller-Gee MNLA

2015: Torvet er lite brukt i hverdagene

113

2. mai. 2016 115

116

2. mai. 2016 117

2. mai. 2016 118

Hva skaper trivsel? Parkering, gress eller en barnehage? 120

TRIVSEL: Hva gjør steder attraktiv for mennesker? 2. mai. 2016 121

Andre mennesker 2. mai. 2016 122

Møteplasser innenfor gangavstand

LYKKE TIL.